Svart treverk (blåved eller råte????)

[fannefjord 2]

Den var brun , men husk å beskytte øynene det svei noe jævlig .

[Jens_P]

Hvilken av de? Det finnes minst 3-4 forskjellige typer Ferro-bet. Jeg kjenne til rød, blå og brun Ferro-bet.

<{POST_SNAPBACK}>

Ferro-Bet Rustvask

"Fjerner Blåved"

Dette shippingproduktet er spesielt utviklet for fjerning av rust-renner, sot, rustvann, olje og salter også på malte flater.

 

Rustvask er spesielt godt egnet til fjerning av blåved!

 

Mer på hjemmesidene: Ferro-Bet produkter

[fannefjord 2]

En gammel båtbygger fra Tresfjorden sa til meg at båtbordene som fikk blåved i seg er den sterkeste materialen , bare som et tips.

[Muhammed]

En gammel båtbygger fra Tresfjorden sa til meg at båtbordene som fikk blåved i seg er den sterkeste materialen , bare som et tips.

<{POST_SNAPBACK}>

Har hørt at de selger godt sleggefett i Molde for tida

[fannefjord 2]

Sleggefett og sleggefett fru blom . Dette hørte jeg første gangen fra et gardsagbruk som leverte båtbord til både skorgenes og kjøpstad . Blåved er en reaksjon på noe iforhold til metall og fukt , spesielt kan det oppstå rundt klinker i furua eller mot syrefast og bøk i fuktige omgivelser

[Muhammed]

Sleggefett og sleggefett fru blom . Dette hørte jeg første gangen fra et gardsagbruk som leverte båtbord til både skorgenes og kjøpstad . Blåved er en reaksjon på noe iforhold til metall og fukt , spesielt kan det oppstå rundt klinker i furua eller mot syrefast og bøk i fuktige omgivelser

<{POST_SNAPBACK}>

Din påstand er at bord som får blåved er sterkere bord enn de som ikke får det?

Det har jeg veldig liten tro på, blåved kommer som regel først på det bordet som ligger ann mot dollbord.

Veldig rart at de bordene altid er de beste.

[`Laffen]

Ender nok med bytting av øverste bordgang rundt hele båten (var rimelig porøst en del steder)

Var ute og skrapte noen timer i dag (1\4del av overvannskroget) og det er litt grønt rundt klinken + noen flekker med blåmann der lakken har vært dårlig eller ikke eksisterende, håper "kjemisk krigføring" tar dette.

Vedlikehold av båten har tydeligvis vært rimelig sporadisk, mesteparten av lakken ramler av bare jeg lener meg mot skroget og hvisker "skrape". Varmepistol er overflødig (de fleste steder)...

Ett par av "gammlekara" i båtlaget har vært bortom og kommet med livsvisdom også, så det blir nok båt av dette her til slutt... (mye av bekymringen over egen kunnskap forsvant som dugg for solen, det er nok av folk som har god (meget god hvis man ser på skutene de seiler rundt i) peiling på alt som har med trebåt og gjøre...)

 

Takker for alle tips i denne tråden, vil nok komme med flere spm. etterhvert som prosjektet skrider frem... Mål: sjøsetting til våren!

[Muhammed]

Ifølge gmc så skal jo dette være de sterkeste bordene.

[hschrde]

Har brukt Ferro-bet, men det tok ikke helt bra... Var dyrt også, så jeg prøvde rustløser fra Biltema. Det er jo fluorsyren i den som er virkestoffet, og denne var tydeligvis mye sterkere...

 

Eneste problemet var at treverket ble litt brunt i overflaten, men så snart dette var pusset ned så ble det seende mye bedre ut under...

 

Men etterhvert kom mye av det tilbake igjen, selv om det samla sett ble klart bedre!

[Mudshark]

Blåved

Hoy Laffen - ser at du lurer på dette med blåved. Jeg har registrert gjennom et langtliv som trebåtididot at det hersker en del forvirring om dette temaet. Selv her jeg 3 tresjekter på 22 fot alle sammen åpne med Færd motorer og ei lita hardangersjekte (3-bords Strandebarming - ganske lik en oselver) så jeg har hatt min blåved/blågeit å slite med opp gjennom åra :-) Som student ved UiB for en del år siden gikk jeg til en professor i mikrobiologi for å få rede på hva blåved/blågeit egentlig er."Ekte blågeit" for å bruke det uttrykket er en tilstand som bare kan oppstå i geiteveden (yta) på stokken. Det er altså den delen av stokken som ligger rett under barken og noen centimeter innover - kan være noe sånn som fra 5 - 15 centimeter litt avhengig av hvor og hvordan treet har vokst. (Nå snakker vi furu). Veden som ligger innefor er kjerneved ofte kalt malme og er ikke utsatt for blågeit - det ligger i ordet. Kjerneveden bringer vann fra rota og opp til nålene (bladene) der fotosyntesen foregår mens geiteveden bringer de fotosyntetiske produktene som treet har produsert tilbake til rota og sørger for veksten av treet. Disse produktene er ulike sukkerarter. Avhengig av når treet er felt så vil det foreligge større eller mindre mengder av disse produktene i yteveden (geita) - det er dette som er utgangspunktet for blå misfarging av veden. Yteveden er lettere å impregnere enn kjerneveden men den holder dårligere på oljer og impregnering over tid. Ved utvasking av oljene (impregneringen) over tid vil du kunne få vannintregning i yteveden og soppen vil dermed få gode livsvilkår. Denne soppen vil i første rekke gå løs på de mest tilgjengelig sukkerartene og det er altså disse tidligere omtalte "fotosynteseproduktene". Disse blir i første omgang brutt ned til noen forbindelser som heter polyfenoler - disse absorberer lys i den gule og røde delen av spekteret og ser derfor blå ut. Dette er med andre ord en relativt ufarlig "skjønnhetsfeil" i veden siden det bare er disse løse sukkerproduktene (de lettest omsettlige sukkerartene) som er omdannet av soppen. Senere vil imidlertid den noe tyngre omsettlige cellulosen bli angrepet (da får du råte) hvis ikke veden blir skrapet ren og mettet med olje slik at soppen ikke får livsvilkår den kan leve under. Blåved eller blågeit er altså ikke råte der cellulosestrukturen er forringet eller ødelagt - men et slags forstadium til råte. Du kan altså la det være - MEN - du må skrape det rent og mette området med olje før du forsegler med lakk, men da vil du måtte leve med denne skjønnhetsfeilen.... Skal du bli kvitt misfargingen må du etter å ha skrapet det rent behandle med stoffer kan oksydere de blå fargeproduktene til fargeløse forbindelser. Tidligere fikk man kjøpt trebleke midler som var veldig gode til dette formålet. Det bestod av to forskjellige væsker som skulle påføres i to omganger. Først en lutoppløsning (base) deretter en hydrogenperoxid løsning (1-5%) (oksydasjonsmiddel). Ved påføring av første løsning ble veden kaffebrun - ved påføring av andre løsning begynte det å bruse og skumme hvitt og oksydajonen var i gang... ved å gjenta denne prosedyren et par ganger ble resultatet som regel meget bra uten at veden ble skadet. Faren med slike kjemikalier er at oksydasjonsprosessen kan være så tøff at veden blir skadet og fremstår som en kritthvit livløs flekk. Etter endt bleking av misfarging vaskes området med lunkent vann og må få tørke i noen dager med god tørk (sol og vind). Deretter må ved mettes helt med olje før man lakker. Det var blågeita - så over til noe annet som ofte blir mistolket som blågeit og det er svartved som oppstår der vi har jernnagler (gjerne i spanter og innspikring av bordgangene i for- og akterstem. Her skyldes misfargingen jernutslag fra båtsøm og jernklink der galvaniseringen er tæret bort over tid. Det er gjerne syra i eika som forårsaker dette. Her er altså ikke kuren oksydasjon sånn som for blågeit - det gjør bare vondt verre! Her er kuren rustløser! Ferro-bet på sprøyteflaske er her et utmerket produkt for å bli kvitt problemet. Her er det virksomme prinsippet fosforsyre som for all annen rust. Området skrapes rent og sprøytes med klar Ferro-bet. ved endt behandling vaskes området, tørkes godt i minst to dager med god tørk og mettes med olje før det lakkes. Denne svartveden er altså ikke et angrep på veden men kun en misfarging som skyldes jern. På den annen side er den jo et symptom på at tingenes tilstand ikke er bra fordi rustprosessen er et tegn på at sjøvann har trengt inn i veden rundt båtsømmen eller klinken så sånn sett så bør man skrape området rent og mette det med olje for å beskytte veden mot råte. I det hele tatt: all ved må mettes med olje (og da mener mettes helt til det ikke er mulig å få mer olje inn i veden) for å forhinder vann intregning - uten vann får du ikke sopp - uten sopp - ingen blåved - ingen råte. I fjor behandlet jeg en gjenstridig flekk i vannlinja ved akterstemmen som var begynt å bli stygg - hvert år slapp lakken her og det var tydelig spor av vannintregning og misfarging. Etter å ha strippet området for lakk (Owatrol 2) behandlet jeg med Ferro-bet og tørket området omhyggelig før jeg begynte å olje den lille flekken - det tok 14 dager med minst 10 strøk hver dag!... sånne flekker kan trekke ufattelige megder olje - men det gjelder å ikke gi seg for da har du problemet med forsterket styrke til neste år! Håper dette kan hjelpe deg litt på vei...

 

Mudshark

Redigert 31.Mars.2012 av Mudshark (see edit history)

[Woody]

Har hørt at de selger godt sleggefett i Molde for tida

 

Samme butikk selger amboltklang også.

 

Jeg brukte Ferro-bet rustvask på ei skøyte jeg hadde, og det hjalp for å få bort blåveden da den var nesten helt svart mange steder. Prøv den behandlingen flere ganger før du begynner å bytte bord.

Redigert 1.April.2012 av Woody (see edit history)

[Gunga Din]

Ferro-Bet Rustvask

"Fjerner Blåved"

Dette shippingproduktet er spesielt utviklet for fjerning av rust-renner, sot, rustvann, olje og salter også på malte flater.

 

Rustvask er spesielt godt egnet til fjerning av blåved!

 

Mer på hjemmesidene: Ferro-Bet produkter

 

Jeg håller på med en liten trebåt i eik, har en del svart-tre kvar

 

(har fått bort det meste med slipning!)

 

jeg har prøvt med Hydrogenperoksid 17,5% blandning, men tykker det går veldi tregt !

 

 

Funker Ferro-Bet Rustvask bedre enn Hydrogenperoksid ?

[aileenll]

er redd w945, beskriver problemet helt korekt i innlegg #19!

Blåved, er en sopp. Den vokser med sitt mysell, i veden der den får tilgang på fukt. Mysellet åpner veien, slik at fukt lettere trenger inn i veden. Dette danner så grunlag for vekst av råtesopp. Råtesoppen lever av ligninet i treet, sammen med vann. Ligninet er bindemiddelet i treverket, når ligninet er vekk er det løse cellulosefibre tilbake. Disse egner seg ikke til å bygge båt av.

Når en opdager blåvedsopp, så kan en stoppe angrepet ved å hindre tilførsel av fuktighet. Tette på toppen, så ikke vannet kommer ned. Så må det luftes under, så fukt tørkes bort.Bord og trekonstruksjoner som ligger på hverandre er utsatte, da de lager kapilære krefter som suger inn fukt. dette gjelder ende skjøter, lasker og mellom dollbord, hud og fenderlist. Tappene i sammenføyningene på skjermene/ overbygget er og utsatt.

Skall båten vare lenge bør den skjermes for regnvann så mye som mulig. Blåved går ikke så mye i salt ved.

Lykke til med å ta vare på en fin trebåt. :-)

[aileenll]

Jeg håller på med en liten trebåt i eik, ...."

Vær meget forsiktig med kjemikalier på eik! Eik inneholder ulike mineraler og syrer. disse reagerer med andre tilførte kjemikalier, treet blir missfarget svart. F.eks. blir jærn til jærnoksyd som er svert sort.

[Gunga Din]

mener du dette svarte kan komme tilbake etter en stund...etter bleking/sliping og 'innkapsling' med ny lakk ?

[Møkkalasset]

Forstadiet til blådved et bakteriangrep i cellene i treets yteved. Neste stadie er soppangrep. Det er den som gjør veden blå. Om veden deretter holdes tørr så svekkes ikke treets styrkeegenskaper. Men hvis fukt for råde så er råte det neste. Uansett så vil blåved trenge dypt inn i yteveden. Du vil aldri få den helt vekk, uten å skjære den vekk. Men du kan nok oppnå å bleke den på noe overflaten. Som ny blir veden aldri.

Redigert 15.Januar.2014 av Møkkalasset (see edit history)

[Gunga Din]

skjønner det, men får man stopp på det gjennom o kapsle in det med lakk, eller kommer det svarte tilbaks under lakken ?

[aileenll]

Jeg har enda tilgode å se et stoff som hindrer fukt i å trenge inn i treverk! Muligens holder det en kort periode, men resultatet er heller at man hindrer opptørring av veden