Moring av/lodd til flytebrygge

[Sijaka]

Hei båtfolk ?

Etter mye søking og lesing må jeg desverre ta opp dette temaet igjen. 

 

Jeg er fersk I båt-gamet og med et nyinvestert hus med sjøtomt på 200m ønsker jeg å sette ut en flytebrygge for å forenkle det å ta båten ut for en tur sommerstid. 

 

Båten som skal fortøye i sommerhalvåret er en gammel 14-15 fots åpen trebåt med 10hk totaktsmotor. Vekt er ukjent, men kan ikke være så langt unna 400kg?

 

Jeg tenker å bygge egen flytebrygge med ferdigsveiste potonger (Ø400mm, 6M lenge), disse har en oppdrift på 1300kg, jeg estimerer dekke og bindingsverk til ca. 300kg og egenvekten av pontongene er 156kg. Ergo ca. 1000kg oppdrift etter bygging. 

 

Det jeg lurer på er hvor tung burde moringene/loddene være? 

 

Flytebryggen vil fortøyes med 2 trosser/kjettinger til land i kryss fra den ene kortsiden og 2 trosser utover i kryss til moringene fra den andre kortsiden. 

 

Bunnforholdene er ukjent for meg, men jeg kan tenke meg stein/grus. 

Vi får fra tid til annen en vinterstorm som vil gi 0,5m bølger, disse og vinden vil treffe bryggens langside. 

 

Dybden ved det ytterste punktet av bryggen vil være ca. 6-8m. 

Jeg har lest meg opp til at lengden på tauene skal være 3 ganger dybden, men hvor langt ut fra bryggen skal moringene/loddene plasseres? 

 

Forholdet mellom Flo å fjære vil være 2m langfredag (har blitt fortalt at dette er den dagen hvor springfloen er størst). 

 

Legger ved et bilde av fjorden hvor bryggen tenkes å settes ut, bryggen vil plasseres hvor den sorte markeringen er. 

Opp på bildet er nord, så dersom vinden skal komme inn fra åpent hav må det blåse sør-sørvest, noe som skjelden skjer i Troms. 

 

Så for å oppsummere:

Hvor tunge burde moringene/loddene være i sjøvekt? 

Hvor langt ut fra bryggen skal disse plasseres? 

Hvor langt skal det være mellom moringene/loddene i bredderettningen? 

Redigert 31.Desember.2020 av Sijaka
Skrivefeil (see edit history)

[mons]

Jeg ville brukt tau ut til moringene. 20-30 m tau  i 45 grader vinkel fra brygga og moringer på min 200 kg i vann (tilsvarer et lastebildekk fylt med betong).

5-6 meter fra brygga ville jeg hatt en daumann på ca 40 kg montert på stramt tau. Dauman ettermonteres ved å knytte inn et tau på fortøyningstauet på rett sted med en bøye i enden før du legger ut moringen. Når du har lagt ut moringene strammer du tauet til bøya så mye du kan og knytter fast daumannen. Kapp overskytende tau og slipp daumann uti. Gjøres gjerne på fjære sjø.

Ved høyeste høyvann - første gang - strammes fortøyningene av oppdriften og moringene trekkes inn mot brygga. Når vannet går ned holder daumann brygga på plass og ut fra land.

Hvis du ønsker å krysse tauene foran brygga  (for å få de dypere på hjørnet av brygga9 bør du tre på en slange el der de blir liggende og gnage imot hverandre.

Redigert 31.Desember.2020 av mons (see edit history)

[Komodo]

Bra forslag fra mons, men med den beliggenheten ville jeg nok gått en del opp på vekta, særlig den moringa som vil ligge i retning nord-øst. Det ser ut som om det kan bli litt strekk i den. Tenker da på den kraften som sjøen får på brygga, ikke vekten av båten i seg selv. Den andre derimot, som antagelig vil ligge ca. sør-øst vil vel ikke bli så belastet. Merker meg også at du skriver at det antagelig er steinbunn. Dersom du henger på dødmannslodd risikerer du at den dypeste delen av moringstauet kan bli liggende å gnage mot steiner når været står på. Kanskje en ide å bruke kjetting opp til dødmannsloddet. 

[Sijaka]

 

 

Jeg skal inspisere bunnforhildene nærmere når jeg finner fram våtdrakten etter kaoset med flyttingen, så skal få sjekket ut bunnforhildene ordentlig. 

Men jeg anntar at det som vises når det er fjæra sjø ikke er så langt fra hva jeg funnet 10-15 meter fra vannlinjen. 

 

Jeg har tenkt litt på det med kjetting di  nederste meterene for å forhindre gnag, men tenker at jeg kan sikkert benytte to slike flyteringer fra garn for å løste nederste bit av tauet. 

Slange for å forhindre gnag skal jeg alltids få tak i ?

 

Da det er litt kaier som tar imot større båter i nærheten tror jeg at det å få tak i trosser skal være en nok så enkel jobb, da har jeg hvertfall bruddstyrke nok ?

 

Grunnen til at jeg ønsker et estimat på vekt av lodd I sjøen er at jeg ønsker å bruke så mye som mulig stål i disse, slik at volumet blir så lite som mulig, dette for å fremprovosere nedgravning selv på dårlig bunn. 

[mons]

Sats heller på riktig utforming av loddet.

Hvis du lager en firkant og har festet 2/3 opp på den siden som er nærmest kaia vil det nederste hjørnet skjære ned i bunnen.

 

[Sijaka]

Fikk tilgang til en OLEX Kartmaskin I går kveld, I følge denne er bunnforhildene mudder. Jeg vet ikke hvor nøyaktig disse er, så skal uansett undersøke selv ?

Det at OLEXen sier mudder roer hvertfall nervene mine litt ned og jeg kan muligens spare meg 100kg per lodd? 

 

@mons planen med stål var å få loddet "så tynt som mulig" uten at det går ut over styrken, gjerne med 50-60° vinkel fra bunn mot topp.

 

Jeg vil være avhengig av Flo og fjære til å løfte loddet med båten, så med et tynt lodd som er 40cm høyt, en dyptgang på 40-50cm på båten og 30-40 cm i løfteøye og strekk i tauverk har jeg brukt opp 130cm av 200cm differanse mellom Flo og fjære å det er nok ikke anbefalt å støype i vannlinjen ved laveste lavvann, så resterende 70 cm blir nok godt tatt imot ?

 

Jeg har vurdert å greve ned en påle i sjiktet mellom Flo og fjære, så støype i enten 200l stålfat eller 1000L IBC fat som blir fortøyd i pålen slik at den kan stige og synke med sjøen under herdingen, men da blir det vanskelig å lage en form som bunnen av en pyramide, for å hjelpe den å bite seg fast i bunnen?

 

Det er desverre ingen gode muligheter for å lure en traktor ned i fjæra, så kan ikke få skyss av loddene på noe enkelt vis om jeg støper disse på gårdsplassen. 

[mons]

Et tohundre kilos lodd henger du stramt under baugen og trekker bortover bunnen med en 14 foter uten noe problem. Du trenger ikke tidevannet.

[Komodo]

Sijaka skrev for 4 timer siden:

Fikk tilgang til en OLEX Kartmaskin I går kveld, I følge denne er bunnforhildene mudder.

Det kan du lett finne ut av om stemmer. Finn deg et kraftig armeringsjern eller noe annet av stål, og knyt fast ei line. Så lodder du bare ved å slippe rett ned. Da kjenner du om du treffer grus, fjell eller leire. Med tungt lodd og tynn snor får du en grei følelse av det der. 

[Sijaka]

Sommeren 2021 kom og gikk bort i dreneringsarbeid for min del Så satser på å komme sterkere tilbake i år, samt på fortsatt på prosjekt flytebrygge :)

Jeg kom over denne posten fra @LarsSO og tenker at dette kan være en bra løsning for min del også.

Sitat

• 
• •  50

Svart 12.August.2016

Det aller beste hvis du har stabilt feste på land, og kan legge brygga langs med land er stag mellom land og brygge, og ett kryss av kjetting mellom stagene.

 

 

Slik så forholdene ut hvor jeg tenker å sette ut flytebryggen fra forrige vinter, bildene ble tatt ved lavvann og høyvannslinjen er synlig i snøen. D
et ble i sommer fylt ut en del masser på den siden av garasjen som blir lengst bort på bildet, ca 2m ut i fjæra, denne utfyllingen blir fortsatt på baksiden av garasjen så snart snøen blir borte.

Jeg skal prøve å fa samboeren min til å ta oppdaterte bilder i dag da jeg selv er på havet i en uke til.

Massene som er fylt ut med er sprengstein, så jeg regner med at jeg har nok med 1-2T steiner å forankre i, dersom det mot formodning ikke skulle være stor nok stein tilgjengelig kan jeg plassere ett eller to ferdigstøpte 2500kg betonglodd for å ha til forankring av bryggen helt inntil utfyllingen ved hjelp av gravemaskin. 
Hvor store Lodd tenker dere jeg burde ha til en slik type fortøyning der grunnfjell ikke er tilgjengelig?



her er en ideskisse på hvordan jeg tenker det kan løses;
Di grå firkantene er som merket lodd eller sprengstein, blå blir kraftig rør som går ut mellom land og brygge.
jeg kan i tillegg legge ut ekstra steiner markert som grønne firkanter med tilhørende kjetting dersom dere tror dette vil hjelpe på?



Grunnen til at jeg vurderer å skifte over fra konvensjonell moring av bryggen er at den lokale betongpusheren bare legger litt kjetting i formen fylt med restbetong, slik at det ikke er mulig å unngå tæring på loddet samt at jeg må legge ut nytt lodd siden det ikke er mulig å skifte ut en faststøpt kjetting.

[Code0]

Du bør vel sjekke med kommunen om tiltaket er søknadspliktig. Her i Oslofjorden vil det være det, antar det er like regler i din kommune.

[Sijaka]

Søknadspliktig er det, men med mange mnd. Igjen til det i det hele tatt er mulig å begynne med arbeid arbeidet pga vinter, så jeg har god tid til søknaden. 

 

Jeg tenkte jeg skulle bruke vinteren til å hente inn den infoen jeg trenger ang. Vekter på lodd, mulige løsninger slik at jeg kan fremme all informasjon nødvendig til kommunen, illustrasjoner på planlagt løsning og ikke bare si på søknaden at jeg ønsker å sette ut en flytebrygge?

[LarsSO]

Hei, litt sent svar. Er ikke her hver dag, men siden du spurte kan jeg prøve si litt hvordan vi gjorde det. Er en stund siden bryggen ble bygd, og demontert nå og trolig blir den ikke montert igjen. Jeg fant bare ett bilde til desverre, ingen av innfestingsdetaljer. Men vet ikke om det hjelper deg noe mer.

 

Løsningen her består bare av to stag og to kjettinger. Det har vært en veldig sterk og robust løsning som tåler mye bevegelse. Har tålt mye missbruk. Denne løsningen er mest egnet om bryggen ligger langs med land, om den skal med kortsiden mot land bør man ut med moringer. Den er og enkel å montere da denne bryggen ble tatt opp på vinteren. 

 

Kjettingen er festet i ører sveiset på stagene, med en strekkfisk mot kjettingen for stramming. Ned i fjellet og imot bryggen ble det brukt to store strekkfisker (1" tror jeg), disse ble demontert slik at det ble 4 gjengestenger med gaffel i enden.