Hva skal man gjøre med en trebåt etter at den er fullstendig rengjort for alle malings-og lakkbelegg

[Sjarm sørlandssn]

 

God kveld! Jeg er ny på dette. Gi beskjed om hvordan og hvorfor. Å ikke gjøre dumme ting av uvitenhet. Jeg ville være veldig takknemlig for veiledning i denne nye virksomheten for meg. Jeg spør om råd fra erfarne eiere av trebåter. Hva skal man gjøre med en trebåt etter at den er fullstendig rengjort for alle malings-og lakkbelegg? Renset den for alt som ble brukt på den. Du kan se begynnelsen av blå flekker enkelte steder. Hvordan håndtere dem? Hva slags olje har du bløtlagt det rensede treverket med? Hvilken lakk er bedre å dekke etter impregnering? Hva skal du dekke under vannlinjen? Trenger du tetting under vannlinjen? Hva skal behandles om nødvendig?

[Hulda]

Jeg ville startet og mette treverket med D1. Før i tiden brukte vi kokt linolje med soppdreper tynnet med ekte terpentin (ikke white spirit). For å tette nater under vann brukte vi smørefett (som man bruker på bil). Mye av denne kunnskapen blir sett på som håpløs gammeldags. Men det funket den gangen glassfiber og polyester var et rykte fra utlandet.

[Sjarm sørlandssn]

Jeg starter med å impregnere treverket med D1. Takk skal du ha.

[Hulda]

Og spør @Hakkannen, han er den mest oppdaterte. Jeg sveiset meg en jernbåt for 20- 30 år siden og har gått ut på dato.

[Sjarm sørlandssn]

Og spør @Hakkannen, han er den mest oppdaterte. Jeg sveiset meg en jernbåt for 20- 30 år siden og har gått ut på dato.

 

 

Takk!

[Dalurfjall]

Spørs hva slags trebåt det er? Antar du er i Sjark/skøyte/snekke-land når det er lakk, D1 og maling, men det er en del folk som behandler allslags gamle ting med slik moderne smyrsl så hvem vet.

[paxo]

På vår trebåt brukte vi, etter råd fra den svenske siden «Tradbåtsakuten», 50/50 rå linolje og balsamterpentin. Rå linolje skal trekke seg godt inn i treverket pga. at den består av små molekyler. Disse herder etterhvert til større molekyler når det er luft tilstede og beskytter treverket mot råte. Balsamterpentinen skal visstnok ikke ødelegge rå linolje slik som whitesprit, selv om den er like skadelig for huden. Balsamterpentinen brukes for å tynne linoljen slik at den kan påføres med hagesprøyte. Den lukter også godt av furu slik at hele båten får en frisk lukt hele tiden. Iallfall i ferskvann. Hver vår fikk båten en omgang innvendig med hagesprøyten før sjøsetting.Vi brukte ikke lakk på innsiden. Lakken vi brukte på utsiden var «Le Tonkinoise». Miljøvennlig mot huden, lett å påføre uten mellompuss innen ett døgn og satt godt. Jo flere strøk du får på i første omgang, jo mindre arbeid med løs lakk senere. Til tetting av sprekker før trutning, brukte vi «Roof 7», men ethvert tettemiddel som ikke herder men tyter ut under trutning, kan brukes. Roof 7 inneholder fiber som gjør den godt egnet til større sprekker.

[Sjarm sørlandssn]

Takk alle sammen for råd. Jeg tar en avgjørelse.

[Hulda]

'Balsamterpentin' er vel kun et produktnavn for ekte terpentin. Dvs lette produkter utvunnet av tretjære. Produktet er i seg selv et impregneringsmiddel. Blandet med rå linolje også mye brukt tidligere. 

 

Personlig ville jeg ikke brukt takprodukter for tetting av klinkbygget båt. Vi brukte kun smørefett. På store sprekker stiftet vi på strimer av tynn blyplate med smørefett på innsiden. Som stifter brukte vi kobbernudder.

[Dalurfjall]

Ok, klinkbygd båt fra lakk-æraen 😊

Om slik båt lekker i bordsuene er det noe som ikke er helt riktig. Men om det er glipe på bare ei side av sua kan man stappe jute og valgfritt klin i. Revver midt i bordene kommer fra for hurtig tørk på land, og bør ikke fylles for da sprenger det enda mer når det trutner igjen. Isteden legges det bot på. Går revva på styrken løs på et viktig sted klinkes bordbiter på det sprukne bordet mellom spant (ikke x-finer!), eller bordet byttes.

[Sjarm sørlandssn]

Takk for rådet! Båten lekker ikke på brettene. Det er lekkasje i området av propellakselen og litt ved utgangen av saltvannsinntaket inn i eksossystemet. Spørsmålet handlet om hvordan man dekker båten under vannlinjen slik at den etter en fullstendig rengjøring ikke begynner å "lekke". Det er skader på treverket på nesen - men der skal jeg bytte det ut med et nytt innlegg. Ut i fra det jeg har skrevet forsto jeg at det første jeg bør gjøre er å mette treet med olje som "Owatrol D1" ikke mindre enn 5-6 dekklag. Jeg vil ikke bruke fugemasse. For jute var det ikke et eneste slikt gap)).

[Sjarm sørlandssn]

Etter olje, må jeg grunne før maling? Jeg vil ikke ha for mange lag med maling på bunnen. Hva er den beste grunningen og malingen? Noe fra ikke så dyrt materiale. Jeg har ikke mye økonomiske ressurser.

[pipe]

Begynner å bli en stund siden jeg hadde plattgatter i tre men husker jo endel av denne "moroa".
For å begynne med de blå flekkene er det blåved.
De kan blekes med oksal syre.
Gjøres før du metter båten med D1 olje men har du gjort så godt grunnarbeide som du sier ville jeg virkelig gjort en jobb som står seg også neste år.
16 strøk med D1-8 strøk med D2-4 strøk med edel olje er en gammel og god oppskrift  for å slippe å olje til neste år.
 

[Sjarm sørlandssn]

Takk skal du ha. Kampen mot det blå treet pågår fortsatt. Behandlet en gang til med alkalisk syre. Vi er redde for å overdrive det. Vi jobber med det gradvis.

[Hakkannen]

Sjarm sørlandssn skrev for 20 timer siden:

Hva skal man gjøre med en trebåt etter at den er fullstendig rengjort for alle malings-og lakkbelegg? Renset den for alt som ble brukt på den. Du kan se begynnelsen av blå flekker enkelte steder. Hvordan håndtere dem? Hva slags olje har du bløtlagt det rensede treverket med? Hvilken lakk er bedre å dekke etter impregnering? Hva skal du dekke under vannlinjen? Trenger du tetting under vannlinjen? Hva skal behandles om nødvendig?

Takk for tilliten @Hulda og @Sjarm sørlandssn

Det er mange veier til målet når det gjelder trebåt. Du har fått en del gode tips allerede. Hvilken overflate/utseende er du ute etter? Ser du for deg skroget skal være trehvitt og blankt, eller heller du mer mot mer tradisjonelt gyllent og matt?

Jeg ville først og fremst ha valgt et "system" og så gått for dette, slik som det virker som du allerede har gjort (Owatrol), derfor tar jeg videre utgangspunkt hovedsaklig i Owatrol-systemet. Folk vil mene det ene eller andre systemet er mye bedre enn de andre, slikt vil variere alt etter erfaring med de enkelte produktene, bruken og hvor man befinner seg i landet (klima). Ikke sikkert det som er riktig for bruk i Hardangerfjorden er det som passer best for bruk i Kristiansand. Owatrol sine produkter har vist seg (på generell basis) å gjøre det de skal, så lenge de blir riktig brukt.
 

Det finnes jo som nevnt flere dugende produkter og metoder, både tradisjonelle og moderne (tenker vi kan se vekk fra tradisjonell linolje og tretjærebehandling her, det er et eget kapittel i seg selv). Felles for de fleste metodene er at de ofte består av to deler:

• Impregnerende del - olje med små molekyler som trekker inn i trevirket og som beskytter tvers gjennom mot fuktinntrengning og dermed hindrer at treets celler tar opp fukt som kan føre til sopp og råte
• Beskyttende/dekkende del - herdende olje/lakk/maling med stor molekylstørrelse som binder seg mot hverandre, tørker mot luft og dermed danner overflatehinne

En tørr og beskyttende overflatehinne er praktisk når man skal sitte eller bevege seg inntil overflater, i tillegg vil overflatehinna beskytte virket mot påvirkning av sollys, vann og mekanisk slitasje. Oftest er det en fordel om herdende sjikt, altså den med beskyttende overflatehinne, blir brukt bare på en side av bordene, slik at eventuell fukt som skulle trenge inn har muligheten til å fordampe ut den "åpne" siden av bordet (som kun er impregnert). Herdende sjikt blir gjerne brukt mest på utsiden av skroget (beskytter da mot slag fra sjø, fendergnikk, sollys, osv.), mens for åpne båter som brukes mye til fiske kan det være mer formålstjenlig å ha lakken/malinga på innsiden av skroget, slik at ikke fiskeslo trekker inn i treet og det blir greiere å holde rent.

 

Hva man velger å bruke som toppsjikt, myk herdende olje, hardere lakk eller maling avhenger mest av hva man ser for seg overflaten kommer til å få av belastning, og estetikk. Brukes maling bør man ha en plan for hvordan man ser for seg å inspisere treet under slik at man kan følge med i tilfelle det utvikler seg soppvekst og råte. Ved herdende olje/lakk er det lettere å følge med da man kan se fargeforskjeller som utvikler seg over tid. Brukes herdende olje eller lakk er det gjerne slik at olja er myk og beskytter godt mot vær og vind (Owatrol D2, Clipper 2, Benar, osv.), mens lakken er hardere og beskytter bedre mot mekanisk slitasje som fendergnikk, tråkk og lignende (Ravilakk, Epifanes klarlakk, osv). Bakdelen med hard lakk er at denne sprekker lettere opp da treet ikke har en død overflate, men beveger seg en del etter temperatur og fuktighet. Enkelte oljer/lakker har også UV-filter, slik som f.eks. Benar og Epifanes klarlakk, noe som beskytter trefibrene i overflaten bedre mot sollys. Bakdelen er at enkelte lakker med UV-filter inneholder litt mer farge i lakken, noe ikke alle liker. For din båt, klinkerbygget med malt overbygg, ville jeg ha fulgt systemet du allerede har valgt og gått for Owatrol D2. For overbygget sin del vil f.eks. Shipolin være en maling som kan fungere greit.

 

Til jobben, aller først; fjerning av misfarging. Alt etter om det er generell misfarging, blåmann (sopp, ikke svekkende, men et faresignal om mye fukt i form av ferskvann), misfarging fra festemidler (nagler/klink/saum) eller annet. F.eks. vil hydrogenperoksid og amerikaner kunne bleke blåmann (hydrogenperoksiden er mest effektiv, men med størst fare for tilbakeslag, amerikaneren må påføres over noe tid, men mer varig resultat). Mens misfarging fra rust kan blekes med diverse milde syrer og Ferrobet rustvask. Finnes også andre metoder, men disse er de mest vanlige og metoder som er gjennomprøvet og dokumentert at virker. 

 

Så ville jeg ha tatt en liten sjekk av festemidlene. Nå ser jeg ikke skikkelig på bildet du la ut (har dårlig skjerm her jeg sitter), men det virker som du har kobberklink på båten din. Noen kaller det nagler, men jeg skiller mellom klink (lite hode, parallell stamme) og saum (stort hode, konisk stamme). En eldre båt kan ha klink som er såpass tært at de bør skiftes. Eventuelt etterstrammes. Sjekkes med en medhjelper som holder en halvtung hammer mot klinken på innsiden av båten. Så går du på utsiden og kakker klinken lett på hodet. Lyden skal være skarp og skingrende, ikke dump og dempet. Du hører fort forskjell. Er lyden det siste tyder det på at klinken er tært tynn eller av på midten, altså i skjøten/sua mellom bordene. Må skiftes. Du trenger ikke teste absolutt alle, men ville ha testet spesielt rundt vannlinja og rett under, gjerne annen hver, eller hver tredje klink. Kobberklink varer lengre en galvanisert jern, men selv kobber kan tæres. 

 

Så impregnering med D1. Da bør virket ideelt sett mettes såpass at det ikke tar til seg mer olje. Da kan man holde på en god stund hvis virket er porøst nok og tar til seg det man gir. Smør på, la olja trekke inn, gjenta dette, og så ser du fort hvilke felt som trenger mer. Olja som ikke trekker inn (fortsetter å ha blank overflate) bør tørkes av slik at det ikke blir en seig overflatehinne. For mindre båter vil den impregnerende olja kunne trekke helt gjennom virket, så om du ikke kommer til absolutt over alt kan du faktisk få gjennomimpregnert bordene kun ved å påføre lenge nok fra siden som er tilgjengelig. Når trevirket er jevnt impregnert kan man enten si seg fornøyd eller prøve å "låse" impregneringen inne i treet. Beskyttes ikke overflaten vil vann i form av sjø og regn kunne vaske ut deler av impregneringen.

 

Da kommer D2'en inn i bildet. En herdende olje/lakk som påføres i flere strøk og vil beskytte impregneringen under og gi en form for slitasjesjikt utpå selve treoverflaten. Hos deg ville jeg ha brukt D2 på utsiden av skroget, så kan du heller tynne ut noe D1 til å spraye innsiden av skroget et par ganger i året som impregnering. Du kan med fordel legge opp til god lufting om bord, gjerne flere ventiler eller hjelp av elektriske vifter, dette vil sørge for tørt inneklima og at du unngår mugg/sopp i treoverflaten innvendig i båten.

 

Under vannlinja er det flere muligheter. En er å godta at virket under vann blir vasstrukket uansett og derfor bare beskytte overflaten mot ytre påvirkning. Tre råtner ikke i saltvann, så lenge saltet får trekke inn i virket. Da kan herdende produkter som Arcanol, vinylprimer, og andre former for oljebaserte grunninger brukes både på innsiden av skroget (under dørkene) og utsiden under vannlinja. Eller så kan du velge å impregnere trevirket i bunn med D1, noe som vil lette båten noen kilo, føre til mindre fare for råte (på grunn av regnvann som blir liggende her og der), mindre fare for "lutråte", mindre korrosjon på festemidlene og mindre risiko skadedyr/mark. Bakdelen er at båten da må på land i lengre periode enn bare med bruk av grunning, skroget må tørkes, og du må påføre en god del D1 (du vil merke at gamle trebåter spiser D1 til frokost, lunsj, middag og kveldsmat, det går en del for å impregnere skikkelig). Tar tid og koster mer penger å impregnere undervannsskroget skikkelig før grunning, så har man gammel båt er gjerne ikke dette jeg hadde prioritert mest, så lenge båten blir brukt saltvann. Før eller siden vil saltvannet vaske ut deler av impregneringen uansett, så skal undervannsskroget holdes impregnert krever dette vedlikehold også i framtiden. Men så har man også en del fordeler (som nevnt) ved å impregnere, så det blir jo gjerne en vurderingssak hvor og når man ønsker legge inn tid og penger. 

 

Utpå grunningen, på utsiden av skroget, hvis sprekker; Farm (ja, det finnes alternativer, men Farm har den fine egenskapen at den ikke tørker så raskt, dermed vil overskytende masse presses ut når skroget trutner, og dermed ikke presse sprekkene større). Påføres med sparkelspade, skrått over sprekkene begge veier, slik at massen festes godt til begge sideveggene i sprekken. Ved større sprekker (inntil centimeteren, som ikke virker å gå direkte i retning festemidler) kan blylapp festet med kobbertacks bruks oppå sprekken. Da med litt masse under som maseres inn mens man fester blylappen. Skulle det være sprekker som går direkte mot, eller gjennom festemidler (klink/saum) må dette fikses skikkelig. Festemidlene er det som holder bord og spanter sammen, sprekker det her har skroget mistet betydelig del av styrken sin, og kan i verste tilfelle være farlig i bruk. Mer om dette senere hvis du oppdager slikt

 

Til slutt bunnstoff (gjerne mykt bunnstoff for anstendige fartsområder) og eventuell pyntestripe/vannlinjestripe med Shipolin.

 

 

[Dalurfjall]

Himmel og hav for et flott og omfattende svar!

Men når det gjelder Farm er det en av disse moderne tilnærmingene til treverk som i min mening bare er halvbra. Det skal en del krefter til å klemme det ut av sprekka, og de jeg kjenner som bruker det bruker mer hver gang.

[Sjarm sørlandssn]

@Hakkannen  Tusen takk for detaljert beskrivelse. Jeg skal prøve å legge ved mer detaljerte bilder i løpet av helgen. Blått tre bare noen få flekker, lite. Jeg skal sjekke kobbernagler etter ditt råd. Jeg vil beholde fargen på treet, ikke male hele båten. Jeg skal bruke D1-D2. Innsiden av båten vil ikke bli malt. Alt vil være impregnert med D1. Jeg ønsker å holde båten i god stand i mange år. Jeg tenker å gjøre om det øvre overbygget - erstatte det med en treoverflate. Men det er ikke i år.

Redigert 25.April.2023 av Sjarm sørlandssn (see edit history)

[Hakkannen]

Dalurfjall skrev for 2 timer siden:

Det skal en del krefter til å klemme det ut av sprekka, og de jeg kjenner som bruker det bruker mer hver gang.

Godt poeng, jeg burde nok ha nevnt at det ikke har noen hensikt å fylle opp hele sprekken med Farm, den bør bare avsettes slik at den henger godt i yttre del av sprekken, på begge vegger. Det finnes alternativer, men akkurat Farm synes jeg er såpass enkel og grei å jobbe med (i tillegg til at den i romtemperatur klistrer godt) at det er enkelt å lykkes. Poenget er ikke at massen skal forbli i sprekken, men presses ut etter som bordet trutner. Enkelte bruker mer herdende masser, noe som i mange tilfeller fører til at sprekken blir mer omfattende når den ikke klarer bli kvitt massen. Ellers er jo godt gammeldags smør og kokosfett slagere, men gjerne mer som nødløsning i det man oppdager at man har glemt en sprekk og to og vannet fosser inn😅

[Hakkannen]

Sjarm sørlandssn skrev 56 minutter siden:

Jeg ønsker å holde båten i god stand i mange år.

Høres ut som du har en god plan for at båten holdes ved like og består mange år

[bmwmaxi]

Helt slutt på og bare kjøre den på land i en bukt med mudder/sand og la den ligge et par uker. Så gjør naturen hele trutne tette jobben.

[Sjarm sørlandssn]

bmwmaxi skrev for 1 time siden:

Helt slutt på og bare kjøre den på land i en bukt med mudder/sand og la den ligge et par uker. Så gjør naturen hele trutne tette jobben.

Jeg forsto ikke kommentaren din. Båten er allerede på land og renset for alle belegg. Hvorfor kjøre den inn i en bukt med silt/sand?

[bmwmaxi]

Nei det er mere generelt fra eldre tid, For og trutne båten ved utlegg. Gjerne også med påfyll av flis i bøtter som man tok under båten som flytter opp og tetter sprekker.

[Hakkannen]

bmwmaxi skrev 1 time siden:

Gjerne også med påfyll av flis i bøtter som man tok under båten som flytter opp og tetter sprekker.

Såkalt «mauring» (man brukte også maurtuer til slikt). Løsningen fungerer godt, men bør helst være siste utvei, da sprekker vil kunne utvide seg når skroget trutner og sprekkene er fulle av flis/sagstøv. Da får man samme utfordringen som ved bruk av f.eks. silikon, noe som ikke bevarer båten i det lange løp dessverre.

[Sjarm sørlandssn]

God natt! Det er 2 sprekker i skroget på båten, i treet. Den største er 4 mm bred og 150 mm lang. Hva slags fugemasse eller sparkel bør jeg bruke? For å beholde fargen på treet. Jeg lette i Biltem - jeg fant den ikke. Takk skal du ha.

[Komodo]

Når jeg ser bildet av båten din får jeg assosiasjoner til min onkels båt som var bygget av hans far på Hemnes på tidlig 70 tall. Den var bygget i gran, noe som visstnok ikke var så uvanlig i det distriktet. 

 

Hvis båten din din også er bygget i gran må du revurdere rådene om oljing.