Gjøre klart for fortøyning i bås?

[Elskerhavet]

Aller første båt, er helt blank på fortøyning. For å kunne fortøye mest effektivt er det vel best å ha tau festet i bryggen som ligger der og venter mens man er på sjøen? 
Som er akkurat passe langt til å nås og deretter stramme og knytte i båt? Jeg har to pullerter (?) bak og to foran. Hvordan gjør dere dette effektivt? Og hvordan knytter dere tauet i pullert? Jeg har sett noen kun ha en løkke rundt den mens andre har kun pålestikk. Jeg har kun hatt båt i en uke og kun ligget til kai. I dag prøvde jeg å skulle ligge midt i en bås. Det er vanskelig å komme i båten om tau skal være stramme… Bås er 3.6 meter bred og båten 2.5 meter bred. 
Håper noen har noen gode tips til en amatør. Jeg vet ikke hva som er best men jeg gikk for denne, da festepunkt på bryggen passet slik. 

[index]

Spleisede løkker på kryssholtene, motsatt ende knyter du fast i øyene på utliggerne.  Siden du har alt for bred bås kan det være lurt å justere fortøyningene så båten ligger 20-30 cm fra den gangbar utliggeren .  Jeg liker å ha dem slik at båten holder seg på plassen sin i båsen, men at den har rom til å rulle i bølgene litt.

[Popeye70]

Når du ligger langsetter en brygge, så ville jeg brukt så lange tau som mulig for å redusere korte, skarpe rykk om båten skulle rulle i bølger eller vandre litt pga vinden. Den bør ikke ligge fortøyd så den ligger stramt inntil bryggen og gnager, men heller løst nok til å bevege seg litt.

 

I bås ville jeg gjort som du viste, men som nevnt av @index ville jeg fortøyd den litt nærmere den utriggeren man kan gå på for å gjøre det enklere å komme seg opp i og ut av båten. Igjen er det mer behagelig med så lange tau som mulig, men det er litt begrenset hva man får til i en bås. Det avhenger blant annet av hvor bøylene på utriggerne befinner seg. 
 

På din faste plass har du øyet på tampen på den siden som festes i kryssholtene i båten og knyter den andre enden uten øye fast i brygga permanent (for sesongen), så du kan legge både til og fra uten å måtte knyte tampene. Øyet på tampen trer du da gjennom kryssholtet og deretter over. Da låser den så den ikke løsner av seg selv. Og husk rykkdempere. Biltemas rykkdempere er kjent for kort levetid, mens «Rolls Royce-rykkdempere» får du fra Forsheda og sikkert noen andre.

[Elskerhavet]

Takker for tips og råd! 
Jeg la merke til at de fleste andre hadde tampene sine motsatt vei enn det jeg har, langs etter båten. 
Jeg skal skaffe mere tau i morgen. Var usikker på disse løkkene over kryssholtet var nok. 
Det var mye vind her nå så jeg strakk litt her og der, men skal rette på det. 
Jeg har også mulighet til å velge en annen bås på 3 meter, da har jeg 25cm på hver side. Jeg tenkte 3.6 meter var mye men det er lettere å legge til med såpass mye plass. 

[Furu]

og ikke gjør slik som det her 

[Elskerhavet]

Furu skrev for 4 timer siden:

og ikke gjør slik som det her 

Den var ille…

[Elskerhavet]

index skrev for 9 timer siden:

Spleisede løkker på kryssholtene, motsatt ende knyter du fast i øyene på utliggerne.  Siden du har alt for bred bås kan det være lurt å justere fortøyningene så båten ligger 20-30 cm fra den gangbar utliggeren .  Jeg liker å ha dem slik at båten holder seg på plassen sin i båsen, men at den har rom til å rulle i bølgene litt.

Jeg har gangbare uteliggere på begge sider av båten. Kan det å flytte seg til en mindre bås være lurt? 

Popeye70 skrev for 8 timer siden:

Når du ligger langsetter en brygge, så ville jeg brukt så lange tau som mulig for å redusere korte, skarpe rykk om båten skulle rulle i bølger eller vandre litt pga vinden. Den bør ikke ligge fortøyd så den ligger stramt inntil bryggen og gnager, men heller løst nok til å bevege seg litt.

 

I bås ville jeg gjort som du viste, men som nevnt av @index ville jeg fortøyd den litt nærmere den utriggeren man kan gå på for å gjøre det enklere å komme seg opp i og ut av båten. Igjen er det mer behagelig med så lange tau som mulig, men det er litt begrenset hva man får til i en bås. Det avhenger blant annet av hvor bøylene på utriggerne befinner seg. 
 

På din faste plass har du øyet på tampen på den siden som festes i kryssholtene i båten og knyter den andre enden uten øye fast i brygga permanent (for sesongen), så du kan legge både til og fra uten å måtte knyte tampene. Øyet på tampen trer du da gjennom kryssholtet og deretter over. Da låser den så den ikke løsner av seg selv. Og husk rykkdempere. Biltemas rykkdempere er kjent for kort levetid, mens «Rolls Royce-rykkdempere» får du fra Forsheda og sikkert noen andre.

Ringene på båsen er tre på hver side, 2 foran og en bak. Er det pålestikk dere bruker på å feste i brygga?

 

Jeg ser for meg at jeg må bruke en båtshake for å få tak i løkkene som ligger på land for å feste, siden båsen er 110 cm bredde enn båten. 
Pleier dere ha tauene veldig stramme når dere ligger i bås? 
 

Vil det være bedre å flytte til en mindre bås? Båten er 250 cm bred og båsene 300cm og 360cm. 

[index]

Om det er lett å bytte så ville jeg ha skiftet til mindre bås ja. Du har uansett god plass til å komme deg inn. 

 

Jeg pleier bare å ta tampen to runder rundt ringen og så et dobbelt halvstikk. Men det er sikkert mye annet som kan brukes også. Pålestikk er jo primært for å kunne løses lett igjen, og det skal jo ikke disse. 

 

Jeg liker ikke å ha dem veldig stramme, det blir for mye rykk og napp. Andre foretrekker dem helt stramme. Bare begynn et sted, så kan du observere hvordan båten oppfører seg i båsen og justere strammere eller løsere ut fra det. 

[J-Å]

Elskerhavet skrev for 10 timer siden:

Takker for tips og råd! 
Jeg la merke til at de fleste andre hadde tampene sine motsatt vei enn det jeg har, langs etter båten. 
 

I vår båthavn er det  krav om 8 tamper for de største båtene, altså springer i begge retninger i  tillegg til brester.  Jeg tror det gir mindre sidebelastning på utriggerene.

[Goodspeed]

I havner jeg har lagt har det vært krav om at tampene skal være stramme, dette for at båtene ikke skal bevege seg og rykke i utriggerne når tauet plutselig strammes. Men det skal da brukes strekkfisk/fortøyningsfjær på tauene slik at disse sørger for nødvendig elastisitet når det kommer bølger/bevegelse.

[pappa_wolf]

Jeg har et tau tvers over båsen min, ca 1.5 meter fra bryggen. 
Ikke alle som legger til med båten min som er like drevne. Så tauet sørger for at vi ikke går i bryggekanten, hvis farten er litt for høy.
Noe som jeg har vært takknemlig for et par ganger, når mellomste skal legge til.
Regner med at jeg kan fjerne tauet om et par år eller 5, når minsten er blitt trygg på å føre båten. 

[Furu]

har en brygge fender i midten på brygga i min bås, går sakte inn og lar så båten ligge i gear på fenderen forut. all verdens tid på å komme seg ut av båten og ordne alle tau etterpå, null stress. men gjør det helst på grunn av strøm i vann og at utriggere er litt korte..

[Chiefengineer]

J-Å skrev for 21 timer siden:

I vår båthavn er det  krav om 8 tamper for de største båtene, altså springer i begge retninger i  tillegg til brester.  Jeg tror det gir mindre sidebelastning på utriggerene.

Fornuftig. Jeg bruker 14 punkts fortøyning vinterstid. 

 

8 punkts sommerstid.

[Honduras]

Selvsagt avhengig av hvor ting havner, men i min bås har jeg kjøpt strikk på rull hos Biltema, og har en strikk som er knyttet mellom styrbord og babord tamp foran. Istedenfor å rote med båtshake foran for å få tak i tampene, henger de klare på tvers av båtplassen når jeg siger inn. Så bare å huke tampene på hvert sitt kryssholdt og strikken ligger bare under baugnebbet. Når jeg skal ut er det bare å vippe tauet av kryssholtene, og de henger klare til jeg kommer hjem. Kan passe for noen kanskje   

[ivar]

Min erfaring er at springtamper skal være stramme , ta mesteparten av belastingen i vind - og være så lange som mulig.  Da ligger båten absolutt finest uten for mye rykking.   Så jeg foretrekker slik det er vist nederst, dersom mulig mtp plassering av kryssholt