Spare seg til fant - Historier fra virkeligheten

[Maika]

Jeg er glad i å mekke på ting selv, det er moro med alt man har fått til, det er verdifull kunnskap hvis det må gjøres igjen/går i stykker midt i stormen, og følelsen av å forhåpentligvis ha spart noen kroner gjør et gjerrig hjerte lykkelig.

Samtidig er jeg selvlært, og det blir derfor ofte mye prøv, feil og lær underveis før jeg er ferdig. Jeg er heller ikke alltid veldig nøye, så sluttresultatet blir estetisk ofte sådär. Jeg ender opp med noe verktøy jeg nok kanskje ikke får bruk for senere, og deler jeg ikke trengte allikevel. Det vil si at i endel tilfeller ville det vært både billigere og raskere å fått profesjonelle til å gjøre jobben.

Jeg tror jeg nok har gått i brukbar pluss totalt sett (hvis jeg ikke regner inn timeprisen, men det gjør man vel ikke på en hobby:), og det er mange andre her som er veldig flinke og garantert har gått i mye mer pluss.

Men det er sikkert noen her med noen gode historier om prosjekter som ikke gikk helt etter planen, så dersom de fortsatt ikke gjør for vondt, kunne det vært artig å høre om det her.

(Jeg kommer ikke på noen selv i farten, men det er nok bare fortrengt:)

[Hulda]

Du er ikke allene i den sitsen der. Slapp av. Jeg har sikkert bygd to Hulda'er. Dog, når det gjelder bil, har jeg tjent stooore penger. Et av lyspunktene er starteren til Pizza-bilen som på tredje året kjører på thrust-lager laget av to biter kredittkort. Man blir kreativ av å være blakk :-)

[pipe]

Hulda skrev for 3 timer siden:

Man blir kreativ av å være blakk :-)

Eller blir blakk av å være kreativ ?
Aner ikke hva som er værst men det spiller kanskje ikke så stor rolle da resultatet er likt.

Har vel vært borti diverse DY prosjektet der man til å begynne med har ødelagt mer enn man har reparert men har alltid kommet ned på beina ved å investere i mer tid og sikkert noen ganger mer penger.
Den klassiske er at en reparasjon ser 99% bra nok ut men man ødelegger alt ved å jakte på ett perfekt resultat slik at man må begynne på nytt igjen.

Redigert 21.Mars.2020 av pipe (see edit history)

[lurvetass]

Ødelegge mer enn man reparerer har jeg også gjort, men mest på gammel bil. Hadde Corolla som jeg fikset det meste på, men der var det et par ganger det gikk helt gæærnt. Den første gangen skulle jeg bare jekke opp bilen bak. Skulle sette under bukker så disse var klare, men lat som jeg er satte jeg jekken midt under akslingen bak og jekket hele bakenden på en gang. Det hadde gått fin før. I god høyde så jeg var sikker på at bukkene gikk under så skulle jeg plassere bukk først på den en siden. Holdt på å sette bukken under og hadde bøyd denne litt på skrå for å få den under. Da gikk jekken gjennom asfalten og bilen kom seilende over på siden. Støttebukken var fortsatt på skrå under og tredde seg inn i bensintanken og der stod bilen. Nesten full tank og det begynte å renne ut under. Hadde bilen nærme huset mens jeg hold på og første tanke var at den må bort fra huset og få en balje under tanken. Jekket opp igjen, røsket ut bukken og dyttet bilen ut i innkjørselen. Så var det å få tak i en balje før jeg ringte brannvesenet og spurte om de hadde noe utstyr for å få tømt tanken. De kom etter en stund, men fra 50 liter på tanken endte jeg med noen få liter i balja, 20 liter i pumpa de hadde med og resten dampet bort fra asfalten. Men det var skikkelig ubehagelig. Og endte med at bilen ble slept til verksted og fikk byttet tanken der. Jeg hadde fått nok for denne gang.

[Komodo]

Maika skrev for 15 timer siden:

Samtidig er jeg selvlært, og det blir derfor ofte mye prøv, feil og lær underveis før jeg er ferdig. Jeg er heller ikke alltid veldig nøye, så sluttresultatet blir estetisk ofte sådär. Jeg ender opp med noe verktøy jeg nok kanskje ikke får bruk for senere, og deler jeg ikke trengte allikevel. Det vil si at i endel tilfeller ville det vært både billigere og raskere å fått profesjonelle til å gjøre jobben.

Jeg tror jeg nok har gått i brukbar pluss totalt sett (hvis jeg ikke regner inn timeprisen, men det gjør man vel ikke på en hobby:), og det er mange andre her som er veldig flinke og garantert har gått i mye mer pluss.

Grei beskrivelse det der, og som @Hulda skriver; du er ikke alene  Personlig er jeg en fyr som gjør det meste selv. Det har vel å gjøre med flere ting, men jeg tenker at forhold som mennesketype, oppdragelse, og det å vokse opp uten særlig mye penger, er faktorer som er med på å forme en som type. Mange ganger er det en deilig mestringsfølelse å ha gjort noe nytt som man ikke kunne fra før, andre ganger er det tilfredsstillende å gjøre en jobb selv hvor man sparer mye penger i forhold til å bruke en håndverker. Men opp gjennom årene så blir det nok også en del dødfødte prosjekter som går i minus, og man står igjen med verktøy og rester av materialer som man aldri får bruk for igjen. Det setter jeg i tilfelle på konto for opplæring, så det tar jeg ikke så tungt. Jeg lever etter prinsippet om at hvis jeg gjør en jobb selv så vil jeg bruke førsteklasses materialer og verktøy. Så lenge jeg sparer penger på å sette bort en jobb synes jeg at jeg kan koste på meg det. Hvis ikke blir man stående igjen med et amatørprodukt som man ikke blir fornøyd med selv heller. 

 

Tabber har det blitt mange av, både små og store. Den største jeg kommer på i farta er vel at jeg fikk for meg at jeg skulle bygge om en båt til å bli ei åpen fiskejolle. Det skulle være et kjapt og lett prosjekt, men viste seg å bli mer omfattende enn det jeg hadde sett for meg. Hvis jeg hadde brukt de timene på å gå langs grøfta og plukke tomflasker kunne jeg nok kjøpt en ganske fet skjærgårdsjeep for de pengene  

Du kan lese mer om den historien her (hvis du ikke allerede har gjort det). Bonusen er at man lærer mye underveis 

 

 

 

 

[Guest Balder..]

Jeg er glad jeg hadde en oppvekst som inneholdt mye av det "Komodo" nevner, du har veldig rett i det du sier der, oppveksten å forholdene rundt det former deg til den du blir....du kan ende opp som en hjelpesløs stakkar som ikke kan noe som helst eller bli en som klarer det aller meste selv.

Her ett eksempel jeg så nylig på hva "menig" mann betaler bare for å bytte olje på påhengeren sin... sjokkerende hva ett oljeskift koster.

Dette gjør mange av oss på en liten time med olje til en 100lapp pr liter...maks.

Redigert 23.Mars.2020 av Balder.. (see edit history)

[Korsfjord]

Var ikke dette litt mer enn oljeskift? Hva ligger i de 3500,- som er spesifisert som service?

Men for all del, med egeninnsats kunne dette ganske enkle vedlikeholdet kommet på en adskillig lavere sluttsum.

Redigert 23.Mars.2020 av Korsfjord (see edit history)

[Guest Balder..]

Ville ikke vise hele arket da det står navn der, men nei..."service" til 3500kr bare står der, oljeskiftet er "servicen".

 

Men ang det å spare seg til fant, har jo gjort noen tabber der, har flere ganger "spart" på snellene til saltvannsbruk...DET har jeg sluttet med :) de jeg kjøper nå varer livet ut....ikke en halv sommer.

[jotto]

Balder.. skrev for 3 timer siden:

Ville ikke vise hele arket da det står navn der, men nei..."service" til 3500kr bare står der, oljeskiftet er "servicen".

 

Men ang det å spare seg til fant, har jo gjort noen tabber der, har flere ganger "spart" på snellene til saltvannsbruk...DET har jeg sluttet med :) de jeg kjøper nå varer livet ut....ikke en halv sommer.

 

Det høres jo mere ut som et utrolig dårlig verksted enn en normal regning på oljeskift.

 

Selv har jeg kanskje ikke investert så mye penger i noe som viste seg å være bortkastet fordi det var for billig, men jeg brukte veldig mye tid på å lage smarte løsninger for den første (billige) båten... og så kjøpte jeg ny året etter. 

 

[Fjordgubbe]

Har innreia ein Sandvik 945. Kvakk litt då båtbyggjaren kunne fortelje det var ein av dei minst ferdige båtane dei hadde selt. For å skryte sjølv:

Har lagt svært mykje arbeid i den, er svært nøyen (ekstrem) på utførelsen, og har gått opp i kvalitet på utstyr og utførelse heile vegen. Ein kan vel sei det eg har spart på å gjere arbeidet sjølv har eg brukt på oppgradering heile vegen. Båtbyggjaren sa det slik: Det var rimeleg enkelt for meg som berre kunne bruke masse tid og kjøpe litt dyrare utstyr enn det dei kunne. Dei skulle tross alt tene litt på båtane og. Og med svært arbeidskrevjande båtar å innreie gjekk det ikkje opp. Til slutt gav dei opp dei og. Båten er ikkje tilrettelagt for masseproduksjon.

[Guest Balder..]

En ny båt for oss vanlig dødlige er vel oftest utstyrt kun med det mest nødvendige, det holder for å komme seg ut men ikke stort mere.

Jeg kjøpte min første nybåt i 2019, fin båt, men var veldig "uferdig" til mitt bruk...som er hobbyfiske, fiskingen er eneste grunnen til att jeg har båt.

Har nå brukt ett år å ca 100.000kr+ på div utstyr å tilpasninger   begynner nå endelig å bli like godt fornøyd med den nye båten som jeg var i den gamle

Redigert 24.Mars.2020 av Balder.. (see edit history)