Jump to content

Ankerdregging og motorstopp på samme tid


tobixen

Recommended Posts

Jeg har aldri hatt signifikante problemer med ankerdrift.  Av og til har det vært noe distanse mellom der ankeret ble sluppet og der det tok tak, av og til har jeg opplevd at båten har ligget et par meter lengre bak etter å ha svaiet frem og tilbake over en hel natt.  Frem til i høst hadde jeg et overdimensjonert Mantus-anker, det forlot meg med et "plopp" i Szczecin-lagunen pga en sjakkel som hadde løsnet seg selv (på helt flatt vann.  To netter før ankret vi opp under relativt røffe forhold i bukta sørøst om Skanör, deretter krysset vi Østersjøen i relativt røffe forhold.  Flaks at det ikke skjedde mens vi sov for anker ...), i desember byttet jeg til et litt lettere anker, Rocna-kopi, jeg har benyttet det mye i det halve året som har gått.  I Halsvik-bukta på vestsiden av Styrsö var det imidlertid ikke håp om å få ankerfeste.  Ankeret var rett og slett ikke stort nok til å penetrere vegetasjonen på sjøbunnen.

 

Jeg gjorde tre forsøk på å ankre opp, måtte bruke motor for å unngå land, og alene i båten måtte jeg også springe frem og tilbake mellom cockpit og baug for å prøve å hale opp anker.  På tredje forsøk fikk jeg plutselig motorstopp!  Det er første gang ... ok, jeg hadde motorstopp for noen år siden, og jeg har hatt tau i propellen.  Det var ikke sjans til å gjøre annet enn å også slippe ankeret i hekken (det hjalp heller ikke), for så å drifte mot land og ringe etter bergningshjelp.

 

Hva er oddsen for at to slike ting skal skje samtidig?

 

Jeg har slangetilkobling til bunnen av dieseltanken for mulighet til å pumpe ut dieseldyr.  Har pumpet ut noen få liter med håndpumpe uten å finne noe, så nå har jeg en bøtte med diesel stående å skvalpe i cockpit, perfekt virkemiddel for å bli raskt sjøsyk.  Bør kanskje vurdere å kjøpe en større jerrykanne elns, fylle den opp med diesel fra bunnen av tanken og se om jeg finner noe.  Eller bare slå meg til ro med at problemet er lokalt på vannutskiller/forfilter (fant ikke noe vann, bare dieseldyrgugge og diesel i bunnen av vannutskiller).

 

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

For å ta det siste først - bør det være mulig å heise seilene raskt i tilfelle motorstopp, og kunne jeg berget meg ut med seil?

 

På det første - ja, definitivt.  På en seilbåt som går for motor er seil som hovedregel første backup dersom motoren ryker - unntaket er havnesituasjoner (men selv havnesituasjoner går an dersom båten er liten nok og/eller mannskapet er dyktig nok).  Det er nesten alltid enklere å ta opp seil enn å gjøre rask feilsøk på motorproblemer.  Slik sett er det en stor fordel å ha rullegenoa, ryddig cockpit, orden på tauverk, dagslys og mulighet til å enkelt styre alt fra cockpit.  I mitt tilfelle er det nesten alltid ett og annet å utsette på orden og ryddighet - men jeg kunne fått ut forseil relativt raskt, og noe forseil kan være tilstrekkelig til å berge seg ut av en slik situasjon.  Denne gangen var det ikke aktuelt.  Noen momenter:

 

  • Dette kan på sett og vis ansees som en havnesituasjon - riktignok uthavn og ikke anlagt havn.  Det var en liten, trang bukt, med relativt trang passasje for å komme seg ut av bukta.  Den trange passasjen var forsåvidt antageligvis ikke noe stort problem, da jeg ville fått sidevind på vei ut.
  • Jeg har en stor og tung båt med store seil - det tar tid å slå, og jeg ville nok vært nødt til å slå noen ganger før jeg hadde vært langt nok fra land (og "grumsete" stenbunn) til å være trygg.  I en mindre båt ville jeg hatt sjanse.  På forrige båt hadde jeg jo ikke rulleseil, men det hadde kanskje vært håp å springe ut på dekk og heise opp forseil, i allefall dersom jeg hadde hatt noen med meg.
  • Båten min går ikke skarpt mot vinden i det hele tatt (eller kanskje det bare er jeg som ikke skjønner meg på seiling - men jeg har jo seilt en god del uten engang å ha fungerende motor på mine tidligere båter).  Kombinert med at det tar tid å slå og at det var begrenset plass og at jeg var alene ombord, er det slett ikke sikkert at jeg ville greid å "vinne høyde".
  • Jeg var alene ombord (foruten min datter, men hun er enda ikke i stand til å kunne hjelpe noe særlig til).
  • Jeg hadde et anker i sjøen (etterhvert to), selv om ankrene dregger kompliserer det jo ting en god del - særlig kapasiteten til å gå mot vinden.  (hadde man vært flere, kunne en person ha prøvd å dra opp ankeret).
  • Relativt kraftig vind, det gjør jo ikke ting enklere (ca 10 m/s, hvis måleren min viser riktig).
  • Dersom ting går galt, bør det helst gå galt med lavest mulig fart - seil ville medført større fart og større skadepotensiale.  I dette tilfellet anså jeg sannsynligheten til at det skulle gå galt som overhengende, så da var det bare å gjøre det som var mulig for å gjøre det "billigst mulig".
Link to post
Share on other sites

Og på "hvordan gikk det" ...

 

Med begge ankrene ute antar jeg at det gav en viss bremseeffekt selv om de dregget.  Jeg kom imidlertid sideveis inn, maksimalt vindfang, og dermed relativt høy hastighet.  Båten stoppet før selve skroget kom i kontakt  med berg - kjølen tok mesteparten av støyten, men jeg tror den er rimelig solid og det føltes heller ikke som noe voldsomt sammenstøt.  Jeg er mest redd for roret - båten ble stående med kjøl og ror "hvilende" mot stengrunn.  Dette var som sagt en relativt liten bukt, så det var heldigvis ikke store bølger der, men tilstrekkelig til at roret antageligvis fikk seg litt bank.

 

Kunne jeg berget situasjonen selv derfra?  Det ville kanskje vært mulig - dra inn ankeret, rengjøre det for sjøgress, ro det ut med jolla (jeg bruker tau nå i stedet for kjetting - det forenkler en slik operasjon vesentlig) ganske så langt ut slik at man fikk en fin vinkel, for så å dra tauet forsiktig og kontrollert fra moderskipet, kanskje ankeret ville hatt større sannsynlighet til å sette seg under slike kontrollerte forhold - da ville man kanskje vært i stand til å varpe seg ut.  Antageligvis hadde det vært en fordel å gjøre dette med begge ankrene for å få litt bedre kontroll.

 

Jeg fikk skiftet dieselfilter, byttet fra babord til styrbord dieseltank, samt luftet systemet (noe som heldigvis gjøres enkelt ved å pumpe på én knapp) og da startet motoren.

 

Kommunikasjon var et problem - jeg tok kontakt med mobiltelefonen (for jeg har tidligere erfart at det ikke er like lett å be om hjelp på VHF i Sverige), men da holdt de også kontakt med meg på mobiltelefon, det hadde sikkert vært greiere å ta kommunikasjonen på håndholdt VHF.  Vi burde kanskje holdt kommunikasjonen på engelsk, de forstod lite av det jeg sa, og det var til tider vanskelig å forstå hva de prøvde å si på mobiltelefonen (det gikk mye bedre da jeg fikk en mann ombord).  Jeg tror jeg angav posisjon (lengde/breddegrad i grader og minutter og én desimal, at jeg lå i en bukt på vestsiden av Styrsö, samt stedsnavn jeg kunne finne på kartet) og fortsatt fant de ikke frem.


Redningsskøyta kom, men ville ikke komme nært i det hele tatt fordi det var alt for grunt der jeg lå.  Dette til tross for at jeg antageligvis stakk dypere enn redningsskøyta og fint driftet hele veien inn uten å slå mot stein.  Jeg undres på hva slags kart de har, for på mine kart var det også merket at det var dypt nok den veien jeg driftet - mens den veien redningsskøyta lå var det grunt lang vei og mye stener.  De foreslo å vente i 45 minutter på å få tilkalt en mindre båt som kunne komme å levere trossa - men jeg har jo jolle, så da rodde jeg heller ut og henta den pluss en mann.  Jeg forestilte meg å bli slept sidelengs ut samme vei som jeg kom, jeg synes det var litt dumt at de trakk meg mer forover enn sidelengs (jeg hadde heldigvis motor, bare ved å sette den kraftig i revers greide jeg å unngå å skrape opp baugen mot berget), det ble relativt mye nærkontakt med sten før jeg var på dypt vann.  Her må jeg vel ta en del selvkritikk også - de var veldig klar på at det var jeg som bestemte, og jeg burde jo skjønt ut fra posisjonen på båten at ferden kom til å gå forover gjennom grumsete vann og veldig nært land heller enn sidelengs.

 

Jeg tror ikke det ble mye skader på båten, men litt ... regner med at det blir litt ekstra småarbeid neste gang jeg tar opp båten.

Link to post
Share on other sites

20 hours ago, lurvetass said:

Høres ut som en veldig ubehagelig situasjon. Bra du beholdt roen, fikk byttet filter og start igjen. Tenker du noen endringer i filtersystem etter opplevelsen? Dupleks med vippebryter og vips rene filtere?

 

 

Jeg har allerede et halvredundant system med to forfiltre og to dieseltanker - samt også to skroggjennomføringer for kjølevann  (forrige eier av båten var motorbåtmann og gjorde endringer).  Første jeg gjorde ved motorstopp var å skifte spaker over fra babord til styrbord tank.  Det var ikke tilstrekkelig denne gangen, jeg antar at dieselfilteret som er skrudd på selve motoren (og således er uten redundans) også var gått tett.  Enten det, eller at det var noe ekstra behov for lufting elns.

 

Jeg har helt på noe slangeolje på tanken samt på det forfilteret som er rammet, det vil forhåpentligvis forebygge videre vekst av dieseldyr - så tenker jeg å fikse noe opplegg slik at jeg lettvint kan pumpe ut en signifikant mengde liter diesel fra bunnen av tanken, inspisere, og helle tilbake på tanken.  Så blir det også å inspisere vannutskiller litt oftere.

 

Skjønner fortsatt ikke særlig til hvor det kommer fra - det kreves så vidt jeg vet fukt for at det skal kunne bli dieseldyr.  Jeg fant hverken vann eller dieseldyr da jeg tappet ut fra bunnen av tanken (men jeg er ikke 100% sikker på at slangene er koblet til aller laveste punkt på tanken), dieseltankene er lange og det er skvalpeskott hvor ting kan samle seg).

 

Jeg har omtrent bare fyllt på Utgårdskilen i Hvaler og på Oksenøya ved Fornebu i de siste årene, bortett fra én fylling på i Rendsburg ved Kielkanalen for tre år siden ... og så minnes jeg å ha fylt på noe på Kambo (egentlig bare som et påskudd til å kunne benytte brygga der) uten at jeg husker hvilket år dét var.  Forfilteret ble installert av La-Sa (Volvo-Penta-verkstedet i Bestumkilen i Oslo) for ca 2.5 år siden hvis jeg husker riktig.

 

Forøvrig er jeg vel i risikosonen for å utvikle slikt, store dieseltanker med lite gjennomstrømning, fyller typisk et par ganger i året.

Link to post
Share on other sites

21 hours ago, sunnmøre said:

Kva rocna-kopi er det du har?

 

 

Det er ikke Bügel, disse kommer med bøye men har som regel helt flatt blad.  Det blir vel lavere produksjonskostnader av flatt blad, men for å få godt ankerfeste er det bedre med et konkavt blad.

 

Hekkankeret er Bruce eller Bruce-kopi, noe usikker.  Her er bilder før og etter å ha fjernet mesteparten av sjøgresset.

 

 

IMG_20210713_114053.jpg

IMG_20210710_191525.jpg

IMG_20210710_191505.jpg

Link to post
Share on other sites

Interessant fortelling, godt det ikke gikk verre når uhellet først var ute. Bildene illustrerer ganske så godt hvorfor du slet med å få feste (tipper også at kun tau ikke gjør saken enklere?), men å skulle få motorstopp på flatt vann når du holder på å ankre var ganske voldsom uflaks.

 

Har du sett på filtrene i etterkant? Skal være ganske ille før det blir full stopp med gammeldags steinknusermotor.

Link to post
Share on other sites

Godt det var hjelp å få. Du har bedre filtersystem en meg. Har tenkt på å lage et duplex system, men foreløpig bare under vurdering. Har ca 500 l tank og fyller 8g bruker ca 1000 l i sesongen.  Sjekker forfilter 3 til 4 ganger i sesongen  tenker jeg og har aldri sett annet en litt småpartikler og aldri vann. Men har opplevd stopp med dieseldyr på 90 tallet i snekke. Veldig ubehagelig.

 

Link to post
Share on other sites

tobixen skrev for 2 timer siden:

Jeg fant hverken vann eller dieseldyr da jeg tappet ut fra bunnen av tanken (men jeg er ikke 100% sikker på at slangene er koblet til aller laveste punkt på tanken), dieseltankene er lange og det er skvalpeskott hvor ting kan samle seg).

 

Det skal veldig lite vann til å dyrke en stor mengde dieseldyr. Da jeg gjorde ren den ene tanken for en større mengde dieseldyrgrums i våres fant jeg bare rundt en kopp med vann i tanken . . .

 

Heldigvis oppdaget jeg uhumskehetene i Racorkoppen før jeg fikk motortrøbbel. Nå står den andre tanken for tur . .

Link to post
Share on other sites

4 hours ago, Euklid said:

men å skulle få motorstopp på flatt vann når du holder på å ankre var ganske voldsom uflaks.

 

Vel, mer flaks at det skjer på flatt vann enn under tung sjøgang.  Hadde jeg ligget opp mot berget slik og bølgene hadde slått, så hadde jeg nok fått relativt store skader på båten. :-)

 

Det skvalpet litt før jeg kom inn i bukta, det er sannsynlig at dét er årsaken til at dieseldyr fant veien frem til filtrene.  Det har vært mye flatt vann og lite skvalping de siste månedene, sist jeg var ute i relativt stor sjøgang var kanskje i desember.

4 hours ago, Euklid said:

Har du sett på filtrene i etterkant?

Dieselfilteret som var montert på motoren er en lukket metallboks, så ikke så grundig på den, den er kassert nå.

 

Forfilteret var fullt av gugge.

 

Jeg fikk et lite forvarsel, jeg startet opp motoren før jeg entret bukta, og merket at turtallet falt bittelitt - men jeg var litt usikker på om jeg hadde observert riktig, det var mye støy pga bølger og vind.  Jeg tenkte da at det var en viss risiko for at motoren kunne stoppe helt, vurderte at området jeg skulle inn i var for lite til at det var forsvarlig å basere seg på å komme seg ut for seil dersom motoren skulle stoppe helt, men vurderte også at jeg uansett var trygg ettersom jeg var klar til å droppe anker.  Som sagt, det har aldri skjedd før at ankeret har sviktet meg på denne måten.

Link to post
Share on other sites

4 hours ago, Euklid said:

(tipper også at kun tau ikke gjør saken enklere?)

Hekkankeret hadde jo kjetting - men det er litt mindre, og jeg rakk ikke å legge ut mye kjetting før jeg måtte prøve å stramme opp.

 

Mulig jeg kunne fått feste dersom jeg hadde ankret litt mer kontrollert og pyntelig, og enten med svært mye tau ute eller med tung kjetting.  Under slike forhold tenker jeg at det er viktig at det ikke blir for mye fart under oppankringen.  Dersom ankeret først greier å penetrere vegetasjonen, så sitter det sikkert godt nok, men blir det slept raskt over sjøbunnen blir det fyllt med gress.  Når det er en del vind og man er alene ombord og har stor avstand mellom anker og styreposisjon, så er det begrenset hva man får til.  Men igjen, jeg har aldri før opplevd at det ikke har vært tilstrekkelig å bare slippe ut ankeret og feste det med tilstrekkelig "scope".

Link to post
Share on other sites

Gir mening at tidligere sjø har virvlet opp guffe fra bunnen av tanken, og når rørene først er fulle av gammel moro hjelper det ikke så mye at det er flatt vann inne i bukta. Jeg har selv hatt to tilfeller av fallende turtall med påfølgende motorstopp (begge med gammel motor), det trenger ikke ta lange tiden fra en hører første indikasjon på reduksjon i turtall til motoren stopper. Gode rutiner for å inspisere tanken er gull verdt, men det er kanskje ikke så mange av oss som ukentlig åpner mannhullet på tanken for å sjekke tilstanden? Tror eneste løsning der en i praksis har en sjans til å få en tidlig indikasjon er vakuummåler ved filteret.

 

Angående ankringen innbiller jeg meg at du kanskje hadde hatt en bedre sjanse til å få gravd gjennom sjøgresset om du på baugankeret hadde vekten og sendrektigheten som ligger i litt tung kjetting. Har brukt Rocna uten kjetting ved noen anledninger; jeg hadde ikke hatt noen kvaler for å ligge på ankeret når det først er satt også om det er meldt storm, men det er vesentlig vanskeligere å få det til å i første omgang sette seg enn med kjetting.

 

Uansett, nyttig lærdom i denne tråden. Håper det er kurant å få fikset skadene.

Link to post
Share on other sites

En ulykke kommer sjeldent alene, det baller på seg. Godt det gikk bra til slutt. Slike historier hjelper andre å planlegge bedre.

 

Det irriterer meg at jeg ikke har mulighet til å tappe ut fra bunnen av tanken og at det er 18 skruer for å åpne og se ned i tanken.

Link to post
Share on other sites

Jeg har tenkt litt mer, og totalt slått fra meg tanken med å inspisere og overføre diesel fra bunnen av tanken til toppen av tanken vha store kanner - det er alt for tungrodd og alt for grisete.  Jeg begynte å tenke litt på å lage en permanent installasjon - koble en slange på uttaket som er på bunnen av dieseltanken, koble på et grovfilter, en pumpe og så ha en en T-kobling på returslange fra motor til dieseltank.  På den måten vil det være tilstrekkelig å åpne en kuleventil og trykke på en bryter for å avdekke om det er dieseldyr på tanken.

 

Dette innebærer drilling av hull på noen steder hvor jeg ikke vil ha hull, så da er neste tanke klar - samme opplegg, men uten permanent installasjon - bare ha utstyret klart i en boks, slik at alt man trenger å gjøre er å feste slanger to steder, åpne to kuleventiler og koble pumpen til et strømuttak.  Det blir nok noe styr og griseri, men sammenlignet med å finne frem en relativt stor dunk, koble en pumpe på uttaket i bunnen av båten, fylle tanken, manuelt inspisere tanken, finne frem en trakt, bære tanken opp til dekk og helle dieselen over på påfyllingshullet ... ja, så tror jeg nok at løsningen med å kjøre dieselen gjennom et grovfilter og pumpe den direkte over på tanken er bedre.

 

Jeg kjøpte noe slikt fra Biltema for en god del år siden: https://www.biltema.no/batutstyr/pumper/vannpumper/vann-dieselpumpe-2000017741 - pumpen kommer med et grovfilter som kan åpnes og rengjøres ved behov.  Den har jeg brukt mye til "finlensing" dersom jeg har fått vann på steder hvor det ikke skal være vann (men jeg tror den rustet i stykker etterhvert).  Litt dyr, men jeg tror den er perfekt til dette formålet.

 

Som bonus får jeg da også en mulighet til å pumpe diesel fra den ene tanken til den andre.

Link to post
Share on other sites

Jeg har avsuging fra laveste punkt i bunnen av hver tank. Jeg bruker en sånn gummiblærepumpe og pumper til jeg ser det kommer ren diesel eller vann med grums i den gjennomsiktige sugeslangen. Ikke noe griseri.

 

Og så har jeg kraner så jeg kan velge hvilken tank jeg skal trekke fra og hvilken tank returdieselen skal gå til. Når jeg nå har vasket og gjort ren den ene tanken kjører jeg på den måten polert diesel fra den muligens forurensete tanken over til den rene. Når brukstanken blir tom, eller nesten tom, lar den seg rengjøre uten mye avtapping og griseri. En må bare passe på å ikke overfylle returtanken. Det kommer mye returdiesel . . .

Link to post
Share on other sites

Godt at det endte godt. 
 

Jeg har to tanker til diesel. Diesel brukes fra fremfre tank. Fyller alltid all diesel på aktre tank. Diesel flyttes til fremfre tank via elektrisk matepumpe og eget racor filter med vannutskiller og glass så jeg ser dieselen. 
 

fra fremre tank har jeg dobbelt racor med vender og vacuum måler som viser om filtrene går tette. Bytter filter ved å vende en kran. 
 

har slangeopplegg ombord så jeg kan bruke matepumpa til å rense diesel på fremre tank via racor filtrene. 
også bruker jeg alltid en god dose diesel additiv prevantivt. 
 

har ikke inspisert tankene, men vært i så mye sjø at det neppe er noe bunnslam i tankene nå.. 😬
 

 

Redigert av Bitteliten (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...