Jump to content

Valkyrja på langtur


Valkyrja

Recommended Posts

Etter Douai, bestemte vi oss for å velge mindre kanaler, for å slippe å bli rent i senk i slusene av lastebåter, for ikke å snakke om å vente to timer hver gang (nyttetrafikken har forkjørsrett).

 

Jeg hadde lest om Saint Quentin-kanalen; den ble laget på ordre fra Napoleon Bonaparte, og var vistnok veldig lite trafikkert utenfor sesongen. Vi ble derimot advart mot mye groe av en svartelistet art som ikke hørte hjemme der.

 

Det ble roligere med en gang vi svingte av Canal du Nord, og ved første slusen fikk vi utlevert en fjernkontroll i en boks som åpnet seg. Det viste seg å være en fantastisk løsning; nå kunne vi bestemme tempoet helt selv, uten å stresse med Fransk på VHF!

 

gpMediaMetadata_1730496117014.jpg.c65b1f936ac0eb23d12f9d0ae930c3f2.jpg

 

Det var derimot dobbelt så mange sluser, da hver enkelt kun gikk 2,5m opp. Men det gikk fortsatt raskere, og vi holdt ti sluser dagen ca.

 

Vi ble etterhvert stoppet av en kar fra VNF (Fransk kanalmyndighet), og fortalt at vi måtte booke tid med elektrisk slepebåt igjenom den 5km+ lange tunnelen Souterrain de Riqueval à Macquincourt.

 

Mens de andre tunnelene på to kilometer hadde fått moderne ventilasjon, var denne for lang til det, og man måtte derfor taues av en slepebåt forsynt med strøm på samme vis som tog hjemme, som drar seg bortover en kjetting langs bunnen av kanalen.

 

Jeg har jo som dere vet elmotor, men jeg kan ikke nok Fransk til å prøve meg på å få lov til å bruke den :fniser:

 

Jeg hadde gruet meg litt til denne tunnelen etter å ha lest skrekkhistorier der den første båten begynner å svinge fra side til side, noe som tilslutt medfører at de bakerste dundrer vegg imellom. I tillegg skulle vistnok alle papirer gjennomgås når man hadde passert, og regning på 20€ sendes til folkeregistrert adresse.

 

Jeg har hverken folkeregistrert adresse eller like mye papirer med fine stempler som større båter har, så jeg så ikke frem til å argumentere med de ti Franske glosene mine, selv om jeg strengt tatt har alt mitt på det tørre ift regler for min båtstørrelse.

 

Vi ventet i tre dager på at vnf sitt mannskap kunne komme, og imens døde det flett nye scheppach-aggregatet mitt fra Leroy-Merlin. Der startsnoren var festet var alt billig plast, kombinert med svake fjær der det tar tak i motoren når man trekker det igang. Så på fjerde starten smalt det etter ti sekunder, og det var det. Kjekt med "landstrøm" sålenge det varte da, blir nok honda eu10 eller noe når jeg kommer tilbake til Norge.

 

Så var dagen her!

 

Slepebåten:

 

gpMediaMetadata_1730495980114.jpg.c3a0f1887b41a02e374102ebdbf73262.jpg

 

På vei inn i tunnelen:

 

gpMediaMetadata_1730495960521.jpg.c81b7e3636a1738f5162d4c5e084924b.jpg

 

Vi var heldigvis den eneste båten som skulle igjennom, så vi fikk to trosser som vi festet i baugen. Turen tok ca halvannen time, målte 4km/t på kartplotter idet vi gikk inn.

 

Det var godt opplyst, og forutenom den øredøvende lyden fra kjettingbåten, var det en fin opplevelse.

 

Vel igjennom kom den ene karen bort å sa noe om euro. Jeg hadde bare en femtieurolapp, så da fikk han den. Ingen regning til Norge, og ei heller grundig papirsjekk, med andre ord.

 

Nå var vi i en dal, herlig med høydeforskjell etter flere måneder i flatlandet!

 

Propellen slet derimot mer og mer, og jeg måtte renske den for gress hvert femte minutt. Ved neste tunnel sa det stopp; der fikk motoren kjølefeil. Og det var jammen ikke rart; suppa var nesten en meter tjukk!

 

Småfuglene kunne gå oppå, mens både svaner og villsvin hadde måttet bøte med livet. Her var det kanskje ikke en dum idè å bruke redningsvest...

 

Jeg gikk igang med å taue mens svetten silte, og selvfølgelig hadde et tre falt ut i kanalen. Der satt vi bom fast; det tok nesten en time å komme rundt det. Jeg dro, mens veninnen min dyttet ifra med årene.

 

gpMediaMetadata_1730495903448.jpg.d392173ef47344b4d2d027fce666daf0.jpg

 

Da treet var passert, fortøyde vi, og brukte et par timer på å grave vei med årene.

 

Da vi endelig kom inn i tunnelen fikk jeg start på motoren, men båten lystret ikke roret i det hele tatt, og vi deiste nesten i veggen i 1km/t på maks pådrag...

 

Da jeg endelig kom på å bakke litt, dukket det opp en hel øy foran baugen; det var som å miste 5 år med groe på skroget på sekunder :fniser:

 

I Saint Quentin fikk vi stjålet vann; havna var ubemannet uten noe informasjon. Den eneste vi traff der var en mannevond schaeferhund, der brukte jeg vikingskjoldet for å passere. Da ble den forvirret, og la seg bare ned.

 

Nå var det til min store ergrelse nedoverbakke igjen, men å sluse nedover er i det minste mye lettere. Da slipper man å klatre, og slenger bare et tau ut forut og akter, som man trekker tilbake når man er nede.

 

gpMediaMetadata_1730496146975.jpg.493cbed297f4a91b42998aa257b038f3.jpg

 

En halv mil før Tergnier ble vi stående fast i en sluse som kilte seg pga gresset. Det hadde skjedd tidliger, 3 ganger på en dag var rekorden, men folkene fra VNF kommer relativt kjapt.

 

Har lest endel i forkant på nett om at de vistnok skulle være utrolig gretne, men det stemmer ikke overhodet etter min erfaring!

 

Utrolig hyggelige mennesker, som strekker seg langt for å hjelpe jevnt over på hele turen så langt.

 

Han som hadde ansvaret for dette strekket kjørte meg faktisk til kontoret, og lot meg printe ut den nye kanallisensen min. Snakk om service!

 

Ved den siste slusen som kilte seg kom vi i snakk med en Tysker; han var på pilegrimsferd til Santiago de Camino i Spania, men hadde gått litt feil. Vi spurte om han ville sitte på et stykke, da vi skulle østover en mil til neste kanal.

 

Og det ville han mer enn gjerne; det viste seg at pilegrimsreglene fra middelalderen kun tillot ferdsel til fots, og på båt! De hadde jo ikke motor i middelalderen, men regler er regler :fniser:

 

Så da ble han med helt til starten på Canal de l'Oise à l'Aisne, og fikk både kaffe og middag av veninnen min, før han med full vannflaske tok beina fatt videre.

 

 

 

Og det er alt dere får i denne omgang; det blir en lang dag på meg her imorgen :smiler:

Link to post
10 hours ago, Valkyrja said:

Da treet var passert, fortøyde vi, og brukte et par timer på å grave vei med årene.

 

Det ser ut som at du sloss mot en del strøm på det siste bildet, men det er vel ikke mye vannføring i disse kanalene med masse sluser?  Eller kanskje jeg ser feil og/eller det er vind i lufta?

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post
tobixen skrev for 1 time siden:

 

Det ser ut som at du sloss mot en del strøm på det siste bildet, men det er vel ikke mye vannføring i disse kanalene med masse sluser?  Eller kanskje jeg ser feil og/eller det er vind i lufta?

Noen steder er det strøm i slusene, til dørene klapper igjen. Enkelte kanaler har også en knop eller to motstrøm, særlig i nærheten av pumpestasjoner og elver.

 

Det bildet er tatt idet jeg aktiverte en sluse oppover. Enkelte fylles rolig og fint, mens andre er rene elvestryk.

Link to post
Valkyrja skrev for 12 timer siden:

Slepebåten:

 

gpMediaMetadata_1730495980114.jpg.c3a0f1887b41a02e374102ebdbf73262.jpg

 

På vei inn i tunnelen:

 

 

Vi var heldigvis den eneste båten som skulle igjennom, så vi fikk to trosser som vi festet i baugen. Turen tok ca halvannen time, 

 

Det var godt opplyst, og forutenom den øredøvende lyden fra kjettingbåten, var det en fin opplevelse.

 


den var sterk den der slepe-båten…..

 

 

S/Y Gunga Din

Link to post

Jeg er nok en av de lettere båtene den har slept ja :fniser:

 

Eventyr er det sannelig, hadde ikke sett for meg dette for et år siden!

 

Men nå er "heldigvis" kanalene vinterstengt etter kl 1600, så får slappet av med god samvittighet.

 

Man må booke åpning i helgene også, det vurderer jeg å droppe pga skyldfølelsen over at noen skal være på jobb kun for meg.

Link to post

Det akter ikke jeg å finne ut av :fniser: Kald vind fra alpene idag, så gleder meg til å komme til middelhavet!

 

Kanalbåt er nok det beste ja, sytalaus plankekjøring med 80cm dybde og gummilist rundt hele herligheten, for ikke å snakke om å slippe masten.

 

Det er en fin opplevelse, men de eneste kanalene jeg akter å ta med seilbåt igjen får bli Caledonia og Panama :fniser:

Link to post
  • 3 uker senere...

Canal de l'oise à l'aisne var uten større begivenheter; her var det lite elvegress, og slusene virket uten problemer.

 

På halvveien stoppet vi ved Lac de Monampteuil, der var det kai med strøm og vann til 7 euro. Ikke verst!

 

Veninnen min begynte å få dårlig tid, da hun skulle fly hjem fra Paris den 25, og vi tok derfor sikte på å nå Reims.

 

Ved krysset til canal lateral a l'aisne var det en flytebrygge med strøm, men ingen betalingsinformasjon i sikte. Gjorde klar noen euro, men ingen kom for å hente dem dagen derpå.

 

gpMediaMetadata_1730496172180_2.jpg.d53ab9ad3fda3eec62b0242c65b40d01.jpg

 

Vi hadde mye motstrøm opp til krysset til canal de l'aisne a la marne, men kom frem til slusa til slutt. Der måtte vi levere fra oss fjernkontrollen, og fikk en kjapp innføring i den nye metoden vi måtte ta i bruk, nemlig en stang hengende over elven man må vri en kvart omdreining mot klokken.

 

Etter et par dager med litt forsinkelse grunnet feilfunksjon på sluser, nådde vi endelig utkanten av Reims.

 

Siden det var siste dagen sammen, hev jeg meg på sykkelen for å handle inn et bedre måltid.

 

Ifølge Google maps var det tauevei langs kanalen helt inn til sentrum, og av tidligere erfaring er det den raskeste veien.

 

Men etter fire kilometer ble asfalt byttet ut med grus, som etterhvert ble gjørmesti i gresset. Det var derimot tørt, og ifølge kartet var det sti helt inn, så jeg regnet med at asfalten ville komme tilbake etter en stund. Det er normen i det minste. Istedenfor fikk jeg myr…

 

Noe oppgitt tok jeg opp kartet igjen, og heldigvis var jeg 50m i luftlinje fra en grusvei. Tok meg derfor frem til den igjennom skogen, og endte opp på noe som knapt kan kalles en traktorvei. Det var nemlig bare hjulspor i gjørmen.. 

 

Nå var det bekmørkt, og sykkellykten tok kvelden med en gang jeg faktisk fikk bruk for den. Men det var egentlig liksågreit, da en bonde var ute og pløyde med traktoren sin. Her er det jo ikke allemannsrett, selv om de fleste ikke bryr seg stort om det.

 

Så i bekmørket kom jeg meg over jordene på et vis, før jeg omsider endte opp på hovedveien.

 

Fulgte den over en bro, og idet jeg svingte til høyre for å nå butikken traff jeg et sykkel forbudt-skilt. Det var nemlig motorvei…

 

Fant heldigvis en Carrefour-express i sentrum, så etter en halvannen mil lang omvei over et jorde og gjennom en landsby, kom jeg omsider tilbake til båten med sekken full av mat.

 

Lærdommen fra denne opplevelsen og flere etter det er at de større byene i Frankrike på sett og vis minner om USA, der man er avhengig av bil for å komme seg rundt. Med mindre man er forberedt på å luske igjennom busker, klatre over gjerder, og snike seg over privat eiendom…

 

Dagen derpå var vemodig; nå hadde vi vært på tur sammen i en måned. Opplevelser er ofte kjekkere når man deler dem med andre, og det praktiske med sluser og det hele er mye lettere.

 

Vi fortøyde i sentrum, og etter et noe tårevått farvel, tok jeg tidlig kveld.

 

Dagen etter stoppet jeg ved første fortøyning etter tre sluser som måtte tas på rappen (bruk av den første aktiverer de neste).

 

Aggregatet hadde som tidligere nevnt tatt kvelden etter få gangers bruk, og her i byen var det en Leroy-Merlin.

 

Jeg har vokst opp med historier om at Norge har verdens beste forbrukerrettigheter, noe som ikke stemmer i praksis etter min erfaring.

Så etter en runde med lesing av Franske lover, knyttet jeg aggregatet på ryggen, og syklet avsted.

 

Vel fremme hentet damen i klageluken en reparatør med èn gang, og jeg plukket av dekselet, og viste hva som var galt. 

 

Forventet å bli anklaget for feilbruk slik som hjemme, men her fikk jeg tilbud om tilbakebetaling umiddelbart. Tok tilgodelapp istedenfor; de hadde ikke andre aggregater, men de sammenleggbare solcellepanelene jeg har siklet på en stund (Ecoflow 160W) kostet bare 250€ stykket her. I Norge koster de 4200kr.

 

Så da tok jeg to av dem, noe som gir meg 550W med solceller totalt. Det burde holde!

 

Testet dem med det bærbare batteriet mitt, det fungerte knirkefritt. Seriekobling til forbruksbanken gav maksimalt med ampere på victron 75/15 mppt.

Må bare få laget meg en mc4-skjøteledning.

 

IMG_20241025_162206709_HDR.jpg.6191a57b8e6859b7d220f61e3ecd540b.jpg

 

Etter Reims bar det igjennom selveste Champagne, før jeg ved Vitry le François måtte foreta et veivalg. 

Og til min store glede var førstevalget mitt åpent, nemlig Canal entre Champagne et Bourgogne ( tidligere kjent som canal de la Marne a la Sâone).

 

gpMediaMetadata_1732457191215.jpg.f519ef369813471ec914d4d7607d6101.jpg

 

Her var derimot elvegresset tilbake, noe som sakket meg ned betraktelig på hele denne kanalen. På det verste var jeg nede i 2,5km/t snittfart på en hel dag!

 

gpMediaMetadata_1732457253829.jpg.7a297a7936d3cb39e93ef83f000a0a53.jpg

 

En snau mil fra Saint Dizier fikk jeg null respons fra fjernkontrollen jeg hadde fått for anledningen. Selv lysene på slusen var slukket, og jeg fortøyde derfor for å ta en titt, noe som var lettere sagt enn gjort. Kanalen var nemlig avrundet i kantene. Men baugen gikk inntil, så da slo jeg bare en kile ned i gresset.

 

Ved slusa var det et nr man kunne ringe, men det var lettere sagt enn gjort. Først fikk jeg en Norsk stemme som sa “husk å taste landskode”. Rart, men har opplevd det tidligere med nr som har samme lengde som Norske tlf nr. Så jeg la til 0033, og ble møtt med “nummeret er ikke i bruk”.

 

Siden alternativet var en omvei på 250km via Paris på en kanal som skulle stenge hvert øyeblikk, så hadde jeg jo ikke hastverk sånn sett. Ringte derfor talkmore, og de hadde ikke den fjerneste anelse om hva som foregikk.

 

(Flere uker senere fant jeg derimot løsningen; enkelte nummere begynner med “0” i Frankrike, og da blir det kluss med landskoden. Så om et nr er “01234567” må man alså slå inn +331234567.)

 

Men etter tre timer kom dagens helt fra VNF med noe som lignet en bensindrevet løvblåser, som han brukte til å åpne slusene manuelt.

Jeg var mildt sagt utrolig takknemlig; tanken på flere hundre kilometer med omveier fristet mildt sagt lite.

 

Det var ganske mye tåke, men jeg hørte tydelig lyden av jagerfly som passerte i lav høyde hele dagen.

 

gpMediaMetadata_1732457285123.jpg.9b2390c7e23e47b7b3f85eddbbcca9d0.jpg

 

Og da jeg nærmet meg Saint Dizier så jeg hvorfor; der var det nemlig en militær flyplass!

Jeg er veldig glad i alt som flyr, så flyby i lav høyde av formasjonsflyvende Dassault Rafale var en fantastisk avslutning på dagen!

 

gpMediaMetadata_1732457310608.jpg.0778295618d2f8881f209e3bf379ea42.jpg



 

Og det er alt for denne gang! Er i skrivende stund værfast rett nord for Lyon; her veksler det mellom snø og kuling fra syd.

 

I neste innlegg skal jeg skrive om ferden opp Marnedalen til toppen på 375Moh, og elven Sâone.

Samt en ny følgesvenn; en brite med en gammel Pinnace dampbåt.

 

Link to post
On 11/24/2024 at 3:14 PM, Valkyrja said:

 

Lærdommen fra denne opplevelsen og flere etter det er at de større byene i Frankrike på sett og vis minner om USA, der man er avhengig av bil for å komme seg rundt. Med mindre man er forberedt på å luske igjennom busker, klatre over gjerder, og snike seg over privat eiendom…

 

Det blir værre, jo lengre inn i Middelhavet man kommer. Jeg syntes allerede Portugal var et lite trivelig sted å være syklist, men Hellas er værre. Jeg hadde mannskap ombord som hadde syklet fra Tyskland, da han kom til Hellas var det ikke annet valg enn å finne en buss som var villig til å ta med seg sykkelen.

 

Noen steder er ting greit som fotgjenger, andre steder går man langs stier som er merket i kartet, et sted var det til og med plakater med kart lags turstinettet og veiskilt, men allikevel havner man plutselig ved et gjerde og gjerne en aggressiv hund på andre siden - noen har bygget seg et hus midt på turstien. Der hvor turstinettet ikke er blitt privatisert på denne måten så er det ofte allikevel så få som går tur (turister leier stort sett bil) at stiene er ufremkommelige med tornebusker etc.

 

Jeg prøvde å sykle til ATH flyplass. Jeg vet ikke med nordsiden, men på sydsiden brukte jeg en god time på å finne ut at eneste vei inn er enten langs motorveien eller langs togskinnene. Å ta toget ett stopp koster EUR 5.50

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

På steder hvor det ikke er tilrådelig å ta seg frem til fots og heller ikke på sykkel, så skyldes det problemer som ikke uten videre kan løses med en sparkesykkel.

 

Av og til - men sjeldent - kan man løse slikt ved bruk av offentlig transport.  Da er en pent sammenleggbar sykkel (f.eks. Brompton) eller sparkesykkel enklere enn en bysykkel av den typen mannskapet hadde med seg (slet med å få plass til den ombord også).  I Hellas finnes det en del busser, selv på mange av øyene finnes det noe tilbud, men kollektivtransporten er ikke lett - vanskelig å finne ut av hvor bussen går fra, om det går buss i det hele tatt, når bussen går, etc.  Taxi fungerer jo også, men det er ikke overalt hvor man kan dra opp favoritt-app'en sin og fine en taxi, ofte må man ha kjennskap til lokale telefonnummer og kunne lokalspråket for å få bestilt en taxi.

 

Jeg foretrekker fint sammenleggbar sykkel fremfor sparkesykkel ... vet ikke, kanskje jeg bare er gammeldags av meg.  Men det føles litt greiere enn sparkesykkel når man skal ha med seg mye bagasje, når underlaget ikke er flat asfalt, når man skal prøve å låse kjøretøyet sitt noe sted, etc.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Jeg har selvfølgelig en sammenleggbar sykkel, standard størrelse fungerer særdeles dårlig her ombord :fniser: Er en billigsak fra biltema som har noen tusen kilometer på seg etterhvert.

 

Har hatt elsparkesykkel tidligere; den første hadde for dårlig rekkevidde (10km), den andre hadde god (80km, testet i praksis), men ble for tung i jolla. Sykkelen pakker bedre, og slipper dessuten å bekymre meg for tyveri.

 

Idag ble turen veldig spennende; måtte krabbe under flere meter med piggtråd. Men kom frem til slutt :fniser:

Link to post

Sykkelen som ligger henslengt på dekk ser liksom ikke umiddelbart ut som en sammenleggbar sykkel.  Det går fint å ha en sykkel slik når man ligger i havn eller ferdes i kanaler, men i rom sjø bør den pakkes ned under dekk.

 

Jeg hadde noen irske folk ombord, de mente det kunne være profitt i å kjøpe Bromptonsykler uten MVA på Gibraltar og smugle de over til Irland :-)

 

Vi er jo etterhvert en stor familie, så vi har fire sykler ombord nå.

 

Den beste sykkelen er en relativt ny elektrisk Brompton, kjøpt på Gibraltar.  Jeg vil ikke vite hva den kostet eller hvordan fruen fikk råd til å kjøpe den.  Riktignok sparte vi litt på at det er MVA-fritt.

 

Den nest beste sykkelen er også den eldste - en gammel Brompton, kjøpt for mer enn ti år siden men trolig under femten år siden da vi tilfeldigvis passerte en Brompton-butikk på ferie i UK, og fruen bare så sykkelen og ble imponert.  Jeg trodde fruen var helt forrykt, kjøpe en så dyr sykkel, vi var jo på ferie med fly og hadde begrenset bagasjekapasitet, og i tillegg kjøpe en så dyr sykkel?  Ikke trengte vi sammenleggbar sykkel på den tiden heller, vi boddei  Tromsø og hadde ikke båt.  I Oslo gir det mye mer mening med sammenleggbar sykkel, da kan man ta med seg sykkelen gratis på alt av kollektivtransport.  Denne sykkelen er blitt fæl og rusten, mye som ikke fungerer optimalt på den, men allikevel ...

 

Sykkel nummer tre er en Bromtpon-kopi fra Kina.  Ganske ny, men forferdelig sykkel.  Den fungerer rett og slett ikke helt som den skal fungere.

 

Sykkel fire er en norskbranded elektrisk sykkel, "ElTempo".  Styret bare plutselig knakk av i sveisen sånn helt plutselig, så den kan ikke brukes i det hele tatt nå.  Men det var favorittsykkelen min.  Den er tung, vanskelig å ta ut og inn fra båten, pakker seg ikke like bra sammen, jeg må improvisere med et gummistrikk for at den ikke skal brette seg opp igjen under lagring og bæring, og det er mye annet jeg ikke liker ved den ... men Bromton-syklene er laget for asfalt, de fungerer ikke så bra på grusvei og terreng.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Alle jeg har truffet som hadde brompton var fornøyde med dem. Hadde, fordi samtlige ble stjålet. Har sett èn, den var fin, men jeg synes 20 båtlapper er ekstremt overpriset.

 

IMG_20241126_093418330.jpg.0dba4c2354b2d349ff5485a88d8abea8.jpg

 

Her er min, 2000kr fra biltema. Den har hakket større hjul (20"), og bruker standard sykkeldeler. Så man får tak i det man trenger hvor som helst når noe ryker.

 

Jeg har den selvfølgelig ikke på dekk når jeg seiler @tobixen :fniser:

 

Den pakkes fint sammen under cockpiten sammen med jolla når jeg er på havet.

Men nå har jeg 5 seil, bom, salingshorn m.m der, så ettersom den brukes hele tiden, gidder jeg ikke å pakke den ned. Og sykkellykten fungerer som motorlanterne i tunellene :fniser:

Link to post
26 minutes ago, Valkyrja said:

Jeg har den selvfølgelig ikke på dekk når jeg seiler @tobixen :fniser:

 

Jeg hadde en barnesykkel ute på dekk beskyttet godt av presenninger, men ... nei, den rustet helt i stykker på kun kort tid.  Merkelig nok var det en påstand fra @Barbariahvis jeg husker riktig om at deres sykler tålte å stå utenombords på langtur.  De tok også kanalene gjennom Europa.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post
43 minutes ago, Valkyrja said:

Her er min, 2000kr fra biltema. Den har hakket større hjul (20"), og bruker standard sykkeldeler. Så man får tak i det man trenger hvor som helst når noe ryker.

 

Ingen av Bromptonsyklene våre er blitt stjålet enda, og den som er rusten har jeg godt håp om at aldri blir stjålet :-)

 

Den elektriske ... det var i Istanbul, jeg hadde ikke helt hodet påskrudd og hadde bare med meg én sykkellås, den ble brukt til å låse fast jolla.  Så tenkte jeg at "jaja, det er ikke så nøye, jeg kan sikkert få kjøpt en billig sykkellås på veien", men glemte av det.  Skulle opp i det høye tårnet på asiatisk side for å nyte utsikten ... men nei, der var det hverken mulig å lemne igjen sykkelen hos sikkerhetsvaktene eller ta den med opp, så da endte jeg opp med å rett og slett gjemme den i noen busker i parken.  Gikk bra, men ikke anbefalt :-)

 

Yosemite ... det var vel i Reythmon på Kreta at jeg sist så merket.  Jeg satt på en benk langt unna, men bestemte meg for å følge med påb hvor eierene gikk ... og joda, ikke helt feil gjettet, ble jeg oppmerksom på at en av båtene i havna hadde svensk flagg :-)

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...