Jump to content

Feste flytebrygge


Marvins

Recommended Posts

Hei

Jeg har søkt etter svar, men finner ikke eksakt svar på mitt spørsmål i tidligere tråder, beklager om det er noe jeg har oversett :)

 

Jeg skal sette ut en lang flytebrygge fra land og trenger grunnleggende innføring i et par emner jeg bare ikke klarer å forstå ;)

Det blir en fast gangbane fra land som skal ligge på en skliplate på brygga, det er 2.5 meter forskjell på flo og fjære og det er bratt skrånende bunn i området hvor moringen skal ligge. Jeg ser det er oppgitt flere steder at taulengde mellom brygge og moring må være flere ganger dybden, men vil det si avstand fra moring til brygge, eller skal det være mye slakke i tauet? Om det er mye slakke, hva stopper da bryggen fra å kunne presse inn mot land? Planen er såklart å henge i 25kgs daumann på tauet, men denne vill ikke klare å stoppe brygga fra land i skikkelig ruskvær?

 

Jeg tenker som følger:

Plasserer 2t moringer med 32mm tau, kauser og wireklemmer. Holder det med 24mm tau? Skal ligge to stk båter på longside på ca 1.5 t hver

Plasserer brygga i ca rett posisjon og fester kjetting fra land til brygge i passe avstand.

Stremmer opp tau fra moringer til brygge, med litt slakke for flo/fjære

Fester inn daumann ca 3 meter ut fra brygge

 

Ettersom det kan være litt is på vinteren er planen å slakke landkjettingen slik at brygga kan vandre litt mer, bør landkjetting løsnes helt? Selve understellet på brygga er helstøpte plastrør og tåler isgang.

 

Hva tenker dere?

brygge.jpg

snitt brygge.jpg

Redigert av Marvins (see edit history)
Link to post

Kjettingene dine innerst bør være mye lengre, for å ta opp bevegelsen. Tauene til de to moringene bør krysses, for å få dem lengre og dypere. Daumann på alle tau bør holde brygga på plass.

 

Dessuten  må du ha en rimelig lang gangvei for å ta opp høydeforskjellen. Det beste er å ha hjul mot skinner i brygga, og et svivelfeste med hengsel i land. Så det kan bevege seg. 

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post

På høyvann må tauene utover være nesten helt stramme. På lavvann må daumann holde de stramme. Daumann bør nok opp i ca 200 kg og ligge så langt ifra brygga som mulig uten at den blir liggende på bunnen ved lavvann.

Viktig at de ikke henger rett ned ved lavvann - da holder de ikke brygga ute.

Tauene kan gjerne gå i kryss ytterst hvis de ikke gnager på hverandre, og gjerne være festet etpar meter inn fra enden av brygga slik at du har god dybde utfor tuppen.

Hvis du ikke legger de i kryss kan de komme så grunt rett utenfor brygga at de blir propellmat.

 

Kjettingene bør være lange så de ikke trekker inn brygga ved ekstra høyt eller lavt vann. Fordel å feste de midt mellom høyeste og laveste vannstand hvis de er korte.

Hvis de er lange kan du feste de høyt oppe på land. Da blir de slakke når tauet ytterst strammes ved høyvann og motsatt. Brygga vil da bevege seg mer, men ligge stabilt.

 

Mons

Link to post

Hei.

 

Det er sikkert fagfolk som kan dette betre enn meg, men eg skal dela nokre av mine erfaringar.

Eg har fira flytebrygger. Den eine er på ein stad det kan vera vêrhardt. Dette er i Sunnhordland.

Eg har dykka i 30 år, og har inspisert mange flytebrygger.

 

Eg ser det slik at ein bør unngå metall mot metall. Altså unngå alt av kauser, kjetting, innstøypte u-boltar etc.

Metall mot metall gneg, og rustar.

Det er betre å tre taua inn i plastslangar, og så støypa endane fast i betonglodda.

Store steinar, jernskrot etc har større eigenvekt enn betong, og er såleis vesentleg betre til ilar.

Ideelt sett bør lodda firast ned, men det krev tungt utstyr.

Om du skal sleppa lodda ned så bør plastslangane vera så lange at dei vernar taua om lodda hamnar opp ned. (Og det har dei ein tendens til å gjera....)

Hiv tauet på sjøen før du eventuelt vippar lodda på sjøen.

 

Dersom det er så bratt at det er fare for at loddet sklir utover kan du eventuelt har eit tau frå loddet, og rett mot land.

Enden festar du til ein bolt som du borar ned på låg fjæra.

 

Unngå at taua gneg mot kantar. Altså ikkje wireklemmer på taua, om det var det du tenkte på.

 

Festet mot land bør vera svakare enn festet utover. Då går brygga utover om det svakaste festet (landfestet ryk.)

Då unngår du at brygga blir skada mot land.

 

Taua mot land bør òg vera svakare enn brygga. Det er lettare å skifta eit tau, enn å bygga ny brygga.

 

Du kan, med fordel, ha eit tau 90 grader ut frå midten av brygga. Det vil motverka at brygga flyttar seg til sidene.

Brygga vil òg flytta seg mindre, om eit tau ryk.

 

Daumenn på 200 kg er mykje. Eg har daumenna ca. tre meter frå brygga. Då går taua meir ned i byrjinga, og det er mindre sannsynleg med tau i propellen.

 

Kjetting mot land virkar litt overkill. Eg har brukt to tonns lasteband. Det har røke eit på 11 år.

Link to post
Ask skrev for 1 time siden:

Hei.

 

Det er sikkert fagfolk som kan dette betre enn meg, men eg skal dela nokre av mine erfaringar.

Eg har fira flytebrygger. Den eine er på ein stad det kan vera vêrhardt. Dette er i Sunnhordland.

Eg har dykka i 30 år, og har inspisert mange flytebrygger.

 

Eg ser det slik at ein bør unngå metall mot metall. Altså unngå alt av kauser, kjetting, innstøypte u-boltar etc.

Metall mot metall gneg, og rustar.

Det er betre å tre taua inn i plastslangar, og så støypa endane fast i betonglodda.

Store steinar, jernskrot etc har større eigenvekt enn betong, og er såleis vesentleg betre til ilar.

Ideelt sett bør lodda firast ned, men det krev tungt utstyr.

Om du skal sleppa lodda ned så bør plastslangane vera så lange at dei vernar taua om lodda hamnar opp ned. (Og det har dei ein tendens til å gjera....)

Hiv tauet på sjøen før du eventuelt vippar lodda på sjøen.

 

Dersom det er så bratt at det er fare for at loddet sklir utover kan du eventuelt har eit tau frå loddet, og rett mot land.

Enden festar du til ein bolt som du borar ned på låg fjæra.

 

Unngå at taua gneg mot kantar. Altså ikkje wireklemmer på taua, om det var det du tenkte på.

 

Festet mot land bør vera svakare enn festet utover. Då går brygga utover om det svakaste festet (landfestet ryk.)

Då unngår du at brygga blir skada mot land.

 

Taua mot land bør òg vera svakare enn brygga. Det er lettare å skifta eit tau, enn å bygga ny brygga.

 

Du kan, med fordel, ha eit tau 90 grader ut frå midten av brygga. Det vil motverka at brygga flyttar seg til sidene.

Brygga vil òg flytta seg mindre, om eit tau ryk.

 

Daumenn på 200 kg er mykje. Eg har daumenna ca. tre meter frå brygga. Då går taua meir ned i byrjinga, og det er mindre sannsynleg med tau i propellen.

 

Kjetting mot land virkar litt overkill. Eg har brukt to tonns lasteband. Det har røke eit på 11 år.

Takk for svar:)

Jeg skal ha kranbåt til å senke ned moringene. De er ferdiglagd med et øye for å feste tauet i, tenkte å bruke kause og wireklemme ja, hva er alternativet? Knyte og plastslange bedre? Spleising kan jeg ikke:)

 

Dere anbefaler at de ytterste tauene krysses, det er notert. Vekt på daumann da ca?

 

Ville dere brukt tau med daumann fra land til brygge også?

Link to post

Mye er sagt, men legger til et par små ting.

 

Marvins skrev for 6 timer siden:

Planen er såklart å henge i 25kgs daumann på tauet, men denne vill ikke klare å stoppe brygga fra land i skikkelig ruskvær?

Mons foreslår 200kg daumann. Kanskje litt mye, men jeg vet ikke hvordan forholdene hos deg er lokalt. 25kg er i alle fall litt snaut. 

Men det du ikke har sagt noe om er hvordan du skal gjøre fast daumannen. Det er viktig at du lager et opplegg slik at den ikke vil ligge og gnage på moringstauet. Mange måter å løse det på, men ikke heng på en sjakkel eller noe annet med liten radius som vil ligge gnage på tauet. 

 

Marvins skrev for 6 timer siden:

Plasserer 2t moringer med 32mm tau, kauser og wireklemmer. Holder det med 24mm tau?

Wireklemmer kommer til å bli et svakt punkt. Gikk over alle flytebryggene og moringene i båtforeningen vår i fjor. På noen av moringene var det tau nederst, og kjetting øverst. Tauene så ut til å være like fine, ikke antydning til slitasje eller flising. Men wireklemmene var i ferd med å ruste av. Når det skjer drar det med seg en stor jobb med å lokalisere moring og legge på nytt tau eller ny kjetting. 

 

Gå heller for å spleise ei løkke i enden av tauet, og smi løkka i moringa (dersom du har moringer av betong med stålbøyle). Min erfaring er at det ikke vil gnage på tauet, så sant bøylene er av god diameter. En mulighet (som jeg har sett andre har gjort) er å knyte tauet i moringa før den dumpes. I en annen båthavn her nede har de gjort det. De har brukt sprengstein som de har boret et hull i og gyset fast øyebolter og slått en knute rett i øyebolten. Hvis du skal smi ei løkke på et 32mm tau må du ha stooor øyebolt. Men det beste er jo som Ask sier, å bore et hull i en stein, tre gjennom en slange, eller enda bedre; et PEL rør, og tre tauet gjennom røret. Da får du ingenting som gnager, og ingenting som ruster. Moringstau holder veldig lenge!

 

Marvins skrev for 6 timer siden:

Plasserer brygga i ca rett posisjon og fester kjetting fra land til brygge i passe avstand.

Hvorfor kjetting mot land, hvorfor ikke tau? Kjettingen vil ligge og skvalpe i fjæra og ruste. Det er vel ingen steder det ruster fortere enn der :giggle:

Link to post

Ser nå at vi postet ca samtidig...

 

Marvins skrev 5 minutter siden:

Jeg skal ha kranbåt til å senke ned moringene. De er ferdiglagd med et øye for å feste tauet i, tenkte å bruke kause og wireklemme ja, hva er alternativet? Knyte og plastslange bedre? Spleising kan jeg ikke:)

Hvis du ikke kan spleise, så lærer du deg det på noen minutter. Få en til å vise deg. Eller så kan du få noen til å spleise løkker for deg. Lærte barna det da de var små, ikke vanskelig i det hele tatt. Men på 32mm tau må du bruke mælspiker, de er litt stive. Men det betinger at du har plass i øyebolten til å smi løkka, hvis ikke er det bedre å knyte. Det er viktig at du ikke får noe som ligger og gnager, det skjer ikke når du smir ei løkke over en bolt.

https://www.youtube.com/results?search_query=spleise+tau 

 

Marvins skrev 5 minutter siden:

Ville dere brukt tau med daumann fra land til brygge også?

Ville droppet dødmann mot land. Dødmann ytterst vil gjøre jobben med å holde tauene stramme.

 

Link to post

For all del, unngå wireklemmer som pesten. Som sagt, spleise lærer du deg fort, ligger hundrevis av videoer på youtube. Hent deg en stump med noe nytt flytetau rundt 12-14mm (danline etc) og en rull elektrotape, så kan du spleise i blinde før kvelden er omme.

Link to post

I båtforeningen hos oss bruker vi 25 liters plastdunker fylt med betong som daumann. Det blir vel snaut 50kg hver. Og vi har lange brygger og relativt værhardt. Har fungert greit så langt.

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post

Takker så mye for alle svar!

Da blir det blåknyte eller spleis i moring, tau i kryss med plastslange ca i kryssningspunktet!

Satser på daumann på 50 - 80 kg på hvert tau, tenkte å feste den rett og slett ved å slå en løkke på moringstauet ca 5 meter fra brygga, knyte på et tau som jeg henger opp i en blåse. Når brygga er på plass ror jeg ut til blåsa og knyter på daumannen og slipper det ned. Da bør det vel være litt slakke på landtauene på forhånd sånn at de stremmes opp av daumannen?

 

Antar moringstau også skal stremmes opp rimelig greit?

Link to post
Marvins skrev 9 minutter siden:

Takker så mye for alle svar!

Da blir det blåknyte eller spleis i moring, tau i kryss med plastslange ca i kryssningspunktet!

Satser på daumann på 50 - 80 kg på hvert tau, tenkte å feste den rett og slett ved å slå en løkke på moringstauet ca 5 meter fra brygga, knyte på et tau som jeg henger opp i en blåse. Når brygga er på plass ror jeg ut til blåsa og knyter på daumannen og slipper det ned. Da bør det vel være litt slakke på landtauene på forhånd sånn at de stremmes opp av daumannen?

 

Antar moringstau også skal stremmes opp rimelig greit?

 

Når du først har betonglodd med faststøypt augebolt er det ikkje noko dårleg alternativ å bruka kauser, og spleisa tau rundt kausene.

 

Når eg har festa daumenn har det gått greit å gjera det heilt til slutt. Ver i ein høveleg småbåt, ta tak i iletauet ved brygga, hal deg litt utover, vri kordelane fråkvarandre, tre tauet (frå daumannen) mellom kordelane og knyt fast tauet. Deretter vippar du daumannen over bord.

 

 

Link to post

Marvins hvor er det denne flytebrygga skal stå? Du sier det er fare for is, men ikke noe om det er vær hardt der du tenker flytebrygga skal stå. Tenker kraftig vind og større bølger, som treffer flytebrygga. Hvis du har bilder av plassen, så kan det komme flere forslag på monteringen av flytebrygga. 

Link to post
Marvins skrev for 12 timer siden:

Ca sånn da...

Ja, bortsett fra at trossene til land er farlig korte. Lengden på tau må stå i forhold til tidevannsforskjellene. Jeg har ikke erfaring med de forskjellene dere har, her hos oss er det ikke mer enn en meter mellom springflo og springfjære, og normalt 25-30 cm forskjell på høy og lavvann.

Link to post
  • 4 uker senere...

Da er brygga ut, takk for alle tips!

Lærte meg spleising og spleiset inn kauser på alle punkter.

 

Alt strammet seg fint og brygga la seg akkurat der vi ønsket når vi kastet utti dauingene på 2x60 kg.

 Ser det greit ut? Landtau er stramme, men sånn må det vel være? Moringstau går ned med ca 60-70 graders vinkelAADDF9D0-FC5B-4AF5-87C7-8220CAA123F8.jpeg.680e8c6c8c3851197a6e2ab6cc3c0636.jpegA03F3819-1B57-4698-9373-160D33CFB86C.jpeg.bdf48f8df317142b05960adf0d5f8f76.jpegAB9D6A00-D9AD-47EA-81C7-91A2B6434F9A.jpeg.06066c405f94001075fe16c97e9eb8e5.jpeg03757AF3-1ADF-40CB-B2F3-AE218B5B24DD.jpeg.8fd90a4807fb9e74e9bf003a76188c6d.jpeg39DB2EF9-13F3-4495-A64C-89E073894EFF.jpeg.8b12daac18df8793d7d551d191b3635d.jpeg7D5F68FE-DA4B-466D-9E23-149D07B0653E.jpeg.b9d323d3bf13b4230149199a67cf8718.jpeg

 

Link to post
  • 8 måneder senere...
Marvins skrev On 14.7.2022 at 22.31:

Alt strammet seg fint og brygga la seg akkurat der vi ønsket når vi kastet utti dauingene på 2x60 kg.

 Ser det greit ut? Landtau er stramme, men sånn må det vel være? Moringstau går ned med ca 60-70 graders vinkel

Et bra stykke arbeid her. 

Fremdeles fornøyd?

Var stålplata stor nok.

Og ingen gnisningsskader her

image.png.3b4d6604b678b5e8c30de3b32f3cfbea.png

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post

Du må være innlogget for å kunne svare.

Logg inn med eksisterende, eller opprett ny, konto.

Opprett ny konto

Gratis og helt uforpliktende

Klikk her for å opprette konto.

Logg inn

Logg inn dersom du har konto

Logg inn


×
×
  • Create New...