Instrument holder av glassfiber, et lite men nyttig prosjekt.

[Tyggen]

Jeg er akkurat i gang med å lage en instrument holder til rattkonsollen min og tenkte kanskje det kunne være av interesse eller underholdning.

Kommentarer er alltig hyggelig, dersom du har noe relevant du ønsker vise eller fortelle om selv er du hjertelig velkommen.

 

Så, det første jeg har gjort er å lage noen skriblerier for å finne ut hvordan den må se ut.

 

Jeg har brukt en 6,5mm kryssfiner bit jeg hadde liggende til selve monteringsflaten for instrumentene, den blir samtidig en nyttig mal.

 

Så har jeg skjert til noen isopor klosser som skal bli til resten av holderen, jeg har brukt "blå" isopor og limt dem sammen med litt 5-minutt epoksy.

 

Jeg har formet den til med tapetkniv og grov pussekloss, jeg tok litt mye av på en av de kurvede flatene og har sparklet litt med vanlig hus/vegg sparkel også.

 

Nå er den klar for støping, jeg skal bare finne noe passende glassfiber så er vi i gang.

[ivar]

tenker du støpe med epoxy eller polyester? 

 

mener å ha lest at polyester løser opp slik xps eller hva det heter men om du legger på noe slags plast folie / teip så skal det være nok 

[Guest]

ivar skrev 5 minutter siden:

tenker du støpe med epoxy eller polyester? 

 

mener å ha lest at polyester løser opp slik xps eller hva det heter men om du legger på noe slags plast folie / teip så skal det være nok 

 

Det man kan gjøre, som IKKE er etter boka, men som fungerer er at man kan legge det første laget med skikkelig sinna blanding som herder på såpass kort tid at skummet ikke rekker og etse istykker før det første laget har herda. Det er den raske løsninga 

 

Det beste er nok å dekke det med plastfolie eller støpe med epoxy, så bare helle godt med aceton over skummet når man er ferdig støpt 

[Tyggen]

Ja, polyester er veldig sterkt. Det smelter isopor som smør på steikepanna.

 

Jeg dekker isoporen med pakketeip men det er egentlig ikke nødvendig her for jeg bruker epoksy og den løser ikke opp isopor.

Grunnen for at jeg dekker med pakketeip er for at det skal bli mindre griseri seinere når jeg fjerner isoporen.

 

Jeg bruker 280g tvill vevd glassfiber duk, det er lurt å bruke teip når den klippes - ellers blir det fort floke.

 

Det er også lurt å gjøre alt helt klart før en begynner å blande epoksyen.

Jeg har som nevnt dekket isoporen med pakketeip, ikke så veldig nøye og ikke over endeveden på kryssfineren.

[Tyggen]

Jeg har først penslet epoksy på endeveden og så lagt på glassfiberen.

 

Det første laget har jeg mettet grundig, jeg går over med pensel og epoksy to ganger.

 

Etter siste laget med 280g har jeg på en overflate duk av 80g, den dekker over den grove veven fra 280g duken.

 

Ideelt sett så burde glassfiberlagene vært annenhver 0/90 grader og annenhver 45/45 grader, men det er ikke alltid praktisk å klippe fra rullen i 45 grader med tanke på best mulig utnyttelse av det man har av glassfiber. Det er heller ikke så viktig på sånne ting som dette der man bare kan legge på et ekstra lag eller to uten at det gjør noe, for vekten og styrken på det ferdige resultatet er jo ikke så kritisk.

 

Nå er det å stå opp i morgen tidlig sånn at jeg kan klippe eller kutte av kantene med tapetkniven før laminatet blir for hardt. 

 

[Tyggen]

Ellers så kan jeg si at jo tynnere duk jo lettere vil den føye seg til f.eks utvendige eller innvendige kurver, det er jo kanskje innlysende men vært å nevne likevel. Skal man støpe noe med dobbeltkurvatur eller intrikate former bør man også bruke tvill vevd duk, den kan bokstavelig talt forme seg rundt en halv fotball, i motsetning til enkeltvevd duk som kan virke stiv og uregjerlig.
Et triks for å få enkeltvevd duk til å føye seg bedre rundt innvendige eller utvendige (avrundete) kanter eller over dobbeltkurvatur er å legge den på med veven i 45 grader, den vil da være betraktelig mer føyelig. I skarpe innvendige hjørner legger man en fuge med f.eks epoksy og glassfiber spon eller et annet fyllstoff sånn at man får en avrundet innvendig kant eller flens.

 

Er det allikevel problemer må man bruke saksen og snitte litt her og der hvor duken folder seg.

En god saks (fiskars) gjør livet lettere, den kan slipes og varer i mangen år. Når man klipper glassfiber så går det greit med en ny skarp saks, men den er allikevel ikke ideell rett fra butikken. Hvis man f.eks prøver å klippe aramid/kevlarfiber med samme saksen vil man oppleve at duken glir mellom bladene på saksen, den biter rett og slett ikke.
Da tar man fiskars saksen og sliper den på et grovt slipehjul med eggene rett (90 grader), det høres kanskje rart ut men da klipper den både glassfiber og kevlarfiber som smør.

Hvis man må klippe våt mettet duk så kan det også hjelpe å dyppe saksen i rødsprit med jevne mellomrom.

 

[Tyggen]

Så er den ferdig pusset og klargjort for finish.

Å pusse på glassfiber kan virke veldig tungt, men hvis man bruker riktig grovt og skarpt smergelpapir med kloss så går det veldig fort.

 

[Jannmar]

Dette er et meget interessant og artig prosjekt å følge.

Måten du gjør det på kan jo brukes til mangt og meget av slike ting til båten, og det ser ut til å bli kjempefint !

 

[Tyggen]

Mange takk Jannmar, jeg har det jo bare morro. Nesten synd den snart er ferdig

[Euklid]

Fint prosjekt. Takk også for mange lure småtriks jeg gjerne skulle ha kunnet tidligere når jeg har drevet med glassfiberstøping. Bare noe så enkelt som å tape før jeg klipper hadde spart meg for ganske mye klabb og babb.

[Maika]

Fin innføring der👍
For å få en enda glattere finish kunne du jo avsluttet led et lag peel ply (men det vet du vel:)

[Tyggen]

Mange takk Euklid, må tro jeg har vært der. Så får man litt epoksy på pensel skaftet, så får man litt epoksy på hansken, og før man vet ordet av det så er man surret på både hender og føtter av glassfibertråder.

 

Jeg er litt inspirert av Crackerbox tråden, Mahogny er jo fortryllende...

så jeg har laget meg en farge beis av te-ekstrakt og litt tynner og litt trestjerne gulvlakk.

Bjørkefiner blir jo aldri mahogny eller teak, men plastikk juletre kan jo også være fint i noen tilfeller.

 

 

Jeg har gitt den et strøk med trestjerne silkematt også, jeg kommer til å gi den to strøk til men nå er treflaten beskyttet så i morgen kan jeg gjøre klart til lakkingen av glassfiberen, jeg hopper galant over primer og lakker istede to strøk.

 

[Tyggen]

Maika skrev 44 minutter siden:

Fin innføring der👍
For å få en enda glattere finish kunne du jo avsluttet led et lag peel ply (men det vet du vel:)

 

Takk for det Maika.

Ja jeg har ofte brukt peelply i forskjellige sammenhenger, men det gir ikke en glattere finish enn 80g duk, tvert imot så gir det en "borrelås" overflate som gjør at man kan støpe videre rett på uten å pusse, men det gjør også overflaten lettere å pusse jevn så det er et godt tips. Nå er riktignok peelplyen som jeg bruker 100g så den er ganske grov.

Redigert 12.Januar.2021 av Tyggen (see edit history)

[Tyggen]

Ja jeg må nesten fortelle litt om hva "peel ply" er og hva det brukes til, sånn at alle kan være med på leken.

 

Ordet "peelply" kommer vel opprinnelig fra nynorsk og betyr "avrivningsduk".
Det ligner litt på en tynn finvevd glassfiberduk men den er laget av nylon, og den er ekstremt rivesterk. Den er nyttig i forskjellige sammenhenger og jeg kunne godt ha brukt det her på prosjektet mitt istede for 80g overflateduk.

Vanligvis er den rundt 50g og den er da finere vevd enn 80g glassfiberen som jeg har bruk. Det den i første rekke er til - er å skape en struktur i overflaten på støpet, dette gjør at man kan støpe eller lime rett på flaten uten å pusse/slipe først for å skape retensjon.

En god og nyttig måte å bruke den på er som Maika nevnte for å jevne ut overflaten på et støp med en grovere vev, det vil da bli fylt opp med epoksy imellom glassfiber rovingen i veven i overflaten. På grunn av teksturen den etterlater er det også letter å slipe overflaten jevn for f.eks lakk/primer enn å slipe rett på en glatt og hard flate av epoksy.
Når støpet er herdet river man av avrivningsduken, det høres kanskje rart ut men den løsner relativt lett fra resten av laminatet. Det kan imidlertid være lurt å ikke vente for lenge, dersom man venter lengre enn 20 timer på en 24 timers epoksy (romtemperatur) kan den i noen tilfeller bli ganske hard å få av. Jeg har pleid å rive den av etter kanskje 15 timer, da går den vesentlig lettere av enn om en venter til epoksyen er helt utherdet.

 

En ting som er vært å nevne er at avrivningsduk ofte er enkeltvevd, den vil da ikke føye seg serlig godt over dobbeltkurvatur, det samme gjelder for finvevd overflateduk men den kan også klippes for å legge seg bedre over vanskelige områder. Den jeg bruker er 100g og tvill vevd og den etterlater en ganske grov tekstur i overflaten.

Redigert 13.Januar.2021 av Tyggen (see edit history)

[Tyggen]

Første osmosebok vers 280, 4 kapittel: og tredje dagen hvilte han, tok seg et glass hveteøl og skuet ut over hva de andre holdt på med.

Redigert 13.Januar.2021 av Tyggen (see edit history)

[Bellil]

Dette var virkelig en nyttig tråd for litt småarbeid. Takker for utførlig beskivelse med bilder

[Tyggen]

Hei, Bellil og mange takk!

 

Så var det lakkingen da...

Når man sliper på et laminat som dette kommer det en del små porer i overflaten, for å tette disse igjen bruker jeg vanlig hus/veggsparkel som jeg tynner litt med vann sånn at den blir kremaktig. Så påfører jeg den på samme måte som en påfører voks - med en kjøkkensvamp og helt lette sirkulære bevegelser. Så lar jeg det tørke litt på ovnen og går over med et busskort og samme sparkelen u-tynnet for å fylle de største porene, jeg lar det ikke være noe sparkel igjen på overflaten.

 

Jeg har fjernet isoporen, det kan gjøres med aceton men det blir et skikkelig griseri.

 

Jeg har maskert der det ikke skal komme sparkel eller lakk, og har pusset lett over med 400 papir. Lakkfargen er ikke spesielt vakker kanskje men det er fargen jeg har på styrekonsollen min, det er biltema to komponent (samme type lakk som vanlig to komponent billakk).

Jeg har brukt pensel på dette første strøket og kommer til å bruke løsemiddelbestandig skumrulle på andre strøk, denne lakken legger seg ganske tykt på med pensel selv om den er tynnet og flyter veldig fint ut så det trengs strengt tatt ikke to strøk. Bruker man skumrulle krever den litt spesiell teknikk, jeg kan kanskje komme tilbake med det på et seinere tidspunkt. Fronten kommer jeg også til å pusse over og gi et strøk eller to til med trestjerne silkematt gulvlakk.

 

Jeg må tilpasse vinkelen den skal ha til styrekonsollen etter at jeg har fått instrumentene som skal i, og så må jeg montere noen klosser på innsiden som skruefester. Det er sannsynligvis litt tid til det kan gjøres og at den blir helt ferdig klar til montering, men nå er vel instrumentholderen i utgangspunktet ellers ferdig. Skal ta et bilde av den i morgen der den skal være på konsollen.

 

Redigert 14.Januar.2021 av Tyggen (see edit history)

[Tyggen]

Vanligvis ville jo denne vært oppå konsollen vannrett, men jeg må aldså ha den litt annerledes. Sånn blir det ihvertfall seende ut.

Litt høyere opp kanskje...

Redigert 15.Januar.2021 av Tyggen (see edit history)

[Brigg]

Interessant prosjekt, veldig inspirerende Takk for at du deler veldig detaljert. Dette blir nærmest en oppskrift for andre som tenker å gjøre noe lignende. 

 

To spørsmål:

For det første: Du velger lakkert kryssfiner i «frontplaten». Vil dette være bestandig over tid? Ville det ikke vært bedre med kompositt også her? Eller er konsollen beskyttet mot været slik at dette ikke er et problem?

 

Til sist: Du bruker innendørssparkel som siste finish før lakkering. Da tenker jeg umiddelbart at dette kan gi problemer pga manglende fuktbestandighet. Men vil lakken forsegle dette slik at dette ikke blir et problem?

[Tyggen]

Mange takk Brigg.

 

Tror ikke det er noe problem med kryssfineren så lenge den er beskyttet av lakk, det fins jo båter som er laget av tre.

Den er jo ikke akkurat under vannlinjen heller, men det er riktig at konsollen er beskyttet mot været når jeg ikke bruker båten.

Jeg har en dør på verandaen jeg reparerte i fjor sommer, den er fra 1985 og kryssfineren i dørbladet var begynt å gå i oppløsning.

Det er resultatet av 35 år i vær og vind uten nødvendig vedlikehold.

 

Hvilke problemer så du for deg?

Jeg tror nok det går bra det også, jeg ville ikke "sparklet" større ujevnheter i overflaten med denne sparkelmassen, da ville jeg brukt polyestersparkel. Den fyller bare nedi porer på størrelse med et knappenålshode, og det er et relativt tykt lag med en veldig sterk to-komponent lakk oppå. Det er viktig at den får tørke godt ut da så du ikke forsegler noe som er fuktig.

Hvis du er usikker så kan du enten ha to-komponent epoksy grunning oppå før du lakker, eller bruke polyester sparkel - det blir det mye mer arbeid av da.

Redigert 15.Januar.2021 av Tyggen (see edit history)

[Brigg]

Trebåter vil etterhvert ha behov for vedlikehold. Om konsollen vanligvis er beskyttet mot været vil det nok holde lenge. Men om man ønsker en vedlikeholdsfri løsning er det etter min mening bedre å støpe også frontplaten. 

 

Når det gjelder bruk av innendørssparkel er kanskje min skepsis tuftet på en generell skepsis mot å bruke innendørsprodukter utendørs. Men det virker som om du har reflektert over dette, og det er nok et poeng at lakken beskytter mot påvirkning fra fukt. 

[Tyggen]

Ja, aldså hvis du vil ha treflaten vedlikeholds fri kan du ha 25g glassfiberduk med epoksy på den, det blir nesten gjennomsiktig.

 

Konsollen min, i sin helhet, er bygget av 6,5mm bjørkefiner med lister/rammeverk av 18x20mm bjørkefiner. Der har jeg vakuumstøpt alle materialene på forånd med 80g glassfiberduk på begge sider, og de ferdigskjerte listene blir dekket hele veien rundt. Etter at den er bygget har jeg gitt den enda et strøk med epoksy for å dekke over hjørner osv. Epoksyen trekker litt inn i treet og binder det på samme måte som den binder glassfiber. Til slutt er den lakket med 2 komponent lakk.

 

Du vet, en kjent og veldig mye brukt metode innen kompositt fabrikasjon er å ha glassfiber på hver side av et kjernemateriale.

Det kjernematerialet kan godt være kryssfiner - så slipper du å lage tykke, massive og tunge plater av glassfiber.

 

 

Redigert 15.Januar.2021 av Tyggen (see edit history)

[okristi]

Flott arbeid du gjør med instrument holder / konsoll, og kjekt at du deler. Dette gir inspirasjon til eget prosjekt. 

Kan du forklare nærmere hvordan du vakuumstøper bjørkefineren?

 

[Tyggen]

Mange takk okristi.

Det kan jeg, men du trenger litt utstyr for vakuumstøping, jeg skal se om jeg finner noen bilder i det digitale biblioteket mitt.

Det tar litt tid å forklare også, men en nærmere forklaring skal du få.

Redigert 15.Januar.2021 av Tyggen (see edit history)

[Tyggen]

VAKUUMSTØPING

 

Det er i hovedsak to måter å vakuumstøpe noe på.

Metoden som for eksempel Ryds bruker på noen av båtene sine er at glassfiber blir lagt i formen, deretter dekkes det hele med plast folie og innløp for polyester på taktiske steder. Så settes det på vakuum og glassfiberlaget blir presset sammen samtidig som polyesteren blir trukket igjennom glassfiberen og fyller den. Laminatet blir således helt optimalt med styrke i forhold til vekt, helt uten luftporer.

 

Måten jeg skal vise og forklare er litt enklere, fordelen med dette er nettopp at matten/duken blir presset sammen eventuelt ned til underlaget og all overflødig epoksy blir presset ut av laminatet.

 

Her lager jeg en liten material plate av balsa kjerne med to lag av 50g glassfiber på hver side, de to lagene har forskjellig fiber retnings orientering for optimal styrke og stivhet, ett lag med veven i 0/90 grader og ett lag i 45/45 grader.

Jeg skal forklare hva som vises på blidet;

Lengst vekk på bordet ligger det først ned mot bordet et stykke plast folie (henger litt utforbi kanten av bordet), dette er helt vanlig byggfolie/fuktsperre og det er bunnen av vakuum posen.
Oppå den ligger det en glass plate, denne er for å skape en helt flat og rett materialplate ettersom material platen/laminatet vil bli presset ned mot denne. Dette er ikke nødvendig hvis man skal bruke kryssfiner som kjernemateriale. Oppå glassplaten ligger ett nytt lag med plastfolie for at støpet ikke skal feste seg til glassplaten. Øverst ligger et lag med puste duk, til det kan man bruke for eksempel ett eller flere lag med kjøkken/tørkepapir, eller for eksempel et eller flere lag med avrivningsduk, svart plantejord dekke på rull i flere lag eller man kan også få kjøpt pusteduk som er beregnet for formålet. Pusteduken bør ha litt volum, spesielt hvis det er snakk om å støpe med en tykk glassfiberduk eller mange lag med glassfiber. Jeg har brukt polerings filt på rull men det er unødvendig luksuriøst.

 

Så metter jeg duken på den første siden av kjernematerialet, hold forsiktig duken ned og bruk rullen eller penselen i samme retning som vev-orienteringen. Prøver man å stryke ut epoksyen i 45 grader på tvers av fiber-orienteringen er det lett for å deformere duken og lage folder, her ligger det øverste laget i 45 grader;

 

Så legger jeg på en perforert plastfilm, denne er spesielt for formålet. Det er en tynn plastfilm som er perforert med små luftehull omtrent hver kvadratcentimeter. Denne er fin på bruke på rette flater, skal man støpe noe med omfattende kurvatur i overflaten kan man bruke avrivnings duk istede. Dette er et separasjonslag for at pusteduken ikke skal bli en del av laminatet. Så løfter jeg platen forsiktig opp og legger den med den støpte flaten ned mot pusteduken jeg har allerede lagt klar på posebunnen.

 

Jeg gjentar operasjonen på den andre siden av materialplaten;

 

Så har jeg en stripe med fugemasse rundt kanten av posen og legger noen ekstra lag med pusteduk rundt vakuum innløpet.

Fugemassen kan være nærsagt hva som helst, men jo mer seig og tykk den er jo bedre. Jeg bruker biltema multibond sakteherdende, den skal helst ikke tørke eller herde før posen skal pakkes opp igjen og laminatet er ferdig utherdet.

 

Så er det å starte vakuum pumpen og legge på "lokket" av byggfolie.

Trykket på laminatet er - avhengig av vakuum pumpen - ekstremt høyt. Ved -850 mBar er trykket som presser laminatet sammen tilsvarede 8,5 tonn per kvadratmeter. Det vil si at hvis man prosseserer en plate med 1 kvadratmeter flate så vil det samlede trykket tilsvare vekten av ca 8 små personbiler.

 

Når laminatet er ferdig utherdet klipper jeg bare av fugemasse kanten med saks for å åpne posen, så blir det ikke så mye griseri.

Overflaten blir ikke helt glatt, for all overflødig epoksy er trukket ut av laminatet. Det jeg gjør for å få en lakkbar flate er å slipe lett over, legge på ett nytt strøk med epoksy og så tørke det vekk igjen med tørkepapir. Dette gjør at epoksyen legger seg ned i porene uten at det danner seg dammer av epoksy oppå flaten, for ellers blir det fort mye pusse arbeid av det.

 

 

 

Redigert 16.Januar.2021 av Tyggen (see edit history)