Hvorfor mister noen krabber klørne når man koker dem?

[Komodo]

Hummersesongen er i full gang. Men man kan jo ikke spise hummer hver dag, og det blir jo usigelig mye krabbe som bifangst. Men jeg er veldig glad i krabbe også, så det er jo greit nok. 

 

Nylig kommet hjem fra sjøen, og holder på å koke noen krabber i garasjen. Men hva kommer det av at mange av krabbene slipper en eller begge klørne når de kokes? Hummeren gjør ikke det. Noen som har triks for å unngå det? Mye av innmaten kokes jo ut når de slipper klørne. 

[Martine29f]

Det er visstnok noe med å trekke teiner når det nærmer seg flo  sjø og et snev av medfødt benskjørhet.  Nei, sikkert noen som har forsket på dette også. Ja ja. Dagens fangst

[Taskeladden]

Er nok fordi at de kjenner at de blir kokt, og reagerer med forsvar. 

"Dersom krabbene havner i en situasjon hvor de sitter helt fast, har de mulighet til å kaste sine egne bein og klør. Dette kalles autotomi, og er en naturlig forsvarsreaksjon. – Når krabbene slipper klørne på egenhånd, skjer det i en bruddsone etter at musklene på begge sider trekker seg hardt sammen"

Derfor skal du ikke rive beina av en krabbe (forskning.no) 

Hadde vel ikke helt likt å bli kasta i kokende vann vi heller.

Redigert 8.Oktober.2022 av Taskeladden (see edit history)

[Sunmar]

Det at krabbene mister klørne når de kokes er nok en sjokkreaksjon på det varme vannet. Prøv å avlive/lamme de før de slippes i vannet. Hvis du legger de på rygg og løfter gjellelokket kommer det fram et hull i skallet omtrent rett under den røde sirkelen på bildet. Jeg presser ned en 9-toms spiker i dette hullet, og da lammes de øyeblikkelig - og beholder klørne på ved koking.

[Martine29f]

Uff mæ, tænk me dæ sjøl da...akkurat der da gett før du dauer

Redigert 8.Oktober.2022 av Martine29f (see edit history)

[Komodo]

Sunmar skrev for 2 timer siden:

Prøv å avlive/lamme de før de slippes i vannet. Hvis du legger de på rygg og løfter gjellelokket kommer det fram et hull i skallet omtrent rett under den røde sirkelen på bildet. Jeg presser ned en 9-toms spiker i dette hullet, og da lammes de øyeblikkelig - og beholder klørne på ved koking.

Jeg har også tenkt på det med å avlive krabbene før man hiver dem i vannet. Men jeg har ikke pønsket ut noen måte å gjøre det på uten at det blir hull i skallet, og at innmaten dermed koker ut. Men den metoden du kom med her hørtes smart ut, det skal jeg teste 

 

Her fra dagens koking. 

 

Redigert 8.Oktober.2022 av Komodo (see edit history)

[Swingswong]

Slutter ikke vannet å koke når du hiver så mange oppi?

 

[Eika]

Hvis du legger de i ferskvann 15-30min før du koker de, så slipper de ikke klørne 

[Komodo]

Men hvor snilt er det? Når de legges i ferskvann blir de utsatt for osmose, høres ut som dyreplageri for meg.

[Komodo]

Swingswong skrev for 2 timer siden:

Slutter ikke vannet å koke når du hiver så mange oppi?

Vannet slutter å koke uansett, men jeg pleier ikke å hive i så mange om gangen. Og med stor kjele med mye vann, og stor gassbrenner med industriflaske, så koker det veldig fort opp.

[Eika]

Komodo skrev for 4 timer siden:

Men hvor snilt er det? Når de legges i ferskvann blir de utsatt for osmose, høres ut som dyreplageri for meg.

 

Han gamle fiskeren som fortalte meg det, mente de blei bedøva 

[Vdub]

https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/hvordan_kan_du_bedove_krabber_for_koking.39761

[Vdub]

Sunmar skrev for 14 timer siden:

Det at krabbene mister klørne når de kokes er nok en sjokkreaksjon på det varme vannet. Prøv å avlive/lamme de før de slippes i vannet. Hvis du legger de på rygg og løfter gjellelokket kommer det fram et hull i skallet omtrent rett under den røde sirkelen på bildet. Jeg presser ned en 9-toms spiker i dette hullet, og da lammes de øyeblikkelig - og beholder klørne på ved koking.

Krabben blir ikke bedøvet hvis du stikker en kniv inn midt i buken. Da lammer du nervesenteret for bevegelse så bein og klør mister kraften, men uten at det påvirker krabbens sanser. Derfor må du slå og kløyve hodet for at krabben skal bedøves.

[Komodo]

Vdub skrev 31 minutter siden:

https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/hvordan_kan_du_bedove_krabber_for_koking.39761

Leste den artikkelen nå, den var oppklarende. Dersom krabbene kan føle smerte vil jo ikke stikking under klaffen gjøre at den slipper smertene ved koking. I følge artikkelen skal man kakke den i hodet, og kappe tre cm inn i skallet. Da har man skjært langt inn i paven, og mye av innholdet vil antagelig koke ut. Det er slik jeg avliver krabbene dersom jeg bare skal ta klørne. Bruker en rett bergkile, og knuser skallet mellom øynene og inn, da dør den momentant. Knekker så av klørne, og noen ganger bruker jeg resten av krabba som fòr i samleteinene. Men i følge artikkelen skal den jo bli bedøvet ved et kakk i hodet. Kanskje en ide å gi den et kakk før man hiver den i vannet. Når vannet fosskoker dør den fort av sjokket. 

[Hulda]

Krabber, også andre skalldyr, svimer av når vannet blir 30 grader. Om man legger dem i kaldt sjøvann og varmer opp, dør de rolig. Fra et program på NRK for noen årtier siden.

[Komodo]

Jeg har også lest den prosedyren i noen gamle kokebøker. Men har inntrykk av at de fleste har gått bort fra den metoden. Kanskje den ikke var så skånsom allikevel?

[Hulda]

Det var en vetrinær som presenterte metoden. Det var en programserie for mamge år siden.

[Vosso63]

Ikke at det spiller så veldig stor rolle, men jeg har av og til lyst til å avklare noe. Sånn som nå. Den klaffen som refereres til som gjellelokk, er bakkroppen til krabba. Hodet er inni den store kapselen (krabbeskallet) som dekker både hode og bryst. Om en tar utgangspunkt i et anna og litt mer oppdelt leddyr, som en maur, ser en at de tre hoveddelene er adskilt. Hode-bryst-bakkropp. Beina til leddyra (de store gå-beina) sitter «egentlig» på brystpartiet. De har mange andre slags lemmer og slikt også. Disse er parvis knytta til kroppen og styres av nervesystemet. Dette nervesystemet er ganske desentralisert, ofte delt i to strenger, med tverrforbindelser. Slik kan leddyret synkronisere de to sidene av kroppen, og dermed bevegelse og respons. De har egentlig ikke et overordna, sentralisert, nervesystem, sjøl om de har en slags hjerne i framenden, knytta til smak (lukt) og syn. Den hjernen du treffer om du kjører en spiker inn midt mellom beina, under halen, er det store motoriske senteret som altså styrer beina og deres respons på omgivelsene. Hjertet sitter ofte også midt «nedi» der, noe som er svært praktisk når det er bevegelse av de store beina (og klørne) som krever mest oksygen. Hjertet (sirkulasjonssystemet) har ofte en egen liten hjerne. Ettersom sansehjernen, og motoriske hjerner sitter adskilt er det lettere å forestille seg at de mangler evne til vesentlig opplevd smerte, altså det vi oppfatter smerte som, men at smerten heller har en umiddelbar motorisk respons; trekke seg hurtig tilbake, rømme, angripe, osv.

Om sansehjernen har en bevissthet knytta til seg, aner jeg ikke, men det er usannsynlig at den besvimer av det som skjer inni den. Reint praktisk er det den motoriske hjernen som står for livsoppholdelse og som må lammes om dyret skal lammes. At hjertet og "hjertehjernen" også sitter baki der, er jo praktisk om en kjører en spiker inn der.

Grunnen til at vi undrer oss på om store leddyr (krabbe, kreps, hummer) kan føle og erindre smerte, er at de er store. Innafor vårt univers føler vi sympati med alt som er mellom ikke fryktelig liten og passe stort. De ekstremt avanserte tovingene (mygg, knott, spyflue) gir vi blaffen i, mens store sommerfugler og biller tillegges mer av våre egenskaper. Kanskje husker dyr med lang levetid smerte, for så å kunne dra erfaring av det? At de har respons på farlig skade er jo åpenbart, men om koking inngår i et evolusjonært utvikla system synes usannsynlig. De kan nok orientere seg ift varme strømmer, men en brå neddykking i kokende varm oppfattes nok bare som et sjokk der alle nerve-ender signaliserer alarm. Slik alle har det, egentlig. Om det er fryktelig varmt, isnende kaldt, fryktelig høy lyd, fryktelig ditt eller datt, oppfatter også vi det som «overload». Vi reagerer da, naturlig, med panikk. At vi (noen av oss) liker panikk, som når vi kaster oss ut fra fjell eller kjører i 200km/t i tettbygd strøk, er noe helt anna. Panikk er panikk…