Vi som er i båten i Middelhavet

[Gunga Din]

Vi ligger nå på svaj utenfor Skiathos! 

Å ser en flott måneförmörkelse! 

Den e total nå fra kl 20.33 lokal tid

 

[Careka]

Vi gikk in i bukta syd for Volos,  flotte ankerplasser,  stille og roligt.  så videre til byen Volos,  Mye liv i byen. ,  fullt av fastfood sjapper.  og butikker.  kai forholdenne var ikke av den typen vi liker,  må dra opp trosser. fra sjøen, fulle av skarpe sjell,  skittne,  ,  droppa det og la OSS LONGSIDE.  Men det er ca 40 cm. tidevann her inne,  og kanten på bygga er tynn,  så litt jobb å legge fendere riktig. så vi ikke plutselig. lå rett i betongen.  og gamle ruste stålringer.  Så vi gikk kun for den natten,  

 Nå er vi på vei litt sydover i bukta på vestsiden,  er det fine bukter,  No wind today. så sklir roligt. på 1400 rpm en motoe.  og nyter varmen.  29 i sjøen, og 32. i skyggen.  Regner med å ta til Skiathos over helga. så videre oppover nord mot Thessaloniki ,  det vi får besøk ombord. 

 Det kom in en cruse båt. "Norewgian Viva". herregud of et bygg over vannlinja og lengde,  utroligt at slik kan flyte,  lurer på hvor mye en slik båt tåler av krengning før den tipper rundt

[Gunga Din]

Vi gikk fra Skiathos over til en flott vik på Skopelos..... 

 

Tok dingen over til en liten strand på motsatt side... 

 

Og der var det ca 300m å gå bort til 4-5 taverner

 

 

Blev Moose kaka, som de sa i My Big Fat Greek Wedding

 

 

Her inne på beachen låg tre-bryggen i Mamma Mia filmen, den byggdes for filmen og fikk rives etter, her inne låg også teaterkulissene til hotellet som Donna  (Meryl Streep) renoverte. 

Kastani beach heter stranden i virkligheten.... 

 

Nå har vi flyttet oss opp til Glossa/Loutraki

[Gunga Din]

Idag leide vi bil å kjørte rundt Skopelos, 

og ett 'must' er ju å besøke Mamma Mia kirken, mange bratte trapper! Og ikke helt likt filmen, kirken var veldig liten og inge benker inne! 

 

[Careka]

rolig dag inne i ny havn,   Platanias,  (3 gangen vi er i en havn. ?).  men. vi tar videre til Skiathos i morgen.   så antar eg vi setter kursen nordover på lørdag,  da ser været fint ut for å få gode vinder fra rett side.  :)   kurs mot Thessaloniki. ). eller vi ser hvor vi havner. ) 

[Gunga Din]

Vi har akk rundt nordpynten på Skopelos og er på veg ned mot Alonnisos

 

[tobixen]

Jeg burde kanskje opprette min egen tråd, "Vi i Svartehavet" - nå er jeg tilbake der igjen.  Men jeg rakk en kort visitt i Middelhavet i sommer, sammen med familien.  Mtp klima, så tror jeg det beste er å være i Svartehavet på den varmeste tiden av sommeren og i Middelhavet vinterstid, men det er ikke alltid så lett å planlegge - så har man skoleferien å forholde seg til, og da vil jo familien (i allefall fruen) helst være i Middelhavet og ikke Svartehavet.  Så da ble det slik.  Om returen til Svartehavet, det er en egen historie.

 

Vi startet sommerferien fra Varna med omtrent tomme dieseltanker, heldigvis var det godt med vind så vi kom oss til Istanbul.

 

De tomme dieseltankene er en sidehistorie som jeg kanskje har nevnt  tidligere - jeg var innom Canakkale for å fylle diesel og tømme septik i februar, men de hadde ikke diesel inne - kunne ringe etter en tankbil fortalte de, men jeg gadd ikke å vente - jeg antok at jeg hadde nok diesel til å komme meg til Bulgaria og tilbake til Tyrkia igjen.  Vindstille på Svartehavet.  To nautiske mil fra Varna gikk jeg tom.  Jeg greide å pumpe ut en halvliter eller så fra bunnen av babord tank, og fylte opp på styrbord tank, og det holdt til å komme seg i havn.  I Bulgaria så fyller folk stort sett opp dieseltankene ved å kjøre til bensinstasjonen og fylle opp kanner - så da gjorde jeg det samme, men det er slitsomt, så jeg holdt tankene ganske tomme.  Greit å fylle i Tyrkia, etanolfri diesel til relativt rimelig pris.

 

Før Istanbul ankret vi opp i Poyraz på toppen av Bosforus - det er et havnebasseng der som er stort nok til at man kan ankre opp.  Vi fikk oss en velfjortent hvil og en badepause.  Mens vi lå der så kom det inn en fiskebåt i relativt god fart - samtidig med at noen hadde hoppet fra brygga og tilsynelatende hadde tenkt til å svømme strake veien over hele havnebassenget uten å se seg om først.  Det gikk heldigvis bra.

 

Vi kom til det Gyldne Horn ved solnedgang, og tok en liten runde mot brua.  Trafikken der er ofte helt kaotisk, og særlig ved solnedgang.  De-facto-regelen er at de som har mest manøvreringsdyktig båt styrer unna de som har større/tregere båt.  Jeg prøvde meg på noen panikkartede unnamanøvreringer fra tid til annen - fruen måtte riste i meg noen ganger, "stopp, hva er det du driver med!  Hold stødig kurs!"  På det værste var det tre cabincruisere som kom rett mot meg og i siste liten valgte å passere på min babord side, samtidig som at en ferge på min styrbord side var i ferd med å kaste loss - og til alt overmål kom det enda en cabincruiser bakfra som passerte meg på babord side.

 

Å sjekke inn i Tyrkia er svindyrt (og særlig i Istanbul) - og det måtte betales kontant.   Hadde man vært smart, så hadde man prøvd å få tak i noe EUR i Bulgaria, men akk ... tidlig på morgenen svømte jeg i land med ryggsekken (fra båt med Q-flagg), lette meg frem etter en minibank og tok ut så mye som uttaksgrensene tillot (og det var ikke nok, så agenten ble litt grinete, men fikk resten av pengene neste dag), svømte tilbake.  Ingen som sa noe på dét.  Narkotikasmugling eller menneskesmugling virker egentlig ganske trivielt.  Etter innsjekking satte jeg familien av ved Hagia Sofia mens jeg selv seilte over til Fehnerbahce.

 

Det er en annen greie også - jeg har to telefoner.  Reservetelefonen glemte jeg igjen i Istanbul sist jeg var der, og primærtelefonen ble fuktskadet og sluttet å fungere mens jeg var i Bulgaria.  En venn i Kadiköy hadde telefonen, jeg greide heldigvis å finne veien dit.  Telefonen var helt utladet og nektet omtrent å la seg lade.  Da jeg senere skulle møte familien gikk jeg ut igjen uten noe telefon, vi avtalte et fint møtested ("oksestatuen er standard møtested, og alle vet hvor det er", ble jeg fortalt).  Jeg så på kartet før jeg gikk ut, og det virket enkelt å finne frem dit.  Men så viser det seg at etter mange år med flittig bruk av GPS og interaktive kart så har evnen min til å navigere uten gradvis vissnet bort.  Så jeg gikk meg helt vill.  Kadiköy er ikke helt enkelt heller, man kan tenke "her går det nedover, og jeg skal nedover, så det er riktig vei" - men Kadiköy er en slags bakketopp, det går nedover i fire forskjellige himmelretninger - og ingen jeg spurte hadde kjennskap til noe oksestatue.  Fruen var ikke særlig blid da jeg kom frem godt på overtid, og så skulle prøve å finne veien tilbake igjen.  Alle hadde gått langt og var slitne.  Det endte opp med at vi overnattet på Kadiköy.

 

Neste dag var jeg oppe før 7, sprang over Kadiköy, svømte til båten, tok en dusj, fylte 591 liter med diesel og fikk betalt resten av pengene til agenten, ankret opp igjen, pumpet opp jolla, grabbet med meg noe bacon og chorizo og sprang tilbake - planen var å lage i stand en svinaktig god sen frokost.  Så skulle det vise seg at verten vår hadde glemt av en avtale og sprang ut døra omtrent samtidig som jeg kom, så det ble ikke noe egg og bacon på ham denne gangen.

 

Neste stopp var Avsa, i Marmarasjøen.  Det er blitt et fast stoppested for meg, ligger fint til på veien over Marmarasjøen, og på nordsida av øya (i ubehagelig lang gangavstand fra sentrum - men denne gangen lastet vi ut sykler) finnes det en stor havn som er omtrent ubrukt.  Der kan man legge seg longside, og det er ingen som spør etter havneavgift (ryktene vil ha det til at bare marinaer sertifisert til å ta i mot båter med utenlandsk flagg har lov til å ta betalt for havneopphold - og der ligger prisen som regel på 150 EUR pr natt eller oppover.  Det er utenfor mitt budsjett).  Det er ganske mange katter i denne havna.  En av dem greide å snike seg inn i båten og stjele mat mens alle var ombord, og uten at noen oppdaget det!  Det var også masse kattepotespor på sprayhood og skråstilte vinduer neste morgen.

 

Avsa er en typisk ferieøy for middelklassefolk fra Istanbul.  Befolkningen mangedobles om sommeren.  Dette var første gang jeg har vært der i sesongen.  Den lokale badestranda var fullstappet, det lokale spisestedet var åpent, og det var også et nytt serveringssted der, da jeg passerte i mars var det under konstruksjon.  Vi kom litt i prat med en nabo, han hadde feriehus og seilbåt på Avsa.

 

Neste stopp Kemer, rett før Dardanellene.  Dette er også et sted jeg frekventerer.  I tillegg til at det er en relativt god ankringsplass, så er det en gammel ruinby (gresk/bysantisk) der, samt en liten dagligvarebutikk, en kafé og en fiskeresturant.  Fruen er vel over snitt interessert i arkeologi, men ivret ikke etter en landtur.

 

Vi var innom Canakkale for å tømme septik.  Dette er første gang jeg er der i sesongen.  Vanligvis har de et relativt grettent personal der som ikke kan noe engelsk, men denne gangen hadde de en som kommuniserte klart og tydelig på engelsk og hjalp til både med det ene og andre.  Jeg betalte mye for vann sist jeg fylte vann der, etter mine anslag hadde vi nok, men det skulle senere vise seg at vi hadde svært lite vann igjen på tankene.

 

Fruen ville veldig gjerne se Troy, så vi ankret opp utenfor en liten havn Kumkale, som er det nærmeste vi kommer.  Troy har ligget ved kysten i tidligere tider - men så har landet hevet seg.  Planen var å landsette sykler, og så sykle dit.  Nå hadde jeg gjort den tabben at jeg ikke hadde sjekket værmeldingen - og da jeg endelig hadde klargjort jolle, så konkluderte vi med at det var for ille med bølger og vind og at det ikke fristet særlig å legge ut på jolletur.  Vi rundet hjørnet og kom til Yeniköy.  Der så vi en fiskebåt ankret opp i ytre havnebasseng, så da mente fruen at vi kunne gjøre det samme.  Nå er jeg endelig on-topic ihht trådtittel - Middelhavet!  Her er foto av det indre havnebassenget:

 

Neste stopp Cunda/Ayvalik.  Det er tre laguner.  Som de fleste laguner i Middlehavet (bortsett fra Caldera-laguner) er det grunt og gjørmebunn.  I Middelhavet er vannet svært transparent og klart - men i lagunene er vannkvaliteten svært påvirket av at det er gjørmebunn.  Min datter svømte (og vi observerte mange andre gjøre det samme), men for min del fristet det mer å vente med svømming til vi var ute av lagunen igjen.  Her er noen gater i Cunda:

 

 

 

Cunda er et sted som lever av turister, så de sentrale gatene var fine, rene, oppusset og med svært mange resturanter, og hele stedet minnet meg litt om greske landsbyer.  Ja, det har vel vært en gresk landsby en gang i tiden.

 

Vi besøkte havna i Ayvalik for å fylle vann og tømme septik.  Jeg var litt skrekkslagen, for det blåste skikkelig mye, og min båt kan være svært vanskelig å manøvrere med i lav fart i et trangt havnebasseng når det blåser mye.  Det var imidlertid marineros der som slengte seg i kraftig motorisert jolle og bukserte oss inn - først til dieselbrygga, og da vi fikk forklart at vi ikke trengte diesel, så til brygga lengst inn hvor vi fikk tømt septik (enkelt, men relativt dyrt, ca 13 EUR, jeg tror det er dyreste septiktømming jeg har gjort så langt) og fylt vann (alt annet enn trivielt, relativt dyrt, men billigere enn septiktømmingen).

 

Neste dag trakk vi ut på utsiden av lagunen for å kunne bade i klart, asurblått vann igjen - men sjøen var overraskende kald denne dagen.  Trolig har kraftig vind ført til en sirkulasjon hvor kaldt vann fra dypet har kommet opp til overflaten.

 

Turen gikk videre til Foca.  Slik så det ut der:

Jeg prøvde først å ankre opp litt utenfor bøyefeltet.  På første forsøk ville ikke ankeret sitte.  På andre forsøk la jeg merke til at noen prøvde å få oppmerksomheten min, jeg padlet bort på padlebrettet og fikk vite at det ikke var lov å ankre opp der hvor jeg prøvde å ankre opp, men at nabobøya var ledig, og at jeg skulle bruke den.

 

Neste dag dro vi ut til en av øyene - og grillet der.  Jeg var noe i tvil på om dét var en god idé, etter å ha sett dette skiltet:

... men det ble til at vi satte oss på en stenrøys litt bortenfor.

 

Det var massevis av madrasser som hadde blåst opp på steinrøysa.  Fruen var observant og kunne fortelle at det kom fra turistbåtene, mange av dem hadde solsenger med madrasser, og av og til fløy noen av madrassene avgårde i vinden.  Så tilbake til Foca.

 

Jeg våknet opp noen måneder tidligere, 2025-02-20 05:30, av at noe ikke var helt som det skulle være, båten driftet, så jeg tok opp ankeret, kjørte litt frem, droppet det igjen og kollapset i senga igjen - jeg var syk da.  Denne episoden var imidlertid helt avglemt.  Jeg har sikkert droppet ankeret tusen ganger uten insidenter siden ankeret ble kjøpt inn.  Som jeg har skrevet i enkelte andre tråder, ankertester eller "gode erfaringer" med anker teller ikke - det som teller er erfaringene fra når ankeret ikke sitter.  I etterpåklokskapens lys har jeg eksperimentert litt mer og funnet ut at i Foca så er sjøbunnen slik at et 25 kg Rocna til en viss grad kan penetrere sjøgresset og finne litt feste i den løse sanda under sjøgresset - festet holder dersom jeg tester ved å kjøre motoren i 2500 rpm i revers.  Kjører jeg motoren på full pupp så løsner ankeret.  Samme om det blåser for fælt.  Nå har jeg målt og regnet og kommet frem til at jeg ved siste testing hadde litt mindre enn 1:5 ute, men allikevel ... jeg vurderer å kjøpe større anker nå.  Det er ikke bare meg, andre båter har også hatt problemer.  Vi opplevde det værste som kunne skje - lemne båten for anker, dra inn til sentrum, komme tilbake etter solnedgang i mørket, i så sterk vind at vi knapt nok greide å sloss mot vinden, komme ut til dit vi trodde båten skulle være, og ... der er den ikke!?  Ankeret hadde sluppet tak, båten driftet til den traff berg, den ble berget av noen fiskere, men ikke tidsnok til å unngå skader.

Båten var blitt tatt bort til en kai som tilhørte kystvakten, denne kaia var jo ekstremt utsatt for bølger i det været som var.  Båten var så sørgelig fortøyd at det ble følgeskader av det.  Vi hadde egentlig ikke tillatelse til å være i området, og vi fikk heller ikke lov til å forlate såkalt trygg havn i det været som var, men heldigvis var de snille nok til å la oss få sove ombord på båten.  Men å justere på fortøyningene, nei, det fikk jeg absolutt ikke lov til!  (mulig det var en kommunikasjonsbrist der).  Det var ikke akkurat behagelig å sove med kraftige rykk for hver bølge.  I tillegg var det lekkasjer og lensepumper som gikk tilstadighet.

 

Så var skolesommerferien plutselig nært overstått, familien hadde returfly fra Rhodos - seilingen gikk ikke fullt så raskt som vi hadde trodd.  Det ble taxi til Marmaris og ferge derfra.

 

Det ble noen dager til i Foca mens jeg prøvde å finne ut av hva jeg skulle gjøre.  Å ta opp en båt med utenlandsk flagg i hekken på et sted som ikke er sertifisert for det var visst helt uaktuelt  såfremt det ikke var absolutt krise og da kun med velsignelse fra "harbourmaster".  De stedene i Tyrkia hvor det var lovlig å få båten opp kostet det samme pr døgn som det koster pr måned i Bulgaria.  Jeg prøvde å kontakte massevis av steder i Hellas, uten særlig hell.  På Paros var det et sted hvor det kunne være mulig å ta opp båten, jeg fikk et telefonnummer jeg kunne ringe - men så fikk jeg plutselig beskjed fra Bulgaria om at jeg var velkommen tilbake til det stedet hvor jeg hadde båten på land sist, så da droppet jeg ballen.  Men hvordan skulle jeg få tak i krybbe?  Jeg fikk et inntrykk av at min venn der ville fikse det.  Han bestilte heis til meg for mandag 1. september.

 

Nå hadde jeg breddfull septiktank, og bekymringer om at vannbeholdningen ikke ville rekke hele veien til Bulgaria.  I Foca er det ikke mulig å tømme septiktanken - men havna der kan selge et papir hvor det står at man har tømt septik.  Båtnaboen min mente at det bare var å slippe ut septiken på kvelden mens det var fralandsvind og mørkt, og så kjøpe et papir.  Dette på en tettpakket bøyehavn, med masse folk som svømte, og like ved poplær badestrand.  Mja.  Det føltes ikke helt riktig å tømme septiken rett der.  Det føltes heller ikke riktig å kjøpe et slikt papir, men jeg hadde ikke noe særlig valg på dét punktet.  Septiken ble imidlertid tømt på dypt vann.

 

Byråkratiske problemer også ... jeg ville sjekket ut, eller i det minste få oppdatert mannskapslista nå som familien var borte, men agenten min i Foca hadde rett og slett ikke tid!  Det ville vært 50 EUR rett i lomma, men nei ...

 

Her er jeg fortsatt i Foca - bilde tatt fra nabobåten

 

 

Det ble en jobbhelg med internett fra Lesvos, mens jeg hang for anker nordafor Lesvos.  Det var meldt relativt kraftig vind fra nordnordvest.  Jeg ankret opp nært en sandstrand - litt for nært, kanskje, men det var ganske brådypt lengre ut, så skulle jeg ankre opp på en fornuftig dybde, så ble det nært stranda.  Mens jeg ventet på nordavinden var det litt vind sørfra, men mest vindstille.  Jeg ankom på kvelden i mørket, neste morgen var det fullt av liv på sandstranda.

 

Jeg tenkte ikke så mye, vurderte å ta oppvasken, men utsatte det.  Og godt var det!  Jeg hadde vasket fingrene litt etter et dobesøk, brukt bittelitt såpe, og gråvannspumpa satte i gang og pumpet det ut på sjøen.  En svømmer grep tak i oppmerksomheten min, ba meg instendig om å finne et annet sted å ankre opp fordi båten min "lakk olje".  "Bare se på de boblene her - det er olje".  Jeg hoppet i sjøen, fulgte boblesporet, og ingen tvil om det - boblene kom fra båten min.  Så slo det meg hva slags bobler det var!  Jeg fikk ikke kommunisert tilbake, men jeg koblet i allefall ut gråvannspumpa inntil videre og lot oppvasken fortsatt stå på "hold".  Mulig at vedkomne ringte kystvakta, for litt senere var det full dokumentsjekk (og flaks at jeg hadde papirer på at septiken var tømt i Foca - men jeg følte meg ikke så veldig høy i hatten med dette falske papiret).  De spurte også om hvor familien var blitt av, jeg slo av en løgn om at de var på land en tur og ville komme tilbake.  Jeg fikk beskjed om å ankre opp "out in the open" hvis jeg ville ankre opp, og fikk en fiken som takk for at jeg samarbeidet bra.

 

Søndag lettet jeg anker og det var slutt på "roam as home".  Personlig epost ble ikke sjekket før jeg var i Istanbul.  Mandagen fikk jeg svar fra Chios, "beklager at vi ikke har svart før, vi har plass til deg, her er prislisten" - og prisene var anstendige.  Hadde jeg fått mailen litt tidligere så hadde jeg ikke vært i Bulgaria nå.

 

Så var det å starte turen tilbake til Varna.  Det var motvind, motvind, kraftig motvind, hele veien til Istanbul.  Her passerer jeg Canakkale-brua

Flagget var blitt ganske rufsete - dette er et lite Biltema-flagg, brukt totalt i mindre enn to måneder, for å spare på det store flagget (som også trenger litt reperasjoner).  Da jeg kom til Varna ble det byttet tilbaketil det store flagget - biltemaflagget er slik ut etter mindre enn to måneders bruk:

Det ble stopp på Avsa og i Istanbul, ellers non-stop seiling fra Foca til Varna.

 

Jeg passerte den greske øya Paros på veien - uten at det innebar omveier for min del:

Tilbake i Istanbul:

Et av ærendene mine der var å stikke innom dette hotellet:

Fpr der finnes det nemlig et lite kontor hvor det var mulig å få avgitt stemme til stortingsvalget:

Det er alltid mye å se på i Istanbul.  Angående ruiner, noen liker å se "autentiske ruiner", andre synes det er fint å se på rekonstruksjoner slik at man får et inntrykk av hvordan ting så ut da det var i bruk.  Her er en slags mellomting, ruinene er beholdt slik de er, så har man bygget opp noen støtter slik at man kan få et bedre inntrykk av hvordan det har vært en gang i tiden - og sikkert også for å beskytte ruinene for ytterligere forfall:

En historisk politistasjon, med skilting om historien ... men er denne politistasjonen fortsatt i bruk?  Det er i allefall en politimann utenfor.

Jeg synes slike trebygninger kan være sjarmerende, mitt mellom alle murhusene

Her er melkebilen!

Jeg har aldri kjøpt melk fra en melkebil før.  Men hvorfor ikke?  Jeg hadde akkurat kjøpt meg en litersflaske med vann som jeg hadde drukket opp, så jeg fylte den med melk og kjøpte et spann joghurt også.  Melka var sur neste dag allerede.   Dette får meg til å tenke på kjøttdeigen i Hellas - den kvernes opp av de fineste biffstykker i kjøttdisken i supermarkedet, og man får trolig ferskere kjøttdeig av høyere kvalitet enn hva man finner i butikkhyllene i Norge - men på fabrikken hvor kjøttdeigen pakkes har man streng kontroll på hygiene.  Kjøttdeigen som man tar med seg fra hylla kan ligge i kjøleskapet i mange dager, kjøttdeigen man får fra disk i Hellas bør brukes samme dag.  Det er vel noe tilsvarende med melka fra melkebilen.

 

Mannen måtte spørre hvor stor familen var, jeg fikk inntrykk av at han ikke ville selge meg et spann joghurt uten å være trygg på at familien var stor nok til å spise opp alt.  Jeg viste velvillig på fingrene hvor mange barn jeg hadde, selv om jeg var alene ombord.  Et spann med youghurt, det spiser jeg med havregryn, honning og nøtter på tre frokoster, og yoghurt varer normalt lenge.  Jeg er sikker på at jeg hadde greid å spise den opp helt fint om det ikke var for at jeg også fant noe godt brød på veien, samt at jeg prøvde å spare litt strøm på å skru av kjøleskapet natterstid.  Da jeg skulle spise opp siste tredjedel så luktet det ganske mistenkelig.

 

Ved utsjekk fra Istanbul så måtte jeg vente i fem timer, angivelig fordi det ikke fantes noe dokumentasjon på at familien min hadde forlatt båten i en båthavn godkjent for å ta i mot internasjonale båter.  Dette i en havn hvor tunge agentbåter kommer inn med full fart inn i havnebassenget og lager enorme bølger.  Det var også sten på bunnen av havnebassenget, så før jeg greide å flyttet meg godt nok unna var det dunk-dunk-dunk.  Så måtte jeg atpåtil betale ekstra for havneoppholdet (100 dollar i stedet for 75 elns) fordi jeg ble der lengre enn de fire timene utsjekken skulle ta.  Det føles ganske korrupt.  Jeg fikk stemplet passet mitt, men jeg fikk aldri noe ny mannskapsliste.  Merkelige greier.  Jeg ble stoppet av en liten kystvaktbåt på toppen av Bosphorus, men de reagerte ikke på at jeg manglet utstemplet mannskapsliste.  I Varna ble jeg (for første gang i Bulgaria) spurt etter mannskapsliste, men de bare trakk på skuldrene når jeg sa at jeg ikke hadde fått dette papiret.

 

Heisekranen var bestilt til 1. september, men på grunn av mye motvind og risiko for forsinkelse ble den ombestilt til 3. september.  Men da jeg kom så hadde jeg ikke noe krybbe.  Først mandag, 15. september kom båten opp fra vannet - og selv da var jeg ikke helt klar.  Det ble en del miskommunikasjon og ganske uheldig situasjon hvor jeg i praksis var avhengig av frivillig ubetalt innsats fra en person som egentlig ikke hadde tid til å hjelpe meg, og som hadde vurdert det dithen at det var mulig å sveise sammen en krybbe på én dag.  Nå er båten på land og står stabilt nok til at jeg kan sove godt i stille vær ... men det må litt mer arbeid til før jeg føler meg trygg på at båten tåler storm.  Men krybbeprosjektet tror jeg passer bedre inn i en separat tråd :-)

 

 

 

 

[Careka]

flott oppsummering fra Tobixsen/Solveig.    Takk. 

 

vi er på Alionnisos,  og sa farvel. til Gunga Din,  som går vestover.  Vi skal Nordover mot Te@hessaloniki. når været/vinden gir seg.

  eller er det varmt å fint.  får besøk av 2 av våre døttre i neste uke,  (med følge). SÅ BÅTEN BLIR FULL I 2 UKER.   Da seiler vi i det nordlige hellas,  og ser oss rundt.   30 g i lufta. stort sett og 29 i sjøen for tiden.  

[Bitteliten]

Dere som har gått Messina stredet. Hvordan rapporterte dere til VTS/ Kystvakt ved anløp fra Nord?

 

 

[tobixen]

Been there, done that, men detaljene husker jeg ikke - er man uheldig og glemmer av dette risikerer man (etter hva jeg har hørt) store bøter (men som regel gidder de ikke bry seg, etter hva jeg har hørt). Jeg husker i allefall svaret vi fikk - vi fikk tillatelse til å entre.

 

https://www.noforeignland.com/place/4808237832470528

 

Der står det nå at "No obligation to call the CG for recreational vessels less than 45m unless you want to join the TSS".  Jeg antar at de har gått lei av alle småbåtene som skal rapportere.  Men kan man stole på dette?

 

"Callsign: Messina VTS" - og NFL-oppføringen inneholder en lang liste med eksterne lenker som til og med inkluderer en "VTS Melissa user manual". 

[Gunga Din]

Bitteliten skrev for 1 time siden:

Dere som har gått Messina stredet. Hvordan rapporterte dere til VTS/ Kystvakt ved anløp fra Nord?

 

 

hvis du går i kysttrafikksonen trenger du ikke å kalle opp VTSn

vi gikk på fastlandssiden, vi låg først ett par dager i Scilla….en liten flott by !

 

etter Messina, låg vi i en vik, helt syd, som heter Anchorage Bova Marina, finner den på NFL, veldi klart vann !

og etter det Rocella Ionica, der bør man kalle opp “port control” så guider de deg inn, innløpet er tilsandet, så vi fikk holde veldig mye BB

I Rocella Ionica er det en del båter som overvintrer, ett litet vintercomunity !.

[Careka]

Meldt intet da vi gikk ned stredet,  vi ble påpassa. godt,  og fikk beskjed om å holde siden vår godt,  så dukka det opp et hangarskip bak oss i god fart igjennom.   USA. skip.  

[Gunga Din]

Litt kjedelig.... Men nå er sesongen over for oss..... 

Sitter på busstasjon og venter på bussen til Thessaloniki og fly hjem.... 

 

Gunga Din står på land, med sine lettpresseninger, notere vognen, man kobler på ett lenger trekkstag og dytter vognen ned i sjön.... Og trekker oss opp. 

[Bitteliten]

Det var tidlig avslutning. Hvor ligger dere?

[Gunga Din]

Jepp det blev litt tidig i år, vi må vare i Göteborg på ett 2 * 80 års bursdags- kalas!! 

 

Vi tok opp båten i Volos... Rett nord for Evia, lengst inn i bukten. 

 

Hvor er dere? 

[Bitteliten]

seilte for noen dager siden fra Sardinia til Sicilia. Ca 35 timers tur. var lei av Sardinia kysten, så vi krysset over fra litt sør for Olbia. Hadde tenkt oss til Ustica, men det var for mye svell i havna der da vi var der 😊 så det ble noen timer ekstra til Sicilia, inkludert en skikkelig torden byge vi så vidt klarte å holde unna. Vi så den på 13nm avstand, så satte den kurs mot oss 🤯

Da vi krysset gjennom byga hadde det lyna fra seg det meste. 

Lynnedslag kart og kursen vår. 

Torsdag-fredag ser interessant ut værmesig. Tenker vi holder oss i havn, selvom denne havna er eksponert for svell. Er ikke så mange gode havner her.  Vi skal rundt støvelen og opp i Adriaterhavet etterhvert. Venezia er et mål. 

[Careka]

Mye vær. for tiden.  det regner å blåser. så. vi ligger fint inne i en god bukt,  hører på en Polsk ombygget seilbåt med EL motor,  som kjører lite aggregat oppe på dekk,  :). sola skinner ikke. så han må lage strøm.  (det var også inne en AMEL 50. med el motor drift,  flotte båter.)

   Vi er i  bunnen av Leg 2 oppe i nord hellas. Porto Koufo,  fin liten plass.

 På lørsdag. tar vi nortdover og skal sende hjem litt besøk fra Nikiti,  

da skal været være over og sola skinne igjen.

[tobixen]

1 hour ago, Careka said:

hører på en Polsk ombygget seilbåt med EL motor,

Faktisk polsk, eller bekvemmelighetsflagg? Er det samme som jeg møtte i fjor? Liten katamaran, tak dekket av panelet og med en svært kort og lettvekt nødmast som kunne vippes opp for seilføring under kraftig vind 

[Careka]

  Polsk flagg,  Ja,  men masse engelske. seiler nå med polsk flagg,  men dette er en 38 fot eldre selbåt.  med stort solcelleanlegg bak på en meget stor targa bøyle.    og et lite Ryobi,  kan se ut som 2kw,  på dekk.   å han må nok kjøre i mange timer,  han var ute å fyllte på maskinene sin. ,  det går vel ca 4 timer på hver tank.