Å legge til eller føre båt for første gang!

[Bonus]

Vi hadde absolutt ingen erfaring med båt da vi kjøpte vår første i 2004. Kunne vel knapt svømme ... 

Historien var at vi gjorde en reformatering av livet i 2002. Solgte eneboligen, sa op alle bokklubb abonnementer og kjøpte leilighet i et nytt boligsameie ved sjøen. Sameiet hadde mulighet til å etablere egen båthavn, og gjorde det. På forspørsel om vi ville ha båtplass, svarte vi (selvfølgelig) at vi skulle vel ikke ha det. Vi hadde jo ikke båt, og hadde heller aldri hatt det. Eller brukt det. Ikke engang prøvd det. Men, båthavnsgruppa maste på oss og så at vi selvfølgelig måtte ha båtplass. Så vi ga etter og sa ja.

 

Tenkte fortsatt ikke på båt, kun at det rent økonomisk hørtes smart ut å ha leilighet med båtplass. Kun med hensyn på ev. framtidig salg.

Båthavna ble bygd, og vi satt på verandaen i 4. etasje i fremste rekke og så ned på de lykkelige båteierne som dro på Søndagstur med nistekurv og badetøy.

Jeg begynte å kjede meg. Ikke hadde vi oppgjørsel foran garasjen der jeg kunne stå på Søndager og polere bilen en gang...

Fruen la antagelig merke til dette, fordi en dag kom hun hjem med en bok hun hadde kjøpt. Båtguiden. Oppslagsverk med illustrasjon av alle mulige og umulige båter.

Båtmarkedet var jo helt på topp den tiden, og jeg tok dette som et hint. Kjøpte en nyere Askeladden 605 med Mercury Optimax motor på Finn. Lå hos en båtbutikk i Larvik.

 

Dagen vi skulle hente båten dro jeg og sønnen vår hjemmefra (Moss) over fjorden og til Larvik. Ble hentet av båtselgeren og kjørt til der båten lå. På vannet, et stykke opp i Lågen. Vi hadde med en stor bag med båtsportkart (jeg har alltid vært interessert i kart), redningsvester, klær og matpakker som fruen hadde smurt.

Selv besiktigelsen av båten føltes merkelig. Hva skulle vi spørre om? Det var jo ikke som bil der du kan sparke litt i dekkene ...

Men, overtagelsen ble gjort og vi la ut på vår første båttur i livet. Ned Lågen og til venstre (ordet babord kom jo mye senere ...). Hadde sjekket værmeildingen godt (husker ikke, men det var nok standard yr.no. Windy, kystvær og alle kildene vi etterhvert oppdaget og brukte, var ikke kjent for oss da). Men, i stedet for å finnavigere innaskjærs i ukjente strøk med grunner og lumske skjær, gikk vi heller langt ut. Det var tryggere. Turen forløp helt supert. Da vi så Bastøfergen i det fjerne, visste vi jo at Moss var i den retningen. Vi kom oss fint over fjorden, tom. turen innom Fuglevik for å fylle bensin gikk fint. Kom trygt hjem og trøblet veldig for å komme inn i egen båtplass. Men, det gikk til slutt og vi var i gang med båtlivet. Som vi hoppet av i 2018 bla. grunnet fruens helse (hun har hatt Parkinson i mer enn 20 år og aktiviteten 'hopp kjerring' ble etterhvert litt vanskelig ...). Da med båt nr. 5, Bonus V, som hadde vokst fra 19 til 37 fot. Fra sparsomme Søndagsturer til over 120 overnattinger i året. Fra turer rundt Jeløya til Sverige, Danmark og Tyskland. Fra noe ukjent til en altoppslukende livsstil. 365-24.

 

Det er en tid for alt, sies det. Vi skulle gjerne fortsatt i mange år til, men slik ble det ikke. Men, alle minnene, vennene, bildene har vi fortsatt 

 

 

 

 

 

Redigert 5.Mars.2023 av Bonus (see edit history)

[Hakkannen]

Bonus skrev 50 minutter siden:

Fruen la antagelig merke til dette, fordi en dag kom hun hjem med en bok hun hadde kjøpt. Båtguiden.

En rørende historie! Og en frue det virkelig burde finnes flere som! Godt dere kan nyte minnene, bildene og vennene videre, slike minner er gull verdt å ha?

Redigert 5.Mars.2023 av Hakkannen (see edit history)

[Lars H.]

Bonus skrev 57 minutter siden:

Vi skulle gjerne fortsatt i mange år til, men slik ble det ikke. Men, alle minnene, vennene, bildene har vi fortsatt 

 

Men båtplassen har dere ikke kvittet dere med?

[Bonus]

Lars H. skrev 18 minutter siden:

… Men båtplassen har dere ikke kvittet dere med?

Nei, den har vi beholdt … 

[Eika]

Bonus skrev 16 minutter siden:

Nei, den har vi beholdt … 

 

Da blir det snart ny båt på deg da, en liten dagstur båt :) 

 

til reint turbruk, der man ikke skal hoppe opp og ned av båten, så anbefaler jeg selvfølgelig en speedbåt :) da er det selve kjøringa som er gleden og fokuset 

[Trond123]

@Bonus Historien deres viser hvor viktig det er å leve "her og nå" og utnytte gleder og muligheter mens man kan. Vet jo aldri hva morgendagen bringer.

[lurvetass]

Mange morsomme historier her og artig å tenke litt over eget båtliv.

Startet med svigers sin 14 askeladden jolle med 6 hk Yamaha so 17 åring og ja, samme dame fortsatt. 

Liten fart var naturlig der og enkel manøvrering med liten båt. Værre ble det da vi kjøpte første snekke i 1988. 

Fram 19 fot med 7-9 hk FM tøfftøff med vridbar propell. Knappe 10 min med forklaring på hvordan det virket og god tur da vi overtok. Heldigvis ikke lenger enn fra Hankøsundet til Skjæløy. Bratt læringskurve, men gikk bra. Neste stepp var 24 fot Hanto med 30 hk og da ble det straks litt vanskeligere. Værste var trange plasser der vi måtte dreie 90 grader. Måtte gi litt gass for å fa sving på båten og slippe opp før vi fikk fart. Akterover tok den stort sett ikke ror i det hele tatt. Men rolige bevegelser og lav fart var løsningen. 

Vi har hatt en egen rutine for fortøyning i uthavn vi har brukt siden første båt. Og det er alltid rolig inn for å sjekke at alt ser greit ut, før vi går ut igjen og tar frem tauer og gjør klart anker. Da vet vi nøyaktig hva vi skal og alt går rolig for seg. Mannskapet vet nøyaktig hva som skal skje og kan bar jumpe rolig i land fra baugen. Aldri høy stemme eller rop fra kapteinen var første krav fra fruen og det har fungert fint.

 

Nå føler jeg vi lever et enkelt liv med pysevisp og duoprop og masse krefter så manøvrering er enklere, men regelen om liten fart og rolige bevegelser gjelder fortsatt.

[Bonus]

Det diskuteres tillegging i denne tråden. Jeg støtter veldig innleggene som nevner lav fart - gjerne bare sige inn dit man skal. Om nødvendig stoppe helt for å ta ut all bevegelsesenergi fra båten og så gi et lite kakk med gasshåndtak(ene) for å sige inn.

Alltid sjekke forholdene godt på forhånd, vind, strøm, avdrift, andre båter ++. Og alltid være ferdig fendret med alle tau klare og festet ombord FØR man går inn dit man skal.

 

En liten historie til. Fra de siste årene av vårt båtliv. Vi skulle legge til i en gjestehavn, alt var klart og matrosen, eller parkettsliperen som vi av og til kaller henne, da subbing med føttene jo er et typisk Parkinsontegn, sto klar på dekk forut. Jeg ropte pent til henne (som jeg alltid gjorde) om hun var klar? "Ja - forsåvidt ..." var responsen 

 

(Å være åpen og gjerne spøke med sykdommen har alltid gjort livet veldig mye lettere for oss og vennene våre)

Redigert 5.Mars.2023 av Bonus (see edit history)

[Sjøbliss]

Fabelaktige historier :) @Bonus du er å blir rå. Håper dere koser dere på land, kanskje vi ses ila sommeren igjen. Må smile når jeg leser alt som deles og tråden sporer av.

 

Tilbake på trådstarters tema. Jeg vil gjerne si at selv om 42 fot ikke er noen heksekunst så anbefaler jeg god tid og mye trening. Ikke ta noen sjanser og velg rolige dager uten vær og vind i starten. Det er mange tonn med masse i bevegelse så det må trenes. 

[GT96]

Sjøbliss skrev for 9 timer siden:

Har du båtførerprøven? Ta den! Vurder å ta D5L

Skal opp til båtførerprøven neste mandag, og tror det skal gå knirkefritt. 
D5L er et mål som skal oppnås innen få år da vi etterhvert skal skaffe oss en større båt da vi planlegger et helt liv på havet.

[GT96]

@Bonus, det var en veldig fin historie!! Takk som deler og jeg håper at du og din kone har det bra. Selv har jeg en far med nøyaktig samme sykdom.. 

 

Trond123 skrev for 5 timer siden:

å leve "her og nå"

Det der er så viktig, man vet aldri hva som skjer i morgen eller den neste halvtimen. Nettopp dette sitatet er grunnlaget for hele vårt prosjekt.

[larole]

Et godt tips er å minne mannskapet på at du ikke kan høre dem hvis de "snakker frem i baugen". De må snu seg mot deg og snakke høyt! Dette kommer til å gå fint. Lav hastighet, be om hjelp vær ydmyk :-)

[Worry II]

Jeg har, ved siden av kikkerten, en lite eske, med noe som kan gjøre enhver feilmanøver bittelitt morsommere. Oppi denne eske ligger det en rød klovnenese. Bare å få den på, da passerer det meste.

[GT96]

larole skrev for 9 timer siden:

ikke kan høre dem hvis de "snakker frem i baugen".

Yes, skal gå til innkjøp av et samband vi kan ha ombord. Kjekt i tilfelle jeg må taue eller noen må taue meg og, eller ved korte turer med jolla for å sjekke noe eller om vi skal legge til en liten øy e.l. ? Er kronisk motstander av å rope da ting kan høres veldig kaotisk ut i tillegg til dårlig kommunikasjon. Høres bare sinna ut hele tiden og det er ikke koselig??

[olews]

larole skrev for 13 timer siden:

Et godt tips er å minne mannskapet på at du ikke kan høre dem hvis de "snakker frem i baugen". De må snu seg mot deg og snakke høyt! Dette kommer til å gå fint. Lav hastighet, be om hjelp vær ydmyk :-)

Tegnspråk, antall fingre viser meter igjen til brygga. Stoppsignal med hånden (som på sykkel) flat opp. Det fungerer mye bedre enn å måtte rope hele tiden. 

Du kan jo også bruke radioen, på 1W dekker du bare over et lite område og dette (og mye annet) radioen er til.

 

[seilfred]

Hvis begge har noen handsfree-duppeditter, så går det faktisk an å ringe hverandre med dem i øra for å kommunisere bedre i hver sin ende av båten. Jeg har aldri brukt det selv, er mere tilhenger av en god plan + tegnspråk, men jeg ser andre som bruker det. Kan sikkert være greit i starten for å kunne presisere ting og tang.. skriking misforstås ofte…, du ser det i havnene på sommeren.  Lav fart og rolig gemytt støttes! Og husk, det er ingen regel som sier at du skal lykkes første gang. Går det ikke, så prøver man igjen. Skjer stadigvekk for meg, selv om jeg regner meg selv som erfaren.

Og, en ting vi nordmenn kanskje er litt dårlige på: be om hjelp. 1000 ganger enklere hvis han som alikevel bare sto og hang på brygga hjelper med å ta fra eller tar imot en tamp.

[Hekri]

@Bonus , din nydelige historie er lik vår plan!

 

Vi kjøpte først en båt på Mjøsa. Etter hvert ble Baltic´en for liten, og Mjøsa ble for liten. 

Da kjøpte vi en myye større båt. Men den har brygge i Tønsberg.

3-4 timer i bil for å nyte båtlivet blir for langt. 

 

Nå har vi annonsert gård og grunn til salgs. 

Hvis noen vil ha et vakkert småbruk "oppi dalom", så kommer vi til å kjøpe en leilighet med utsikt over ytre Oslofjord. 

 

Det er som @Trond123 sier, nyt livet mens du kan. Man vet aldri når den dagen kommer at du ikke kan........... 

 

@SV Arcadia , god tråd med fine innlegg og mange gode tips som vi leser og noterer......

[Haveseiler I]

Jeg startet med gummibåt, så robåt og etterhvert snekke på 21 fot og 16 fot askeladden. Til sommeren står 39 fots motorseiler for tur, og jeg kjenner på noe av det samme som deg...

 

I etterpåklokskapens lys ser jeg at det viktigste er å ta ting gradvis og dele opp erfaringene. Du trenger ikke travel gjestehavn i dårlig vær ved skumring og tidspress med usikker kjøling og lite drivstoff som en tidlig opplevelse i båtlivet.

 

Så glem båttur når været er dårlig, og vær über-klar for å snu hvis været snur. Ikke legg ut på tur hvis du må være et sted på land om fire timer. Ha for mye drivstoff med, og sjekk viktige motordetaljer for ofte. Ikke legg ut på tur akkurat når det er travelt i havna, osv, osv. Ikke prøv noe nytt før du er ihvertfall litt sikker på at du kan det vanlige.

 

Skjønner? Det er sikkert veldig elementært dette her, men jeg har nå opplevd hva som kan skje når du kliner til med en (eller to) ting mer enn du egentlig er klar for. Da risikerer du å bli bombardert med erfaringer i større tempo enn du klarer å ta de inn... når du så sitter der dagen derpå er du kanskje fremdeles ikke sikker på hva som skjedde - og må oppleve det samme igjen før rotårsaken brått går opp for deg. For eksempel at grunnen til all trafikken er at kanalbrua akkurat har åpnet - det gjør den på faste tidspunkt, hver dag. Hvis du bare venter noen få minutter ekstra, så slipper du ha åtti stressede båter rundt deg akkurat når motoren stopper midt i leia. Ikke at det er sikkert at den vil gjøre det, men ... som du kanskje skjønner, så gjorde den det.

 

En annen ting jeg har lært er et slags mantra: "hva er det neste som skjer". Det stammer fra TV-bransjen, men er akkurat like nyttig i båtlivet. Altså: du har akkurat klart det du grudde deg til, men neste utfordring er allerede på vei rett mot deg (f eks brygga). Har du tenkt over den? Du bør alltid allerede ha tenkt på og gjort deg klar til det neste som skjer - og det neste, og neste, osv - helt til du forlater brygga (med fungerende automatisk lensepumpe ombord og strøm nok på batteriet fram til neste tur).

 

Det blir rutine, dette her. Men rutiner er til for å læres.

 

Lykke til i sommer, til oss begge :-)

[hansa82]

Ser flere skriver "Unngå publikum"
Da sier jeg heller "Lær å gi f.. i om noen ser på".

Selv har jeg båtplass omringet av boligblokker, så er over 100 potensielle publikummere. 
Lærte fort å gi f, og heller konsentrere meg om det som er viktig.

[Bonus]

hansa82 skrev for 1 time siden:

... Selv har jeg båtplass omringet av boligblokker, så er over 100 potensielle publikummere. 
Lærte fort å gi f, og heller konsentrere meg om det som er viktig.

 

Det satt alltid noen naboer på benken de første gangene vi kom hjem som ferske båteiere.

En dag satt de ikke der lenger. Neste gang jeg traff dem, spurte jeg hvorfor de ikke satt på benken lenger? "Ække no gøy lenger, nå får du det jo til!" 

[GT96]

hansa82 skrev for 3 timer siden:

Da sier jeg heller "Lær å gi f.. i om noen ser på".

Joda, jeg kan’ a prøve, men jeg VET jo at folk ser på, og da kjenner jeg meg selv at jeg blir klam og klumsete. Må nok øve et sted hvor det ikke er så mange folk… 

Har sett meg ut et sted det går an å øve på longside. Der er det dypt og ikke mange tilskuere. For de som er kjent i Tønsberg, er dette stedet på Vallø. En forlat lagerbygning med en brygge som bare står. Jeg har båtplass  10 minutter unna (med båt). 

 

Kanskje dumt?

[GT96]

Haveseiler I skrev for 4 timer siden:

Lykke til i sommer, til oss begge :-)

Ja masse lykke til! :D

[julietkilo]

Jeg hadde med nevøene til havna for å se på et stort skip, en litt vindfull dag. Den ene av gutta stakk hodet ut foran et naust, der vinden tok. Vips, så lå capsen hans i sjøen og begynte å drive sakte over bukta mot skipet som lå fortøyd til ankerbøyer på den andre siden. Dette var ikke en hvilken som helst caps, det var en suvenir fra en ferietur og gutten var fortvilet.

 

Tilfeldighetene ville at kort tid i forveien hadde noen i familien/slekta kjøpt inn en Master 740 sjark, som både startet og gikk. Den hadde til og med akkurat fått nye olje- og dieselfiltre. Jeg hadde fått med meg at den måtte lirkes i gir forover, for girkassen kunne være litt lite samarbeidsvillig, men den putret jo pent forover på de få småturene vi hadde  brukt den til da, så.....

 

Videre ville tilfeldighetene at jeg hadde med nøkkel til båten. Dette skulle vise seg å være en tabbe.

 

Vi kjørte rundt bukta, og der lå også Masteren i sin bås på brygga. Gutta ble plassert trygt i bilen med belter på og instruks om å bare sitte og se på, og vente på meg i bilen uansett hva som skjer. Bilen parkerte jeg med nesa helt oppi et metallrekkverk så den ikke kunne trille selv om den ble nappet ut av gir og håndbremsewirene røk samtidig.

 

Så var det bare å starte båten og begynne å knyte opp alle de 42 jalla fortøyningsknutene den var fullstendig overkill fortøyd med (jeg skiftet kort tid etter til fast fortøyningsopplegg med liner i korrekt lengde fast i båsen, som jeg nå tar kjapt om bord med båtshake og fester i kryssholt på 40 sekunder.... som alminnelige folk!!!).

 

Det var mye sidevind så jeg tenkte det var best med litt styrefart. Jeg satte båten i bakovergir, og bakket ut av båsen. Det var da jeg kom på at båten heller ikke hadde rorvirkning under bakking, så den svinget akkurat dit den ville helt uavhengig av min styrefart. Det vil selvsagt si motsatt retning av dit jeg ville. Men jeg var ute av båsen, og la over til styrbord i det jeg satte giret i forover og ga litt gass.

 

Dessverre hadde girkassen et av sine dårlige øyeblikk, så båten fortsatte bare bakover mens Kanzaki-clutchen sluret og motarbeidet mine intensjoner etter beste evne. En splitter ny og dyr Askeladden styrehusbåt lå fortøyd på en annen brygge rett akterut, og avstanden til den ble raskt kortere og kortere. Uten styring og uten respons fra girkassen, måtte jeg bak på dekk og strekke ut en fot mot ripa på nevnte Askeladden, og klarte heldigvis å stoppe båten manuelt.

 

Mens jeg hang med en fot over rekka bak, koblet båten endelig inn i forover(!), og jeg priset meg lykkelig over at Masteren har utvendig styreposisjon sånn at jeg rakk fram og fikk tatt kontroll bare sekunder etter at den hadde begynt sitt sololøp mellom båtplassene.

 

Jeg satte raskt kursen mot capsens sist observerte posisjon! Den var heldigvis orange, så den var grei å få øye på i vannet. Den nærmet seg et kaianlegg der det var strukket ut tau med flyteringer og diverse annen moro, og jeg manøvrerte fram og tilbake med halvfungerende ror/gir i den ene hånda og en 3 meter lang båtshake i den andre. Dette til stor underholdning for alle tilskuere. Til slutt fikk jeg tak i capsen med et nødskrik, uten å verken kjøre i kai eller få tau i propellen. Kanskje havguden Poseidon var på min side denne dagen likevel?!

 

Jeg la capsen trygt på dekk, kjente pulsen senket seg og gikk i en stor bue mot båsen - som har åpning mot øst slik at vi går rett vestover når vi skal inn i den. Etterhvert som jeg nærmet meg båsen, gikk pulsen betraktelig opp igjen. Jeg kjørte mye 17-fots påhengsbåt i mine yngre dager og kunne alle triksene den gang, men innså plutselig at jeg hadde NULL trening i å legge til med 24 fots sjark. Sjarken har til alt overmål lite kjøl å skilte med, så den er sårbar for vind. Vanligvis kommer også vinden rett vestfra, og vi kan da gå rett inn i båsen med vinden forfra. Denne dagen kom  derimot vinden sørfra, dvs omtrent 90 grader fra babord side, og det blåste selvsagt ekstra mye opp med krappe kast de siste meterne.

 

Jeg fikk siktet meg inn på båsen, og klarte akkurat å karre meg inn i den før vinden tok tak i styrehuset og vred baugen mot styrbord. Siden jeg nå hadde grei styrefart, slo jeg bakk og dro på gassen litt slik at båten stoppet fint (å sette girkassen i bakover var heldigvis aldri noe problem, det var kun forover som ikke lystret).

 

Så reduserte jeg gassen igjen og sprang bak og fikk festet bakre babord kryssholt til brygge - og tenkte at "NÅ henger vi iallefall fast i brygga!". Siden jeg også fulgte med gutta i bilen med et halvt øye hele tiden, var ikke kontrasjonen om båtlivet helt på topp dessverre. Da innså jeg nemlig at båten - som allerede hadde ligget litt på tvers inne i båsen - var i ferd med å bakke ut av båsen igjen.

 

I opphetelsens stund hadde jeg ikke satt giret skikkelig i fri. Men jeg hadde som sagt en tamp fast i bakre babord kryssholt, så båten var i ferd med å dra seg gjennom en nyyyyyyyydelig 180 grader sving akterover, som ville sendt Masteren med bakenden først inn i nabobåsen og deres LANGT dyrere, nyere og ikke minst langt mer blankpolerte og velstelte Saga.

 

Jeg løsnet og kastet tampen i en fei, og fikk massert girspaken nok til at girkassen faktisk gikk i forover. Nå lå båten og bakset på tvers av begge utliggerne til min egen bås, og med litt styrbord ror og en smule gass lusket vi slukøret bort fra båsen, både sjarken og jeg. 

Tok så en liten runde på bukta inne i havna for å få pekt båten innover mot båsen igjen. Da løyet vinden et øyeblikk, og jeg kom meg relativt intakt inn i båsen og fikk slått bakk og stanset - mirakuløst nok uten noen flere store krumspring. Fortøyde båten, stoppet motoren og slo av hovedstrømmen, mens jeg forberedte meg på "The Walk Of Shame" inn hele brygga, opp landgangen og tilbake til bilen.

 

Jeg hadde underveis pådratt meg et ganske stort publikum. Det var nemlig ikke et hvilket som helst skip jeg og nevøene mine var i havna for å kikke på. 

 

Skipet heter Aida Perla og er et grisestort cruiseskip på 300 meter. I tillegg til losen de seiler inn og ut fjorden med, som sikkert sto og ristet på hodet av min håpløse manøvrering, har skuta et mannskap på 900 og inntil 4.350 passasjerer. Samtlige ombord hadde panoramautsikt til begivenhetene, og jeg er sikker på at minst halvparten av disse var på skipets mange balkonger og på kaikanten for å dokumentere SAR-capsoppdraget mitt på bilder og video.

Insidenten vises nok fremdeles til slekt og venner i fuktig lag på lysbildefremvisere og videokanoner i hele Tyskland og deler av Ungarn, under tittelen "Norwegischer Dummkopfkapitän mit kranker Kanzaki-Getrieb".
 

.... .... ....

Her er et bilde av capsen, tatt før folk begynte å se på underholdningen fra balkongene.... capsens eier er sladdet.

 

[GT96]

@julietkilo  For et styr hahah

[GT96]

Som en oppdatering har jeg nå lagt til for føeste gang etter en tur alene. 23 tonn med ferrosement og et ratt som har rundt 12-13 runder fra bord til bord :)))) Etter noen forsøk på å bakke inn til båsen med seilbåter på hver sin naboplass, måtte jeg ta en runde for å legge meg riktig. Og til slutt gled jeg inn 86% perfekt.

Tipset jeg har fått flest ganger om «Å ikke stresse, ha lav fart og «styre mykt» var virkelig noe jeg måtte ta med meg. 
Ble noe svett en periode, men heldigvis gikk det uten en eneste forsikringssak! 
Takk for all hjelp. :D

 

Mvh. Glenn