Hvor kraftige bryggefortøyninger trenger en båt på 12 tonn?

[Frivakt]

Jeg skal hjelpe til med å lage fortøyninger i hjemmehavn for en båt som er betydelig tyngre enn det jeg har laget fortøyninger til før.  Båten veier 12 tonn, og skal ligge i beskyttet havn i Indre Oslofjord. Både her på forumet og andre steder jeg har lest, anbefales det tau med en bruddstyrke tilsvarende båtens vekt. I dette tilfelle blir det dimensjoner som er betydelig tykkere enn det jeg ser rundt på bryggene. 

 

Er det noen her med såpass tunge båter som kan si noe om egne erfaringer med dimensjonering av fortøyningene? 

 

Båten skal ligge i en utriggerhavn og jeg antar det blir snakk om tau foran og bak + en til to spring på hver side. Selvfølgelig med rykkdempere.

[Møkkalasset]

Hvis havna er skjermet som du skriver, så regner jeg med at det er lite vindutsatt og lite bølger. I tillegg skal den ligge ved utrigger. Flytebrygga følger flo og fjære, så da får du mindre belastning enn med moring.
Kjøp flettet 16 mm tau fra Maritim Har bruddstyrke på 4,5 T. Holder plenty. Du skal jo ikke løfte båten i de..... :-)

[Hulda]

Hulda som er 17 tonn seiler henger stort sett i 12- og 15 mm. Bruddgrense opp til 3,6 tonn. På de 22 årene båten har ligget i sjøen har til dags dato ikke ett eneste tau røket. 

[-morten-]

Det har like mye å si hvordan fortøyningene jobber sammen! Og om det er tilstrekkelig strekkavlastning

[index]

Jeg ville gått for minimum 20mm. Selv om det myldrer frem med folk som mener at det holder med hyssing. Det viktigste er at man sover godt om natten, selv om det er meldt full storm!

[Lars H.]

Så 16mm som holder 4,5 tonn er hyssing?

[Hulda]

Ja, og Hulda har overlevd 30 m/s. Med hyssingene sine. Det er forskjell på å ligge utsatt og det å ligge beskyttet. Den gangen jeg lå i Son, hadde vi en dag der bølgene plasket over brygga og landet i cockpit'en. Den gangen hadde jeg bildekk som rykkavlastere med kjetting rundt, og sjaklet inn 18 mm treslått tau. Bildekkene ble dratt ovale, men tauene holdt med glans.

[Hulda]

Lars H. skrev 2 minutter siden:

Så 16mm som holder 4,5 tonn er hyssing?

 

Du må nok oppgradere! Styrkene som blir avertert er bruddgrenser. Uten knuter og spleis. Så om man gir en sikkerhetsfaktor på 3, så er det vel greit. Altså strekk 1,5 tonn. For å sove godt om natta. På en plastbåt kan jeg tenke meg at kryssholtene forsvinner før tauet ryker. 

[index]

Lars H. skrev 12 minutter siden:

Så 16mm som holder 4,5 tonn er hyssing?

 

Nei, det har jeg ikke sagt. Det er akkurat passe. Men båten det gjelder her er 12 tonn, det er litt mer...

[Lars H.]

Det jeg lurer på er, selv med en båt på 12 tonn: Hvordan kan belastningen på en enkelt av 4/6 tamper bli på 4,5 tonn i indre Oslofjord i en bås?

[Roger jo]

Frivakt skrev 1 time siden:

egne erfaringer med dimensjonering av fortøyningene

har 17 tonn båt  og bruker   Forsheda fortøyningsfjær nr 4  og 22mm den myke Polyestertau 3-part

har ikke slitt ut en fortøyningsfjær på 25år. skiftet tau et par ganger.

https://www.skruen.no/fiske-baat/baatutstyr/fortoyningsfjaer-nr-4-forsheda-22-24mm?dpid=2672&gclid=CjwKCAjw4c-ZBhAEEiwAZ105RTMTJiHjvTgVJCdhJb3t9nIdY3K-_gi9Mz2Lvf1W5riQFHQ53gbORBoCyFQQAvD_BwE

 

https://www.certex.no/produkter/fibertau-stropper-og-surringer/fibertau/fibertau/polyestertau-3-part-p42217

[Hulda]

Lars H. skrev 31 minutter siden:

Det jeg lurer på er, selv med en båt på 12 tonn: Hvordan kan belastningen på en enkelt av 4/6 tamper bli på 4,5 tonn i indre Oslofjord i en bås?

 

Ren synsing, rundt et par hundre kilo. Kanskje 500 kg. Tenker da på båter som ligger i Frogner- og Bestumkilen. Plasser som jeg kjenner godt fra før i tiden. Samme gjelder i Strömstad. Det verste er om det kommer drivis, da skal fanden ha wiernerbrød :-) Husker en ettervinter i Bunnefjorden. Det blåste stivt fra syd. Et digert isflak løsnet inne ved Blylaget og kom drivende. Da flaket var inne ved Oslo  snudde vinden og flaket kom fossende tilbake i sikkert 1 knop. Flaket traff land ved Presteskjær/Bomansvik/Blylaget. Isen gikk gjennom veggen i badehuset til kompisen min. Noen brygger og badehus ble most til pinneved.

[Frivakt]

Takk for alle svar! Jeg ser at dette er et emne med mange meninger. Siden jeg liker å ha gode marginer på det meste når det kommer til båt, tenker jeg at jeg går litt opp i dimensjon - innenfor rimelighetens grenser. Ser at Biltema har 18mm tre-slått polyestersilke med bruddstyrke på 5100 kg. Har også tilbud om tilsvarende 20mm fra Poly Ropes med en bruddstyrke på 6480 kg. Men ut fra det jeg leser her er det sannsynligvis mer enn tilstrekkelig med 18mm ved Kongen i Oslo.

[Hulda]

Når båten ligger på Kongen, er bølgepåvirking underordnet. Samme blir det med båtens depl. (vekt). Da er det vindfanget som styrer.

[Captain A]

Båtens vekt underordnet med fortøyning i vind ?

 

 

 

[Roger jo]

Vet ikke hvordan de menneskeskapte bølgene er der du ligger, vil anbefaler   rykkdempere de hindrer stumt tykk i kryssholtene , det står normalt noe om fortøyning i Havnereglemange .

[hanto1]

Foretrekker også 3 slått tau da det fjærer i seg selv. 18mm fra BT med  rykkdemper skal holde i massevis

 

[Komodo]

 

Frivakt skrev for 12 timer siden:

Ser at Biltema har 18mm tre-slått polyestersilke med bruddstyrke på 5100 kg

Et fornuftig valg spør du meg, jeg hadde nok gått for det samme. 

 

Men når det gjelder fortøyninger så er vel bruddstyrke nærmest irrelevant. Det er vel gnaging og slitasje som er utfordringen.

 

[Hulda]

Captain A skrev for 1 time siden:

Båtens vekt underordnet med fortøyning i vind ?

 

 

 

 

Ja, hva er et vekten bidrar med? På Kongen, i dette tilfellet, blir du halshugget og partert om du lager bølger. Bølger fra vind er det vanskelig å få til. Og så må du lese alt jeg skriver. Har du en treetasjes greie med stort vindfang, ville jeg anta at vindfanget overstyrer kraften fra bølgene, på Kongen. Samme der jeg ligger i Strömstad. Vekten på Hulda spiller ingen rolle, relatert til vindfanget i riggen. Hos oss snur man seg og lurer på hvem det er som lager 15 cm bølger. For vinden er det ikke. Det kan blåse så båten krenger noen grader, men bølger blir det aldri.  Så for Huldas vedkommende, så henger hun i litt av hvert. Men det er mange tau. For det er gnag fra vinden som aksellerer båten som er greia. Og jo lettere båt, dess fortere går det. Altså: E=-mgh+1/2mvv. Hos oss henger noen kun i fem tau. Og det går helt fint det også. Er man fortøyd ute på Hvaler, så er sannsynligvis forholdet helt annerledes. Og jeg har ligget fortøyd i SW kuling i Engelsviken. Helt horribelt. Sammenlignet med Kongen og Strömstad. 

Story: En gang i verden jobbet jeg på en marina. Bryggene var litt, understreker litt, utsatt. Det kunne bli en halvmeter bølger. Folk med landstedbåter sutret og klaget fordi jeg forlangte rykkdempere. Mens 'store' båter på 30 fot slapp pålegget. De små båtene havarerte utriggere i fleng, fra de store forekom det aldri skader. Det er erfaringsbakgrunnen. 

[Captain A]

Er da nå vitterlig forskjell om en 12t båt beveger seg i noen vindkast eller en på 1000kg

Ja vekt på fartøy har veldig mykje og sei for valg av fortøynings dimensjon 

 

Er vel vindkraft som er dominerende faktor. Da dei fleste marinaer ligger normalt skjermet til for stor sjø

[Hulda]

Ja, ja, deg om det. Fysikken ser ikke ut til å være enig med deg. Ikke jeg heller, for den saks skyld.

[Ask]

Hulda skrev for 1 time siden:

 

 

Story: En gang i verden jobbet jeg på en marina. Bryggene var litt, understreker litt, utsatt. Det kunne bli en halvmeter bølger. Folk med landstedbåter sutret og klaget fordi jeg forlangte rykkdempere. Mens 'store' båter på 30 fot slapp pålegget. De små båtene havarerte utriggere i fleng, fra de store forekom det aldri skader. Det er erfaringsbakgrunnen. 

 

Det er ikkje alltid like tilhøve overalt i alle marinaane. Kan dette vera pga ulike tilhøve, og fordi dei største båtane låg inst, og dei små båtane låg ytst?

[Hulda]

Ask skrev 39 minutter siden:

 

Det er ikkje alltid like tilhøve overalt i alle marinaane. Kan dette vera pga ulike tilhøve, og fordi dei største båtane låg inst, og dei små båtane låg ytst?

Nei, slik var det ikke. De små båtene lå innerst og de store ytterst. Også på grunn av dybdeforhold. De små var mest skjermet. Vi hadde fire flytebrygger. Der den ene hadde tankstasjon ytterst og denne bryggen var bølgebryter mot syd. Der lå de største båtene og fikk mest juling fra været. Det var en del strømsjø der.