Motor trøbbel KAD44 i Arendal

[Slagskibet]

Den ideele selger det her,nesten så medgjørlig at det er utrolig . Føler med ham.

[Wandalen]

Hei to kamerater av meg er på vei fra Stavanger- Sarpsborg i nyinnkjøpt Sun 33 med en kad 44.

Men nå har det gått galt, dem hørte ulyder i motor, slakket da ned og motor stoppet.

motor luke ble åpnet røyk og damp kom ut av luken, men ingen synlige lekkarsjer.

 

Huff så trist ! Var det ikke olje dysene (blir tette) som smører den 5te sylinderen som var svakheten på disse motorene?? Hvist det skjer.... ja huff og gru. Føler med selgeren like mye som kjøperen jeg , trist for begge parter .

[Ingar]

Huff så trist ! Var det ikke olje dysene (blir tette) som smører den 5te sylinderen som var svakheten på disse motorene??

Med den KAD42 affæren friskt i minne meldte tanken seg hos meg også, det var derfor jeg nevnte det med å ta vare på oljen.

KAD44 har den nye oljedistributøren der oljen først går gjennom filteret. Derfor bør de ta vare på filteret også.

 

Det er den 6. sylinderen som er mest utsatt fordi denne passeres sist av kjølevannet og derfor går varmest

[Daffy]

Egentlig ikke. Det er jo kjøper som eier båten, det er hans båt, og det er han som bestemmer hva som skjer med den. Altså er det kjøper som bestemmer hvilket verksted båten settes på til undersøkelse og/eller reparasjon. Men alt, i forhold til selger, på egen risiko --- hvis man velger et dårlig verksted, så kan det jo hende at selger kan reise innsigelser til erstatningskravet. Men denne typen problemstillinger er fryktelig upraktiske.

Lite lurt. Det er jo mangelens eksistens som er bestemmende for om kjøper har et krav eller ikke, hva enten de nå er prisavslag, erstatning eller hevning. Det kan rimeligvis ikke være slik at om selger ikke liker kjøpers verksted, så godtar ikke selger at det foreoligger mangel ... i så fall er man ganske så usaklig, og det VIL bli dyrt. Garantert.

Dette gjelder jo egentlig ikke denne saken da.

For her det jo tydeligvis selger og verksted som har dialogen og da er vel kjøper og selger mer eller mindre enige så langt.

 

Men se for deg følgende scenario

 

Du selger båten din og det skjer noe som kjøper mener du har ansvaret for

Du har et familiemedlem eller en god venn som driver et verksted.

Kankje han også skylder deg en tjeneste eller fem.

 

Kjøper setter båten til reparasjon på et helt annet verksted og krever at du betaler regningen.

Da får vi selvsagt en tvist om hvem som er ansvarlig for den. men hvis det skulle vise seg av en eller annen årsak at det er du som er ansvarlig da, så har du endt opp med å betale mye mer enn du hadde trengt å gjøre. Kun på grunn av manglende kommunikasjon og kjøpers egenrådighet.

Derfor mener jeg at jeg ville være lite samarbeidsvillig. men egentlig har jo kjøper allerede startet med å være det i et slikt scenario.

 

Vel vi får bare håpe at det ordner seg hos partene denne tråden egentlig gjelder.

En utrolig kjedelig situasjon i alle fall.

[Skipper Worse]

Hvor reparasjon finner sted er kjøpers privilegium, med mindre selger tilbyr retting som kjøper er forpliktet til å godta.

[Mix]

Hvor reparasjon finner sted er kjøpers privilegium, med mindre selger tilbyr retting som kjøper er forpliktet til å godta.

Hadde jeg kjøpt båt og motoren hadde havarert på veien hjem med båten, hadde jeg garantert hevet kjøpet. Punktum. Selgers eller kjøpers privilegium hadde jeg gitt f i.

[M/Y Ellen Marie]

Hadde jeg kjøpt båt og motoren hadde havarert på veien hjem med båten, hadde jeg garantert hevet kjøpet. Punktum.

tja, du kunne jo iallefall prøvd...

Ikke sikkert hverken selger, eller evt. til syvende og sist en dommer, er enig med deg, så da står du nok der med sjegget fullt a postkasser.

 

 

M/Y Ellen Marie

[FredT]

Hvor reparasjon finner sted er kjøpers privilegium, med mindre selger tilbyr retting som kjøper er forpliktet til å godta.

Jeg kan kun se at forbrukerkjøpsloven har bestemmelser om at reklamasjoner skal stiles til selger - og at denne i tilfelle skal sørge for avhjelp. Eksempelvis:

 

"

§ 29. Retting og omlevering (avhjelp)

Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). "

 

 

Hva er hjemmelen for å hevde at dette er kjøpers privilegium?

 

FredT

Redigert 22.November.2005 av FredT (see edit history)

[Bitteliten]

Forbrukerkjoepsloven gjelder ikke ved kjoep mellom to privatpersoner. Da er det Kjoepslovens om gjelder. Forbrukerkjoepsloven gjelder ved kjop fra forhandler

[FredT]

Forbrukerkjoepsloven gjelder ikke ved kjoep mellom to privatpersoner. Da er det Kjoepslovens om gjelder. Forbrukerkjoepsloven gjelder ved kjop fra forhandler

OK da. Hvilke bestemmelser i kjøpsloven gir kjøper hjemmel for det privilegium at han egenhendig kan bestemme hvor og hvordan eventuell avhjelp utføres.

 

Jeg ser ikke større avvik mellom kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven i slike tilfelle.

 

FredT

[Ole-Jacob]

Hva er hjemmelen for å hevde at dette er kjøpers privilegium?

Fordi utgangspunktet er at båten har skiftet eier, og det er eier som bestemmer i utgangspunktet. Men min mening er at dette utgangspunktet kun har prinsipiell interesse. Dialogen mellom partene vil avgjøre utfallet av hvilken løsning som velges.

 

Velger selger å påta seg ansvar, så må ballen spilles over til selger mht valg. Er selger avvisende så faller man tilbake på utgangspunktet, som er at kjøper som eier velger den mest tilforlatelige løsning.

[saga]

Her er paragraf 36 i Lov om Kjøp.

 

§ 36. Selgerens rett til retting eller omlevering (avhjelp).

 

(1) Selv om kjøperen ikke krever det, kan selgeren for egen kostnad rette mangel eller foreta omlevering, når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren.

 

(2) Dersom selgeren spør om kjøperen vil godta retting eller omlevering, eller underretter kjøperen om at han vil rette eller omlevere innen en angitt tid, men kjøperen ikke svarer innen rimelig tid etter at han har fått meldingen, kan selgeren foreta det nødvendige innen den tid som er angitt.

 

(3) Selgeren kan ikke gjøre gjeldende at han ikke har fått høve til å rette eller omlevere, dersom kjøperen har sørget for å få rettet mangelen og det etter forholdene ville være urimelig å kreve at han ventet på selgerens retting eller omlevering.

 

Slik jeg leser dette har selgeren krav på å få rettet mangelen eller foreta omlevering. Kjøper kan ikke uten videre sørge for å få rettet mangelen uten selgers samtykke utenom i tilfeller hvor forholdene er slik at det er urimelig å kreve at han ventet på selgers retting.

 

En annen ting er at etter en overhaling av motoren så vil motoren være i bedre forfatning en den i utgangspunktet var. Motoren var 6 år med den slitasje som det har medført. Etter en overhaling så vil motoren kunne oppfattes som vesentlig bedre enn den var ved kjøpet. Kjøpe kan derfor selv måtte dekke denne "merverdien" dette utgjør.

 

Jeg var borti det samme selv for noen år siden i forb. med et hussalg. Et 1/2 år etter salget oppstod det en taklekkasje på det 40 år gamle taket som ble dekket av eierskifteforsikringen. Den nye eieren fikk skiftet ut store deler av taket men måtte selv dekke en god del da han i utgangspunktet kjøpte et hus med et 40 år gammelt tak og nå etter reparasjonen hadde et hus med et tilnærmet nytt tak. Denne "merverdien" måtte han i følge advokaten hos eierskifteforsikringen dekke selv.

[Ole-Jacob]

Når det gjelder merverdi-risikoen som du snakker om, kan man kanksje si følgende:

 

Forutsetningen er at kjøpsrettslig mangel er konstatert.

 

Hvis en 15 år gammel turbo ryker, så kan ikke kjøper kreve at ny turbo installeres. Selger må da kunne montere en "ny" brukt turbo, hvis dette er mest hensiktsmessig for ham.

 

Hvis kjøper vil ha ny turbo, må han klart nok koste mellomlegget selv.

 

Denne innfallsvinkelen er likefullt ikke overførbar til alle mulige mangelssituasjoner.

 

Om mangelen er et tett rør (olje eller vann) inne i motorer, slik at det ikke er mulig annet enn med nye komponenter, så vil det - som du sier - innebærer en "verdiøkning" sammenlignet med det som forelå på overdragelsestidspunktet. Kjøper må ikke betale for denne verdiøkningen.

 

Det er ikke nødvendig å legge nytt tak, selv om taket skulle vise seg å ha ett hull.

Redigert 22.November.2005 av Ole-Jacob (see edit history)

[saga]

Når det gjelder merverdi-risikoen som du snakker om, kan man kanksje si følgende:

 

Forutsetningen er at kjøpsrettslig mangel er konstatert.

 

Hvis en 15 år gammel turbo ryker, så kan ikke kjøper kreve at ny turbo installeres. Selger må da kunne montere en "ny" brukt turbo, hvis dette er mest hensiktsmessig for ham.

 

Hvis kjøper vil ha ny turbo, må han klart nok koste mellomlegget selv.

 

Denne innfallsvinkelen er likefullt ikke overførbar til alle mulige mangelssituasjoner.

 

Om mangelen er et tett rør (olje eller vann) inne i motorer, slik at det ikke er mulig annet enn med nye komponenter, så vil det - som du sier - innebærer en "verdiøkning" sammenlignet med det som forelå på overdragelsestidspunktet. Kjøper må ikke betale for denne verdiøkningen.

 

Det er ikke nødvendig å legge nytt tak, selv om taket skulle vise seg å ha ett hull.

For å ta taket først; Når undertaket er så porøst at det ikke lar seg gjøre eller ikke er regningssvarende å reparere det så var forsikringsselskapet og ny kjøper av den oppfatning at det beste var å skifte ut undertak med tilhørende sløyfer og lekter. Ved sluttoppgjøret så ble kostnadene relatert til selve reparasjonen estimert og dekket av forsikringen og overskytende måtte ny kjøper dekke.

 

Når det gjelder den omtalte motoren så har jo motoren skjært seg. Det hjelper ikke kun å skifte det eventuelt tette oljerøret, men motoren må i tillegg overhales. Da vil motoren få en forbedret tilstand og muligens økt levetid en den opprinnelig hadde. Om det er såpass vesentlig at det kan kalles en merverdiøkning avhenger vel at motorens alder, tilstand og hvor omfattende reparasjonen blir.

[Ole-Jacob]

For å ta taket først; Når undertaket er så porøst at det ikke lar seg gjøre eller ikke er regningssvarende å reparere det så var forsikringsselskapet og ny kjøper av den oppfatning at det beste var å skifte ut undertak med tilhørende sløyfer og lekter. Ved sluttoppgjøret så ble kostnadene relatert til selve reparasjonen estimert og dekket av forsikringen og overskytende måtte ny kjøper dekke.

Ja. Dette er jo helt i tråd med det jeg også mener.

 

 

Når det gjelder den omtalte motoren så har jo motoren skjært seg. Det hjelper ikke kun å skifte det eventuelt tette oljerøret, men motoren må i tillegg overhales. Da vil motoren få en forbedret tilstand og muligens økt levetid en den opprinnelig hadde. Om det er såpass vesentlig at det kan kalles en merverdiøkning avhenger vel at motorens alder, tilstand og hvor omfattende reparasjonen blir.

Dette er feil som selger eventuell må svare for (igjen forutsatt kjøpsrettslig mangler foreligger). Finnes det brukte deler som forsvarlig kan benyttes i denne prossesen så må kjøper akseptere det. Hvis ikke dette er mulig, så er det selger som må bare ansvaret.

 

Om du sammenligner med taket ditt: Hvis hull i taket har forårsaket at parketten i stua under er ødelagt, er det jo ikke tvilsomt at også utbedret/ny parkett også omfattes av mangelssituasjonen. Likefullt gir ikke dette rett til å kreve nytt tak..

[Bitteliten]

Bare for å spore litt tilbake igjen. Hvordan går det med motoren da? Og hva med kjøper/selger?

[Båtadvokaten]

Dette var da en heftig diskusjon!!

 

Hadde jeg kjøpt båt og motoren hadde havarert på veien hjem med båten, hadde jeg garantert hevet kjøpet. Punktum. Selgers eller kjøpers privilegium hadde jeg gitt f i.

tja, du kunne jo iallefall prøvd...

Ikke sikkert hverken selger, eller evt. til syvende og sist en dommer, er enig med deg, så da står du nok der med sjegget fullt a postkasser.

M/Y Ellen Marie

Dette spørsmål vil avhenge litt av hvor alvorlig mangelen er og hvor lang tid det vil ta å rette den; og om motoren vil bli like god etter en eventuell reparasjon. Men i utgangspunktet vil et totalhavari med ganske stor sannsynlighet være mer enn tilstrekkelig til hevning. For hevning kreves at mangelen er vesentlig. En annen formulering er at kjøper har "skjellig grunn" til å kreve seg løst fra kontrakten.

 

Spørsmålet om hevning eller ikke hevning er ikke et alment spørsmål som det kan gis et generelt svar på. Det må foretas en individuell vurdering, og deri må det også tas hensyn til om kjøperen kan være like godt hjulpet ved et prisavslag. I så fall skal det noe mere til før hevning kan skje.

 

Motsatt kan det også være slik at selger -- merkelig nok, kanskje -- kan komme bedre ut av det med hevning enn med prisavslag. Må han tåle f. eks. et prisavslag på kr. 200.000, så vil det rimeligvis svi godt i pungen. Får han derimot båten tilbake mot å gi fra seg pengene han fikk for den, så har han pr. definisjon ikke tapt noe som helst -- han er tilbake nøyaktig der han var før han solgte båten. Og det kan faktisk skje at selger kan få like mye for båten ved å selge om igjen, men denne gang med riktige opplysninger.

 

Jeg kan kun se at forbrukerkjøpsloven har bestemmelser om at reklamasjoner skal stiles til selger - og at denne i tilfelle skal sørge for avhjelp. Eksempelvis:

"

§ 29. Retting og omlevering (avhjelp)

Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). "

Som det står: Fobrukeren KAN VELGE. I forbrukerkjøpstilfellene har kjøperen en særlig sterk stilling, der han altså kan fremsette krav om at selgeren retter manglen. I ordinære kjøpstilfelle har kjøperen ikke en slik rett. Men merk at kjøperens rett til å velge avhjelp eller omlevering, ikke kommer i stedet for kjøpers rett til prisavslag eller hevning eller erstatning. Kjøperen kan altså (med visse begrensninger) velge mellom alle disse sanksjonene.

 

 

Forbrukerkjoepsloven gjelder ikke ved kjoep mellom to privatpersoner. Da er det Kjoepslovens om gjelder. Forbrukerkjoepsloven gjelder ved kjop fra forhandler

Forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse ved kjøp fra yrkesselger, dvs. profesjonell selger, når tingen hovedsaklig er til kjøperens personlige/private bruk. Mellommannsforhold er skummelt, og her er det grunn til et varsko: Salg av båt gjennom megler kan medføre at forbrukerkjøpslovens strenge bestemmelser og kjøpervennlige system, kommer til anvendelse også i privatkjøp. Det står åpent om det samme gjelder ved annonsering via profesjonelle kanaler som finn.no og særlig nettauksjoner, men på kontinentet holdes f. eks. salg på ebay for å være tilstrekkelig nær forbrukerkjøp til at man må fraskrive seg alt ansvar.

 

 

Her er paragraf 36 i Lov om Kjøp.

 

§ 36. Selgerens rett til retting eller omlevering (avhjelp).

 

(1) Selv om kjøperen ikke krever det, kan selgeren for egen kostnad rette mangel eller foreta omlevering, når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren.

 

Slik jeg leser dette har selgeren krav på å få rettet mangelen eller foreta omlevering. Kjøper kan ikke uten videre sørge for å få rettet mangelen uten selgers samtykke utenom i tilfeller hvor forholdene er slik at det er urimelig å kreve at han ventet på selgers retting.

Dette er riktig forstått. Men MERK at selgers adgang til retting bærer med seg en del forutsetninger. Nummer en er at selger erkjenner at mangel foreligger og at han selv er i ansvar for den. Selger kan selvsagt ikke holde saken fra livet ved å kreve å få rette, men samtidig nekte for at mangel foreligger, f. eks. med et forlangende om at kjøper må dokumentere/dokumentere bedre at mangel foreligger.

 

Nummer to og kanskje det praktisk viktigste er "uten vesentlig ulempe". Jeg skal ikke gi en grensedragning her, men det skal nok ikke så mye til før selgers utbedringsrett er avskåret. Det beror naturligvis på en individuell avveining, men i denne trådens tilfelle kunne nok selgers ubedringsrett ganske fort ha forsvunnet.

 

En annen sak er at kjøper, hvis han avslår retting som selger ha rett til å foreta, kan bli avskåret fra å heve eller fra å kreve prisavslag. Men erstatning kan han alltid kreve.

 

En annen ting er at etter en overhaling av motoren så vil motoren være i bedre forfatning en den i utgangspunktet var. Motoren var 6 år med den slitasje som det har medført. Etter en overhaling så vil motoren kunne oppfattes som vesentlig bedre enn den var ved kjøpet. Kjøpe kan derfor selv måtte dekke denne "merverdien" dette utgjør.

(Hustaket kommenterer jeg ikke utover å peke på at eierskifteforsikringsselskapene har klare og åpenbare motiver for alt de mener og alt de anfører. Det blir ikke riktig juss av den grunn)

 

Det du taler om her, saga, er den såkalte "berikelsesgrunnsetningen". Poenget er at ingen skal "tjene" på å få noe erstattet av andre. Men det er langt fra dette utgangspunktet og (spesielt) eierskifteforsikringsselskapenes praktisering!! I mange tilfeller er det jo slik at man ikke kan reparere tingen uten å skifte ut en eller annen del. Men selv om en ny del er bedre enn tilsvarende gammel, er det ikke dermed sagt at kjøperen skal dekke noen del av kostnaden selv. Drar man berikelsesgrunnsetningen for langt, ender man opp med å pålegge kjøper en egenandel for mangelen. Og det går så absolutt ikke an!!

 

Dersom denne KAD44 er helt kaputt og må totaloverhales, så er det tough luck for selger. Om det er slik at motoren ikke kan settes i stand uten å skifte masseis av slitedeler (foringer, stempler etc.) så må jo likefultl dette arbeidet gjøres for at båten skal ha fungerende fremdriftsmaskineri.

 

Derimot er det helt korrekt som Ole-Jacob gir uttrykk for at i valg mellom fabrikkny turbo og bytteturbo, så må nok kjøperen dekke mellomlegget selv dersom han vil ha fabrikkny.

 

Poenget er hele tiden at kjøperen skal stilles som om mangelen ikke eksisterte -- enten ved at prisen justeres ned eller ved at han får erstattet hva det koster å reparere den (eller ved avhjelp, eller omlevering, eller ...). Han skal ikke ha noe MER enn han opprinnelig hadde, men heller ikke MINDRE, som blir resultatet dersom man er for ivrig i å kreve "fradrag for standardhevning" som det kalles på fint.

 

Så slik er det.

[Sebaldus]

Om jeg hadde solgt en båt som det aldri hadde vært noe galt med og kjøper på vei hjem rapporter totalhavarert motor hadde jeg neppe uten videre godtatt at det skal være åpenbart at dette er selgers ansvar.

 

For det første kan kjøper ha opptrådd uaktsomt (bånn pinne 30 timer i strekk), vært uehdlig (tilstoppet vanninntak osv) eller det hele kan være tilfeldig. EU oppgir jo 7 år som forventet levetid på en slik motor og etter hva jeg kan se er visst 1000 timer vanlig levetid på hurtigløpende volvoer...

 

Poenger mitt er at her må fakta på bordet før man snakker om hvem som skal betale osv. Selv skjønner jeg ikke at folk tørr selge noe som helst uten formuleringen "selges som den er".

[olpi]

"Men i utgangspunktet vil et totalhavari med ganske stor sannsynlighet være mer enn tilstrekkelig til hevning...."

 

 

Det er vel ikke noe du bastant kan mene. Årsaken til havariet er vel helt avgjørende om dette er noe som kan klandres selger. Hvis servicer er fulgt og havariet skyldes ytre omstendgheter (tett sjøvannsinntak el.) , eller feilen skyldes en svakhet ved motor, så kan det vel ikke forventes at selger skal dekke kotsnadene eller at kjøpet kan heves?

 

Dette er tross alt en brukt båt, og ikke en ny båt.

[Båtadvokaten]

Om jeg hadde solgt en båt som det aldri hadde vært noe galt med og kjøper på vei hjem rapporter totalhavarert motor hadde jeg neppe uten videre godtatt at det skal være åpenbart at dette er selgers ansvar.

Dette er en ganske så fornuftig synsmåte. Det er i grunnen ganske pussig hvordan en båt, som har fungert fint for en eier i mange år, plutselig skal vise skavanker og feil etc. nå en ny mann overtar. Jeg har en klar mistanke om at det mange ganger er forandringen i faktisk bruk som forårsaker -- om ikke feilen -- så i alle fall at den kommer for en dag.

 

Jeg kan jo nevne en historie: En herremann seilte sin nyervervete båt fra Bergen, en to-maskiners luksus sportscruiser (nei, IKKE en Windy 37!). Etter ti timers gange reklamerte han og krevde hevning av kjøpet, angivelig var den ene motoren defekt. Det ble påstått gjennomtæring, utslitt, etc. Og verst av alt så skulle motorene ha drukket nesten dobbelt så my diesel som selgeren hadde opplyst, mens oppnådd fart var lavere enn opplyst.

 

Da selgeren fikk båten tilbake, var det tau rundt den ene propellen, og et stort sår i bunnen ovenfor Tydeligvis hadde kjøperen ikke bare kjørt for full guffe hele tiden, han hadde på toppen av det hele kjørt like lenge med tau i propellen ...

Redigert 22.November.2005 av Båtadvokaten (see edit history)

[SveinHa]

Dette er en ganske så fornuftig synsmåte. Det er i grunnen ganske pussig hvordan en båt, som har fungert fint for en eier i mange år, plutselig skal vise skavanker og feil etc. nå en ny mann overtar. Jeg har en klar mistanke om at det mange ganger er forandringen i faktisk bruk som forårsaker -- om ikke feilen -- så i alle fall at den kommer for en dag.

Det her er et vesentlig poeng og jeg har opplevd akkurat dette. Kjøpte meg en Viksund 25 en gang for lenge siden. I løpet av de første 2-3 månedene fikk jeg girhavari, seriøse kjøleproblemer på motoren pluss litt annet småknask. Deretter fungerte båt og motor knirkefritt i 2 1/2 år til den ble solgt. Ny eier fikk flere lignende problem allerede første uke etter kjøp Ikke samme problem men med "lignende" alvorlighetsgrad. Merkelig??? eller bare understreker det Båtadvokates poeng???

[Båtadvokaten]

"Men i utgangspunktet vil et totalhavari med ganske stor sannsynlighet være mer enn tilstrekkelig til hevning...."

Det er vel ikke noe du bastant kan mene. Årsaken til havariet er vel helt avgjørende om dette er noe som kan klandres selger. Hvis servicer er fulgt og havariet skyldes ytre omstendgheter (tett sjøvannsinntak el.) , eller feilen skyldes en svakhet ved motor, så kan det vel ikke forventes at selger skal dekke kotsnadene eller at kjøpet kan heves?

 

Dette er tross alt en brukt båt, og ikke en ny båt.

Absolutt enig, OLPI, det må jo først være konstatert en mangel før det overhodet er interessant å diskutere hvilke konsekvenser den skal få. "Mangel" i denne sammenheng betyr mangel som selgeren svarer for. Min kommentar ovenfor gjaldt ikke spørsmålet om årsak, det tok altså utgangspunkt i at motoren i tilfelle havarerte på grunn av en mangel.

 

Forøvrig er det ikke nødvendig å "klandre" selger. Kjøpslovenes mangelsbegrep er fullkomment objektivt. Mangelens eksistens er nok til at sanksjonene utløses. Selv ikke vurderingen av om selger "måtte vite" om et bestemt forhold, inebærer en vurderingav subjektiv skyld, selv om det nok er lett for at vurderingen går i den retning.

 

Dessuten er det fortsatt slik at uaktsomhet hos selger kan utløse erstatningsansvar, men det er betydelig mindre praktisk. Som regel er de ordinære mangelsreglene nok for kjøperen.

 

 

Det her er et vesentlig poeng og jeg har opplevd akkurat dette. Kjøpte meg en Viksund 25 en gang for lenge siden. I løpet av de første 2-3 månedene fikk jeg girhavari, seriøse kjøleproblemer på motoren pluss litt annet småknask. Deretter fungerte båt og motor knirkefritt i 2 1/2 år til den ble solgt. Ny eier fikk flere lignende problem allerede første uke etter kjøp Ikke samme problem men med "lignende" alvorlighetsgrad. Merkelig??? eller bare understreker det Båtadvokates poeng???

Dette tjener vel til å understreke at man må være snill med båten sin, spesielt i "hvetebrødsdagene", inntil man lærer den å kjenne ... Det er jo en grunn til at båter omtales og navngis som hunkjønn!!

Redigert 22.November.2005 av Båtadvokaten (see edit history)

[Slagskibet]

Det som diskuteres her er grunnnen til at jeg spurte om hva selger skulle ha i kontrakten for å dekke seg mot overraskelser.(Dette var i en annen tråd). Jeg har en spekulant rullende rundt døra villig til å betale tung overpris-det blir kun etter konsultasjoner med Båtadvokaten hvis det blikr aktuellt. Motoren er 2 år men skroget er 20 år så det kan jo bli riktig festelig hvis det ikke er mye edrulighet inne i bildet fra begge sider.

[Ole-Jacob]

Det er jo en grunn til at båter omtales og navngis som hunkjønn!!

Ja.. Vanligvis i hvert fall.

[Båtadvokaten]

Det som diskuteres her er grunnnen til at jeg spurte om hva selger skulle ha i kontrakten for å dekke seg mot overraskelser.(

Det er ikke lett å svare på det spørsmålet. Og egentlig er det feil spørsmål eller feil vinkling på det.

 

Poeng nummer EN er jo å selge "som den er". Det skaper en klarhet, i alle fall, og det er et signal til kjøper i det aller minste. EGENTLIG behøver det dog ikke å bety så mye -- vurderingen etter lovens alminnelige regler vil til syvende og sist bli ganske sammenfallende med "as-is"-reglene. Jo eldre båt, desto større samsvar.

 

Den eneste sikre måten å unngå reklamasjon og krangel på, er å gi kjøperen alle relevante opplysninger og samtidig sørge for at de samme opplysninger befinner seg nedskrevet på et papir som også bærer kjøperens egenhendige underskrift. Det vil i alle fall skape klarhet i hva som er opplyst og hva som ikke er opplyst. Da avverger man i alle fall de ondeste tvistene, med beskyldninger om hva man sa eller ikke sa; og et dertil hørende umulig bevistema.

 

Det eneste man ville sitte igjen med, og som ikke er til å unngå, er "skjult mangel"-spøkelset. Om dette bestemmer seg for å hjemsøke selgeren, er det av naturlige grunner umulig å vite. Den sjansen må man bare ta. Eller la være å selge.

 

Det kontraktsformularet som finnes på www.baatadvokaten.no (trenger visst snart en oppussing av sidene ) er helt greit å bruke. Men vær obs på at kjøpers rettigheter etter min kontrakt er bedre enn lovens -- "burde vite" i punkt 5 i stedet for "måtte vite" slik loven lyder. Dette er et bevisst valg fra min side for å forenkle bevistemaet i tilfelle tvist -- "måtte vite" er helt håpløst i praksis. Dette har bidratt til løsning av en god mengde saker som ellers kunne ha bidratt til bilringer rundt flere advokaters livlinjer.

 

Man kan jo også se sin kjøper an -- det er ikke alltid at det er den ivrigste med mest penger i hånden som er den beste kjøperen på litt lengre sikt.

Redigert 22.November.2005 av Båtadvokaten (see edit history)