Undevannshus til besvær - eller hvordan i huleste får man ut innmaten fra en Suzuki DT65 ca 1980

[pero]

Det er av og til man går til bibelske terminologier i en søken etter løsninger som ikke koster mer enn det det vil koste å anskaffe seg noe nytt. Da snakker jeg ikke Salomos høysang og englenes vandringer, men heller noe langt lenger ned, der det alltid brenner. Ordbruken blir gjerne deretter også, men det kommer jeg tilbake til. Så langt har dette kostet meg blåmerker, blod, brannsår, betennelser, bannskap, bare for å ta bokstaven B i alfabetet. Så hva er greia? Jo, jeg har, i mange år, hatt en Suzuki DT65, mer eller mindre komplett, men i deler. Det vil si, heller mindre enn mer når det kommer til komplett.

 

Dermed sitter man, som de fleste her inne, og søker gjennom Finn når man har ledige stunder, altså stort sett når man er på jobb. Det største behovet var et komplett undevannshus til motoren. Jeg har noen deler, et tomt hus, et par akslinger, en vridd impeller og noen tannhjul som jeg ikke aner opprinnelsen til. Dette stammer fra en drøm for 10-15 år siden hvor en Selco 16 dukket opp til en rimelig penge i Drøbak. Den skal vi la ligge, det er nok av evighetsprosjekter der ute, selv om det faktisk var noe fremdrift på dette for et par uker siden. Det kommer kanskje en prosjekttråd om det etter hvert.

 

Så fant jeg, som dere kanskje forstår, en Suzuki DT50 på Finn av riktig årgang, nærmere Greåker i Østfold, for 3-4 år siden. 50 og 65 fra ca 1980 er tilnærmet identiske, så her så jeg muligheten til å komplettere det huset jeg hadde. Jeg gjorde en handel, og fikk selvsagt vite at gearet i huset satt fast. Muligheten til å få dette til var likevel stor, og optimismen var på det vanlige euforiske når nye deler kjøpes inn. Om man kunne lære noe av sine overoptimistiske handlinger av og til, så kunne man blitt et lykkelig menneske. Så jeg endte opp med hele greia i garasjen, og det ble stuet inn bak noen gamle dører, høvelmaskiner, høvelbenk og et lass med usortert ved. Etter en tid fikk jeg anledning til å se på undervannshuset og tenkte at det var en smal sak å få ut innmaten på dette. Famous last words...

 

For ikke å trøtte dere ut med for lange utredninger, så kan det opplyses at innmaten i dette huset er gjort av en legering av faenskap, stahet, skadefryd og aluminium. Jeg begynte med ters. Dette, tilnærmet ubrukelige verktøyet viste seg å være nettopp tilnærmet ubrukelig. For det første så passer det selvsagt aldri der det skal på, og man kan snu armene, forlenge den, sette dem opp/ned og gjøre hva man vil. Det vil ALDRI passe slik det er tenkt. Jeg visste jo det, av tidligere erfaringer, men jeg har nå engang kjøpt dette, så da må det brukes. Så da ble det å forsøke å få festet noe annet nede bak akslingen, i et håp om at dette skulle la seg presse ut. Det går ikke selvsagt, men jeg klarte fint å bende i stykker 3 fastnøkler som jeg klarte å få festet med bolter, dobbelt inni der. Ikke spør meg om hvordan jeg gjorde det, det har jeg fortrengt.

 

Varme er visst tingen, men i mangel på skjærebrenner, og vissheten om at en lighter ville bli latterlig, så be en mellomting forsøkt. Altså den billige gassbrenneren fra BT. Den er litt kraftigere enn en normal Creme Brulee brenner, og da er det sikkert godt nok. Den førstnevnte klarer jo å brenne sukker, så storebroren må da kunne gjøre underverker med et undervannshus. Her undervurderte jeg legeringen i nevnte hus på nytt. Ikke fanden om dette ville gi seg, men nå var det gått sport i dette. 

 

Eksosen kommer jo ut fra dette huset, så kanskje samarbeid i stedet for tvang ville virke. Eksosklemmer ble da innkjøpt, det kostet ikke allverden. Tanken var da å få disse klemmene ned og rundt de tre motholdene som sees på bildet. Her kom legeringens iboende faenskap til sin rett. Selv om klemmene virket små når jeg var i butikken, så var huset klar med sin strategi. Det må ha krympet. Det var mulig å smyge den første klemmen nedover i åpningen, og derfra var det fullstendig umulig å rikke klemma. Den satt fullstendig fast. Hvordan er dette i det hele tatt mulig? Jeg gikk og la meg....

 

Dagen etter hadde huset besinnet seg litt og etter et lite minutt så fikk jeg klemma ut igjen. Så var det en runde i skruestikka for tilpasning og bøying, og nå gikk det fint å få klemma ned. Skulle den da opp igjen mellom anholdet som tenkt? Nå var forholdet til dette huset begynt å bli noe ampert, og dere kjenner alle følelsen av å sette på en mutter på en bolt på et umulig sted,hvor du bare såvidt klarer å holde mutteren mellom to fingre og har 2 millimeters spillerom og i det man tror at man har fått entret mutteren så faller den til et sted som er fullstendig utilgjengelig. Om dere ganger opp denne følelsen med ca 10 så nærmer det seg noe i forsøket på å få klemma opp på rett plass. Til slutt var den der, og i det jeg skulle sette på mutteren med tiltenkt mothold, så glapp den fordømte greia ned igjen. Jeg gikk og la meg..

 

Neste dag fortsatte dette. Nå begynte det imidlertid å bli litt fremdrift. Og etter noen timer, med bruk av det meste av ting som finnes i en vanlig utstyrt garasje, så så resultatet omtrent slik ut:

Ikke le... Det stopper ikke her. Fortsettelse følger.

 

[Atrox]

Beste jeg har lest på lenge - lykke til!

[paarsand]

Du har lagt opp til noe latter. Jeg skal forsøke å holde det tilbake etter beste evne. Følger fortsettelsen. ??

Redigert 30.September.2020 av paarsand (see edit history)

[pero]

Jeg har, heldigvis, og kanskje også av skam eller medlidenhet med den som leser dette, ikke dokumentert alle forsøk på å overliste de indre gemakker av dette undervannshuset. Jeg hadde en ide som jeg mente skulle fungere godt, med ei hardvedplate med hull i senter. Rundt hullet ville jeg trekke gjennom de nevnte eksosklemmene og stramme de til litt og litt. Lett og greit. Et lite hull i min plan er at det da skal 6 hull rundt hullet i midten for at dette skal fungere. To hull for hver eksosklemme. Hullene må være pinlig nøyaktige på avstand for at det overhodet skulle kunne la seg gjøre å tre klemmene gjennom. Det er vel neppe nødvendig å påpeke det selvfølgelige i at denne toleransen ikke ble mulig å overholde. Løsningen var å bore overdim på hullene, og da blir det sørgelig lite treverk igjen som skal kunne holde noe som helst på plass. Hull nummer to i min plan var at et større stykke tre er relativt lite fleksibelt. Så i det den første klemma var på plass, så var det allerede nært umulig å få tredd nummer to, for ikke å snakke om den tredje. Og selv med overdim på hullene, så var dette trangt i utgangspunktet. Jeg kom til å tenke på min fars yndlingsyttrykk når han forsøkte seg på umulige ting. Like optimistisk som sønnen proklamerte han at «Med konster och knep går hestek.. i kattef..tte»

 

Etter en noe grovere språkbruk var alt på plass og tiltrekkingen kunne begynne. Det knakte godt i treverk, og det skjedde selvfølgelig ingenting. Det lille som var igjen av treverk inn mot hullet i senter var ikke i stand til å holde imot. Det ble forsøkt med skiver, klosser, øks, hengsler, ukvemsord og flere unevnelige ting. Jeg gikk og la meg...

 

Etter at treverksalternativet var kassert, så ble det forsøkt med stål. Det vil si flere hengsler fra et drivhusprosjekt. Hengsler må da være bra stål, stivt og kraftig. I mangel av en god søyleboremaskin, så ble gulvalternativet med mothold av tøysko benyttet for å bore opp eksisterende skruehull. Dette er en mye brukt løsning i de 1000ind hjem, og resultatet er nesten alltid det samme. Etter behørig plastring av kuttet i foten, så var alle hengslene boret opp med hull som tilsvarte avstanden mellom eksosklemmene. Sånn mer eller mindre i alle fall. For å tilpasse dette til akslingen i senter så slipte jeg bue på en del av henglsene med egnet smergel. Jeg blir like forundret hver gang jeg brenner fingrene av meg av varmgangen i slike prosjekter. Jeg skal jo bare ta litt til.

Nå var alt satt opp, og resultatet vistes i bildet over. Jeg gjengir her en detaljstudie av det som ser fantastisk lovende og totalt fånyttes ut. Hadde det ikke vært for at høstutsillingen er avlyst så kunne dette blitt svært så produktivt.

 

Resultatet var gitt. Jeg gikk og la meg..

 

[jerognal]

Er det lov å si at man ler seg skakk i sofaen? Hvis ikke holder eg kjeft....

Hold fram som du stevner.... IKKE gi deg....

[pero]

Takker for tilbakemeldingene, jeg har ikke tenkt å gi meg!

 

Ny dag, og nytt forsøk. Etter en søvnløs natt med grublerier og fantasifulle ideer basert på gjenbruk, så kom jeg på at jeg har en havarert GM305 V8 stående langt bak i garasjen. Demperhjulet på denne som sitter rett på veiva er av særdeles solid karakter. Eneste ulempen var at denne fortsatt satt fast på motoren. Det så ut som et godt objekt for å få tredd dette ned over akslingen, og så få til en festeanordning ned i hylsa. Dette kan ingen stå imot. Hvor feil kan man ta. Å få av demperhjulet burde være enkelt med en ters. Her vet den observante leser at dette allerede er dømt il å mislykkes. Nuvel, det var bare å legge den planen bort, og heller gå over på slegge. Derav såret i leggen, men jeg halter litt mindre nå etter en ukes tid. Hjulet begynte å løsne og sannelig kom det ikke av etter mye møje. At jeg hadde glemt å tappe oljen av motoren før jeg begynte på dette merket jeg fort. Det er virkelig uante mengder med olje som går på disse maskinene. Det vil si, det skal vel være rundt 4 liter eller så, men det virket mer som 40. jeg hadde, selvfølgelig, noen dager tidligere ryddet og kostet i snekkerdelen av garasjen, så det var bare noen få sagfnugg igjen. Saneringen får jeg heller ta til våren. Merk at det bare er restene av oljen som vises på bildene, en større dunk står lagret i farlig avfallshjørnet.

 

Lykkelig tok jeg med meg hjulet til undervannshuset og introduserte dem for hverandre. Det virket som en heller kjølig mottakelse fra begge objekter. Hjulet gikk fint ned på akslingen, men dette så noe trangt ut. Det kunne umulig bli plass til de berømte eksosklemmene som var tiltenkt oppdraget med å få elendigheten ut av skapet.

Etter to timer med tankevirksomhet, det går ikke så fort alltid, unntatt når kona kommenterer samme setning, så gikk jeg tom for ideer. Dette ville sannsynligvis ikke virke. Nå var ikke det så overraskende i seg selv, men jeg begynte nå for alvor å tenke på vinkelsliperen som lå pent og pyntelig i kassen sin like ved. Det ville være en sann  fryd å pløye gjennom fandenskapet så gnistene sprutet. Som tenkt så gjort. Jeg hentet vinkelsliperen og var klar til å demolisere hele skiten helt til jeg så at jeg kun hadde rester av ei steinskive igjen i kassa, og noe sandpapir. Er det mulig... jeg gikk og la meg.

Redigert 2.Oktober.2020 av pero (see edit history)

[Almvik]

On 9/30/2020 at 10:07 PM, pero said:

 

 

 

Ikke le... Det stopper ikke her. Fortsettelse følger.

 

 

18 hours ago, pero said:

Jeg har, heldigvis, og kanskje også av skam eller medlidenhet med den som leser dette, ikke dokumentert alle forsøk på å overliste de indre gemakker av dette undervannshuset.

 

Episk!!

Det kan gå..

 

 

Mange av oss har vært der, men du er den som er modig nog å dele=)

 

 

Redigert 2.Oktober.2020 av Almvik (see edit history)

[index]

Tror jeg ville ha plassert den der i en bøtte med diesel i en uke eller to før jeg hadde gjort noe mer...

[Chris284]

Jeg har et tips.

Modde en tre armet avdrager som du skrur løs armene på erstatter du armene med passe langlenket kjetting

(rustrfri best) som du skrur fast.

Nede bruk tre stk passe sjakkel ev eksos klemmene om de går nedi. Eventuellt kutter du ut en bit av en lenke med vinkelsliperen (når du har ny kappeskive) så det blir en krok som du får huket  på i hver av de tre kant skillene.

Skruen på avdrageren setter du så på akselen og det skal kunne gå å trekke ut hub´en.

 

Er en tilsvarende beskrivelse her:

Jeg gjorde samme jobben på et Mercruiser drev. Det finnes et spesialverktøy, men koster, så å lage en løsning selv 

fungerte like bra.

Sjekk at det ikke er noen skruer helt innerst.

 

Hub´en skal kanskje inn igjen, blir et nytt kapittel ?

 

Alle som har skrudd litt selv kjenner seg igjen, lykke til videre.

Redigert 2.Oktober.2020 av Chris284 (see edit history)

[pero]

index skrev for 2 timer siden:

Tror jeg ville ha plassert den der i en bøtte med diesel i en uke eller to før jeg hadde gjort noe mer...

Joda, takker for et svært godt råd, og andre råd mottas også med takk, som fra @Chris284. Jeg vurderer disse fortløpende. Det er imidlertid litt fremdrift her. Fra gårsdagens innsats:

 

Etter å ha sovet noen timer, jeg tror i hvert fall at jeg gjorde det, døgnene går litt i surr nå, så ville jeg angripe dette noe annerledes. Det må kraftigere lut til her skal det bli ordning på sakene. Jeg har i det minste fått en ekstra bekymring med tanke på styrken til henglsene rundt om i huset. Da tredobler vi og går for skikkelig vare. Jeg har liggende en stålplate etter en peis jeg tok ned i fjor. Om jeg skjærer til noen biter av den så må dette kunne løsne vel? I tillegg har jeg brukt rikelig med sauefett, eller Fluidfilm som det heter på fint. Dette skal visst trenge ned i selv den minste sprekk, uten å legge til unødvendige kommentarer på den uttalelsen. Min gamle høvelbenk fikk plass til stålplata og jeg gikk for å hente vinkelsliperen... Akkurat. Det var det med skivene som jeg ikke har da. Butikkene var stengt, så da var det å lete etter baufila. Jeg må nevne at jeg har to, en med nytt friskt blad, og en med et blad som er relativt slitent. Tror ikke jeg trenger å fortelle hvilken jeg fant.

 

Alt har sin plass og alt på plassen sin er et oppskrytt begrep. Finner jeg en skrutrekker i kjøleskapet, så er det med en viss undring, men ikke spesielt overraskende. Jeg lette over alt etter baufila med det friske bladet uten hell. Så da var det å gå løs på jernklumpen med et hakkete blad. WD40 for å smøre og 20 minutters intenst arbeid, så var jeg kommet halvvegs. Jeg noterte for meg selv at jeg måtte huske å si opp abonnementet på helsestudioet.

Til slutt var en lengde klar, og hull ble boret for å passe til den første eksosklemma. Jeg måtte flytte litt på undervannshelvetet  for å sjekke tilpasningen, og der lå den gode baufila. Den var altså lokalisert ca 30 cm fra der jeg hadde brukt samfulle 40 minutter på å skjære jern. Der og da syntes jeg at jeg hørte undervannshuset le rått og skadefro.

 

Nå spente jeg «jernbjelken» over huset, satte fast eksosklemma og begynte å skru.

Tanken var å lage to til, så jeg kunne sette press på hele hylsa samtidig. Det var imidlertid blitt såpass sent at det var uaktuelt, selv med et friskt baufilblad. Så jeg fortsatte å skru, en omdreining i gangen på hver av muttrene. Bjelken begynte å bue seg, men jeg hadde en viss formening om at noe begynte å skje der nede i dypet. Var det ikke blitt litt mindre åpning til låseringen der da? Jeg skrudde noe mer og dobbeltsjekket. JO! Den for#¤&/(&//()ede greia var begynt å gi etter. HAH!  Dette er mulig å få ut! Jeg skrudde så langt det var gjenger, og gikk og la meg.

Med et smil om munnen..

 

FF.

[Chris284]

Du skal ha ut hele går jeg ut ifra. Bruk den kjetting metoden som vist i videoen over, så er du i mål.

 

Her er og en luring:

 

 

Redigert 2.Oktober.2020 av Chris284 (see edit history)

[pero]

Kjetting bruker jeg som tanntråd... Neida, jeg tar et hint, selv om det føles som et nederlag. Tenkte jeg skulle vise prosessen frem til fallitten likevel. For som det er påpekt, så ønsker jeg hele huben ut, og rent praktisk så byr det på utfordringer med den valgte metoden. De fleste ser at dette stopper seg selv når huben kommer plant med huset. Det stemte bra, dessverre. Likevel var dette en halv seier, den var jo i bevegelse i det minste.

 

Å få dette videre ut krevde noe mer tankevirksomhet. Eneste kjettingen jeg hadde var på heisetajla, og den var kortlenket i tillegg til at jeg hadde lite lyst til  ofre den. Så det ble å gå videre på stålplata for å få dette noe mer ut. Nå hadde jeg et friskt sagblad på baufila i det minste, så det gikk greiere å kappe til mer stål. Slipte til en bue på mothold og satte det fast. Skrudde så til, og det ble litt bevegelse. Sideveis ble det imidlertid litt for mye offset så det ble bare delvis vellykket.

 

Likevel var jeg nå blitt overbevist om at huset måtte gi tapt for kløkten, selv om det kanskje er delte meninger om hvor kløktig dette er der ute. Det lar jeg meg ikke affisere av. Jeg dro til det jeg var kar om og tenkte at jeg skulle klare å få huset ut tilsvarende tykkelsen på stålet jeg brukte. Så kunne jeg legge til en høyde til osv. osv. Hovmod står for fall sies det, og fallet var langt. Først så utviklet stålet seg mer som aluminiumsfolie.

 

Dernest så ga gjengene i eksosklemma endelig opp etter at jeg forsøkte å doble opp braketten. Aaaargh! Så nær, men likevel så langt i fra.

Forskjellige tilnærminger ble forsøkt, men det var fånyttes. Det skal sies at jeg skvatt som en unge på Halloween da fastnøkkelen her gjorde et byks tvers over rommet. Klokelig (?) stod jeg vendt bort fra den i det det smalt..

 

Og som et punktum så viser jeg til desperasjon langt utover fonuftens irrganger. Nå kan dere le...:

Hva som fikk meg til å prøve dette siste vil jeg helst ikke vite, og jeg går nå med en papirpose over hodet i skam. Snakker om utlevering. Det var bare å ta veien til Biltema og gjøre et nytt forsøk med den berømmelige tersen. Så i kveld kappet jeg noen lenker midt på så de fikk tak nede i huset og begynte å trekke til.

 

Dette gikk faktisk helt fint, ikke så mye som en sår knoke engang. Merk treverkstilnærmingen som ligger i bakgrunnen her, ingen ytterligere kommentar derom.

Helvetet kom ut i ett stykke. Takker for gode råd og oppmuntringer undeveis. Jeg fant også ut at det ikke var vann i olja i huset, det var faktisk ikke noe olje å ha vann i... Ikke rart at dette satt fast.

 

 

 

Nå er det bare å få akslingen ut, men det tar jeg en annen dag. Nå skal jeg finne meg noe brunt i glasset og nyte en aldri så liten seier! Takk igjen for oppmuntringene underveis.

 

[Skrotnisse]

Glidehammer er jo et alternativ : https://www.biltema.no/bil---mc/bilverktoy/karosseriverktoy/glidehammersett/glidehammersett-12-deler-2000021384

[Chris284]

Nice. Vi følger med neste kapittel.

Om du har WD40 kan du spraye ned i huset om noe sitter rustet fast.

[pero]

Chris284 skrev for 7 timer siden:

Om du har WD40 kan du spraye ned i huset om noe sitter rustet fast.

 

Jeg har, ved et tidligere illebefinnende, bestilt og mottatt 3 flasker med Fluidfilm. Jeg har begynt å få troen på det produktet faktisk. Så jeg har dusjet godt inn i undevannshuset med dette og latt det stå litt.

Om dets penetrerende egenskaper er halvparten så god som lovet, så bør dette gjøre susen. WD40 er noe tynnere, så det kan hende at det også ville virke, og kanskje enda bedre. Jeg lot det stå til med sauefettet. Propellakslingen satt godt fast, så det var igjen å begynne på funderinger på hvordan denne skulle løsnes. For det første så var jeg ikke kar om å finne propellmutteren. Den ligger antakelig på et lurt sted. Den dagen jeg finner dette stedet, så blir jeg rik på verktøy, bolter, kniver, thermoser og en rekke andre ting som jeg vet at jeg har, eller har hatt, men ikke kan finne. Og altså en propellmutter.

Så i stedet hadde jeg dobbelt opp med skiver som jeg kunne sette på. Med hjelp av en skrue så ga det noe hold for å gi dette noen enkle kakk.

 

 

Det var selvsagt ikke nok. Jeg forsøkte så å sette dette i skruestikka, men det var ikke plass uten å begynne å bende på ting. Så enden på visa ble å ta gummihammeren og vekselvis gi noen rapp på hver side. Etter inspeksjon 3 minutter inn i denne aktiviteten, så var det bevegelse. Så dette gikk jo nesten glatt. Ut kom akslingen, rusten og fin...

Gearveksleren satt fullstendig fast. Ikke til å rikke. Jeg forsøkte å gi noen slag her også, men det var nyttesløst. Så jeg tok av fjæren som holder splinten gjennom akslingen på plass, og klarte å få den ut i det minste. Så brukte jeg varme etter å ha druknet den stakkars veksleren i sauefettet. Når det var så varmt at jeg ikke klarte å ta på akslingen så begynte jeg forsiktig å gi noen slag med hammeren. Det begynte å røre på seg og etter en stund var denne også løs. Voldsomt til fremgang her da, dette kan aldri vare....

Med veksleren av, så var det tid for å inspisere fjærmekanismen inne i akslingen. Den satt dønn fast. Jeg fant en stjernetrekker som passet perfekt i hullet til splinten og forsøkte å få dette til å bevege seg.

 

 

Igjen var det å benytte fårikålsmurningen og så vekselsvis slå forsiktig på hver side av skrutrekkeren. Og sannelig begynte ikke dette å løsne også. På med mer fett og så dra trekkeren opp og ned til det gikk som, ja, smurt.

 

 

Så renset jeg og pusset akslingen med ventilslipepasta som jeg hadde stående, og resultatet er noenlunde akseptabelt. Det ser ut til at denne delen av gearet kan benyttes igjen, selv om jeg har en ekstra aksling liggende. Det sitter en styrepinne i enden av den akslingen som jeg har tatt ut. Denne har jeg ikke på den ekstra akslingen, og jeg tar ikke sjansen på å  forsøke å få den ut. Bedre føre var, osv.

 

Så neste steg blir å få ut akslingen fra motoren, og det kan bli en utfordring. Tanken er å få satt fast med pipe eller tilsvarende den bolten som sitter i bunnen av akslingen, og så dreie på selve akslingen for å skru bolten ut. Det finnes spesialverktøy til dette, som jeg hverken har, eller har til hensikt å gå til anskaffelse av. Så her tas nye tips imot med takk. For å dreie på akslingen så har jeg en ødelagt krans som passer nedpå. Rørtang på denne klarer å dreie akslingen rundt, det er allerede testet. Med såpass mye fremgang, så er det best å stoppe mens leken er god.

 

 

 

Så får vi se om dette ordner seg til slutt.

[Almvik]

Den får du ut med rørtangen. 
God ide å prøve med den kransen over splinesen først. 
Mulig du må ta tak med rørtangen langt ned på akslingen, bare du ikke skader flatene som simmringen eller impelleren glir ned på. 

[jerognal]

Sauefettet er desidert beste rustløseren jeg har prøvd. Godt jobba.

[pero]

Siden jeg først er i gang, så kan jeg vel like gjerne fortsette. Jeg var svært skeptisk til hvorvidt det skulle bli mulig å få ut akslingen til motoren i ett stykke. Nå skulle det jo være flere deler, men dere forstår sikkert hva jeg mener. Om ikke, så send en PM.

Bolten som holder hovedkransen mot de to gearene, forover og bakover, sitter med en noe flathodet bolt. Jeg var usikker på om dette var 13 eller 14 mm, men antok at det var 14. Japanerne er generelt ikke glade i 13mm, så M8 er stort sett med 12 mm hode, ikke 13 som vi er vant med i europa. Mulig jeg roter nå, i så fall vil det være 15 korreksjoner på disse uttalelsene i løpet av svært kort tid. Slike hensyn tar jeg ikke nå, jeg satset alt på 14mm pipe med andre ord. 

For å holde pipa med skralle på plass når jeg løp til andre enden av akslingen for å montere rørtanga med et fast grep, var jeg nødt til å være litt kreativ. Restene av et bordben fra en gammel kommode, forøvrig i teak som vil få en annen skjebne i fremtiden, ble presset ned mellom skralla og veggen i huset. En liten kile i tilegg på baksiden, så satt skralla fast mot bolten.

 

Så var det å gå til enden av akslingen og begynne å skru riktig vei, det vil si å tenke litt motsatt. Motsols altså. Og sannelig gikk ikke dette helt strålende. Jeg skrudde en del omdreininger, langt flere enn jeg antok var nødvendig, før jeg demonterte anholdet, og der stod jeg med bolten i hånda, lykkelig som en unge med en is.

 

Noen korte bevegelser på akslingen så løsnet den også fra sporet sitt. Gearveksleren sitter igjen enda, så jeg fikk ikke dette helt ut. I tillegg så må jeg sjekke rekkefølgen på videre fremdrift. Er det kransen fra akslingen som skal ut, eller må den lenger opp i huset for å få ut det bakre gearet først? Jeg gjorde noen spede forsøk på å få kransen ned,

 

men lot det ligge og gikk heller på huben for å få ut lager og tetningsring derfra. Lageret fikk jeg ut ved å bruke varme og så slå det ut med et brekkjern som passet ned der. Det gikk fint. Verre var det med tetningsringen. Skrujern, avbiter, tang, kjørner og andre remedier ble forsøkt, og den måtte til slutt gi tapt. Så var det et lite rullelager igjen, og der passet en 17mm pipe godt. Igjen ble det brukt varme og forsiktige slag i retning propellsiden. Den kom også ut.

Begge lagerne satt fullstendig fast, så her må jeg finne nye. Det samme gjelder for o-ring og selvsagt tetningsring. Her er resultatet etter kveldens arbeid. Det er da fortsatt litt fremdrift.

[pero]

I framhaldssoga om undervannshus ser det ut til å nærme seg slutten på demontering. Siste gearet var ikke helt enkelt å få ut. Det satt godt klemt mot tannkransen, men etter en del frem og tilbake så var det bevegelse der nede i dypet.

Jeg laget en hake fra en skyvemekanisme fra vinduslås, lang historie, men en håndterbar stålsleide ble bøyd til i den ene enden for å få tak inne i lageret. I motsatt ende laget jeg en krok så det var mulig å bruke egnet slagverktøy for å få dette her ut.

Jeg blir like overrasket hver gang slike umulige løsninger faktisk fungerer. Så lageret og gearet måtte gi tapt. Så var det å demontere lageret, enkelt ved å varme det opp, sette det i skruestikka og slå til med 19mm pipe i senter av akslingen. Dette gikk greit. Nå trengs det noen nye lagre, og om dette er tilgjengelig originalt tviler jeg på. Jeg har tidligere bestilt saker fra Browns Marine i US, og det kan hende jeg må forsøke det igjen. Jeg tror imidlertid at jeg skal forsøke Storm Halvorsen i Sandefjord. De har vært behjelpelige tidligere.

 

Neste var å få ut gearveksleren fra akslingen. Den satt godt fast. Også her ble det brukt varme, og forsiktige slag med hammer. Etter hvert ble det bevegelse der også.

 

Så nå er den også frigitt. Det blir tatt en løpende vurdering om jeg skal benytte originalakslingen, eller om jeg skal ta i bruk den jeg har liggende.

Videre har jeg fått ut kransen, det var en enkel sak nå. Noen velrettede slag ovenfra med aksling på plass, så løsnet den. Der er også lagerne ubrukelige, så jeg må finne de også. Det er nålelagre som sitter der.

Gearvekslerakslingen fikk jeg også ut, men selve veksleren som sitter i bunnen sitter dønn fast. Det er mulig jeg går for det andre, tomme undervannshuset i oppbygningen igjen, så det lar jeg ligge foreløpig.