Frøya og mysteriet med den gule væsken - en fortelling i to akter

[alf-inge]

Etter flere års samliv med Frøya begynte hun å lekke en gul væske inn i kjølsvinet. Hvor kom den gule væsken fra? Etter å ha luktet og smakt var konklusjonen entydig: Jeg hadde ingen idé! Lukten var svak og litt sur. Litt som gammel båtlukt. Smaken svakt bittert. Fikk ingen assosiasjoner verken til sjøvann, drivstoff eller kjølevæske. Mengdene var små og kunne vært neglisjert. Men kjølsvinet skal være tørt. Så de ukentlige to-tre spiseskjeene måtte bekjempes.

 

Jeg er godt kjent med lekkasjer. Hun lakk som en sil gjennom hyttetaket da jeg kjøpte henne. En etter en ble bolter og andre gjennomføringer møysomt fjernet, hullene boret opp i større dimensjon og støpt igjen, og boret opp igjen i riktig dimensjon, slik at vannet som trengte inn gjennom et hull, skulle komme ut innvendig gjennom samme hull og ikke et annet hull et annet sted i taket, slik som det hadde vært. Etter å ha gjentatt denne operasjonen 28 ganger ble hun tett. I hyttetaket. Så var det å bytte vinduspakningene. Som ikke lenger kunne skaffes til en 40 år gammel båt. Det ble å demontere aluminiumsrammene, ta ut vinduene, finne en passende tetningsmasse å tette de gamle gummipakningene med, og sette inn vinduene igjen med rammer og det hele. Litt plunder med gamle syrefastskruer som satt fast i aluminiumsrammene, men det lot seg løse. Så en dag kom det vann ned gjennom skrogsiden på styrbord side.Løsningene ble å ta av fotlista, tette mellom skrog og dekk, og skru på fotlista igjen. Og fikk samtidig tettet innfestingen av rekkestøttene. På styrbord side. Nå lekker hun på babord side. Som jeg har nevnt i en tidligere tråd: En båt kan være helt tett. For en kort periode. Tror jeg bare har ett år der jeg ikke har opplevd uønsket vanninntrenging i løpet av sesongen, i løpet av de snart ti årene Frøya har vært mi. Hun har vært lekk nesten alle steder en båt kan være lekk.

 

Men tilbake til de centiliterne med gul væske som noen ganger viste seg i kjølsvinet. Tiltross for at det ikke luktet og ikke smakte som drivstoff, demonterte jeg sideveggen til stikkøya for å komme til dieseltanken under cockpitdørken. Lette med lys og lykte, og med fingrene, etter lekkasje. Tørt som på et tørrfisklager. Hvor ellers kunne væsken komme fra? Stuerommet i akterbenken i cockpiten, selvsagt! Der har jeg jo hatt stående både reservekanne med diesel, noen rester av motorolje, kjølevæske og andre væsker. Dessuten er det rommet drenert fram til kjølsvinet! Selvsagt må det være der! OK, jeg lempet ut dieselkanne, oljedunker, kjølevæskekanner, fiskestang og fiskesnelle, diverse som fulgte med båten da jeg kjøpte den. Og finner nederst ei ganske så fuktig myr, omkranset av et rikt organisk liv, svartsopp og annet. 42 år uten rengjøring setter sine spor. Ikke rart at det luktet surt av den gule væsken. Jeg setter spaden i myra, og graver meg til bunns. Rensker opp og blir kvitt all fast masse. Det viser seg at dreneringa av rommet ikke er i bunnen, men noen cm over, noe som har bidratt til ukjente livsformer og en blomstrende mikroaktivitet. Førti år med svartsopp og avsetninger er krevende å fjerne. Bruker 2 timer første dagen med såpevann og skrubb. Da er jeg ferdig med styrbord side. Et område på omtrent halve kvadratmeteren. Byttet vaskevann fire ganger. Inngrodd skitt på ganske grov overflate er krevende å fjerne. Litt mer innsats et par dager senere, så var rommet nesten som nytt. For å teste at oppryddinga hadde effekt, slår jeg noen liter friskt, rent ferskvann ned i rommet, og det forsvinner inn dreneringshullet.

 

Jeg forflytter meg ned i kabinen, og forventer at kjølen er halvfull av rent, klart vann. Nei. Der er det bare to dråper av en ukjent, gul væske. Hva i all verden! Hvor er de literne med vann jeg nettopp tømte ned i cockpitbenken? Som beviselig forsvant inn i dreneringshullet? Som ligger under vannlinjen? Konklusjonen må være at vannet er ett eller annet sted i bunnen av båten.

 

Men hvor? Og hvor mye annet er det der? Det er jo et stykke fra aktre cockpitbenk til kjølsvinet framme under "salongen". Kan det være en underjordisk sjø der? Med et sjøuhyre eller en sjøorm? Kan det være der do-draugen bor?

 

Kanskje vi finner svaret i neste episode ....

Redigert 5.Juli.2020 av alf-inge (see edit history)

[Fantino]

Følger ? Må jo vite hva du smakte på..

[Hakkannen]

Spennende! Og mystisk?

[Hulda]

Et eller annet sted i 'dobbeltskroget', venter i spenning!

[kdtran]

Hehe

Godt å se at det er andre en meg som er allergiske mot vann i kjølsvinet.

Jeg hadde tilsvarende opplevelse som deg i MyBelle, men skal vente med å dele min konklusjon til du har avslørt fasiten din :-)

 

[Morten_L]

Spennende! 

Vannet tar jo ofte noen heller spesielle veier fra A til B i båter.

[pipe]

Den gule væsken er sikkert i fra liket til en tidligere eier som arvingene har støpt inn i skroget.
Det forsvunne vannet skyldes sikkert en tett drenering eller to under dobbelt bunnen så der står det sikkert en grønn sjø
Med noen liter oksygen rikt nytt vann bobler nok bakteriene over av lykke
Tror ikke jeg har helse til å begynne med å finne ut hva som er hva så ville solgt båten til en fersk båteier til minst dobbel pris av hva du betalte om jeg var deg.

Redigert 6.Juli.2020 av pipe (see edit history)

[Honduras]

Plastbåter har ikke kjølsvin, selv om mange plastbåteiere tror det. Selv trebåter flest har ikke kjølsvin. Det finnes sikkert et ord for den "renna" i bunnen på en plastbåt, men "kjølsvin" er det ikke 

[Lazyjack]

Det er vel slik at språket endrer seg og jeg ser også at plastbåter, til og med plast motorbåter, etterhvert har fått "kjølsvin".  Noen prøver seg med skutebunn, kjøl osv. så kanskje vi rett og slett må finne opp et nytt ord for "det som er lengst der nede i båten".

Redigert 6.Juli.2020 av Lazyjack (see edit history)

[M/S Malene]

Heter vel "Kjølrenna", vil jeg mene.

[Hulda]

Hulda har ikke noe renne heller. Verken renne eller svin. For der ligger dobbeltbunn eller dieseltank. Det er ikke plass til vann i bunnen av Hulda. Likevel venter jeg i største spenning om kapittel to i 'Soga om Gult Vann', og hva trådstarter egentlig har slikka på. 

 

 

 

[Honduras]

Frykter Frøya sliter med inkontinens... Bokstavelig talt.

[Grand Banks jr]

Håper ikke det er et lekk septiksystem...

[alf-inge]

Mange gode spekulasjoner her. Ikke alle er like fjerne heller ....

 

Noen dager senere ble det igjen tid til å fortsette undersøkelsene. Og jammen var det ikke vann i kjølsvinet! Men bare en knapp liter. Og ikke så rent og klart som forventet.

 

Hvordan undersøker man utilgjengelige steder i en plastbåt? Jeg kom bare på to metoder. Den ene involverer en sag, noe jeg liker å bruke minst mulig på faste installasjoner som skrog og dekk. Og andre fast-plastede konstruksjonsdetaljer mellom de to nevnte faste installasjonene. Den andre metoden er relativt moderne, der tilgjengeligheten har utviklet seg direkte omvendt proporsjonal med størrelsen på en gjennomsnittlig elementærkomponent i elektronikk, for å si det enkelt. Eller med andre ord, kostbart spesialutstyr for 20 år siden. Kan kjøpes på Biltema for et par hundrelapper nå. Dermed ble ruta lagt innom Biltema, og en snartur hjemom for å sope med meg en passende EDB-maskin som det het for litt siden.

 

Tilbake i båten pakket jeg ut det ene, mest primitive hjelepmidlet som nettopp var ervervet for den nette sum av NOK 39. Enden av dette ble dyttet inn i dreneringen fra kjølsvinet, cm for cm. Etter en meter og trettiåtte cm var det bom stopp. Trakk stakefjæra litt tilbake, og prøvde å arbeide meg vei helt gjennom, men det var faktisk bom stopp. Ikke sjanse å få den noe lenger inn. Det var en alvorlig fast propp i dreneringen. Det er minst dobbelt så langt bak til cockpitbenken. Nei, her måtte nok det andre, mer avanserte redskapen til pers.

 

Jeg pakket det ut, og stakk ene enden inn i et passende hull på PC-en. Den andre enden erstattet stakefjæra. Fulgte spent med på skjermen mens kameraet ble ført lenger og lenger inn. Det gikk ikke så mange desimeter før bildet ble svart. Men med jevne tilbaketrekninger for rengjøring av kamera kom jeg tilslutt helt inn. Men hva skuet mitt øye? Var dreneringa igjenplugget av menneskelige vesener? Bildet viste bare en svart-brun gugge i enden av det "hvite" røret. Men i kanten øverst kunne det skimtes en relativt glatt, rød, plastlignende flate. Var dreneringen blindet med hensikt?

 

Vel, ut med kameraet og inn igjen med stakefjæra. Brukte så mye kraft jeg kunne på den relativt veike fjæra, men pluggen ville ikke gi etter. Hmm. Tenke, tenke. Hvordan ser det ut fra andre siden, tro?

 

Som sagt, så gjort. Ut i cockpiten med PC og hele kveilen med inspeksjonskamera. Opp med cockpitbenken. Ut med dieselkannne og annet nyttig rask. Så på hodet ned i benken for å treffe dreneringshullet med kameraet. Hurra, Jeg ser noe! Men hva? Kameralyset er ikke så langtrekkende, viser det seg. Når det ikke er et tynt rør som avgrenser sikten, er det ikke langt man ser i et mørkt rom. For dreneringshullet fra cokcpitbenken er bare et hull. Ikke et rør. Innenfor hullet er et stort rom. Jeg kan se noe glassfiberlaminat, ja, det er vel skroget innvendig. Og stikker jeg kameraet langt nok inn ser jeg noe som likner en ubehandlet glassfiberflate der noen har skrevet tallet 28 med sprittusj. Er dette gravkammeret som ble nevnt i en kommentar ovenfor, tro? Er det her den tidligere eieren ligger begravet? Før jeg begynner på gravåpningen tror jeg at jeg må rekapitulere en beskrivelse av båten jeg har sett ett eller annet sted. Ja, på PC-en, jammen flaks at jeg hadde den for handa i båten akkurat i dag!

 

Under cockpitdørken er dieseltanken og eksospotta montert, på et flatt "gulv" litt lavere enn stikkøya på styrbord side. Rommet under denne flata er noe som kalles et kondensasjonskammer, hvis hensikt er å avfukte frisk luft til kabinen.  Når den varme, fuktige lufta de har i Sverige om sommeren trekkes inn gjennom ventilen i cockpitkarmen, og føres i en slange til kondensasjonskammeret og derfra fram til salongen. I kondensasjonskammeret vil fuktigheten kondensere mot det kalde skroget, og lufta inn blir tørr og fin. I teorien. Og i Sverige om sommeren. Der båten ble tenkt ut. Sommertemperaturen i Tromsø er ikke så ofte over 9 grader, mens sjøen ofte holder opp mot 10 grader siden den kommer sørfra, så det virker nok annerledes her.

 

Med hodet tilbake i cockpitbenken for å få styrt kameraet dit jeg vil, må jeg innse at et inspeksjonskamera er en framifrå redskap i trange rør og slanger. Men i et stort, åpent rom er det like effektivt å se med som en stakefjær. Det er ikke mulig å styre på en praktisk måte. Det er helt tilfeldig hva kameraet sikter på, og helt umulig å forstå hva jeg ser. Siden jeg ikke vet hvordan det ser ut nedi der. Men jeg så en rød flekk sveipe over skjermen på et tidspunkt. Var det pluggen?

 

Noe som er helt sikkert, er at det er plass til van(n)vittige mengder vann der, hvis dreneringa er plugget igjen. Så jeg må få til å se inn der på ett eller annet vis! Gruble, gruble! Vent litt, nevnte jeg ikke sag for litt siden? Jeg saget jo en svær åpning i etasjeskillet for noen år siden. Da jeg monterte ny motor, måtte jeg senke eksospotta noen cm. Eneste muligheten var å sage et hull og senke lydpotta ned i. Snakk om å være forut for si tid!

 

Det var bare å sette i gang. Rydde cockpiten for dieseldunk, oljekanne med mer, slik at jeg fikk plass til å tømme babord cokcpitbenk for diverse utrangerte fortøyningstamper, skjøter og fall, fendere, drivanker, vaskebøtter, koster og annet som passer best i en cockpitbenk. Så demontere skottet mellom stuerommet og dieseltank/eksospotte-rommet. Derette måtte jeg kle på meg slangehammen slik at jeg kunne sno meg ned i rommet og nå eksospotta. Heldigvis gjorde jeg skikkelig rent her for bare et par år siden! Vel på plass... Skitt og. Jeg trenger jo verktøy! Opp igjen, med hode, skulder kne og tå i rett rekkefølge og riktig vinkel for ikke å bli sittende fast i åpningen. Et skrujernsett med bits i alle tenkelige varianter må da være nok for å få løsnet to slangeklemmer! Heldigvis, det viste seg å være en kurant oppgave. Opp med lydpotta først, så meg selv. Tømme innholde over rekka og parkere lydpotta i stabilt sideleie på cockpitdørken. Endelig! Ned for å inspisere. Mørkt som om vinteren, skulle jo tenkt på at jeg må ha lys selv om det er sommer! Opp etter lys, og så ned igjen for å inspisere.

 

Endelig! Er der et mumifisert lik tro? Eller en bitteliten do-draug? Første gløtt ned hullet avdekker som forventet en skvett vann i bunnen. Kanskje bortimot det savnede kvantumet. Og der er jammen en rørstump med et rødt plastlokk! Midt oppå veggen. Ja, ja, nesten. Iallefall 12-15 cm over laveste punkt, godt ut på babord side. Skal rommet dreneres sånn høvelig gjennom det røret må det seiles temmelig skarp kryss på styrbord halser. men da kunne kanskje det grøvste av vannet fjernes. Og det er kanskje logisk at det bør være fall mot kjølsvinet der lensepumpa henter eventuelt vann. For meg var det litt betryggende at det ikke var fall motsatt vei.

 

Det er bare å begynne rengjøring. Slange seg opp gjennom cockpitbenken, hente bøtte og svamp, ned igjen, samle opp vannet, opp og slå det over rekka, hent rent såpevann og klut, og gjøre rent. Opp å bytte vann, og ned igjen. Opp og ned. Når alt vannet er tørket opp, tørker jeg opp framme i kjølsvinet også. Nå er det tørt. Heldigvis er rengjøring av kondesasjonskammeret en engangsjobb, Neste gang selger jeg båten først. Så må vannpumpetanga til pers for å få løs pluggen. Endelig! Rent og tørt kondensasjonskammer. Åpen drenering. Bare velstand. Fram i kabinen og inspisere kjølsvinet for sikkerhets skyld. Hva! To-tre dråper med gul væske nedenfor dreneringsrøret? Tørker opp. Mens jeg sitter der, ser jeg det kommer en dråpe til. Men - det kommer ikke fra dreneringen!

 

Tett ved siden av dreneringen fra akterskotten kommer slangen til lensepumpa. Den er montert øverst under babord cockpitbenk, med en slange ned i kondensasjonskammeret på babord side, og i en egen kanal under motorromsmodulen fram til kjølsvinet. Motorromsmodulen er en helstøpt sak som sørger for at moderate lekkasjer fra motoren ikke havner i kjølsvinet, men forblir i motorrommet. Jaja, ned i cockpitbenken igjen, denne gangen med et inspeksjonssspeil, godt lys, og mobilkamera. Med disse hjelpemidlene fant jeg at motorromsmodulen ikke er tett mot skroget i akterkant, mot kondensasjonskammeret. Der er åpning innunder. Dermed kan det bli stående vann under motorromsmodulen, som i tidens løp vil kunne følge lensepunpeslangen fram til kjølsvinet.

 

Nå har jeg satt på avfukter, med god åpning inn under cockpiten, for å få tørket mest mulig opp. Kanskje det slutter å piple fram gule dråper etterhvert. Gulfargen er nok bare rester etter myra jeg fant i attstussen.

 

Og hva kan man si om moralen i denne historien, hentet fra virkeligheten? Er det galskap å bruke så mye energi på noe som er et så lite problem? Om det i det hele tatt var et problem. Båten har jo andre skavanker som kanskje skulle hatt mer oppmerksomhet. Jeg vet ikke. Men jeg vet at det er bedre å vite enn å ikke vite. Og når det gjelder den gule væsken i kjølsvinet... Vel, vet jeg mer enn jeg gjorde? Tja, si det!

 

Men stuerommet i aktre cockpitbenk er iallefall rent!

[alf-inge]

Morten_L skrev for 13 timer siden:

Vannet tar jo ofte noen heller spesielle veier fra A til B i båter.

 

Det vil jeg på det sterkeste motstride. Vann renner alltid nedover, hvis jeg ser bort fra kapillære lekkasjer. Men det er ofte usikkert hvilken vei som er mest nedover.

 

pipe skrev for 7 timer siden:

Tror ikke jeg har helse til å begynne med å finne ut hva som er hva så ville solgt båten til en fersk båteier til minst dobbel pris av hva du betalte om jeg var deg.

 

Vil være heldig om jeg får halvparten av hva jeg ga for den, til tross for at jeg har kostet på den mer enn tre ganger innkjøpsprisen. Året etter at jeg kjøpte den datt bruktprisene på 70-tallsbåtene. Og har siden sunket.

 

Honduras skrev 20 minutter siden:

Frykter Frøya sliter med inkontinens... Bokstavelig talt.

 

Du sier noe. Kanskje jeg må vurdere "voksenbleier" ...

 

Grand Banks jr skrev 18 minutter siden:

Håper ikke det er et lekk septiksystem...

 

Heldigvis har jeg ikke noe sånt. Alt av avfallsstoffer som avleveres "nedentil" av det menneskelige legemet pumpes direkte ut. Det som er innenfor skroget av toalettsystemet holder kun mikroskopiske rester av det, i tillegg til sjøvann. I tillegg ville en lekkasje der komme en annen vei bakover fra toalettet i forpiken. Så det var rimelig trygt å "smake" på væsken ...

[Honduras]

Godt skrevet historie 

Nå må du bare slutte å kalle det "Kjølsvin" hele tiden... Sidestiller dette med å seile med fenderne ute... 

 

Redigert 6.Juli.2020 av Honduras (see edit history)

[Kenneth 81]

Det er noe utrolig med det å skulle fikse på ett tilsynelatende lite problem i en båt: Det ender alltid opp med betydelig mer arbeid enn forventet og gjerne noen meget interessante arbeidsstillinger, helst med minst mulig retrettmulighet om man skulle sette seg fast. 

 

[alf-inge]

Jammen fant jeg ikke årsaken til inkontinensen! Det piplet fram noen dråper nå og da utover sommeren og tidlig høst, men så ble det tørt etterhvert. I vår, da jeg holdt på med noe arbeid for å få båten klar til sesongen, ble jeg tørst. Mente jeg hadde et par bokser med leskende væske fra i fjor liggende i kjøleboksen. Som forøvrig bare er en boks uten kjøling. Og det stemte. Nesten. Jeg hadde to bokser. Bare uten væske. Det rare var at boksene var hele og fine. Men så godt som helt tomme. Kjøleboksen er drenert ned i båtens indre et sted, og videre til det hulrommet under dørkplatene nede i den beboelige delen av båten, dit overskuddsvæske og væske som trenger inn blir ledet. (Beklager. Det blir litt omstendelig når man ikke kan bruke ord jeg har brukt hele livet om denne fordypningen innvendig over kjølen ....)

 

Snipp snapp snute ...

[Guest Thostr]

Et herlig eksempel på at "occams barberkniv" har anvendelse også for båt; det er oftest best å forsøke å forklare et fenomen på enklest mulig måte for man tyr til mer avanserte forklaringsmodeller.  Men det kan jo bli gode historier av å lete etter årsaker, som du har dokumentert bra her!

 

Forøvrig er ordet du ønsker å bruke: kjølsvin. Bare si det som det er. Kjølsvin, kjølsvin og atter kjølsvin: