Hvilket tau til bruk for feste av lodd.

[Bjarne R]

Trenger forslag til valg av tau for å feste lodd i. 

Jeg har fra flytebrygga 2 36mm tau på ca 120m og festet i et skjær. Trenger da ca 4/5 lodd 5/10 kg for å holde tauet under vann. Hvilke tau er meste engnet til dette?

[Komodo]

Det spiller vel nesten ingen rolle på så små lodd. Det som er viktig er at du knyter tauene godt i det tykke tauet slik at du ikke har noe som ligger og gnager. Vanlig dreggtau eller fortøyningstau på 12mm bør være greit.

[Hekri]

Vi fikk tak i kjetting, og brukte det på omtrent samme avstand. Funker bra. Ligger på bunn. Litt dyrere enn tau, men veldig stabilt. Men det er i Mjøsa.....

[Bjarne R]

Fikk melding fra naboen at hoved tauet lå å fløt i overflaten, loddene lå på bunnen.

Vi har brukt 10/12 mm oransje tau i 2 til 3 år no. Og tauet var nytt når jeg tok det i bruk. Har også tenkt på kjetting, men det må jo også knytes med tau, men må vel bare bytte ut tau etter 2/3 år. Så slipper jeg å få melding om at hoved tauet ligger å flyter i overflaten igjen. 

 

[ivar]

høres ut som at synketau hadde vært bedre egnet her, med ett større lodd nærmere brygga...?

[Hekri]

Enig med @ivar , eller du kan få tak i noen par med gamle utslitte traktor- eller lastebilkjettinger og træ på de tauene du bruker en stump av plastslange (for å hindre gnaging), deretter træ dette gjennom "kjetting-haugen" og dumpe på ønskede steder.

Dette har en tendens til å ligge stødig på bunn. Men hvis tauet ryker om noen år, må du dykke for å få opp kjettingen....

[Bjarne R]

Takk for tips.

Vi valgte bort synketau pga at det er ganske grunt(max 5/6m) og fare for gnag mot bunnen. Det erfarte jeg for vel 10 år siden. Vi bruker kjetting på land, for å hindre gnag på tauet. Og forskjell på Flo og fjære er nesten 3 meter. 

 

[Brigg]

Du kan også sjakkle loddene til tauet. Bruk en grov galvanisert sjakkel som tres gjennom cordellene i tauet. Sjakkelen må låses med ståltråd eller strips. Sjakklene varer ikke evig under vann, men de holder noen år. 

[Komodo]

Kan du ikke bare stripse fast små kjettingstumper med jevne mellomrom? Jeg gjør det på teinetauene slik at de står rett ned fra blåsa.

[Ask]

Hei. Sjakkel gjennom kordelane høyrest ut som ein dårleg idé. Gnag blir då på hovudtaua.

 

På mine brygger har eg brukt bøtter med betong som lodd. Taua var brukte nylontau 10-12 mm i diameter. 

 

Dette har holdt i 12 år. 

 

Kanskje du brukte tau av bomull?

[Bjarne R]

Takk igjen for tips og forslag.?

Jeg skal prøve meg med forskjellige varianter, for å se hva som fungerer best og lengst. 

Var som sagt 10/12 mm oransje tau jeg brukte for 2/3 år siden. Men der hvor flytebrygga ligger er det som nevnt tidligere veldig vær hardt. Må vel bare bli enda flinkere til å få kontrollet dette, og gjøre bytte av tau/strips oftere. 

[lnjk]

Tauet du har brukt kan være greit nok det.

Curolen er ofte orange og det tåler noe fil og er delvis uv-stabilt.

Jeg går ut fra at det ikke er knuter som har løsnet.

Tror jeg hadde støpt fast rundslingser i nye betonglodd. De er av terylene og tåler endel.

Og tatt turen innom brannstasjonen for å høre om de hadde brannslanger som snart skulle kasseres.

Slike er bra til beskyttelse mot fil og ganske bestandige.

Og da trenger du ikke å lage knute rundt trossa, bare sikre de sidevis med noe 4-5mm snøre.

-Legg bukta av rundslingsen rundt trossa og dra loddet gjennom. 

[Bjarne R]

Injk, tror det var et godt og solid forslag med rundsling. Den er ihvertfall solid nok, og sammen med kjetting som lodd kan dette bli veldig bra. Jeg prøve å få justert slik at loddene er nesten på bunn når det er fjære, så er det er forskjellige lengder fra hoved tauet til loddene. Dette for å holde hoved tauet bort fra bunnen. 

Takk for tipset. 

[Jannmar]

lnjk skrev for 21 timer siden:

Tror jeg hadde støpt fast rundslingser i nye betonglodd. De er av terylene og tåler endel.

 

Rundsling er laget av polyester.

[ivar]

Terylene = polyester

https://snl.no/Terylene

[Jannmar]

Terylene = et varemerke 

 

 

 

 

Redigert 19.Februar.2023 av Jannmar (see edit history)