Nate tradisjonelt furudekk: rive ut alt/bedre ut punktuellt

[Nattens masse]

God dag!

 

Eg forsøker å fikse opp en 1910 Collin Archer med tradisjonelt planket dekk i 48-50mm tykke furu: 

Dekket har vært natet med 1-komponent MS-polymer matemasse tidligere, og har vært behandlet med Coelan-lakk som jeg har pillet av heile dekkskonstruksjonen pga. sterk slitasje, og utettheter i lakken.
 

Coelanen var så slitt og gammalt, at man kunne dra det av i store flak, spesielt der dekket var fuktig. 
Nå som alt endelig er fri for Coelan-herket, står jeg igjen med et dekk der natene varierer fra:

 

1. Å kunne pilles ut med handen.

 

2. Å ha mindre sprekker der maten har mistet vedhefte.

 

3. Være frisk, elastisk og godt heftet til borda der coelanen var i best stand.

 

Imens jeg venter at dekket endelig får ånde ut igjen, og tørker til noe rundt 10-13% fukt, lurer jeg på om jeg skal innstille meg på å frese opp det heile, eller om det går an å kutte de dårlige delene, og bare nate der jeg ser sprekker og mangel. Har natemasse heft i gammal matmasse, eller er det umogeleg å skjøte det sammen?

 

Eg prøvde å nate akter til midtskips i ALT for våte forhold to år siden, med tenkbart dårlige resultat. Derfor blir kommer det nok flere spørsmål fra min side på dette tema, slik at det blir skikkelig denne gangen.
 

Eg setter pris på alt av råd og egenerfaring!

 

 

 

 

 

 

 

 

[Hakkannen]

Det finnes flere veier til målet, enkelte bedre enn andre. Enig med deg i at et dekk på en slik ærverdig båt helst bør være oljet, ikke dekket til med lakk (i dette tilfellet i form av Colean).
 

Dekket ditt er høyst sannsynlig drevet, og så har de brukt bek som natemasse, til å fylle opp resten av natesporene. Enkelte brukte også linoljekitt, men dette er vanligere på skutesidene. Tradisjonelt sett er bek veien å gå, men for enkelthets skyld er MS-polymer en grei og god erstatning, så lenge formålet er å sette skøyta i stand, ikke å restaurere.

Ja, det går å klatte, der du fjerner og legger i ny masse der det trengs. Fordelen er at dette er kjappere enn alternativet, bakdelen er at ny masse ikke alltid hefter så godt mot gammel masse. Det blir sånn sett en vurderingssak, kanskje det kan gå å ta for seg ei og ei nat, for heller å la dem som er OK stå igjen? Spørsmålet er også hvor lenge siden dekket ble drevet opp igjen? Har det gått lang tid og bruk siden sist oppdriving kan dekket ha blitt slapt, da vil det bevege seg mer enn det bør.
 

Det aller beste på lang sikt er å rive ut den gamle natemassen med tanke på å erstatte denne i sin helhet. Da får du også muligheten til drive over dekket på nytt. Det er ikke sikkert du trenger tilføre mer hamp eller drevgarn, i mange tilfeller holder det å «sette» drevet på nytt slik at dekket blir hardt igjen (tar utgangspunkt i at dekksbjelkene er i OK tilstand). Etter mange års bruk, tørking, trutning og bevegelse trenger ofte dekk  (og hud) å strammes opp igjen. Med dette blir dekket mer stabilt og vil ikke leve så mye at natemassen så lett slipper. Enkelte skipper drivinga, men må da belage seg på hyppigere vedlikehold av natemassen, hvis dekket er blitt slapt vil det leve, uansett om man metter det med olje.
 

Etter driving kan du enten friske opp natesporene godt nok til at natemassen hefter, eller enda bedre; frese opp alle tidligere nater slik at du kommer inn til friskt virke på begge sidene av natesporene. Går du for det siste vil natemassen henge bedre på lang sikt. Her vil naturlig nok natene bli en millimeter breiere, og ja, det er en god del jobb med både selve fresinga og ikke minst lage til anlegg til fresen slik at du får frest kun sporene. Det er heldigvis mulig å lage til en egnet jigg med styrepinner framme og bak som du fester på fresen slik at du slipper å bruke anlegg mer enn nødvendig på de rette sporene. Så prime veggene i natesporene med egnet primer, helst samme dag som de er frest, for så å legge i masse etter primeren er herdet nok. Oftest er det også en fordel å legge nedi natebånd før nating, slik at natemassen primært hefter kun til veggene i sporet og ikke låser bevegelsesmulighetene mot drevet i bunn. Men, hvis dekket er hardt drevet er det som fjell, dermed kan natebånd sløyfes.

 

Kan ellers anbefale å legge ut bilder av problemområdene, da bilder sier mer enn flere ord😉

[Nattens masse]

Hakkannen skrev for 17 timer siden:

Etter driving kan du enten friske opp natesporene godt nok til at natemassen hefter, eller enda bedre; frese opp alle tidligere nater slik at du kommer inn til friskt virke på begge sidene av natesporene. Går du for det siste vil natemassen henge bedre på lang sikt. Her vil naturlig nok natene bli en millimeter breiere, og ja, det er en god del jobb med både selve fresinga og ikke minst lage til anlegg til fresen slik at du får frest kun sporene. Det er heldigvis mulig å lage til en egnet jigg med styrepinner framme og bak som du fester på fresen slik at du slipper å bruke anlegg mer enn nødvendig på de rette sporene. Så prime veggene i natesporene med egnet primer, helst samme dag som de er frest, for så å legge i masse etter primeren er herdet nok. Oftest er det også en fordel å legge nedi natebånd før nating, slik at natemassen primært hefter kun til veggene i sporet og ikke låser bevegelsesmulighetene mot drevet i bunn. Men, hvis dekket er hardt drevet er det som fjell, dermed kan natebånd sløyfes.

 

Kan ellers anbefale å legge ut bilder av problemområdene, da bilder sier mer enn flere ord😉

Takk for rasksvar hakkannen!

Jeg må tilstå at jeg ikkje heilt forstod måten man skulle laste opp bilder, men eg tenkte også at eg ikkje ville overinformere i starten.

Båten er natet på ganske vilt og merkelig vis, og man kommer bort i det meste av ting som er banket mellom borda, jo mere man åpner opp.

Dekksplankene er av godt, tettvokst furu med dimensjonene 100mmx48mm. Plankane er høvla paralelle, og utan stoppespor. For Naten er eit 10 mm spor freset in mellom borda, som er ca 10 mm djupt.

Under dekk ser man at borda er lagt utrolig tett, som orginalt fekk meg til å tenke at rabbatering/driving ikkje ville bli ein moglegheit, spesielt siden dårlig banket drev også bare kan sprenge heile dekket.

For litt siden har eg kuttet opp noen lengder i forskjellige steder der naten uansett var gåen. Her var det alt å finne, både av kvit og svart tettningslist i skummststoff, gummitettningsbånd, og steder der det bare har blitt natet rett in på treet.

 

 

Som det ser ut til blei dekket orginalt drevet/rabbatert med bommuldrev. Dei underste skjikta fant eg 8-stregent bomullsdrev mellom dekksplankene, og 20-strenget bomullsdrev mellom dekksplanker og dollbord. Seinare blei det heile utsyrt med *whatever* som bunnlist eller ikkje, og natet med SM-polymer natemasse. Så vidt jeg veit blei dekket sist overhala i 1990-tallet, av Hansen & Arntzen CO, så det er nok på tide å overhale dekket igjen uansett.

 

Mye å klø hodet over.

Jeg innsåg at det å frese opp, og heller gjøre alt skikkelig og konsekvent sant nok blir det beste. Mest sansynlig burde eg se og rabbatere drevet der det ikkje holder/mangler, og så finalt bestemme meg om eg burde nate det med moderne system (Natemasse som forgjengeren), eller heller gå over til bek....

I samband med dette har jeg igjen fleire spørsmål. Som ung, alt for idealistisk trebåtentusiast med forholdsvis lite erfaring, tenker jeg naturlig at beking er den beste veien å gå. Også fordi bek i mengden blir en del billiger en natemasse...

Samtid veit eg ikkje om eg undervuderer vanskeligheita av den tradisjonelle metoden.

Har noen erfaringer med forskjellene av beking eller nating med MS-plolymer masse? Er det mangen flere feller å gå i med bek?

Mvh,

Nattens Masse

[Hulda]

Hvis du søker opp Sailing Wood på YouTube, vil du få innføring i driving og beking av nater. Rene læreboka. Søk også opp Tally Ho Co, driving av nater og bruk av natemasse.

[Nattens masse]

Haha, Sampson Boat Co. og arbeidet på Tally Ho såg eg da eg fortsatt gjekk i Vidaregåande! Eg har faktisk sett litt på deira video om driving, men eg fant ingenting om nating. Brukte dei ikke Kitt på Tally Ho?

Sailing Wood hadde eg ikkje hørt om, men eg takker meget for den nye kjelden!

Eg vurderer også å sjå om eg ikkje kan sende in ein email med bilder til Hardanger fartøyvernsenter, og håpe på svar og hjelp...
 

[Hulda]

På Tally Ho ble det vel benyttet natemasse.

På Sailing Wood ble det benyttet varmt bek.

Begge ble drevet.

[Hakkannen]

Se der ja, her har det nok blitt gjort litt forskjellig her og der opp gjennom årene, noe som for så vidt er naturlig gitt båtens alder. Det er nok en fordel å gå over og sette drevet skikkelig hvis det oppleves som dekket er løst (ikke løst som at det løsner, men som at det ikke er skikkelig drevet og dermed i spenn). Samtidig en fordel å være litt ekstra varsom der det er smalt virke på siden av natene, slik som langs prismer, nedgangskapper og lignende. 
 

Nattens masse skrev for 13 timer siden:

I samband med dette har jeg igjen fleire spørsmål. Som ung, alt for idealistisk trebåtentusiast med forholdsvis lite erfaring, tenker jeg naturlig at beking er den beste veien å gå. Også fordi bek i mengden blir en del billiger en natemasse...

Samtid veit eg ikkje om eg undervuderer vanskeligheita av den tradisjonelle metoden.

Har noen erfaringer med forskjellene av beking eller nating med MS-plolymer masse? Er det mangen flere feller å gå i med bek?

Beking bør nok helst skje i dypere natespor enn det tilsynelatende kan se ut som du har der, i tillegg kan nata med fordel være konisk, slik det høvles til ved legging av tradisjonelle dekk, og videre blir med driving. Bek er forholdsvis greit å jobbe med, men om resultatet blir bedre enn MS-polymer, vel, det kommer an på flere faktorer. Moderne natemasser, forutsatt god heft, er fleksible og varige, og «tilgir» litt bevegelse i dekket. Bek har en litt fascinerende konsistens, lager du til en stang på tykkelse med en blyant kan du bøye denne, men mister du den knuser den. Man kan med det knapt kalle bek særlig elastisk, altså ikke på lang nær tilsvarende moderne natemasser. Bek krever derfor forholdsvis hardt drevet dekk for å få et varig resultat, det skal høres ut som man går på fjell når man tramper på det. Bevegelse i dekket vil føre til at beken sprekker opp, enten på den ene siden av naten eller midt på. Et naturlig spørsmål blir da om dekksbjelkene hos deg, og festemidlene (sannsynligvis skipsspiker), er gode nok til å tåle så hard driving? Det blir en vurderingssak. Tradisjonelt og bevaringsverdig sett (ut fra et musealt/fartøyvernmessig ståsted) er å bruke det man brukte i 1910 det riktigste, men det er ikke sikkert det er like praktisk i dag, med tanke på å få et tett og greit dekk, spesielt hvis du ikke har muligheten til å få satt det skikkelig og dermed må kunne forvente noe bevegelse i dekket. Er det slik at du tenker tilbakeføre/restaurere skøyta til originalstand? Hvis ikke er nok gjerne moderne natemasse greiest, bortsett fra prisen, forutsatt såpass grunne natespor som dekket her har (hvis ikke bildene lyger på den lille mobilskjermen min). Bakdelen med moderne natemasser er at de (over tid) brytes ned av olje, der er bek mer motstandsdyktig. Mens natemassene tilgir mer bevegelse, som nevnt. 
 

Skulle du ende med bek er ikke dette veldig vanskelig å legge, så lenge du tenker litt sikkerhet underveis. Beken kommer i spann der du må slå løs biter som du må smelte for å få lagt i natesporene. Jeg har vanligvis brukt ei stor gryte på bål eller gassbrenner, for så (forsiktig) helle dette over i store kaffekanner i metall. Helletuten til disse er fin å dosere med, så til mindre jobber har jeg bare brukt å varme beken direkte i kaffekanna. For mest mulig effektiv beking kan man med fordel være flere, en til å passe beken på bålet (så den ikke går for varm), og resten til å gå med hver si kanne og helle nedi natesporene. Beken varmes opp til den begynner å dampe litt, trenger ikke koke. Røyker den såpass at man ser gul røyk er den blitt for varm og må kjøles langsomt ned (kjøles den for kjapt ned vil den reagere kraftig). Gassen som kommer ved oppvarming er ikke helsekost, og absolutt ikke den gule røyken. Varmes beken for mye risikerer man en eksplosjonsartet utblåsning fra gryta, ikke å anbefale (vernebriller er selvsagt pensum). Den varme beken helles så ned i natesporene, slik at disse fylles opp. Varm bek er forholdsvis tyntflytende, som fløte eller tynnere, den renner fort nedover langs dekksbuen oppi natesporene. Helles slik at det blir litt for mye bek nedi hvert spor, det skal bli langsgående hauger for hvert spor. Stivner kjapt ettersom den kjøles ned. Overskytende bek skrapes av ved å holde ei skarp trekantskrape på skrått mens man fører denne på langs av natene (holdes skrapa på tvers av sporene kan biter slås ut). Litt graps må man regne med, så skal dekket slipes bør dette skje etter beking. Kan med fordel bruke støvmaske ved både skraping og sliping, selv om unger i gamle dager brukte bekrester som fattigmanns tyggegummi er det ikke direkte sunt😅

 

[Hulda]

Personlig ville jeg ikke brukt bek i Norge. Om vinteren blir beket som glass, umulig å holde dekket tett over tid.

[Komodo]

Bruk MS-polymer fugemasse. I stedet for å frese opp fugene er det et alternativ å skrape opp med en god og spesiell skrape. Jeg har laget en del slike skraper til båtbyggerne på Isegran her i Fredrikstad den tiden kona jobbet der. Hun var trebåtbygger og har lagt og natet om mange dekk. Har da brukt HSS dreiestål som er slipt i spesielle vinkler og sveist på et flattjern (som blir håndtaket). Med disse skrapene blir skjæret så skarpt at du nærmest høvler av ei tynn flis på hver side av natesporet. Da slipper du å rigge til med kompliserte anlegg for fres, og du fjerner mindre materiale slik at fugene ikke blir breiere enn nødvendig. Understreker at dette ikke er mitt fag, har bare vært "flue på veggen" 

[Hakkannen]

Hulda skrev 1 time siden:

Om vinteren blir beket som glass, umulig å holde dekket tett over tid

Natemasse er nok det greieste og mest fleksible til dagens standard ja, hvis ikke båten skal restaureres tilbake til originalstand😊 Skal samtidig sies at drevne dekk skal i utgangspunktet være tette på grunn av drivinga, ikke på grunn av hva man har på toppen. Bek blir med det mer en form for beskyttelse for drevet, ikke et produkt som er ment å holde dekket tett.

 

Komodo skrev 5 minutter siden:

Med disse skrapene blir skjæret så skarpt at du nærmest høvler av ei tynn flis på hver side av natesporet.

Viktig poeng, for best heft. Friskt virke bør komme til, da natemassen hefter langt bedre der. Jeg har også brukt skrape til å friske opp nater, smidd av en lokal smed (kalles papegøyeskrape her lokalt, ut fra formen på «nebbet»), men det kreves litt øvelse og håndlag i bruk for å få jevne kanter og bredde på natesporene. Fordelen er som du skriver at det går vekk mindre tre på sidene i natene i forhold til fresing.

[Komodo]

Hakkannen skrev 1 minutt siden:

Fordelen er som du skriver at det går vekk mindre tre på sidene i natene i forhold til fresing.

Ja, og i tillegg kan det faktisk gå like kjapt, da man slipper å rigge til anlegg for fresen. Håndlag for dette får han innen han er halvveis på dekket. Blir rene læretiden dette 

[Hakkannen]

Komodo skrev 5 minutter siden:

Blir rene læretiden dette 

Det blir det, kan løse ut fagbrev i etterkant😁 
 

Når det gjelder dette med fresing av rette nater (og bruk av anlegg) har jeg likt å bruke en jigg som skrues fast under fresen, med styrepinner framme og bak. Hvis fresen vris slik at styrepinnene treffer hver sin vegg i natesporet sentreres fresestålet og man får rette fresespor. Forutsetter naturlig nok rette natespor, jiggen må justeres ved buede spor (noe som for så vidt fungerer, bare man følger med). Fordelen med jiggen er at man slipper å bruke langsgående anlegg mer enn nødvendig, sparer dermed en del tid😊

[Hulda]

Skal drevet gjøre dekket helt tett, krever det mye av håndtverkeren. Og at dekket ikke får tørke ut. Da har man to feilmuligheter med en gang. Nå vet jeg at salige Hansen og Arntzen som standard boltet sammen dekksbordene. De hadde en jigg og drillet fra dollbordet og inn til midtfisken/casingen, dro gjennom rundtjern og skrudde sammen. Hvis dette er gjennomført her, så kan dekket drives ganske effektivt. Uansett ville jeg gått for en mer moderne variant av natemasse.

[Nattens masse]

Eg må takke for alle henvendelsene og råd så langt!

 

Hakkannen skrev On 3.7.2024 at 0.55:

Et naturlig spørsmål blir da om dekksbjelkene hos deg, og festemidlene (sannsynligvis skipsspiker), er gode nok til å tåle så hard driving? Det blir en vurderingssak. Tradisjonelt og bevaringsverdig sett (ut fra et musealt/fartøyvernmessig ståsted) er å bruke det man brukte i 1910 det riktigste, men det er ikke sikkert det er like praktisk i dag, med tanke på å få et tett og greit dekk, spesielt hvis du ikke har muligheten til å få satt det skikkelig og dermed må kunne forvente noe bevegelse i dekket. Er det slik at du tenker tilbakeføre/restaurere skøyta til originalstand?

 

I utgangspunktet var det tanken til den naive tradisjonalisten i meg å tilbakeføre skuta til noenlunde orginaltilstand. I praksis ser eg nå at dette ville vært blind galskap. Om eg faktisk *ser* på båten med eit klart hovude, er den totale dekksoppbyggningen optisk og praktisk utført til å bruke moderne løsninger. I toppen av alt er riggen også bermuda, så om eg på død og pine skulle skifte heile dekksopsettet nå til å være drevet og beket, ville det egentlig gjort fint lite i å få skøytas heilhet noe særlig mer tradisjonelt.
Eg tenker nok at jeg får sjå på denne problemstillinga igjen på alvor når eg ein vakker dag får skifta riggen til gaffel, og dekket ser ut til å bli gammalt igjen. Da er eg også litt eldre og (forhåpentligvis!) meir erfaren, til å drive det skikklig og tett.

Ein lokal pensjonist med erfaring rundt nating av både moderne og tradisjonelle dekk såg også på det heile idag, og understrekte også at dekket ikkje er tilpassa til å bli drevet i dens konstruksjon. Sjølv om man har satte inn ein bunntråd med bomull mellom borda tideligere, var den etter hans meining ikkje virkelig vits for meg å styre med det i det heile, sidan det ikkje ville bidra til funksjonen av nata. Sansynligvis ville det heller ikkje være særlig lurt å ha noen uten erfaring eller følelse for drevhammer potensielt sprenge dekket for å få det satt. Spesielt når den moderne natemassen jo uansett kan takle bevegelse, så lenge vedheften er god, og treet var noelunde tørt da det blei fuga.

 

Komodo skrev On 3.7.2024 at 10.35:

I stedet for å frese opp fugene er det et alternativ å skrape opp med en god og spesiell skrape. Jeg har laget en del slike skraper til båtbyggerne på Isegran her i Fredrikstad den tiden kona jobbet der. Hun var trebåtbygger og har lagt og natet om mange dekk. Har da brukt HSS dreiestål som er slipt i spesielle vinkler og sveist på et flattjern (som blir håndtaket). Med disse skrapene blir skjæret så skarpt at du nærmest høvler av ei tynn flis på hver side av natesporet.

Eg er så heldig å ha veldig rette fuger mellom mine bord, så til nå har eg prøvd meg med ein meget primitivt men greit lineal for ein overfres. Dette patentet består av eit hulprofil med to stykke tre, og stifter i kvar ende, som eg setter ned i dekket. Med den har eg bare hølva rett gjennom natemasse og bunnlist, slik at jeg bare har litt etterarbeid igjen der den tideliger naten var ujevn. For dette arbeidet ville det unekteligt vært lønnsamt med ein god skraper.

Da eg prøvde meg på akterdekket smidde eg også ein natekrok i egen stil, men den var av normalt konstruksjonstål, og hold jo ingen virkelig egg til å skrape med. Eg må uansett lage ein ny av skikkelig stål, og kan jo alltids forbedre mitt design. Om dere har bilder av deres utforminger, ville eg satte stor pris på dem.

 

 

Hakkannen skrev On 3.7.2024 at 10.44:

Natemasse er nok det greieste og mest fleksible til dagens standard ja, hvis ikke båten skal restaureres tilbake til originalstand😊

Det einaste som virkelig står igjen for meg nå, er å bestemme meg for natesystem. Her ville eg igjen sette mye pris på erfaringsverdier. Ein sunn skepsis til biltemaprodukter er jo alltid å ha, men prisene frister naturligvis alltid den unge handverkeren. Sika er naturligvis det beste og dyreste på markede, og simpson virker som ein middelting i prislista. Har noen særlig sterke erfaringer og meininger til eit av systemene?

Eg tenker å olje dekket med linolje/tjære/terpentin etter det heile er overstått. Er det noen system dette går dårlig overens med?

Videre, finnest det bedre løsninger for bunnlist, en ein slik feit tettningslist som var der under fra før?

Eg sette utrolig pris på alle deres hjelp så langt.

Mvh

Nattens Masse

[Hakkannen]

For natemassers del er det gjerne ikke merket som er mest avgjørende, men egenskapene massen har. Til nating, spesielt av et levende dekk i furu, ville jeg ha brukt en myk og elastisk masse. For eksempel standard Tec7 har en hardhet på 60 shore A. Ikke det mest elastiske akkurat, det kan for så vidt fungere til et dekk som er mer låst, som for eksempel limt teakdekk på en glassfiberbåt (her får ikke dekket sjansen til å leve så mye, og teaklamellene er tynne og av relativt stabilt materiale), men ideelt sett kan man med fordel bruke en mykere masse enn dette, gjerne 30-40 shore A.
 

I hovedsak er tre typer elastiske masser tilgjengelig på tube (for vanlige folk) og som gjerne brukes i båt; silikon, polyuretanbasert masse og MS-polymer. Verken polyureran eller MS-polymer er glade i oljer over tid, men den siste skal visstnok tåle noe mer. Silikon har jeg ikke erfaring med fra annet enn akvarier, og akvarier oljes (heldigvis) svært sjeldent. Polyuretan vs. MS-polymer? De lærde strides, begge er potensielt holdbare over tid. Polyuretanen kan gjerne få noe mer soppvekst i seg og eldes raskere, etter min erfaring, MS-polymeren tåler mer sollys.
 

For fem år siden la jeg noe teakdekk og prøvde meg på Biltemas natemasse basert på MS-polymer (selvsagt med primer først). Dessverre ser det ut som at denne har gått ut av sortimentet deres nå, men kjenner jeg dem rett kommer de med en ny versjon neste år eller året etter, den var jo ganske prisgunstig synes jeg. Så vidt jeg husker var denne på 35-40 shore A, så greit egnet som natemasse. Har vært litt spent på om Biltemas natemasse var noe eller ikke, men ingen synlig og merkbar aldring så langt, holder seg fremdeles myk og sprekker ikke opp. 
 

Det kan se ut som at du trenger en hel del, da kan det gjerne være noe å hente (økonomisk sett) i å bestille i større kvanta, altså tuber i kartonger. En kamerat fant ut at det var såpass mye rimeligere å kjøpe Sikaflex sine produkter i Tyskland at prisdifferansen finansierte gode deler av ferjeturen med de mengdene han trengte, så han kombinerte innkjøpet med en ferie med familien. Samtidig, tubene går ut på dato, så greit å ikke ha dem liggende alt for lenge😉

 

Når det gjelder natebånd/fugebånd kan du fint bruke smal teip til dette, poenget er at natemassen bør hefte til sidene i nata, ikke i bunnen. Ser de fleste byggevarefirmaer selger ekspanderende bunnfyllingslist, men enkelte har nok også mer dedikerte natebånd, uten at jeg har søkt det opp. Gamle kassettbånd/spolebånd fungerer også fint, men disse er oftest statisk ladet og bør punktes fast nede i nata, hvis ikke blir de styrete å ha med å gjøre.

 

[Gunga Din]

Nattens masse skrev On 2.7.2024 at 11.28:

Dekksplankene er av godt, tettvokst furu med dimensjonene 100mmx48mm. Plankane er høvla paralelle, og utan stoppespor. For Naten er eit 10 mm spor freset in mellom borda, som er ca 10 mm djupt.

 

tykker 10mm djupt er litt vel grunnt ! 
hadde det vart min båt, hadde jeg økt det til rundt 20mm, da får du bedre vedheft

 

jeg la ett motsv ditt dekk i ett styrehus til en fiskeskøyte…..135 * 50mm der hadde vi ett natdjup på 20 mm

med bunnlist så målte jeg att natmassen hadde ca 15mm feste i veggene

prime først (se til att du får rett primer, for porøse matrialer=tre, burkene er veldi like)…..står i bruksanvisningen hur lenge primen skall sitte innen du begynner med natmasse…..og hur lange du kan holde på…

 

sen bunnlist…..vanlig rund som du presser ned med en tumstokk el motsv (den funker som ‘natebånd’)

 

så natmasse

En del bruker maskeringstape mot dekket, og sparkler over massen, da går det lite mindre masse

Jeg gjør det iblandt, ikke alltid

 

aners legger jeg med litt overhøyde, som jeg først skjær bort med en tapetkniv (brytbare blad), som jeg presser flat mot dekket sen sliper jeg.

 

En tommelfingerregel er att massen hærder 1mm/døgn….så 10 mm natebredd Ca 10-14dgr

skjær du med tapetkniv bort overskuddet, så ser du om massen er gjennomherdet

 

ser att du kjører fresen med styrelinjeal….var veldi forsiktig du har bare styring mot linjalen ikke åt andre hållet,

Hakkanens forslag med styrepinner er bedre og brukes mye.

og maskinen bør vare helt avstengd tils du ført ned den i natsporet, o helt stopped innen du lyfter opp den !

det er så lett å få merken eller spor da fresen ‘valser iveg’

 

ser att du også har en Feinsag der….Fein har en spesial-kniv for fjerning av natmasse med ett bøjt blad

 

vedr natemasse finnes det flere bra……Bostik, Sika mm

ett tips er att om du har tillgang til en fugepistol for ‘pølse-forpakkning’ (600ml) så er massen litt billigere

Se bare til att fugepistolen kan lette på trykket, de billigste duger ikke.

_———————

 

 

kul med en så gammel Colin Archer, du skriver 1910, vet du vem som bygget den ?

Colin Archer selv la ned sin virksomhet 1909, da bygget han sin siste båt, som jeg mener noe annet verft fikk ferdigstelle!

om jeg husker rett.

 

Ett par kompisar til meg, de kan allt om CA !

så jeg spurte vad er en ‘ekte CA’……

da sa de att det kan man tviste om…..men de fleste mener att båten skall vare bygget av CA eller bygget på tegninger av CA på ett annet verft, men under Colins levetid. Han var ju ‘naval architect’ og solgte sine konstruksjoner til andre verft.

 

 

[Dalurfjall]

On 7/1/2024 at 2:31 PM, Nattens masse said:

Imens jeg venter at dekket endelig får ånde ut igjen, og tørker til noe rundt 10-13% fukt

Jeg driver med klinkbygde saker. Mitt inntrykk er at kravellgjengen er litt for ivrige med tørk. Når det frie vannet er borte er det begrenset hvor nyttig det er å tørke mer. Man må heller tenke litt på at man ikke kan fjerne materiale med fres og tvert forvente at sporet er tørt nok å nate. Kan hende man bør smøre områder man ikke er klar for å jobbe på for å bremse fuktvandringen.

Men jeg er fanatiker så der må de som skal bruke nytt kliss tenke på at linolje kan tulle til heft.