En enkel løsning for forbruksstrøm ombord?

[Arne2]

7 hours ago, tobixen said:

En annen tanke, hvordan er eco-flow'en ment å fungere sammen med solcellepaneler?  Skal man ha ecoflow'en stående løst i nærheten av solcellepanelene og så ta den inn i salongen når man trenger å bruke strøm?  Skal man ha to ecoflow'er, slik at man alltid kan ha en stående til lading, mens den andre er ttilkoblet forbrukere?  Jeg får det ikke helt på plass i hodet mitt - det eneste som gir mening der er å ha en fast installasjon, slik at man kan dra strøm fra panelene fra soloppgang til solnedgang, samt anvende strømmen direkte i stedet for å drive på med opp- og nedlading av batterier dersom man trenger strøm mens sola er oppe.

 

Der er du nok inne på et lite poeng ja. Slik som jeg kjører det akkurat nå, så har jeg ett 100Ah blybatteri i nærheten av solcellepanelet som lades kontinuerlig pluss to stk "mini-eco-flower" (Annet billig merke 350 Wh hver). Jeg bytter på å sette en på lading og å bruke en på forbruk. Hvis det er grusomt regnvær så kjører jeg eventuelt litt motor og lader den veien.

 

Denne laderen fra Kjell og co fungerer ganske godt for lading via USB-C (Gir i praksis 65 Watt, og da er den allerede passe varm.)

 

Det som er det spesielle med de originale "ecoflowene" det er at de tåler veldig stor ladeeffekt, typisk 1.2 kilowatt, slik at man lader dem på en time eller så. Man kan således ta dem med hjem, og så ha med seg "en fulladet kanne med strøm", hvis man for eksempel skal ut på weekend turen.

 

Hvis man skal lade dem fra solcellepanelet, så vil jeg regne med at det vil være nødvendig å legge 12V kabler ned fra socellepanelene og inn i cabinen og så blir Ecofolowen sånn ca semi-fast ved at den må stå der ladekablene er. Går ut i fra at den tåler samtidig lading og forbruk. Det vil jo ikke fungere hvis den skal stå i timesvis på dekk for å bli ladet, den må være tilgjengelig så godt som alltid, og da må den jo stå under dekk. 

 

Anvende strømmen helt direkte fra solcellepanelene, det tror jeg ikke vil fungerer noe særlig. Man trenger en regulator og et batteri for å stabilisere spenningen og få den ned fra variabelt ca 12-22 til stabilisert ca 12.x V Regulatoren får først spenning når man kobler til og den drives av batteriet. Batteriet sammen med regulator har sånn sett til oppgave både å lagre og å stabilisere.

 

Kjøpte akkurat et slikt batteri i dag fra Maritim, for litt uttesting og nærmere vurdering. Har også koblet det opp med 2 stk 100W solcellepaneler pluss regulator. Står foreløpig på hytta for uttesting.

 

Først så tenkte jeg at Bluetooth på et slikt batteri var noe unødvendig "gimmick" men når jeg fikk satt meg litt inn i tingene så fant jeg ut at det nesten er en nødvendighet. Uten Bluetooth, så har man ingen kontroll på ladestatus på batteriet. Det er ikke sånn som for bly at man bare måler spenningen.

 

Kjøpte også et slikt smart rele nå i dag. Så det nevnt i en annen diskusjonstråd her på forum. Skal kunne brukes til alle typer 12V fjernstyringsoppgaver både via Bluetooth og Wifi (dvs også fra Internett). Vil teste ut og se hva det kan brukes til.

 

 

[Seilars]

Gullfisk skrev On 25.5.2024 at 21.22:

Jeg har 4x92Ah agm, bruker el til kjølebokser, lys, vann, toalett, lading av mob/brett, varmer varmtvann via inverter, dieselvarmere. Har oppgradert til 450W solceller i år, og har fulle batterier hele tiden. Har tilogmed plugget i vennebåt på inverter og ladet denne via landstrøm. Har begynt å slå av solceller dagen før hjemreise for å ha jobb til dynamo(egen 80A til forbruk). Har registrert over 100W lading selv ved overskyet vær. Så føler at jeg ikke trenger å tenke så mye på strømforbruk lenger. 

 

Hvis hensikten med denne tråden er å finne en god løsning på hvordan man kan komponere ett el. anlegg som dekker behov i forhold til bruksmønster, så vil jeg si @Gullfisk har løst det. 

 

Alt handler naturligvis om hvilke behov man har, men altfor mange kjenner seg nok igjen i følgende:

 

- Motoren må av og til startes i uthavner for å lade.

-Det hender man motorseiler for å lade. 

-Man velger av og til gjestehavner for å lade.

-Seiling droppes, og det blir istedenfor kjørt motor fordi batteriene trenger lading.

-Man ser ofte på batterimeteret eller voltmeteret, og har «rekkevidde angst»

-Det hender av og til at ting stopper pga. lav spenning.

 

Opplever man av og til ett eller flere av disse symptomene, så har man vokst ut av el. anlegget ombord. Den mest brukte og rimeligste medisinen kalles i 2024 for solceller.  Hører stadig oftere om båteiere som sier at batteriene er fulle igjen før lunch. Da har man løst koden tenker jeg, uavhengig av om man har stort eller lite forbruk.  Båter som kan fungere på det viset i uthavner, kan også ligge uten strøm i gjestehavner.  (hvilket var tema lenger opp i denne tråden).

[Arne2]

Hensikten med tråden var først og fremst å kartlegge teknologi og løsninger for båter som typisk ikke har plass til 4x92Ah batteri, eller 450W solcellepaneler og som ønsker en mindre, enklere og billigere løsning.

 

Hensikten var også å bygge opp lærestoff til et kompendium eller nettsted innenfor "båtlektro".

 

Koblingsskjemaer og detaljert teknisk beskrivelse av hvordan et typisk klassisk elektrisk anlegg på båt er bygd opp kunne også være relevant. Jeg har funnet noe informasjonsmateriell på svensk og noe på amerikansk, men synes ikke noe av det går helt i dybden, eller at det er veldig oppdatert.

 

Det er godt mulig at tittelen "En enkel løsning for forbruksstrøm" kunne vært bedre og at "enkel" også indikerer også indikerer et litt mindre elektrisk anlegg på en ikke alt for stor båt.   

 

[tobixen]

2 hours ago, Arne2 said:

Anvende strømmen helt direkte fra solcellepanelene, det tror jeg ikke vil fungerer noe særlig. Man trenger en regulator og et batteri

 

Klart, klart, da jeg skrev "direkte" mente jeg ikke å koble 20v solcellepaneler med variabel strømproduksjon direkte til en 12v-konsument uten noe form for regulator eller batteri imellom.  Regulator og batterier sørger for stabil spenning, men gitt at solcelleproduksjonen er stor nok vil strømmen bli levert uten noe mellomlagring på batterier.  Skal man jobbe med en laptop dagtid, så er det mer energiøkonomisk og bidrar til lengre levetid på batteriene (både båtbatteriene og laptopbatteriene) om man har laptop'en koblet (via en DC-DC-omformer) til båtens strømforsyning, som igjen er koblet til et solcellepanel (strømmen vil da komme "direkte" fra panelene uten noe mellomladning) enn om man først bruker solcellepanelene til å lade opp et batteri, så bruker dette batteriet til å lade opp laptopbatteriet, og så jobber med datamaskinen.

 

(I praksis tenker jeg ikke så mye over det - jeg kobler laptop'en til strømmen enten sola er oppe eller nede når den ikke er i bruk, og kobler den ofte fra strømmen og jobber med den der jeg finner det mest komfortabelt)

[Arne2]

1 hour ago, Seilars said:

Hvis hensikten med denne tråden er å finne en god løsning på hvordan man kan komponere ett el. anlegg som dekker behov i forhold til bruksmønster, så vil jeg si @Gullfisk har løst det. 

 

Hensikten er også å få noen nye gode ideer.

 

Hvis de 4 x 92 Ah AGM erstattes med 2 x 100 Ah Litium LiFePo4 så har jeg jo faktisk plass til det. Jeg kunne faktisk også ha plass til ca 200 Watt Solcellepaneler, så i en litt omarbeidet form så kunne en slik løsning også fungere.

[Arne2]

17 minutes ago, tobixen said:

Klart, klart, da jeg skrev "direkte" mente jeg ikke å koble 20v solcellepaneler med variabel strømproduksjon direkte til en 12v-konsument uten noe form for regulator eller batteri imellom.  Regulator og batterier sørger for stabil spenning, men gitt at solcelleproduksjonen er stor nok vil strømmen bli levert uten noe mellomlagring på batterier.  Skal man jobbe med en laptop dagtid, så er det mer energiøkonomisk og bidrar til lengre levetid på batteriene (både båtbatteriene og laptopbatteriene) om man har laptop'en koblet (via en DC-DC-omformer) til båtens strømforsyning, som igjen er koblet til et solcellepanel (strømmen vil da komme "direkte" fra panelene uten noe mellomladning) enn om man først bruker solcellepanelene til å lade opp et batteri, så bruker dette batteriet til å lade opp laptopbatteriet, og så jobber med datamaskinen.

 

Spørs om jeg ikke i første omgang lager noe lignende med det 100 Ah Litium LiFePo4 batteriet jeg akkurat kjøpte inn. Tester litt ut.

 

Er du i Bulgaria nå med solpanelene dine? (Var akkurat i Burgas - Med fly.)

[tobixen]

54 minutes ago, Arne2 said:

Koblingsskjemaer og detaljert teknisk beskrivelse av hvordan et typisk klassisk elektrisk anlegg på båt er bygd opp kunne også være relevant.

 

Jeg har begrenset erfaring - har eid tre båter og såvidt vært ombord i en del andre båter, så dette grenser mot synsing.

 

For litt større båter (hva som er en "stor båt" er veldig variabelt i denne sammenhengen, men 33 fot er vel stort sett "stort nok") er det allminnelig å ha et skille mellom forbruksbatteri og startbatteri.  Tradisjonelt har begge vært blybatterier, men mens startbatteriet er optimalisert for å kunne levere mye strøm raskt, så er forbruksbatteriet optimalisert for å kunne levere strøm i lang tid, lades relativt "dypt" ned uten å ta signifikant skade av det, samt tåle mange sykluser med lading/utlading uten å bli "brukt opp".

 

Dette er to relativt uavhengige kretser, men minuspolene på batteriene er som regel koblet sammen ("common ground") og som oftest også koblet til båtens propellaksel.  Startbatterikretsen er koblet til motor, den benyttes hovedsaklig til å dra startmotoren rundt, men også eventuelt til kontrollsystemer til motoren.  Generatoren er koblet til startbatteriet og lader primært dette.  I noen båter har man en solid strømbryter for å koble sammen plusspolene på startbatterier og forbruksbatterier - dette for å kunne lade opp forbruksbatteriene mens motoren går, eller for å kunne bruke forbruksbanken til "nødstart" av motor ved behov.  I andre båter har man et skillerelé som kobler sammen batteribankene dersom spenningen på startbatteriet overstiger 13.0V (elns) og som kobler i fra når spenningen synker til 12.8V.  På den måten skal det i teorien alltid være mulig å starte motoren, selv om man har greid å "bruke opp" forbruksbatteriet, og forbruksbatteriet vil bli automatisk ladet når motoren går.  Ting som ankervinsj og baugtruster bruker store mengder strøm og er sikkert koblet til startbatteriene på enkelte båter.

 

Forbruksbatteriene forsyner alt det man har av elekrtrisk fastmontert utstyr ombord - vannpumper, belysning, lanterner, lensepumper, kjøleskap, stereoanlegg, dieselvarmer, VHF-radio, autopilot, navigasjonssystemer, etc.  I moderne biler blir vel ting stort sett styrt gjennom datasignaler over en "buss", det tror jeg foreløbig ikke er særlig allminnelig i båter, det allminnelige er at man har et kontrollpanel koblet til plusspolen på batteriet (gjerne via en stor hovedsikring) med brytere for "belysning", "topplanterne", "ankerlanterne", "kjøleskap", "vannsystemer", etc, og deretter går det strømledninger (via sikringer) ut fra bryterene på kontrollpanelet og ut til utstyret.  Dette gjelder for pluss, for minus går det gjerne ledninger, helst svarte ledninger, direkte fra minuspolen på batterier og ut til forbrukerene.  Dette er "common ground", ofte kan det være at én svart "minusledning" betjener mange forskjellige ting, mens man for plussledningene (som har vært innom kontrollpanelet) trenger separate ledninger for separate formål.  Eksempelvis, har man tricolor og ankerlys i toppen av masten, så er det sikkert én svart ledning strekt opp i masten, mens ankerlys og tricolor får positiv ladning gjennom to forskjellige kabler (med konseptet "databuss" trengs det bare et ledningspar for strøm opp, så kan man bruke tynne datakabler for å fortelle hvilke lys som skal være på og av).

[tobixen]

11 minutes ago, Arne2 said:

Er du i Bulgaria nå med solpanelene dine? (Var akkurat i Burgas - Med fly.)

 

Passerte Burgas i går kveld, seilte fra Sozopol til Varna nå.  Nesten helt flatt vann på Svartehavet, svært lite vind, hastigheter på mellom 0.5 knop og 3 knop mesteparten av veien, gikk litt for motor også.  Kanskje det blir en tur innom Burgas på returen.

[Lars H.]

Arne2 skrev for 1 time siden:

Koblingsskjemaer og detaljert teknisk beskrivelse av hvordan et typisk klassisk elektrisk anlegg på båt er bygd opp kunne også være relevant.

 

Er du interessert kan du jo kikke på hvordan jeg har koblet opp det elektriske i min båt.

http://trudelutt.com/skjema/skjema.pdf

[Seilars]

Arne2 skrev 48 minutter siden:

Hvis de 4 x 92 Ah AGM erstattes med 2 x 100 Ah Litium LiFePo4 så har jeg jo faktisk plass til det. Jeg kunne faktisk også ha plass til ca 200 Watt Solcellepaneler, så i en litt omarbeidet form så kunne en slik løsning også fungere.

 

Det var egentlig det sporet jeg var på vei mot, om du hadde vurdert den muligheten.  Du har om jeg husker riktig en 50A dynamo.  Det mange driver med nå om dagen er jo å koble en DC-DC lader mellom startbatteri og Lifepo4 bank. Om du kjøper ett til av de Lifepo4 batteriene jeg mener å ha sett at du har kjøpt, og en 30A DC DC lader, så er du nesten i boks.  Da har du mer enn nok strøm til å drifte båten og lade litt, mens solcellene kan stå for mesteparten av ladingen. Da har du ett ladeopplegg som ikke er like avhengig av landstrøm eller motor.  

[Seilars]

Lars H. skrev 6 minutter siden:

Er du interessert kan du jo kikke på hvordan jeg har koblet opp det elektriske i min båt.

http://trudelutt.com/skjema/skjema.pdf

 

Det er garantert den mest imponerende oppdaterte dokumentasjonen jeg noen gang har sett utført i en fritidsbåt.  

[Arne2]

17 hours ago, Lars H. said:

Er du interessert kan du jo kikke på hvordan jeg har koblet opp det elektriske i min båt.

http://trudelutt.com/skjema/skjema.pdf

 

Dette var rett og slett super fantastisk. Har jo aldri vært borte i båtelektro med unntak av mine 3 gamle seilbåter, så det er kjempeinteressant å kunne se på en praktisk case for hvordan et litt mer avansert elektrisk anlegg kan bygges opp. Stusset litt på oppkoblingen av de to regulatorene til dynamoen, men ser at du har forklart det i en annen tråd. Mulig jeg kommer tilbake med spørsmål, hvis det er noe annet jeg lurer på. Har ikke funnet noe på nett som har vært så utdypende dokumentert som ditt elektriske anlegg, så det var en veldig bra "case".

[Arne2]

Lars H ->

 

Hadde som nevnt tenkt å sette meg litt bedre inn i "båtelektro" ut i fra en bakgrunn innenfor mer "generell elektro". I den forbindelse så var det jo tanken å bygge opp litt kompendium eller kunnskapsstoff på nett som kan være tigjengelig for alle. Et nettsted med litt utdypende forklaringer er vel kanskje den mest hesiktsmessige løsningen. 

 

Hvis installasjonen for "trudelutt" kan brukes som eksempel på en avansert og utprøvd installasjon, så hadde jo det gitt prosjektet en kjempe "flying start".

 

Med bakgrun som "ikke båtelektriker" så er det egentlig det som går på 12V spenningsregulering og lading av batterier som egentlig blir det mest kompliserte, eller det man er usikker på. Hvis det hadde gått an å stille deg noen små spørsmål omkring virkemåte, så ville det være anda mer til hjelp.

 

Jeg tar utgangspunkt i den tegningen av dynamo og regulator som du har lagt ut, og så tilker jeg litt, og lurer på om jeg har rett eller tar feil.

 

1. Installasjonen kan kjøre med en regulator, og PDAR reg er primær regulator og LADAC Reg trer bare i funksjon hvis PDAR svikter. Rett?

2. Fra B+ på dynamo så går det til skilledioder. Skillediodenes oppgave er å sørge for at de kan gå laderstrøm fra forbruksbatteri til startbatteri, men ikke fra startbatteri til forbruksbatteri. Er det rett?

3. Når den ene skilledioden leder i lederetningen så vil det oppstå en liten spenningsforskjell mellom batteriene. Startbatteriet vil sånn sett få en litt høyere ladespenning enn forbruksbatteriene. Rett?

4. På grunn av at feedback for spenning (merket sense) til regulatoren kommer i fra forbruksbatteriet, så må forbruksbatteriet være koblet inn for at man skal kunne lade i fra dynamo. Rett?

5. Skal tro om det går an å lade forbruksbatterieene fra dynamo uten at startbatteriet er koblet inn?

 

(Jeg er klar over at jeg også spør i fra et annet koblingsskjema enn det som jeg har lastet opp.)

 

 

[J-Å]

Arne2 skrev for 6 timer siden:

 

2. Fra B+ på dynamo så går det til skilledioder. Skillediodenes oppgave er å sørge for at de kan gå laderstrøm fra forbruksbatteri til startbatteri, men ikke fra startbatteri til forbruksbatteri. Er det rett?

Jeg synes du bør vise @Lars H. litt mer respekt, ved å bruke mer tid på å gå gjennom de utmerkede skjemaene hans, før du begynner å stille spørsmål. Da ville du for eksempel sett at den ene dioden hindrer strøm å gå tilbake fra forbruksbatteri til startbatteri.  Du kan også studere løsningen for å vedlikeholdslade startbatteriet med solcellene når båten ligger på landstrøm.

[Arne2]

4 hours ago, J-Å said:

Jeg synes du bør vise @Lars H. litt mer respekt, ved å bruke mer tid på å gå gjennom de utmerkede skjemaene hans, før du begynner å stille spørsmål. Da ville du for eksempel sett at den ene dioden hindrer strøm å gå tilbake fra forbruksbatteri til startbatteri.  Du kan også studere løsningen for å vedlikeholdslade startbatteriet med solcellene når båten ligger på landstrøm.

 

Dette er jo bare en måte å forsøke å jobbe litt "profesjonelt" med saken.

 

Til enhver teknisk eller elektrisk installasjon så hører det jo med koblingsskjemaer, system- og funksjonsbeskrivelse. System og funksjonsbeskrivelse vil typisk være tilpasset forventet faglig kompetanse hos "brukeren" av dokumentasjonen.

 

Slik som jeg ser det så vil installasjonen til "Trudelutt" være en fantastisk kunnskapskilde og "faglig referanse" for alle båteiere, hvis vi i tillegg utarbeider en system og funksjonsbeskrivelse for hele installasjonen, som er såpass omfattende at den forklarer installasjonen i sin helhet, og som er utformet slik at den er forståelig for "alle båteiere". (Med litt teknisk innsikt.) For å få til dette og for å kvalitetssikre prosessen så vil det være relevant å stille opphavsmannen "strategiske spørsmål" omkring funksjon og virkemåte, slik at man ikke legger inn feiltolkninger og missforståelser i prosessen. Det vil ofte ikke være behov for noen utførlige forklaringer, bare svar "ja" eller "nei" på spørsmål, men selvfølgelig, mer utdypende forklaringer vil også være av det gode.

 

Selv om Lars H har lagt ut skjemaene på Internett, så har han jo fortsatt opphavsretten, så det vil jo være litt "ufint" å gå i gang med å lage en system og funksjonsbeskrivelse for hele installasjon, uten at han eventuelt er enig i det. Jeg har imidlertid ikke funnet noen elektrisk installasjon for båt, på "hele det store Internett", som er like bra og gjennomarbeidet som den til "Trudelutt", og jeg vet ikke om det er så spesielt respektløst å si.

 

Jeg har gått gjennom hele installasjonen, sånn innledningsvis, og når det gjelder den delen som har med solceller å gjøre, så var det, så langt, ingen ting som framstår som uklart. Det som framstår som uklart er listet opp i de 5 spørsmålene over. 

 

Installasjonen til "Trudelutt" er jo et eksempel i "superklassen" for å bygge opp litt kompendium innenfor båtelektro.    

 

     

[J-Å]

Arne2 skrev for 5 timer siden:

 

Installasjonen til "Trudelutt" er jo et eksempel i "superklassen" for å bygge opp litt kompendium innenfor båtelektro.    

Det kan nok være et utgangspunkt ja, men det er endel nyere løsninger som ikke er med her. 

[Havarita]

Enkel kan være så mangt.

 

Vi er i daycruiser / dagstur segmentet.

1 batteri og motor dekker alt vårt behov også for (minst) en enkel overnatting.

Forbruksstrøm begrenser seg i det vesentligste til kjøleskuffen og lading av telefoner.

Har ikke landstrøm.

 

Neste steg er eget forbruksbatteri. Med tilgang til enkle eller mer permanente solcelle løsninger, kan størrelsen på forbruksbanken reduseres. Vindgenerator / slepepropell kan evt benyttes på seilbåter under seil.

 

Når man blir voksen, vil kanskje behovet for en generator melde seg.

Det kan supplere solceller eller redusere størrelse på forbruksbank, eller tillate 'hjemmekomfort' (eller bedre) ombord.

[Vittig]

Prøvd å les igjennom tråden. Usikker på den faktiske problemstillingen og har blitt mer usikker jo mer jeg har lest, men får likevel lyst til å svare etter beste evne.

 

1. selvberget med strøm

 

Først må behov kartlegges. Du kommer ikke unna batteri uannsett. Da er det effektxtimer som er regnestykket. Hvor lenge skal du ligge uten lading og hvor høy last har du(legg sammen forbrukere)?

 

eksempel. 50w x 48t= 2400WH eller 200AH på 12v.

 

Videre må du se på hvor stor del av batteriet du faktisk klarer å utnytte. på lithium er det naturlig å regne 90% selv om det kan være mer eller mindre. Hvis du i tillegg skal trekke 230 fra de samme batteriene trenger du en inverter. Den inverteren har også varmetap. Vanlig er vel rundt 90% effekt. mao. trenger du ca. 220AH batter for å trekke 2.4kwh og hvis du vil ha det i 230v trenger du rundt 250AH. Da har vi regnestykket for batteribehov uten lading.

 

Når det gjelder lading, så er det 230-12v batterilader, dynamo eller solcelleregulator(helst mppt regulator) som gjelder. Her gjelder samme regnestykke bare motsatt. hvor mye lading får du minus varmetap i komponentene(se produktark).

 

når du har både strøm inn og ut kan du trekke fra lading på batteribehov, så du klarer deg med en mindre batteribank så lenge batteribanken ikke blir tom imellom hver lading(fks. solceller som ikke lader nattestid).

 

 

2. introdusere lithium til eksisterende bank

 

Her er det flere alternativ som fungerer. Alle er ikke like gode.

 a. Det billige trygge valget er å gå for en dc/dc-lader mellom start(dynamo) og forbruk

 b. Elegant løsning er skillediode med ekstern regulator på dynamo

 c. Den billig løsningen er spenningssensitivt skillerelé mellom start og forbruk. Dette anbefales ikke, men jeg har heller ikke hørt om noen som har brent dynamo ved å kjøre denne løsningen, så tror det er en mer teoretisk risiko enn en reell risiko(sikkert noen som kan korrigere hvis dette ikke stemmer).

 d. du kan også separere systemene helt hvis du klarer det. For eksempel bare koble til batterilader og solceller til forbruk.

 

3. ecoflow

 

Jeg har selv sett på ecoflow og det er en fin løsning hvis du trenger en mobil batteribank. Hvis du kun skal bruke det i båten så skjønner jeg ikke helt poenget. Du har allerede flere av komponentene ombord. Hvis du monterer en inverter på den eksisterende løsningen din så er du der. Den er også mye mer fleksibel da du lett kan utvide batterikapasitet ved behov og det er mye billigere.

 

4. avsluttende

 

Det er utrolig mye man kan gjøre for å forbedre komfort ved utbedring av det elektriske i båt. Det er kun fantasien, plass og lommebok som setter grensene. Da kommer også ankepunktet inn. Innledningsvis virker det som argument for å utvide er å spare penger. Det regnestykket kommer ikke til å gå opp med mindre du bor i båten året rundt. Hvis dette er for å forbedre komfort så har jeg full forståelse for det, men tenker også at en bærbar batteribank tenkt å flyttes frem og tilbake til ladepunkt går ut over komfort, og da ville jeg ihvertfall heller montert noe fast.

[Lars H.]

J-Å skrev for 2 timer siden:

Det kan nok være et utgamgspunkt ja, men det er em nyere løsninger som ikke er med her. 

 

Takk for mange rosende ord om skjemaene for det elektriske i min båt. Nå er det å bemerke at de ikke er ment som noen lærebok, kun for eget bruk slik at jeg selv har oversikt og kontroll på eget anlegg.

 

Det følger derfor ikke med noen forklaring på hvordan jeg har gjort ditt og datt. Mitt anlegg er for mitt bruk. Men spør gjerne. Vi ligger nå kun i gjestehavner, men opplegget burde holde en vanlig helg i uthavn også. Jeg har et standard lite BT startbatteri, men forbruksbanken består av 2 stk 140Ah semi traction batterier som forbruk pluss mye kraft til baugpropellen.

 

Så til kommentaren din: Ja, det er andre løsninger om man har et annet bruksmønster. Dersom vi hadde satset på hovedsakelig å ligge uten landstrøm, ville jeg hatt en annen forbruksbank. Da hadde det helt sikkert blitt lithium. Det har jeg omtrent null kunnskap om, BMS, hva i huleste er det?

 

Jeg er selvfølgelig åpen for alle mulige spørsmål angående mitt opplegg, men spør meg ikke om lithium som jeg altså ikke har satt meg inn i i det hele tatt.

[J-Å]

Lars H. skrev for 4 timer siden:

 

Så til kommentaren din: Ja, det er andre løsninger om man har et annet bruksmønster. 

 

Ja, min kommentar var mest til det å lage et generelt kompendium. Da må det gjerne med noe om lithium, BMS og DC-DC, og også endel om NMEA 0183, NMEA 2000, wifi mm., inkludert forskjellige  løsninger for å fjernavlese og fjernstyre systemene ombord. Så kommer det også elektriske fremdriftsmaskineri, med systemer rundt det.....

[Lars H.]

Jeg kommer ikke til å lage noen "lærebok", men svarer svært gjerne på spørsmål, jeg er da pensjonert elektronikk/data "ingentinggjør".

[Arne2]

On 5/31/2024 at 7:57 PM, Lars H. said:

Jeg kommer ikke til å lage noen "lærebok", men svarer svært gjerne på spørsmål, jeg er da pensjonert elektronikk/data "ingentinggjør".

 

Da er vi vel sånn sett sånn etter hvert kommet litt over "i den samme båt".

 

Jeg har tidligere vært med på å utarbeide litt undervisningopplegg innenfor elektriker og automatikerfaget og for så vidt også flyfag, og mener å vite at hvis "småbåtelektrikerfaget" hadde eksistert, så hadde det vært en del forskjellig fra de to-tre andre nevnte fagene. Man kan jo som "elektriker" spesialisere til "maritime installasjoner", men det dreier seg vel igjen om "storbåt og plattform" og en litt annen type elektriske installasjoner enn det man typisk finner på en "småbåt" av den type som private folk flyter rundt i.

 

Mener å ha en noenlunde brukbar oversikt over fagene "huslelektriker" og "automatikerfaget" fra før av og ville synes det var veldig gøyalt, hvis man nå har tid, som pensjonist, både å få lært seg det ikke eksisterende faget "småbåtelektriker", og i den forbindelse få utarbeidet litt "lærestoff" som så kan legges ut på nett. Det gode med å legge ut åpent på nett det er jo at hvis det er noen feil i opplegget, som det jo ofte vil være i starten, så får man jo høre om det og så får man rettet det opp. 

 

Det som er litt spesielt med dokumentasjonen for det elektriske anlegget til "Trudelutt", det er at den følger vanlig bransjestandard for elektrofagene, slik at den på et vis blir "kompatibel" med de andre lærefagene innefor elektrofagområdet. For mye av det andre som man finner på nett, så er det nokså store avvik i forhold til "bransjestandard". På denne måten så vil det være mye enklere å bruke opplegget rundt Trudelutt som utgangspunkt for litt "fagopplegg", på grunn av at det ikke vil være nødvendig å omarbeide det til "bransjestandard".  

 

Slik som jeg ser det, så er "fagkompetanse" universell, slik at det i ugangspunktet ikke spiller så stor rolle om man starter opp med klassisk eller helt ny teknologi. Jeg vil mene at det faktisk er bedre å starte opp med den klassiske teknologien og så legge til "nyeste teknologi" etterpå. Det er jo for eksempel slik man gjør det nå innenfor elektrikerfaget. Først så lærer man "klassisk bygningsinstallasjon" som basis for det hele og så lærer man "smarthus og intelligente bygninger" som ett tilegg til og videregøring av den klassiske bygningsinstallasjonen.  

 

Dette er jo i utgangspunktet bare "litt hobbymekk for pensjonister", og kanskje litt erfaringsdeling, og framdriften den vil jo være proporsjonal med hvor nyttig og gøy det er å jobbe med prosjektet. Ser for meg en slags websted som er delt inn i kapitler og sider, nærmes t som en on-line bok. Ettersom det finnes en del på nett fra før, så går det jo også ann å lenke opp til eksisternede nettresutser.

 

Hvis noe av dokumentasjonen til "Trudelutt" kan gjenbrukes, så vil jo det gi et slikt prosjekt en "flying start". Det vil jo selvfølgelig bli opplyst på behørlig måte hvem som er dokumentasjonens rette eier, hvem som er opphavsmann, osv.

 

[Arne2]

On 5/31/2024 at 7:36 PM, J-Å said:

Ja, min kommentar var mest til det å lage et generelt kompendium. Da må det gjerne med noe om lithium, BMS og DC-DC, og også endel om NMEA 0183, NMEA 2000, wifi mm., inkludert forskjellige  løsninger for å fjernavlese og fjernstyre systemene ombord. Så kommer det også elektriske fremdriftsmaskineri, med systemer rundt det.....

 

Kompendium blir nok i praksis helst til et websted, nærmest bygd opp som en "online bok" på grunn av at det er lettest å utarbeide, vedlkikeholde og revidere. (Wordpress CMS med et enkelt minimalistisk theme.)

 

Jeg vil mene at det er best å starte opp med "rammeverk" ut i fra "klassisk teknologi" og så heller føye til "ny teknologi", sånn litt etter hvert. 

 

Så gjelder det jo også å plukke opp litt her og litt der, og så få "satt det i system". Jeg hadde for eksempel aldri hørt om NMEA 0183 og NMEA 2000, før din post, men jeg har vært en del borte i tilsvarende for landbasert industri, og jeg vil jo forvente å finne at prinsippene er praktisk talt de samme. 

 

Da jeg overtok min forrige båt, som var en stålbåt, så lå den først på land en periode for vedlikehold, og da lå jeg ved siden av denne båten , som fikk installasert elektrisk motor og batterier. Det var sånn sett mye interessant info som fulgte med denne rustpikkingen.

 

På et vis så er ny teknologi "enklere" enn den klassiske ved at "den nye teknologien" er godt støttet av oppdatert dokumentasjon.

[Lars H.]

Arne2 skrev 21 minutter siden:

På et vis så er ny teknologi "enklere" enn den klassiske ved at "den nye teknologien" er godt støttet av oppdatert dokumentasjon.

 

Vel, det er nå ikke jeg helt enig i. Da jeg kjøpte min første bil, en 1955 modell Opel var det om en ikke hadde 5 tommeltotter ikke mye en ikke kunne klare å forstå/reparere. Med min nåværende bil er det kun batteriet (som ikke er lithium) som jeg forstår noe av. Dog, jeg klarer å skifte hjul.

 

Og min 1986 modell Yanmar dieselmotor? Ingen problemer.

Dagens biler er rullende datamaskiner og dagens båter flytende. datamaskiner.

 

Batteriene? Selv har jeg åpne bly/syre batterier som er uproblematiske å bruke og vedlikeholde. Lading kan gå greit med en dum dynamo eller en dum landstrømlader, uansett temperaturer og årstid. Dagens nye batteriteknologi? Det er ikke noe for "tante Agathe", her kreves det elektro/elektronikk/data kompetanse for å forstå og gjøre noe selv.

 

Men for all del, muligheten til å ligge lenge i uthavn uten lading er betydelig forbedret med denne typen batterier.

[Arne2]

3 hours ago, Lars H. said:

Vel, det er nå ikke jeg helt enig i. Da jeg kjøpte min første bil, en 1955 modell Opel var det om en ikke hadde 5 tommeltotter ikke mye en ikke kunne klare å forstå/reparere. Med min nåværende bil er det kun batteriet (som ikke er lithium) som jeg forstår noe av. Dog, jeg klarer å skifte hjul.

 

Her må jeg si meg enig når det gjelder biler. Dette er jo nå for tiden "bruk og kast gjenstander" som det ofte ikke lønner seg å reparere. Har har alltid kjørt bil av "gammel og enkel type" og har hatt bil på verksted til sammen en gang i løpet av ca 50 år. (Andre gangs skifte av clutch på Volvo 245.) Nå har jeg kvittet meg med "bil" og kjører i stedet gammel veteran motorsykkel, som er "litt av samme ulla".

 

Når det der i mot gjelder slike ting som man kan montere selv, som solcellepaneler og Litium LiFePo4 batterier, så finnes det jo veldig mye tilgjengelig informasjon i form av bøker og video og alle mulige media. Det er jo også en teknologi som det er ganske enkelt å teste ut og sette seg inn i.

 

Har brukt solcellepaneler gjennom noen få år, for å få lært det, men kjøpte inn det første Litium LiFePo4 bare for noen dager siden, og det var virkelig 0,0 problem å få det opp å kjøre. Det som jeg oppdaget, det var imidlertid at regulatoren til solcellepanelet har en liten datamaskin, og batteriet har også en liten datamaskin, og disse må være enige med hverandre, for at det hele skal fungere bra. Her nytter det liksom ikke å regne med Ohms lov og indre motstand og slike ting, her er det mer over i "den digitale verden". Måtte prøve meg fram med forskjellige regulatorer til det fungerte bra.  

 

Kommer nok helt sikkert til å beholde blybatterier som hovedsystem i båten, i alle fall så lenge de er i orden, men vil nok legge opp noe Litium LiFePo4 i tillegg, kanskje mest for å få satt meg inn i teknologien.

 

Det som jeg med en gang ser er ganske spesielt med Litium LiFePo4 batteriene det er at de er ganske lette, og så er de "rene og pene", så de behøver ikke å være stuet vekk under dørken i "batterikassa" eller i et "skittent område".  Litium LiFePo4 batteriene er vel så "rene og pene" at man kan legge dem under juletreet uten innpakningspapir, bare man dekker til batteripolene.

 

En annen stor forskjell fra bly til Litium LiFePo4 det er jo at man kan logge seg inn på batteriet, via Bluetooth og få en eksakt info omkring ladningsgrad, spenningsnivå for batteriet og hver enkelt celle, strøm inn og ut, osv. Dette ser ut til å være særdeles nytting.

 

Kommer tilbake med et forslag om hvordan man kan lage en veldig enkel Litium LiFePo4 installasjon, uten at det behøver å koste noe særlig, når jeg får testet litt bedre, slik at man liksom er litt innom "topic".