Jernstenger uten belysning kan være vanskelig å se i mørket

[LM 605]

Grand Banks jr skrev for 6 timer siden:

Ref. betegnelse: Det er 30 år siden jeg tok Båtførerbeviset.  Kan ikke huske fra den gangen hva vi kalte dem, men har i hele mitt liv kalt dem jernstaker. Men når det er tydelig hva slags stake det er snakk om, feks når jeg peker på en eller jeg refererer til et konkret eksempel som vi gjør her, så kaller jeg jernstaker for staker...

 

 

Er pensjonist, og har hatt hytte og båt  på Sørlandet siden 60 tallet. Vi sa alltid en stake (eller en "stage" som det heter på Kristiansands-dialekt. Ble også alltid omtalt i aviser/media etc. som en stake.  Noen var kun en rett jernstake, mens noen hadde en "topp" som viste hvilken side man skulle passere staken på. Står vel fremdeles  mange av disse stakene på skjærene her på Sørlands-kysten. 

[Jens_P]

Komodo skrev for 9 timer siden:

Jeg synes artikkelen i NRK har et merkelig fokus. De mener at jernstenger som ikke er belyst er et sikkerhetsproblem for folk som ikke er lokalkjent. Fokuset burde vel heller være at jernstengene står på et skjær, og den som navigerer må vite hvor han er i forhold til skjær, holmer og fastland.

 

Sitat

Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre,

 

Sitatet er fra Veitrafikkloven §6.

Ikke feil å følge dette også når man fører båt!

Det bør nok settes mer fokus på dette i opplæring og holdningskapanjer.

Det å kjøre båt i mørke blir omtrent som å kjøre bil uten lys på vei uten belysning.

 

[LM 605]

Jens_P skrev 3 minutter siden:

 

 

Sitatet er fra Veitrafikkloven §6.

Ikke feil å følge dette også når man fører båt!

Det bør nok settes mer fokus på dette i opplæring og holdningskapanjer.

Det å kjøre båt i mørke blir omtrent som å kjøre bil uten lys på vei uten belysning.

 

Helt enig med deg her, Jens-P.

[J-Å]

sap_2000 skrev for 8 timer siden:

...

Og flytestaker kan ikke stå overalt. De stikker dypt og må ha en viss slakk ned til moringen. 

Ikke overalt nei, men på det omtalte stedet ved Korshavn kunne en flytestake vært  plassert litt lenger ute, og erstattet Sagebomflua 2. Sør for Korshavn, ved innløpet til Sælør  er det  merket slik ved grunner på tilsvarende dybder.

[hanto1]

Fornyes refleksen regelmessig så har det mye å si, kjører man i 5 knop ser man staken tidlig i lanternelys, men kjører man 30 knop skal man være lynrask på labben selv med nye reflekser.

De 2 jernstakene utenfor  hjemmehavna vår har ikke fått nye reflekser på mange år. Er så vidt synlige når man passerer tett inntil.

Avpasse farten etter forholdene er kun båtførers ansvar, dem som treffer staker i høy fart hadde antakeligvis rent på land/ grunn i stedet  2 sekunder etterpå.

[Roger jo]

 

Stang

Av det som betegnes som bunnfaste merker uten lys, er det stenger som det finnes mest av. Disse opptrer i tre hovedvarianter, enkel malmsøyle med kule, stang med viser og stang med toppmerke/krekse – de fleste merket med refleks. De er vanligvis plassert på undersjøiske grunner eller tørrfall. Man må være oppmerksom på at noen stenger langs kysten kan være skadet av sjø, vær, vind og sammenstøt med is og i noen tilfelle støt fra fartøy.

Dette kan medføre at de kan være skjeve og at viser/toppmerke kan ha blitt vridd, og peker i feil retning. Bruk derfor alltid sjøkartet i tillegg når man navigerer.

 

I ledene blir stengene byttet ut ned Dirigens men det tar tid 

husker jeg rett blir over 20 stenger i Kragerø skjærgården byttet ut med Dirigens i  23/24

Men alle de andre Stenger forblir Stenger.

 

[Olevine]

Hulda skrev for 11 timer siden:

Rett W for Korshavn er det to faste staker, trolig stenger. Hvis du befinner det W av en av disse midt på natta og skal inn mot Korshavn. La oss si at du kommer S av Kjerringøy. Hvilken stake er det du ser? Om du i det hele tatt ser noen? Rett på siden av N stake er det 1,8 meter dypt. S stake står på tørt land ved lavvann. Men du kommer inn på spring flo. I en landstedbåt i 15 knop. I bakgrunnen har du lysene fra Korshavn. Og du har ikke kartplotter eller elektroniske hjelpemidler. Du skal være mer enn avansert landkrabbe 'for å kunne føre dit skib trygt'. I fart over 5 knop. I 15 knop skal du ha flaks og være lokalkjent.

 

For å gjøre bildet komplett i dette området, så er det også en sektorlykt litt lenger inne enn kartutsnittet til Hulda viser. Kommer man utenfra skal man da følge hvit sektor forbi dette skjæret. Det er derfor ikke være tvingende nødvendig å se denne jernstanga i det hele tatt. Når du kommer for nær denne er du i grønn sektor fra Revøysundet lykt.

 

 

Dette viser jo igjen at god nok opplæring i navigasjon, samt forståelse av kart og merking er det viktigste for sikker ferdsel i mørket.

 

[Hedwig]

-morten- skrev for 2 timer siden:

På Trøndelagskysten og mørekysten er det en horde av jernsøyler og de er til stor hjelp i mange av våre urene farvann! Om man navigerer om natta fordrer det at man har navigasjonsverktøy. Er man usikker så må man slå av på fartten! Kan man ikke navigasjon bør man ikke ferdes når det er mørkt. Mulig de var kjendt, men har mange ganger opplevd at skygger og landkonturer er vanskelig å kjenne igjen, og avstandsbedømming er vanskelig når det er mørkt! En mobil med navionics er nok til å orientere seg for å se hvor man er. Tragisk for den omkomne og hans familie! og de skadde!

I marinen lærte jeg at det heter jernsøyle, ikke stake!  Utkikk måtte rapportere alle sjømerker til NK

God oppsummering.

 

Jeg er fan av flyfartens sikkerhetstankegang. "Ulykkesrekken" er en grei måte å tenke på. Det er ikke slik at en enkel ting fører til en hendelse, det er så å si alltid en rekke faktorer som må komme sammen for at noe skal inntreffe og hvis man klarer å bryte denne rekken (eller kjedet) på et sted før hendelsen skjer går man klar. 
Søyler med belysning gjør det enklere å bryte denne kjeden, men som @-morten- påpeker ser det ut til at i dette tilfellet er det mange steg der rekken burde vært brutt.

 

 

[index]

Det kan virke som om noen mener at alt som er farlig skal polstres og belyses, slik at man kan holde samme marsjfart i mørket som i dagslys. En skummel tankegang synes jeg...

[-morten-]

25 minutes ago, index said:

Det kan virke som om noen mener at alt som er farlig skal polstres og belyses, slik at man kan holde samme marsjfart i mørket som i dagslys. En skummel tankegang synes jeg...

Fullstendig enig!  Navigasjon er et håndtverk! har studert sjøkart siden jeg var 10-11 år og synes fortsatt det er spennende og interessant å planlegge ruter. Fikk bra forståelse da jeg var i Marinen på MTB. Til tider litt for spennende navigering/manøver

[J-Å]

index skrev 32 minutter siden:

Det kan virke som om noen mener at alt som er farlig skal polstres og belyses, slik at man kan holde samme marsjfart i mørket som i dagslys. En skummel tankegang synes jeg...

Vel, her er det snakk om en installasjon som skal trygge seilasen, men som forårsaket en dødsulykke.  Da må det nøye vurdes om den skal fjernes eller erstattes med noe annet. En stang på en 1.8 m grunne har bare nytteverdi for større seilbåter, eller båter med profesjonelle navigatører. Så da kan en også spørre seg om førere av denne type fartøy har behov for at slike grunner i relativt åpent farvann er merket. Uansett skal  det mye til at en slik grunne vil forårsake en dødsulykke om den ikke er merket.

 

 

[index]

J-Å skrev 9 minutter siden:

Vel, her er det snakk om en installasjon som skal trygge seilasen, men som forårsaket en dødsulykke.  Da må det nøye vurdes om den skal fjernes eller erstattes med noe annet. En stang på en 1.8 m grunne har bare nytteverdi for større seilbåter, eller båter med profesjonelle navigatører. Så da kan en også spørre seg om førere av denne type fartøy har behov for at slike grunner i relativt åpent farvann er merket. Uansett skal  det mye til at en slik grunne vil forårsake en dødsulykke om den ikke er merket.

 

 

 

Den har ikke forårsaket noen som helst! Den bare står der for å vise riktig lei! Og om du tror en grunne på 1,8 meter bare representerer en fare for båter dypere enn dette, så har du en overraskelse i vente. Det er like skremmende hver gang å se havet åpne seg bak båten når man går over en grunne som "burde være dyp nok". 

 

Poenget var at det er høy fart i stummende mørke som forårsaker de fleste slike ulykker, ikke jernstenger som står samme sted som de alltid har stått. 

[19 fot]

J-Å skrev 1 time siden:

Vel, her er det snakk om en installasjon som skal trygge seilasen, men som forårsaket en dødsulykke.  Da må det nøye vurdes om den skal fjernes eller erstattes med noe annet. En stang på en 1.8 m grunne har bare nytteverdi for større seilbåter, eller båter med profesjonelle navigatører. Så da kan en også spørre seg om førere av denne type fartøy har behov for at slike grunner i relativt åpent farvann er merket. Uansett skal  det mye til at en slik grunne vil forårsake en dødsulykke om den ikke er merket

Jeg synes det blir urettferdig om man skulle fjernet sjømerkene for seilbåten bare for at noen skal kunne holde feks 20 knop I mørket. Selv om seilbåter som regel ikke holder dødelig fart så er det ille å grunnstøtte og få lekkasje. Så nylig på nettet en seilbåt som hadde grunnstøtte like ved Grimstad (uvisst hvor) på vei mot Arendal. Ble filmet da den ble heist opp og det rant voldsomt fort ut og må da ha rent voldsomt fort inn også.

 

Dødsulykker er tragiske, men som tiltak mot dem synes jeg det er bedre å senke farten i mørke enn å øke faren mye for mange andre.

 

Selv om mine båter med påhengsmotorer fint klarer seg med ca 60 cm dybde så synes jeg det er nyttig at grunner på feks 1,8 meter merkes da det er greit å holde seg unna slike steder og ha gode marginer.

 

Hvis man feks kjører i område de dybda er 10-20 meter og det ikke er noen skjær å se så virker det ganske trygt. 

 

Når da ekkoloddet plutselig viser 2 meter og man kan se bunnen blir det raskt tomgangskjøring og nøye utkikk etter grunner og kikking på ekkolodd med få sekunders mellomrom og evt stopp for å åpne seaber appen før i tiden eller gule sider på sjøen nå for å se hvordan det ligger an og hva som er trygg rute.

 

Er det overalt minst 2m dypt så er dette trygt for meg, men hadde det stått en stake som forteller meg at jeg burde gått litt lenger øst så hadde jeg gjort det og unngått usikkerheten.

 

Jeg har også vært passasjer i båt i litt urent farvann hvor ekkoloddet plutselig viste litt over meteren et sted det ikke var grunt ifølge kartplotteren. Da ble det kraftig revers og balkong mot bølger for å komme trygt ut siden det er usikkert hvordan den er fremover.

 

Mye saltvann inn i kalesjebrønn på båt som etter turen skal forlates 1-2 uker med nedpakket kalesje betyr mye tørkejobb. Så grunner man ikke vet om kan gi store ergrelser selv om de ikke er grunne nok til grunnstøting.

 

Så må man også huske på at om det er mye bølger eller veldig lavvann kan man grunnstøtte også på steder der det i utgangspunktet er god margin.

 

Og om man dorger er det også greit å vite hvor man bør holde seg unna eller evt trekke inn snøret.

[bellen]

Skal enn absolutt holde på med nattseilas, så MÅ obligatorisk utstyr være i bruk. Det er kart, radar og lyskaster. Har enn ikke desse tre tingene ombord, så er nattseilas uforsvarlig.

[LAKA]

J-Å skrev for 1 time siden:

En stang på en 1.8 m grunne har bare nytteverdi for større seilbåter, eller båter med profesjonelle navigatører. Så da kan en også spørre seg om førere av denne type fartøy har behov for at slike grunner i relativt åpent farvann er merket. Uansett skal  det mye til at en slik grunne vil forårsake en dødsulykke om den ikke er merket.

 

 

Med litt sjø og bølger i området så er det langt flere båter enn de med dyptgående 1,8 meter som vil kunne dunke nedi. 

[19 fot]

bellen skrev 11 minutter siden:

Skal enn absolutt holde på med nattseilas, så MÅ obligatorisk utstyr være i bruk. Det er kart, radar og lyskaster. Har enn ikke desse tre tingene ombord, så er nattseilas uforsvarlig.

Hvis man skal kjøre fort om natta kan nok det være riktig.

 

Selv synes jeg det er forsvarlig å kjøre i 2-3 knop uten radar i mørke, og det har jeg også gjort på steder der jeg er relativt godt kjent.

 

Å finne en praktisk plassering av radar i båtene mine på 15 og 19 fot er ganske håpløst, og i tillegg så koster det mye.

 

Av strålingshensyn og for å få fri sikt så radaren fungerer bør den vel plasseres over hodehøye. Så kjører jeg ofte under lav bru som på høyvann er rett over hodehøyde.

 

Kan du si hva man oppdager lettere med radar enn med lykt innafor 10 meters avstand? Og om man legger inn halvparten av det en radar koster så kan man nok få en ekstremt gid lykt med mye lenger rekkevidde enn det jeg nå har ombord til de få gangene jeg putrer avsted i ca 3 knop I mørke, som forøvrig ikke er helt mørkt, men mye dårligere sikt enn i dagslys.

 

Jeg regner det som relativt ufarlig om jeg skulle grunnstøtte eller kjøre på noe jeg overser i 3 knop i fint og stille vær, selv om det jo kan bli litt utgifter av det.

 

Lanterner brukes også om natta så andre ser meg hvis jeg er på steder med annen trafikk. Men de gir også noe gjenskinn og dårligere nattesyn.

 

Så har man dem dom fyker avgårde i mørket. Det er der de alvorlige ulykkene skjer.

 

For noen år siden var det en speedbåt i Grimstad som i mørke traff et lite skjær så båten hoppet og landet opp ned på neste skjær. Det ble dødelig for hvertfall noen av dem. I lav fart ville det bare blitt bagatellmessige skader.

[Bergen]

bellen skrev 33 minutter siden:

Skal enn absolutt holde på med nattseilas, så MÅ obligatorisk utstyr være i bruk. Det er kart, radar og lyskaster. Har enn ikke desse tre tingene ombord, så er nattseilas uforsvarlig.

Helt uenig. Sålenge sikten er god, så er det ikke noe i veien for å seile i sikker fart uten radar og lyskaster. Som allerede nevnt, så er det en hvit sektor som leder utenfor begge de to nevnte staker ved Korshavn og denne finner en uten både radar og lyskaster.

 

Ellers mener jeg å huske at Kystverket ikke merker en led medmindre det er dybde nok for et fartøy med 3 meters dybgående, derav står det gjerne sjømerker på dybder som virker unødvendig for lystbåter.     

[Roger jo]

bellen skrev 53 minutter siden:

Det er kart, radar og lyskaster. Har enn ikke desse tre tingene ombord, så er nattseilas uforsvarlig.

Det kaller jeg Skivebom.

 

[Komodo]

bellen skrev 1 time siden:

Skal enn absolutt holde på med nattseilas, så MÅ obligatorisk utstyr være i bruk. Det er kart, radar og lyskaster. Har enn ikke desse tre tingene ombord, så er nattseilas uforsvarlig.

Det var da voldsomt. For å kjøre båt om natta må man altså ha radar? Kart og lyskaster (kraftig lommelykt) derimot, ja. Dagens elektroniske kart viser jo også hvor man er, så lett var det ikke før. 

[Grand Banks jr]

bellen skrev 1 time siden:

Det er kart, radar og lyskaster. Har enn ikke desse tre tingene ombord, så er nattseilas uforsvarlig.

Her er jeg uenig med deg. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjørt jolle med påhengsmotor om natten, spesielt i sommerhalvåret. Jeg hadde før hverken kart eller radar ombord. Ingen av mine båter har radar i dag heller. Men nattseilas er da helt ok om sommeren. Har hatt noen nattseilaser i ganske trange farvann med turbåtene. Helt ok med kart eller kartplotter, lyskaster og kunnskap om navigering. 

 

Det har alltid gått bra. For jeg har avpasset fart til forholdene. (Og hatt tente lanterner)

[Hulda]

Jeg har vel 20 år nattseilas med kompass, klokke og papirkart. I starten ver det ikke elektrisitet om bord og ikke lanterner. Når det nærmet seg et skib, var det å  lyse på seilet med lommelykt. Det ble noe sjokkert tuting ut av det, plutselig materialiserte det seg en seilbåt i stilla midt i kurslinjen. Vi ble mer avansert etter hvert.

[quantumduck]

J-Å skrev for 3 timer siden:

Vel, her er det snakk om en installasjon som skal trygge seilasen, men som forårsaket en dødsulykke.  Da må det nøye vurdes om den skal fjernes eller erstattes med noe annet. En stang på en 1.8 m grunne har bare nytteverdi for større seilbåter, eller båter med profesjonelle navigatører. Så da kan en også spørre seg om førere av denne type fartøy har behov for at slike grunner i relativt åpent farvann er merket. Uansett skal  det mye til at en slik grunne vil forårsake en dødsulykke om den ikke er merket.

Stakene forårsaket ingen dødsulykke, som noen andre skrev her står de der de alltid har stått, dvs. der det er markert i kartene at de står. Ideen om at en skal fjerne sjømerker som ikke har relevans for veldig små båter fordi de risikerer å krasje i dem er helt hinsides. Dessuten er det nok av staker som står på grunnere vann enn 1,8m, og ved bølger blir plutselig 1,8 m mye grunnere. Siden det er en fyrsektor her man kan følge i mørket så kunne ulykken vært unngått, men stakene blir ikke overflødige av den grunn, om dagen er det ikke lett å seile på fyr, slik at både store og små båter vil ha nytte av dem.

Når slike staker forhindrer at folk grunnstøter, dvs. omtrent hele tiden i fellesferien, får det sjelden omtale i avisen.

[LAKA]

bellen skrev for 1 time siden:

Skal enn absolutt holde på med nattseilas, så MÅ obligatorisk utstyr være i bruk. Det er kart, radar og lyskaster. Har enn ikke desse tre tingene ombord, så er nattseilas uforsvarlig.

Det er mulig du trenger dette for å seile sikkert, men dette er ikke nødvendighet for trygg nattseilas i moderate hastigheter. Jeg har seilt mye natt med mindre båter og har stort sett klart meg med papirkart og normale lanterner og med GPS/plotter som backup. Jeg har også hatt en lommelykt om bord, men denne har sjelden vært i bruk. 

[quantumduck]

bellen skrev for 1 time siden:

Skal enn absolutt holde på med nattseilas, så MÅ obligatorisk utstyr være i bruk. Det er kart, radar og lyskaster. Har enn ikke desse tre tingene ombord, så er nattseilas uforsvarlig.

Ville vel kanskje byttet ut korrekt lanterneføring med radar i den lista der. Fint med radar også, seff. men ikke alle har det, og hvor nødvendig det er ved enhver form for nattseilas stiller jeg spørsmålstegn ved. Lovpålagt/obligatorisk er det nok ikke.

[hanto1]

Er man kjent og har lav fart så er sikker seilas kun lanterner og øyne.

Ellers ved avpasset fart og god utkikk er en kartplotter greit.  

På krabbetur i jolla så har folk flest en lommelykt og greier seg med det.