Rustbehandling av gammel stålbåt

[Arne2]

Hei! Jeg har fra før av en gammel 32 fot seilbåt av plast og så kjøpte jeg meg nå en tilsvarende 30 fot seilbåt i stål for også å lære meg litt om stålbåter.

 

Fant litt rust ved "teknisk gjennomgang". Prutet ned prisen og tok den alikevell. Båten er produsert i 1973, så det skulle jo saktens være noe å ta tak i.

 

Fra før av så ser det ut til å være brukt et "en komponent regime" (primer, maling, etc.) (Type Bengalack?)

For sikkerhets skyld, så tok jeg den i første omgang på land og jeg har nå fjernet en del maling (pikking og skraping) for å få oversikt over "tingenes tilstand".

I første omgang så tenker jeg meg nok "midlertidige løsninger", slik at eventuell sandblåsing og tokomponenent primer og maling, det blir senere en gang.

 

Er  det noen som har forslag til en midlertidig enkomponent korrosjonsbeskyttelse/primer/maling, når man nå i første omgang skal "klargjøre for transport hjem"?

   

[Odyssevs]

Neppe svaret du ønsker, men jeg ville ikke brydd meg med midlertidige løsninger. I denne sammenheng knapt verd bryet. Men om du virkelig vil: Rusteater fra Biltema og deretter sprøyte/rulle på Bengalakk. 

[Arne2]

Jeg var utollmodig etter å komme i gang, så det ble .. ja, rusteater fra Biltema og Bengalack.

 

Dette er jo et rimelig innkjøp, og jeg tenker vel å se ann båten litt før jeg legger i den noen større investeringer. Den har motor type Volvo Penta MD 2030D og det holder jeg (foreløpig) for å være et godt alternativ. Hvis båt og motor skikker seg vel og det ikke kommer noen stygge overrakelser, så kan det jo være at det blir lagt litt mer penger i båten for litt mer permanent bruk. Foreløpig så gjelder det å sjekke opp hva som finnes av rust, og så få den hjem.

 

Synes den ligner mye på de båtene som var i gamle utgaver av Donald Duck, så jeg synes også at den er litt artig å ta vare på.

 

https://www.boatshop24.com/en/jachtbouw-noord-nederland-j-b-hoogland-seahawk-30/Sailboat/1413410#

 

Tar gjerne i mot råd og vink for "hvordan ta vare på en gammel seilbåt av stål". 

Redigert 28.Juni.2020 av Arne2 (see edit history)

[ivar]

Her har du "litt" lesestoff 
 

 

[Sjeldenutpå]

https://www.maxmaling.no/test-av-maling-pa-rust/

[Hulda]

Forutsatt  brakt- eller saltvann. Det beste og billigste er å montere anoder av amuminium aller sink. Merk at alle disse rustomvandlerene gjør om rusten til en hard forbindelse som ikke følger basematerialet. Følgelig vil vann krabbe under og rusting øke over tid.

[Arne2]

Har nå jobbet med båten over et par uker og har nok så absolutt funnet "vann som krabber under maling og gir rust". Men totalt sett så vil jeg si at det er utrolig lite rust på båten, alderen på 47 år tatt i betraktning. Det er rust, men det aller meste har stanset på overflaten. Det ligger en annen stålbåt i havna, og den er ca 10 år nyere, men den er angrepet av rust på en helt annerledes måte. På den andre båten så har enkelte ting på et vis begynt å gå i oppløsning, men her på denne båten så ser det ut som at det aller meste har stanset i overflaten.

 

Denne båten har ballast, som ser ut til å bestå av jernkapp og sement. Her har det rustet på ett sted, ut mot skrogplaten. Har hakket vekk ballasten på det området som det gjelder, men det ser ut som skrogplaten under er hel, men den har nok blitt svekket litt. Denne båten har i sin tid blitt bygd på et verft i Nederland, og det kan se ut som at de har gjort enkelte smarte ting for å forhindre framtidig korrosjon. Det ser ikke ut som at det er noe som må sveises først, for at båten skal kunne brukes.

På sikt så har jeg nok tenkt å forsterke det området som har blitt svekket, og jeg ser vel for meg et par forskjellige måter å gjøre det på:

Alternativ 1. Man kan skjære ut et område og felle inn et nytt platestykke. Dette høres jo litt komplisert ut, og så er jo spørsmålet videre, hvordan skjærer man ut et stykke av skroget i en 30 for båt av stål? Klarer man dette med vinkelsliper, eller må man bruke noen form for skjærebrenner? (Vet egentlig ikke sikkert hva platetykkelsen er, selger sa 6 mm, men jeg vet ikke om det stemmer.)

Alernativ 2. Man legger på en stålplate på utsiden av skroget som forsterkning. Ikke særlig bra løsning, estisk sett, men det bør være forholdvis enkelt å gjennomføre og det bør gi styrke.

Alternativ 3. Man legger på (sveiser på) en stålplate på innsiden av skroget som forsterkning. Estetisk sett OK og styrkemessig så bør det vel også være ok?

I utganghspunktet så er det vel alternativ 3 som framstår som kanskje "det lureste".Stemmer det, eller tar jeg feil?

Hvis man velger å sveise på en plate, innvendig eller utvendig, hvordan blir det da med framtidig korrosjon og korosejonsbeskyttelse? På grunn av temperaturen ved sveising så ser jeg vel ikke for meg at det er mulig å legge opp til noen korrosjonsbeskyttelse mellom gammel plate og forsterkning.(??)

Har ikke sveist selv før, annet enn til hobbybruk og vil eventuelt teste ut sveisingen på "stålplater for trening" før jeg eventulet går i gang med selve båten.

 

Håper å få noen gode tipe fra Hulda eller andre som har erfaring med dette med stålbåt, korrosjon og sveising. Hvis de betraktningene som jeg har nevnt over er helt på jordet, så er det jo bra å oppdage det før man går i gang med det praktiske. Jeg kan jo i utgangspunktet ikke disse tingene, og det er jo også noe av motivet for å gå i gang med denne båten, for å få lært litt om vedlikehold og reparasjon av stålbåt. 

Og når det gjelder anoder - De er på plass - 4 stykker akterut.
 

Redigert 5.Juli.2020 av Arne2 (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Vågalt å kjøpe stålbåt vist du hverken behersker vinkelsliper eller sveiseapparat.  Kanskje du har bekjente som kan vise og tipse litt og hjelpe deg i gang. 

Som forsterking kan det virke greit ei viss tid å sveise nye plater utenpå/innafor angrepet stål, men det vil kanskje akslerere rustangrep når du ikkje får behandlet.  Skjære ut og bytte er nok best.

[Hulda]

Du er stort sett på jordet :-)

Rustsveising ved å legge ny plate utenpå gammelt kan gi hurtig rust.

Titt på skaden, kapp til en platebit med vinkelsliper, riss av plateomkretsen på båten, kutt ut med vinkelsliper og sveis inn. 

Sveise forsterkninger på utsiden av ok stål er ok. Så lenge det ikke blir lekkasjer. 

Betong er lett basisk, ruster ikke så mye der.

6 mm plater virker vanvittig mye på en 30-foter.

[Arne2]

Mange takk for 2 stk svar. Foreløpig så mener jeg det skal gå bra uten noen sveising, men på sikt så kan det nok være at jeg forsøker med på det. Tatt i betraktning av båten er 47 år, og så videt jeg kan se, bare med originale stålplater, så har den jo holdt utrolig bra. Tror den har hatt enkomponent lakk fra den var ny.

Noe av betongen i ballasten var sprukket opp. Gjetter på en kombinasjon mellom korrosjon i ballasten og frostspregning. (Den har stått en del på land om vinteren.) Hakket opp alt det som var løst og sprukket for å se status til skrogplata fra innsiden. Har vel fjernet 10-20 cm av ballasten på den ene siden (ned litt mer i bredden) , og det så egentlig all right ut men noe av materialtykkelsen har vel sannsynligvis forsvunnet, men det var ikke noe tegn til gjennomrusting. (Tror det dreier seg om forskvann som har sivet inn fra toalettet og inn i ballasten.)

 

Tenkte på å la skadestedet ligge åpent en liten periode, for å kunne observere og se etter innsig av vann eller utvikling av ny korrosjon. Hvis det viser seg at det ikke er noen form for "negativ utvikling", så kan det være at jeg "støper igjen" eller alternativt jeg fjerner mer av ballasten og sveiser inn en ny plate.  

Det ble nevnt 6 mm av selger, men det kan vel godt tenkes at det ikke stemmer helt og at dimensjonen er mindre. 

Sveising av 30 fot stålbåt, da dreier det seg i praksis om DC pinneveis og inverter?

[Hulda]

Det går helt fint med pinnesveis og likeretter. 1,5- 2 mm elektoder for skrogplater. Dra til litt ekstra og kjøp sveisemaske med auto dimming. Min kommer fra Biltema, fikk den i bursdagpresent for mange år siden, helt topp. Sveisepinnene til Biltema har jeg ikke god erfaring med. Der kjøper jeg ESAB eller noen av de andre kjente. 

[Arne2]

Mange takk for nyttig info! Planen er først å få tak i noen stålplater som jeg kan ødelegge, og så tørrtrene litt på dem. Når jeg ser at det eventuelt funker, så kan det være at jeg forsøker meg på båten. 

[Hulda]

God plan.

[Komodo]

Til 6mm plater ville jeg gått for 3,2mm tråd ikke tynnere enn 2,5 i alle fall. Dersom du ikke er dreven på å sveise vil du finne ut at 3,2mm tråd er mye lettere å sveise med enn de tynne. Den flyter lettere og penere, og det er lettere å holde kontroll på smeltebadet enn med de tynnere elektrodene. Esab 4815 er et greit valg. Rutil tråd (f.eks. 46.00) er en nestetråd, og ikke godkjent for noenting som skal bære noe last. Tråder fra BT ville jeg aldri i livet brukt på en stålbåt. Man aner ingenting om kvaliteten på de. Husk at elektroder, særlig basiske, skal oppbevares tørt, de er vare for fuktighet. 

 

[Hulda]

Og hvis alt bare renner, bukler og det jævles med 3,25 mm pinner, gå tilbake til 2 mm :-) Jeg var materialforvalter en stund på Stat A. Vi hadde ikke en eneste pakke 3,25 på lager. Selv svært tykkveggede rør ble sveiset med 2,5 mm. Men nå er det ikke jeg som skal sveise. Når det gjelder pinner fra Jula, Biltema og disse mer lettvinte, har jeg tilgode å finne en pakke som det ikke er hull på. På Jernia ble jeg tilbudt sveisepinner i løs vekt. Det er ikke bra. Det er helt forkastelig.

[Sjeldenutpå]

2,5mm pinner bør duge i bunn, og 3,0 på toppstrøk.  3,2 er for tjukt.  

 

Nei tjukkveggede rør sveises ikkje tilfresstillande med 2,5 i normale sammenhenger, men vist innkjøp og leverandører svikter kan langer og sveiser måtte nøye seg med smuler. 

[Hulda]

Sjeldenutpå skrev 26 minutter siden:

2,5mm pinner bør duge i bunn, og 3,0 på toppstrøk.  3,2 er for tjukt.  

 

Nei tjukkveggede rør sveises ikkje tilfresstillande med 2,5 i normale sammenhenger, men vist innkjøp og leverandører svikter kan langer og sveiser måtte nøye seg med smuler. 

Ha, ha, disse offshoreinstallasjonene står der enda. Unntatt Frigg. Egentlig burde Frigg blåst til himmels, men av andre grunner enn sveis. Tror ikke vi hadde en eneste prosedyre for mer enn 2,5 mm elektroder. Og vi sveiset rør med godstykkelse rundt 10 mm.

 

Men nå er det en liten båt. Der kravet til styrke er nærmest neglisjerbart i forhold til det som materialet i seg selv er kapabelt for. Der lengdeenergi bør holdes så lavt som mulig for at ikke båten skal bukle seg. Platene i Hulda er stort sett sammenføyd med 0,9 mm rørtråd (innershield, Lincoln). Styrkemessig et sted mellom rutil- og basiske pinner. Høyt belastede forsterkninger opp til tykkelse 12,5 mm er sveiset med Baso 120 og 2,5 mm pinner. Ikke en eneste 3,25 mm pinne har vært brukt på Hulda. Etter 25 år ikke en eneste svikt noe sted. 

Redigert 6.Juli.2020 av Hulda (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Eg hadde også valgt mag eller inneshield, krever litt meir reinslighet.. Men eg har allerede div apparat og flasker i garasjen. For trådstarter sin del har eg inntrykk av alt utstyr må kjøpes inn, og då er kanskje pinner rimeligast.     

.....Men til meir eg tenker på det... mag er langt enklare å få penare og holdbar nok sveis. Kanskje bruktmarkedet har apparat og flaske å by på.  

[Hulda]

Enig i det. Pinner vertikalt krever mer av brukeren. Skal sveisene slipes, gir innershield mykere og lettere slipbar sveis enn MAG. En kompis som sveiset båten sin med MAG, brukte vel tre ganger fler slipeskiver som meg. Og slet ut dobbelt så mange vinkelslipere. Hadde jeg vært trådstarter, ville jeg vel sjekket ut kombiapparatene til Biltema. Sikkert ikke dårligere enn mitt Lincoln fra 1995. 

[Arne2]

52 minutes ago, Hulda said:

Enig i det. Pinner vertikalt krever mer av brukeren. Skal sveisene slipes, gir innershield mykere og lettere slipbar sveis enn MAG. En kompis som sveiset båten sin med MAG, brukte vel tre ganger fler slipeskiver som meg. Og slet ut dobbelt så mange vinkelslipere. Hadde jeg vært trådstarter, ville jeg vel sjekket ut kombiapparatene til Biltema. Sikkert ikke dårligere enn mitt Lincoln fra 1995. 

 

Mange gode råd her. Kan dette aparatet fra Biltema brukes?

https://www.biltema.no/verktoy/sveising/sveiser/migmag-invertersveis-mmi-160-2000040405

Når det gjelder "Innershield", forstår det slik at det er en spesiell type sveisetråd med en kjærne som skal "skjerme" sveisestedet. Hvis dette er riktig kan "Innershield" brukes med et standard sveiseapparat, eller kreves det spesielt utstyr? Fant ellers noe info om "Innershield" her: https://svseeker.com/files/Innershield Welding Techniques.pdf

Når man bruker "Innershiled" så behøver man ikke dekkgass? Er det slik?

[Hulda]

Ikke dekkgass, ikke regnvær, ikke vind. Gjelder stort sett alle sveiseformer. Innershield som du korrekt oppfatter. Hvor brukbare apparatene til Biltrma er har jeg ingen erfaring med. Kun regner med at de sveiseteknisk er minst like gode som et 25 år gammelt Lincoln. Og dét apparatet kjører enda. Da Hulda var nesten ferdig sveiset opp, måtte jeg skifte sveisestrømpen. Ellers ikke noe problem. Mye av sveising er trening, og litt lesing.

[Sjeldenutpå]

Prøv å søk opp eit sveiseforum på feks facebook.   Leit etter erfaringer med forskjellige apparater.  Mitt lincoln kjøpte eg i 1994 trur eg. SP140I. (Forgjengeren til sp170i)  Det sveiser ennå som en drøm og vil aldri bli solgt. Det står på hylla ved siden av ein "ny" Lincoln 200c speedtec som krever unødvendig mykje menyvalg og instillinger for å kunne brukes, og derfor knapt blir brukt.  Det enkle er ofte det beste.  

 

Tråd.  Eg trur det lønner seg å legge litt ekstra penger i tråd. Eg ser biltema har gassløs / innershield tråd. Men eg anntar kvaliteten er ørlitt lavere en feks lincoln sin.  Eg har erfart med magsveising at det raskare kjem overflaterust på arbeid eg har gjort med biltematråd vs lincoln.  Kan være tilfeldig. 

[Komodo]

Hulda skrev for 5 timer siden:

Tror ikke vi hadde en eneste prosedyre for mer enn 2,5 mm elektroder. 

Jeg er klar over at de tykke MMA trådene har blitt faset ut. Det er jo en konsekvens av destruktiv testing og utarbeidelser av WPQR. Men jeg holder allikevel en knapp på 3,2mm tråd for en nybegynner. Mye lettere å føre elektroden (som er vesentlig stivere), og lettere å holde flyten i smeltebadet. Går man litt tilbake i tid var både 4 og 5mm tråd vanlig. Jeg har sveiset mye i produksjon med 4mm høyutbyttetråd. Bygger mye, og blir pene sveiser. Men ikke så greit på noe annet enn horisontalt.

 

Ellers har jeg et tips til til trådstarter. Gjør platearbeidet selv, til og med nestingen. Så får du en kamerat som er kyndig sveiser til å dra over sveisene for deg. Det er ikke det som er jobben. 

[Arne2]

3 hours ago, Komodo said:

Jeg er klar over at de tykke MMA trådene har blitt faset ut. Det er jo en konsekvens av destruktiv testing og utarbeidelser av WPQR. Men jeg holder allikevel en knapp på 3,2mm tråd for en nybegynner. Mye lettere å føre elektroden (som er vesentlig stivere), og lettere å holde flyten i smeltebadet. Går man litt tilbake i tid var både 4 og 5mm tråd vanlig. Jeg har sveiset mye i produksjon med 4mm høyutbyttetråd. Bygger mye, og blir pene sveiser. Men ikke så greit på noe annet enn horisontalt.

 

Ellers har jeg et tips til til trådstarter. Gjør platearbeidet selv, til og med nestingen. Så får du en kamerat som er kyndig sveiser til å dra over sveisene for deg. Det er ikke det som er jobben. 

 

Takker mye interessant info! 

 

Når det gjelder å la en kamerat ta selve sveisen, så er nok det en god ide, hvis det er om å gjøre å få en best mulig sveis. Hvis man på den annen side har kjøpt båten for å lære seg de fleste sider ved vedlikehold av stålbåt, da blir det jo som å la en annen gjøre hjemmeleksene når man går på skole. Kan godt være at jeg lar en sveisekyndig ta seg av halvparten, men vil nok forsøke litt selv også. 

En annen side ved bruk av tråd eller pinner (det er vel pinner når det er 3.2 mm?) det er "hvor mange ampere i sveisestrømmen?" og "hvor mange ampere inn på sveiseapparatet?".

Der hvor min båt pleier å stå så er det av det jeg har sett eller lagt merke til bare 16A kontakter. 

Hva slags type sveiseapparater og hva slags pinne eller tråddimenasjon er det man kan bruke hvis den strømtilgangen som man har tilgjengelig er på 16A?  Vil dette være en praktisk begrensning på hva slags utstyr man kan bruke? Er det noe av utstyret som forutsetter strømtilgang med 32A kontakter?

Redigert 6.Juli.2020 av Arne2 (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Både de hendige pinneapparatene og trådapparat klarer seg med 16a. Tråd er på spole. "Pinner" er elektroder