Pælemark: hjelp! Har eg eit problem?

[Tidsmaskinpilot]

Hei forum!

 

Er det nokon her som kan svare sikkert på desse spørsmåla? 1) kan pålemark berre angripe ubehandla tre? Kva med tjæra overflater?  2) på kor kort tid kan pålemark øydelegge ein båt ved tilgang berre gjennom eit begrensa felt? 3) er pålemarken like aktiv heile året, eller er det tider på året med meir og mindre aktivitet og dermed skade? 4) eg har høyrt at båtar utan botnstoff (berre tjære) fint kan ligge ute i 14-dagar utan skade. Men pålemarken kan vel ikkje bruke over to veker på å gnage seg inn? Eller handlar det om at skaden på så kort tid er neglisjerbar og at marken døyr når båten kjem på land?

 

Konkret har vi ei 35 fot gaffelrigga treskøyte som vi hadde på slipp i fjor sommar for skifte av sjøventilar og fornying av botnstoff. Vi måtte skjære ut eit lite skada hjørne av kjølen og luse i nytt treverk her. Vi skrapte oss også ned til treet somme stader der gamalt botnstoff lausna flekkvis. På grunn av tidsnød (ny båt skulle på samme slipp) fekk korkje primer eller nytt botnstoff meir enn kanskje halvparten av tilrådd tørketid før sjøsetting. Sidan har båten ligge i ro i Risør. Plana er å segle båten til Trondheim i sommar. Er det potensielt krise og øydelagt undervasskrog, ingen grunn til bekymring eller på tide med ein grundig sjekk for å avdekke tilstanden?

[Lazyjack]

Det er vanskelig å svare konkret på spørsmålene dine men det er slik at pælemark angriper ubehandlet eller mangelfullt behandlet treverk. Hvor lang tid det tar før den fester seg og begynner å spise seg innover vet jeg ikke. Vil tro at tjære til en viss grad hindrer angrep uten at jeg vet det.
Det som er sikkert er at pælemark mistrives i ferskvann så har du mulighet til å legge båten ved et elveutløp med brakt vann så kan du være trygg.

Kan legge til at jeg har vært med å skrape båt som har ligget ute i årevis og som har hatt flere cm. tykt skjellag uten at det har vist spor av mark etter skraping.

Redigert 4.Mars.2020 av Lazyjack (see edit history)

[KDB]

Pælemark kan ikke gå gjennom malt treverk, en Dansk undersøkelse bekrefter dette. Angriper bart treverk, kan skje hurtig i saltvann. Det er små egg larver som flyter i vannmassene som fester seg. Når den klekkes på året veit jeg ikke. Har hørt at 4 uker på land tar knekken på makken, eller legge båten i ferskvann like lenge. Vått bunnstoff tørker i vann, så det bør gå fint, vanlig å sjøsette like etter smøring av skøyter tidligere. 

[Hulda]

I tidligere tider beslo man skutene med kobberplater for å beskytte mot bl.a. mark. Den gangen hadde man også tjære og maling, som også ble benyttet. Marken trenger ikke mer enn en millimeter bart treverk for å komme inn. I Larvik het det seg at en båt som hadde liggi på bånn ett år, kunne du bare la ligge. Oppspist. Tørt land dreper mark. Ferskvann dreper mark. Det artige er at marken kan spise skipstømmer så tømmeret ser ut som en svamp innvendig. Men marken stopper et par millimeter under overflaten. Slik kan det være vanskelig å se at det er mak i tømmeret.

[176-671]

Et artig eksemplar av arten "påle utsatt for pælemark" finnes utstilt hos akvariet i Drøbak. Anbefales. 

[Hulda]

Og jeg har tatt vare på en bit av kjølplanken til Caroline. En trebåt som vi solgte i 1985. Helt gjennomhullet av mark. 

[Ove T]

Hej

Jag satte upp en ny räddningsstege med 25 mm tjocka steg i trä vid vår brygga på våren. På hösten, ca 5 månader senare var nedre stegen helt uppätna av skeppsmask.

 

 

Hälsningar Ove

[Hulda]

Jøsses! Det var mer aggressivt enn jeg hadde tenkt meg.

[Tidsmaskinpilot]

Takk for svar alle saman. Eg er klokare no. Må dykke ned og sjå om eg finn bart treverk i løpet av våren. 

Redigert 10.Mars.2020 av Tidsmaskinpilot (see edit history)