Hvordan seile Kristiansand-Stavanger greiest mulig

[Sjøspeidern]

Hei, i slutten av juli skal jeg seile Kristiansand-Stavanger og ta returen i starten av august.
På turen bort skal jeg og en styrmann ha med en liten gjeng utenlandske speidere som skal på en stor leir i stavanger.
På hjemveien tar jeg med meg noen av mine egne speidere som er seilvandte.

I vinter er det en del seiltrening for å takle mengden sjø og det øves også på å motorere med revet storseil som stabilisator.
Båten som skal brukes er en Randesund Colin Archer på ca 10 meter, rigget med gaffelrigg og veier ca 10 tonn etter hva jeg har hørt, det er en solid og pålitelig skute med en godt vedlikeholdt motor og rigg.

Selv om båten er i ship shape, så lurer jeg på om folk vil dele erfaringer med å runde jæren på den tiden av året, om man bør holde seg langt til havs, eller nærme bøyen er også interesant å vite hva folk tenker. Om det er som lindesnes at det er kjekkest å runde tidlig på morgenen er det også nyttig info
Vi skal seile i en liten armada med 4-5 båter i størrelsen 10-15m.

Alle meninger og erfaringer er verdifulle

[Nils]

Eg var med på same type tur, men motsett retning, til sjøspeiderlandsleir på Stokken i Kristiansand i 1982, seksten år gammal og skipper på ein Leisure 17 utan motor frå Kristiansand og heim. Vi var i følge med S/Y Norsjø, 42 fots Colin Arher som tok oss på slep ved behov, og så hadde vi samband på walkie talkie med moderskipet. Eg trur det var sett av nesten ei heil veke kvar veg, slik at vart tid for å venta på høveleg ver. 

[trixie2]

Det er vel ingen egentlig fasit.

 

Går som regel tur /retur her hver sommer.

Har hatt vær fra blankstille til liten storm. (Hadde da kommet oss inn til Egersund)

Den idylliske seilturen med en fin slør har jeg nok ikke fått opplevd hele veien, kun stykkevis og delt.

 

Vinden blåser ofte langsmed kysten.

Du får den gjerne rett imot, rett aktenfra eller så er det stille.

I kombinasjon med dønninger fra vest er ikke dette alltid en god kombo å få til en fin seilføring.

 

Undervurder ikke solgangsbrisen, det kan gå i fra stille til kuling på få minutter.

Får du vinden med deg så kan det bli morsomt, og veldig kjedelig når den kommer rett imot.

 

Bruker gjerne natten og morgenen for å komme over, og har ofte lykkes med det.

Går heller in i havn utpå ettermiddagen.

Prioriteringen er blitt å komme på eller fra ferie når været tillater.

Jeg er nok kynisk og går heller med motor enn å ligge værfast, og har nådd både bryllup og begravelse med en slik prioritering.

 

Strømmen renner vanligvis nordover langs kysten. (Vestover sørlandskysten)

Dette er medvirkende til forholdene rundt Lindesnes. Vind som vil østover, vann som presser seg vestover.

Er du på grunt vann, er det ofte båter som fisker og fiskeredskaper i sjøen.

 

Nord for Eigerøya ligger Kvernavågen, fin naturhavn, denne kan være fin å ligge å vente noen timer på avgang.

 

Ved bøyen på Jæren bygger det seg lett opp med sjø når vinden kommer, grunt farvann, dette bruker å gi seg ved Feistein. Det er vel vanskelig å unngå denne biten.

 

Dette er ett langt og kjedlig strekk, ikke glem at det går både buss og tog paralellt hvis det kniper.

Ta godt vare på passasjerene dine, jeg bruker å sette opp alternativer før en bestemmelse om å gå blir tatt.

Eks:

A:Ligge og vænte på vær, neste mulige,  om 3dager.?

B:Gå så fort som mulig, så langt som mulig, bruke motor, natten osv.

C:Gå selv om været ikke er topp,  det blir en tøff tur. De som vil være med er det, de andre tar f,eks toget.

 

Ha med seg folk som ikke skjønte hva de gikk til er ikke spesielt gøy, og jeg håper alltid at de som er med meg på sjøen vil fortsette med det.

 

 

 

 

[J-Å]

Sirevåg er også en grei ventehavn. Der er det god utsikt utover havet, så det er lett å vurdere forholdene. Og lokaltoget stopper der. Fin strand også

[Sjøspeidern]

J-Å skrev 15 minutter siden:

Sirevåg er også en grei ventehavn. Der er det god utsikt utover havet, så det er lett å vurdere forholdene. Og lokaltoget stopper der. Fin strand også

Sirevåg er på lista mi over aktuelle havner før overgang, jeg ser for meg at med mye vind blir det motor og storseil som stabilisator iallefall.
Nattseilas er også mulig

[Trond123]

Risikoen for stående bølger i området ved lysbøyen på Jærens rev, er undervurdert av mange. Stående bølger kan også oppstå selv på dager med "blikkstille hav."

Den Norske Los anbefaler å holde minst 0,5NM avstand til lysbøyen.

[Sjøspeidern]

Tjo hei, nå er det en stund siden turen og tenkte å skrive litt hvordan det gikk.

Jeg fikk med meg 3-4 Østerrikere (rullerte litt) ombord, de var vant til innsjøer og de krusningene du finner der så Sjøen var ganske utrolig for dem, var "Grosse wellen" utenfor Jæren, men det syntes de var bare gøy.

Seilingen gikk veldig bra, de skjønte teorien raskt og jeg hadde ikke rukket å komme ut av Vestergabet før jeg kunne gi slipp på roret resten av reisen.

Mellom Farsund og Egersund var det en saftig motvind, så istedenfor å krysse korte slag så dro vi lenger ut og fikk seilt litt skikkelig, båten gikk godt og var oppi 10-11knop på det meste, heldigvis for min del var mannskapet veldig ivrige i seiling og syntes det var gøy å få oppleve Nordsjøen 

På bildet ser dere en veldig glad Østerriker som seiler.

 

På Hjemveien plukket jeg opp 5 Speidere i vgs alder inne i Vågen i stavanger og så pga det skulle blåse fælt rundt jæren dagen etter så tok vi Stavanger-Egersund i et jafs, da var det godt å legge til kai på dampskipsbrygga og inn til byen å kjøpe kebab :) 

Så dro vi nedover langs kysten, seilte godt rundt lindesnes og siden vi først var ute i båt så seilte vi til Grimstad for å spise middag hos bekjente, før is på Justøya i Lillesand før vi kom hjem og kunne begynne å planlegge neste tur :) På bildet er båten, Nilsen som seiler på lens utenfor Lindesnes, god vind og ålreit sjø, rett og slett helt perfekt

 

Når jeg omsider kom hjem til søgne etter 3 uker vekke og totalt rundt 600 nautiske fordelt på selve turen og seiløkter under en speiderleir i stavanger var det kjekt å ende turen med en så fin kveldsstund i bygda mi, helt stille og rolig, der får man sjelero.

 

Noe av det jeg lærte på turen var:

-Alle kan seile om de er motivert

-Lytt på tips, men du må erfare selv før du kan være helt sikker

-Det som folk sier kan skje, vil skje 

-Jeg har valgt riktig livsstil

 

Takk for alle tips og råd, turen ble utrolig gøy for meg og mannskap

[Careka]

Klarte dere 10-11 knop på kyss. ?  det var heftigt.

[Hulda]

En tidligere kompis bygget seg en slik båt på Randesund. Dog øket han kjølvekte over det som var lagt til grunn og hevet vannlinjen ca. 10 cm over konstruksjonsvannlinjen. Samt at han monterte bermudarigg i aluminium og laget centercockpit.

Alt over 7 knop COG er medstrøm eller at båten rutsjer nedover en medsjø. De seiler bra. 

[SveinHa]

Careka skrev for 2 timer siden:

Klarte dere 10-11 knop på kyss. ?  det var heftigt.

Det var imponerende men jeg krysset Jæren for en del år siden i en 44 fot Beneteau med snittfart på 7.8 over 123 NM og toppet på 15.3 knop... men ikke på kryss...

[Dalurfjall]

Flott, takk for beretning!

 

Jeg er svak for disse når de er bygd i tre og med litt størrelse. Men jeg syns gaffelriggen ser tung ut. Hvordan er denne timetringen? Kan man seile alene?

[mons]

Styr å seile alene, men det går opptil en viss vindstyrke. Autopilot er nesten et must for å sette seil i litt vind da alle fall går til brettet i vantene. På denne båten sitter gps-antenna i mastetoppen, så i medstrøm og dønninger kan man innimellom lese av slike målinger.

Stort sett får denne båten mest fart på kryss i hard vind.

 

[Hulda]

Du vet @mons, disse 80-tallsbåtene (mellom 1880 og 1980) var sjelden noen resere på lens :-)

[Ask]

Hulda skrev for 8 timer siden:

En tidligere kompis bygget seg en slik båt på Randesund. Dog øket han kjølvekte over det som var lagt til grunn og hevet vannlinjen ca. 10 cm over konstruksjonsvannlinjen. Samt at han monterte bermudarigg i aluminium og laget centercockpit.

Alt over 7 knop COG er medstrøm eller at båten rutsjer nedover en medsjø. De seiler bra. 

Eg forstår du er vant med Hulda.....

[Hulda]

Nei, hva får deg til å tro det? Hulda er en sedat dame. Den forrige båten vår surfet avgårde i 14 knop så det peip.

[Sjøspeidern]

Careka skrev for 22 timer siden:

Klarte dere 10-11 knop på kyss. ?  det var heftigt.

Ikke på kryss nei, var noe medstrøm i bildet og vil jeg regne med, men var veldig fornøyd med farta 

10-11 var maks og holdt noen minutter om gangen, snittfarta lå på rundt 8kn og var sånn mesteparten av dagen. Båten bevegde seg godt på alle akser for å si det sånn 

Dalurfjall skrev for 18 timer siden:

Flott, takk for beretning!

 

Jeg er svak for disse når de er bygd i tre og med litt størrelse. Men jeg syns gaffelriggen ser tung ut. Hvordan er denne timetringen? Kan man seile alene?

 

Dette er en Jaico? CA kopi i plast fra Lillesand, gaffelriggen er veldig kjekk når man lærer den, mer areal lenger oppe funker knall. Den er bare 30 fot, men er veldig trygg og god spør du meg

Er samme båt som Mons ofte har snakka om, har lært enormt mye av han gjennom godt over et tiår i speider'n :)

Kudos til Mons for hjelp med trening, kurs og masse annet, hadde ikke turt å seilt uten grunnlaget han har hjulpet med å skape :)

[Hulda]

 

Eksepsjonell fart. Teoretisk skrogfart for vannlinje 30 fot er 5,5 knop. Så kan man legge til litt for et godt skrog, eks. gange med 1,2. Og så ha en fart som nær dobler dette betyr at man beveger seg fra et fortrenger- til et planende skrog. Ikke mindre enn eksepsjonelt for et skøyteskrog. Som opphever naturlovene.

 

Ellers er jeg enig i at gaffelrigg burde hatt langt høyere status enn noe som er 'gammelt og avleggs'.

[J-Å]

 

Hulda skrev 31 minutter siden:

Ellers er jeg enig i at gaffelrigg burde hatt langt høyere status enn noe som er 'gammelt og avleggs'.

Karbon gaffelrigg kanskje? http://www.romilly.nl/carbon-classic-masts.html

[Sjøspeidern]

Hulda skrev 26 minutter siden:

 

Eksepsjonell fart. Teoretisk skrogfart for vannlinje 30 fot er 5,5 knop. Så kan man legge til litt for et godt skrog, eks. gange med 1,2. Og så ha en fart som nær dobler dette betyr at man beveger seg fra et fortrenger- til et planende skrog. Ikke mindre enn eksepsjonelt for et skøyteskrog. Som opphever naturlovene.

Har kun bilde fra 8kn, var fokusert på andre ting når farten ble tosifret, så jeg vet er mulig å gå så fort i båten

Å lyve på meg 3 knop i ei hønngammal skøyte hadde vært tullete :), nå er jeg ikke fysiker så hvordan det går an er jeg ikke lærd nok til å si, men det sto nå 11 på plotteren på det meste

[shipahoy]

Fart over bakken?

Det pleier å være grunn under min båt 

[Hulda]

Jeg har fysikk, 2 vekttall :-) 

Det er ikke snakk om å lyve eller ikke. Det gjelder hva som er mulig. At båten din går som et tog på kryss er hevet over en hver tvil. Og at gaffel er bra på kryss, er også hevet over en hver tvil. Men om skroget skal gjøre 10 knop SOG, må det ramle ut av en bråttsjø. Du vil oppleve det som en livstruende situasjon.

 

Min båt, Hulda, er av 80-talls finnkjølet konstruksjon. Den gangen den veide 3 tonn mindre enn den gjør nå, hadde vi den opp i ca. 11 knop på slør og surf med krenging rundt 15 grader. Og da fikk vi en bølge på lo side som begynte å krabbe helt opp mot lo rekke. Når skroget passerer 9 knop, begynner roret å vibrere kraftig, som for så vidt gir melding om at nok er nok. Skroget, fremdeles fortrengerskrog, øker vannlinjelengen betydelig ved krenging og har en teoretisk fart på drøye 8 knop. Så fart over 8 knop er ikke noe som vedvarer over lengre perioder. Skrogets totale lengde er 13 meter, eller en plass mellom 42- og 43 fot. Vi kan seile timesvis i 7+ knop SOG ved null strøm i vannet.  

[-morten-]

Da jeg var i Australia var jeg med en Ketch bygget i 1895. den hadde fartsrekord mellom Australia og Tasmania i sin tid.  Utrolig flott skute som desverre ikke er i drift lengre.

den seilte lett 8-9knop med ganske lite vind. Det var tungt å dra opp de seilene! 

[ydalir]

Takk for kul og hyggelig fortelling fra det som virker å ha vært en fantastisk tur.. jeg fikk veldig lyst å seile skøyte med gaffel?

[Hulda]

Min mening er at disse 'tradisjonelle' skøyteskrogene er undervurdert. For dem som ønsker en trygg, rolig og retningsstabil båt kan dette være et greit valg. Det man taper på dette valget er innvendig plass, høy fart, manøvrering i havner og gå høyt mot vinden (med gaffelrigg). Vår første båt, etter at vi giftet oss, var en klinkbygget vadbåt bygget på Hvaler. En vadbåt er i praksis et avkappet skøyteskrog for å gi tverr hekk over vannlinjen. Vi bygget den om til bermudarigget seiler. Og båten seilte og krysset helt utmerket. Ikke noe problem å krysse gjennom Drøbaksundet. Hvilket den gangen var lakmustesten på krysseegenskaper.

 

Håper @Sjøspeidern serverer flere innlegg etter hvert.

[Sjøspeidern]

ydalir skrev On 24.11.2024 at 7.42:

Takk for kul og hyggelig fortelling fra det som virker å ha vært en fantastisk tur.. jeg fikk veldig lyst å seile skøyte med gaffel?

Skøyter er veldig fine å seile med, en ekstra bonusen er alle samtalene med de lokale i havnene, folk syns ofte skøyter og liv i havna er veldig gøy, er jo bare å melde seg på gaffelriggseminar for å lære og seile