Bruce vs. Rocna

[Krimart]

Hulda skrev On 22.2.2022 at 19.01:

 

Så bra! Nå er det ikke så veldig ofte Hulda befinner seg på svai i 20++ m/s. Har aldri skjedd. Følger med på værmeldingen. Det er en forskjell på å 'ha ankervakt' og det å 'gå ankervakt'. Yrkesfartøy har folk på broen når de ligger for anker. Er jeg alene om bord, går jeg ikke ankervakt. Og alene er jeg ofte.

 

Det er ikke alltid man kan unngå det, avhengig av hvor man seiler- og det hender at værmeldingen bommer.  Om man "går" eller "sitter" på ankervakt  på en fritidsbåt  er vel ordkløveri. 

 

 

[Komodo]

Vittig skrev 16 minutter siden:

Jeg mener en fersk test i det området man skal bruke et anker er mye mer representativt enn all verdens tester gjort alle andre plasser.

Ja, men det forutsetter at du ankrer på samme bunnforhold som testen er gjort. "En test i Norge" som du skrev over sier derfor lite. Går de derimot omfattende til verks, og tester på alle mulige forskjellige steder rundt i landet, da stiller saken seg annerledes. Man trenger heller ikke å reise så langt for at forholdene skal avvike mye. Stor forskjell på å ankre opp i Fredagshølet på Vesterøy, og rundt Søsterøyene som ligger rett utenfor. 

[Hulda]

Krimart skrev 4 minutter siden:

 

Det er ikke alltid man kan unngå det, avhengig av hvor man seiler- og det hender at værmeldingen bommer.  Om man "går" eller "sitter" på ankervakt  på en fritidsbåt  er vel ordkløveri. 

 

 

 

Nå skriver jeg om hva jeg gjør, hvor jeg seiler, hvordan jeg innretter meg. Jeg forholder meg ikke til alle andre på Island eller Karibia, eller andre forhold og andre plasser. 

 

I mitt vokabular er det å 'sette ankervakt' er for meg en elektronisk ankervakt. 'Å gå ankervakt' er for meg en våken person som observerer.

 

Det som jeg imidlertid finner interessant, er at man begynner å vurdere opptredene krefter.

[Krimart]

Hulda skrev 59 minutter siden:

 

Nå skriver jeg om hva jeg gjør, hvor jeg seiler, hvordan jeg innretter meg. Jeg forholder meg ikke til alle andre på Island eller Karibia, eller andre forhold og andre plasser. 

Joda, samme her. Men du uttalte at å gå ankervakt er gammeldags/avlegs. Jeg er uenig.

 

Hulda skrev 59 minutter siden:

I mitt vokabular er det å 'sette ankervakt' er for meg en elektronisk ankervakt. 'Å gå ankervakt' er for meg en våken person som observerer.

 

Det som jeg imidlertid finner interessant, er at man begynner å vurdere opptredene krefter.

 

Hvis du mener at en elektronisk ankervakt gjør samme nytten som en menneskelig er jeg også uenig. Hvordan håndterer du andre båter som eventuelt dregger, hva om det kreves kort responstid fra ditt eget anker slipper og du må starte motoren. Hva om du ikke ligger på svai men med tau til land med vind fra siden. 

 

Hulda skrev 59 minutter siden:

Det som jeg imidlertid finner interessant, er at man begynner å vurdere opptredene krefter.

 

?? Forsto ikke helt? 

 

 

 

[Hulda]

Send meg en IM, så skal jeg sende deg en pinne.

[ydalir]

Komodo skrev for 3 timer siden:

rundt Søsterøyene

Ganske være avhengig vil jeg anta, men Hvor er det du pleier å ankre her? 

[Hulda]

Code0 skrev for 6 timer siden:

 

Det er mye testresultater etc i denne tråden https://forums.sailinganarchy.com/index.php?/topic/169269-anchor-geekdom/

Tråden har rundet 2000 innlegg, så det krever noe scrolling.

Det er mye tester på holdekraft, men hvor mye krefter drar en båt i ankeret med…?

Det er basert på bl.a vindstyrke, vindfang på båten, rykk og napp i høy sjø. Vindkraft beregnes med vindkraften (0,5 x 1,2 x m/s x m/s) ganger areal i vindretning x drag- faktor ( bil har vel 0,3 - 0,4) 

Sier vi båten er like ‘strømlinjeformet (0,35), 10 m2 projisert areal og vindstyrke 20 m/s får jeg 0,5 x 1,2 * 20 x 20 x0,35 x10 = 840 N. Setter vi g=10 blir det 84 kg drag horisontalt. Går ankertauet ned i sjøen med 30° helning, blir nødvendig drag i tauet 15 % mer (60 grader nedover gir dobling).

Hadde vært gøy å ta målinger med en fjærvekt / ceiecelle på avlastingstauet fra ankerkjettingen.

Mindre belastning på ankeret på svai enn med landtau og sidevind.

Bølgegang er jo værre å vite. Det er det geit å måle. 

 

 

 

Akkurat dette jeg forsøkte å filosofere rundt litt oppi her. Hulda måler rundt 8 kvadrat. Så slenger vi på 8 kvadrat til. Slenger på 2 kvadrat, så vi får med Vindex'en. Så da skulle vi altså få et par hundre kg strekk/last på ankeret. Da trenger jeg ikke et anker som holder 2,5 tonn. Kanskj det er derfor jeg ligger fast.

[Code0]

Hulda skrev 42 minutter siden:

Akkurat dette jeg forsøkte å filosofere rundt litt oppi her

Jeg tror jeg kjøper meg en slags vekt og måler litt. Da kan jeg måle når jeg bakker ned ankeret også, må jeg gi full gass for å simulere kuling….?

[Jernbåten]

Code0 skrev 24 minutter siden:

Jeg tror jeg kjøper meg en slags vekt og måler litt. Da kan jeg måle når jeg bakker ned ankeret også, må jeg gi full gass for å simulere kuling….?

Det kommer an på. Hulda beveger seg i et par knop mot meldt 8 m/s v/1500 rpm. Jeg har gått rett mot 22 m/s v/2200 rpm. Det varierer fra båt til båt.

[Code0]

Jernbåten skrev 35 minutter siden:

Det varierer fra båt til båt

Ja nettopp. Så hvis jeg måler 300 kg drag når jeg ligger ankret i 12 m/s, så må jeg bakke / gi gass til pila står på 300 kg for å være trygg på at jeg holder 12 m/s til natten.

[pacuare]

Husk bølger, det røsker brutalt. 85 kg høres ut til å være en liten båt. Mye drag når det blåser i 20 m/s. Når det virkelig blåser er en redd for at kjettingen ryker når en kjører maks fart på motor. Har hørt en del historier om det fra folk på langtur. Ikke relevant i Norge. 

 

Code0, 300 kg i 12 m/s er veldig mye, formelen over er rimelig, husk at vindhastigheten er opphøyd i andre. 

[Hulda]

Det henger sammen med formelen E=mgh -1/2mv2 (altså v*v).  Det er der v for hastighet kommer inn. Så kommer 'm' som er vekt (masse). Og for luft endrer massen seg med temperaturen. 15 m/s er høyere vindtrykk tyngre mot båten ved -15 grader enn ved +30. Så med bølger, blir det hele 'sånn omtrentelig'. Men det er mye bedre enn ingenting. 

 

Jeg har mange ganger vært borti at bøye- og bryggekjettinger har røket (rust). Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hørt at en ankerkjetting har røket.

[aebi]

Jeg ser at de fleste tester av ulike anker foregår i ulike typer sandgrunn. Jeg bor på Vestlandet med dype fjorder og mye stein- og grusgrunn. Hva tenker forumet om anker-type i slike farvann, dersom et bauganker primært skal nyttes ved ufrivillig motorstopp. Med andre ord et nødanker som bør fungere på første forsøk i påvente av hjelp. Dette er anker-realiteten for mange av oss langs norskekysten, og en erfaringsutveksling om anker-type med dette som bakteppe ville være nyttig.

[Code0]

aebi skrev 13 minutter siden:

nyttes ved ufrivillig motorstopp

Hvis du er ute med daycruiser/ cabincruiser , får motorstopp, 60 m dybde, går i baugen og slipper ut anker og det du har av kjetting / tau , driver mot land og håper det tar feste, bør du vel håpe det er stor stein på bunn, så ankeret kiler seg. Da er vel ikke ankertypen avgjørende. Om du driver mot land i 2-3 knop med 40 m tau ute, og du sleper ankeret langs sandbunn på 40-30-20-10 m så spørs det om det om det tar feste før du går på grunn. Interessant. Til åbegynne med henger det rett ned, etterhvert dras det langs bunn, med mindre og mindre vinkel, kanskje det greier å gripe i fart.

[Komodo]

ydalir skrev for 4 timer siden:

Ganske være avhengig vil jeg anta, men Hvor er det du pleier å ankre her? 

Pleier ikke å ankre der lenger, med er mer enn gjennomsnittlig kjent både over og under vann. Forholdene der varierer mer enn normalt. 

[Ida Marie III]

Vittig skrev for 21 timer siden:

forskjell på sand. Det finnes noen plasser med kalksand(papegøyefiskbæsj), men stort sett sand fra knust stein som har en annen konsistens. Det endrer fortsatt ikke poenget mitt. Forskjellige ankre fungerer forskjellig på forskjellig type bunn.

 

Til info: Jeg er en ivrig dykker og har dykket på flere plasser på vestlandet og i midtnorge. Det er masse sand, men det er stort sett en annen type enn du finner i mer tropiske strøk

 

Om du virkelig har dykket på vestlandet, og videre nordover, vil du ha opplevd uendelige mengder skjellsand...kalksand...

Ikke sand av knust stein som du sier... 

[Vittig]

8 hours ago, Ida Marie III said:

 

Om du virkelig har dykket på vestlandet, og videre nordover, vil du ha opplevd uendelige mengder skjellsand...kalksand...

Ikke sand av knust stein som du sier... 

Da tenker jeg at det er lite poeng å fortsette diskusjonen uten kilder. Jeg kommer til å stå for min påstand og kommer fortsatt til å stole mer på en test av anker på norsk sjøbunn for kjøp av anker i norge på en båt som skal brukes i norge enn en test i utlandet på andre bunntyper.

[Hulda]

Jepp, Stå på Krava!

 

Tar du en titt på Emerald Steel, så sverger de til et dyr av et stokkanker for ankring på stenete bunn i British Columbia. Nokså likt Norge. 

 

Jeg kjøpte et slikt anker for mine siste sparepenger hos Hovdan i 1960. Galvanisert og sammenklappbart. For bruk på min 25 kvadratmeter spissgatter som ikke hadde motor. Kunne risikere å drive på land når vinden uteble. 

[enslagsgjest]

Mener å huske å ha lest at @Ida Marie III var en erfaren dykker, så jeg tror nok ikke at han farer med tull. Men samtidig så sier @Vittig at han også er en erfaren dykker og har dykket mye på Vestlandet. Jeg er ikke dykker, men det jeg har sett av sand, har vært skjellsand/kalksand.

[Vittig]

1 hour ago, enslagsgjest said:

Mener å huske å ha lest at @Ida Marie III var en erfaren dykker, så jeg tror nok ikke at han farer med tull. Men samtidig så sier @Vittig at han også er en erfaren dykker og har dykket mye på Vestlandet. Jeg er ikke dykker, men det jeg har sett av sand, har vært skjellsand/kalksand.

Ida Marie III påstår også å kunne se dette. Hvordan ser dere at det er kalksand? Alt som er lys sand er kalk?

 

Jeg har funnet lite/ingen dokumentasjon på hvilken type sand vi har langs kysten vår.

 

Jeg har funnet noe dokumentasjon på hva slags sand de har i tropiske strøk med korallrev på grunnere vann noe som også er grunnen til at jeg kaller det papegøyefiskbæsj.

 

https://www.washingtonpost.com/lifestyle/kidspost/ever-wondered-where-sand-comes-from/2020/06/19/64ecacbe-ae71-11ea-856d-5054296735e5_story.html

 

Så det spiller ikke så mye rolle hvor erfaren dykker du er... Vet du hva slags sand det er mest av i Norge? Eller er det sånn at enhver påstand fra en veteran på forumet tas for god fisk? 

 

Jeg liker fakta som kan dokumenteres. Jeg verdsetter også erfaring høyt, men tviler sterkt på at evnen til å skille på forskjellig type sand i et miljø med mindre farger enn vi har på overflaten blir bedre med mer dykkererfaring. 

 

Dette er også en av utfordringene med de forskjellige ankertypene. den norske testen det ble linket til tidligere fra slutten av 90-tallet mente at Bruce var det beste ankeret(denne er utdatert). Andre moderne tester jeg har sett viser at ankeret ikke biter på sandbunn i det hele tatt(dette vet jeg ikke stemmer).

 

Til slutt sitter det bedrevitere som med sikkerhet påstår å "vite" at deres anker er det definitivt beste og bruker gjerne flere titallstusen for å støtte opp rundt den påstanden. Det er heller ikke så rart. Jeg har igjen å møte en produsent som selger ankrene sine til toppris og reklamerer med middelmådig ytelse.

 

Problemet er at det er vanskelig å bevise. Jeg syntes kvaliteten på testene som utføres er for dårlig og at den blir enda mindre relevant når det testes på andre bunnforhold enn vi er vandt til i Norge. Det er bemerkelsesverdig når nesten alle som tester ankre kommer frem til helt forskjellige ankre som de beste. Jeg har også sett tester som viser at Rocna er et av de verste ankrene. Derfor står jeg fast ved at jeg savner kvalitative tester fra våre farvann. Dere som er fornøyd med den dokumentasjonen dere har klart å finne må selvfølgelig få lov til å være det. Jeg er ikke fornøyd.

 

Til slutt så tenker jeg denne tråden er et fint bevis på den påstanden. Denne tråden hadde ikke blitt så lang hvis det ikke var tvil om det beste designet.

Redigert 25.Februar.2022 av Vittig (see edit history)

[enslagsgjest]

Vittig skrev 36 minutter siden:

Jeg har funnet lite/ingen dokumentasjon på hvilken type sand vi har langs kysten vår.

https://geo.ngu.no/kart/marin_mobil/

 

 

[Vittig]

4 minutes ago, enslagsgjest said:

https://geo.ngu.no/kart/marin_mobil/

 

 

Takk! Det fant ikke jeg. Det der viser forsåvidt ikke hva slags sand det er(kalk/andre mineraler), men konsistensen er jo kanskje enda mer relevant i forhold til hva slags anker man bør vurdere.

Redigert 25.Februar.2022 av Vittig (see edit history)

[Code0]

@enslagsgjest ser ikke hvor det er gress i Sandspollen. Sikkert fin for de som planlegger vindkraftverk langs kysten..

[enslagsgjest]

Sitat

- Det er også viktig å skaffe seg oversikt over hvor vi slett ikke finner slik kalkholdig sand, sier Bøe. Da bruker forskerne begreper som for eksempel "slam", "slamholdig sand", eller bare "stein og grus".

@Vittig her er det forklart hvordan steinsand er merket. Anbefaler å lese på NGU, står mye interessant der, og tror de fleste vil finne ting der som interesserer en. Kan være alt fra snøskred til kvikkleire.

Redigert 25.Februar.2022 av enslagsgjest (see edit history)

[enslagsgjest]

Code0 skrev 2 minutter siden:

@enslagsgjest ser ikke hvor det er gress i Sandspollen. Sikkert fin for de som planlegger vindkraftverk langs kysten..

Nei er nok ikke alt som er kartlagt, men er litt i Indre og Ytre Oslofjord. Hvis man skal ankre i Hvasser (?) kan kartet være til hjelp.