Med nordlandsbåt (28fot) langs norskekysten (fra Troms til Nordmøre) - Utsatte seilingsleder

[Fjell&hav]

Med en seilingsplan med en nordlandsbåt 28fot med gaffelrigg og 9,9hk utenbordsmotor montert på oppheng på ripa, ca 6-7 for fra akterstevna - er det noen områder fra Troms til Kristiansund N som er spesielt krevende som jeg bør være ekstra oppmerksom på?

 

Jeg tenker da på områder utsatt for spesielle vindretninger, urene farvann det er krevende å manøvrere i i dårlig vær/dårlig silk, områder med spesielle strømingsforhold eller som er utsatt for fallvinder og lignende.

 

De områdene jeg allerede har tenkt på er:

1) Andfjorden (mellom Senja og Harstad) i NV vind

2) Kryssing av Vestfjord sør fpr Evenes i SV vind

3) Hamarøya, lite mulighet for å gå i le av storhavet

4) Kjerringøy - Bodø

5) Brønnøysund - Rørvik - Flatanger

6) Vallersund - Hitra

 

De overnevnte er i all hovedsak notert pga lite mulighet for å legge kurs i le ved utsatt vind og vindretning.

 

Jeg regner med at Troms-området, øst for Senja kan være utsatt for fallvinder ved NV eøler SØ vind? Samme gjelder vel kanskje også sør for Bodø til Nesna ved NV/SØ vindretning?

[navid]

Sitat: «Frisk vind er nok båten glad i, personlig vil jeg bli mer glad i vind underveis håper jeg!»

Vet ikke hva du mener med frisk vind, men sv frisk bris over Vestfjorden med 9,9 hk som fremdriftsmaskineri tror jeg vil bli et langt lerret å bleke. Da vil jeg nok vente til det blei mindre vind eller mere nord/nordøstlig vindretning før jeg la over. Om du ikke skal ut i kuling og storm, tror jeg ikke du skal bekymre deg noe særlig for fallvinder nedover kysten.
I open båt må du ha en skjerm (kartplotter) som tåler både sollys og fuktighet.
Spennende prosjekt. Har vært fint med et bilde av færingen.

[seawolf]

Det er også en "lur plass" mellom Fugløya og Støtt.
Når du passerer Fugløya er Fugløyfjorden åpen og utsatt for W til NW vindretninger.
Halvøya Kunna rett nord for Støtt er også beryktet for kraftig fallvind ved visse vindretninger , og her er det ikke alternativer, en må bare rundt.

Ellers høres dette ut som en spennende tur :)

[SamH]

Med såpass båt er du innafor om du behersker båten. Kjenn på det først. Båten tåler det..

Men som andre sier, nord om Støtt kan være drygt, jeg padla kajakken alene ut like sør om der(Stokkvågen) over Vestfjorden via Grøna til Skomvær og videre inn Værøy-Moskenes-Skrova-Hamarøy og ned igjen til. På tur sør lå jeg et et par døgn i Mårnesskagen før jeg kom videre nedover, det var godt godt å komme rundt da for å si det sånn.
Folla kan du gå om Abelvær, og så neste deg nedigjennom innerleia mot Buholmråsa og såvidt eksponere deg for storhavet der før du er innaskjærs igjen.  

Du står han a i 28' fotingen skal du se ;) Med motor er du fort unna været om du tenker litt først, og lune havner for småbåt er det bak nesten hver eneste stein om du ser etter.

Formidlbar lærdom er at med lite dybgående er det egentlig få steder du trenger å bekymre deg generellt for. Været bestemmer, ikke plassen. Ta høyde for at også beskytta områder kan være umulig å forsere om vind og strøm vil noe annet. Ta et liggedøgn om du er usikker, og snu eller ta skydd i tide, så går det veldig greit. Er du kjepphøy, blir du våt. Det vet jeg endel om.
Ellers er det altigjennom mye mer nyt enn angst. God tur!


..også sjokolade..  for a rainy day .. 
 

[Fjell&hav]

Takker for gode innspill! Flott med innspill om Støtt. Ser at jeg overså dette, lurt å være oppmerksom her ja. Hvilke vindretninger kan gi utsatt fallvinder her? Er jeg helt på villspor om jeg tipper fallvinder på nordsia ved sør til østlig vind? Og falllvinder på sørsiden ved nord til østlig vindretning?

 

Finnes det forøvrig nettsteder med god info om strømforhold? Ala Windy for vind?

 

Jeg har et papirkart for Trondheimsfjorden som viser strømningsretninger ved fallende og stigende sjø. Vet blant annet at Raftsundet mellom Lofoten og Hinnøya har merkbar strøm. Tenker det er litt dumt å legge avgårde med både vind og strøm midt imot...

[alf-inge]

Kjenner ikke til en samlet oversikt over strømforhold på så detaljert nivå at det viser strømforholdene inne i sund og fjorder. Men "Den norske los" har gode beskrivelser av strømforholdene i hovedledene. Hovedregelen er omtrent så enkel som at der det er ett eller flere trange sund som leder inn til en større fjord, vil det være relativt mye tidevannsstrøm. For eksempel i Tromsøområdet er det tre trange sund som leder inn til Balsfjorden, som skal fylles og tømmes for vann et par ganger i døgnet. Det er Tromsøsundet, Sandnessundet (på "baksiden" av Tromsøya), og Rystraumen sør for Kvaløya. På det smaleste kan strømmen nå opp i 4-5 knop alle disse stedene.

 

Selv om det er ganske smalt på østsida av Senja er det lite strøm der. Det er ingen fjord som skal fylles via dette sundet.

 

Lenger sør er det hovedsaklig sundene mellom innersida og yttersida av Vesterålen/Lofoten der det kan være endel strøm. For eksempel Raftsundet som du allerede har nevnt. Der er det Vestfjorden som fylles av tidevann før havområdene på nordsida, og motsatt. Det skaper en høydeforskjell slik at vannet renner mot der det er lavest.

 

Sørover kysten i Nordland er det hovedsakelig den norske kyststrømmen som gjør seg gjeldende så lenge du ikke skal inn i fjordene. Den er neglisjerbar i denne sammenhengen. Inn og ut fjordene kan strømmen fort komme opp i et par knop, avhengig av undervannstopologien. Lenger sør er jeg mindre kjent med strømforholdene.