Valkyrja på langtur

[Gozzi]

Flott oppdatering,  god tur videre.🙂

[Valkyrja]

Tusen takk for fine ord :)

 

Har vært værfast litt pga mistralvinden, men imorgen er det endelig sluttspurt ned til middelhavet!

 

Skal få skriblet ned litt om reisen fra Condrieu og ned, men nå har jeg litt for mange jern i ilden til at jeg rekker det.

[Valkyrja]

Så en oppdatering, for nå er jeg i middelhavet! Har vært veldig travelt, med påmasting, nytt mannskap og det hele:


I Condrieu møtte jeg Jérôme, 12 år etter at vi tok farvel på Nordkapp. Han hadde gått hjem til Frankrike via finland, ned til albania, og tilbake til frankrike. Det ble en lang kveld med utveksling av historier av hva vi hadde gjort etter at vi skilte lag.

En kurv med diverse lokal mat og drikke hadde han også med, så da ble det prøvesmaking av alt. Har ikke drukket alkohol på 8 år (blir syk i dagevis etter to øl), men her gjorde jeg et unntak. Og det var verdt det, for hjemmelagede saker er bestandig mye bedre enn det man kjøper.

Dagen derpå tok vi farvel, og jeg inviterte Jérôme med kone og barn til en fremtid seiltur i norge en gang det passet. 

 

Vel ute på elven igjen merket jeg fort at det ikke nyttet med en lang dag. Kaldsvettet, kastet opp hele tiden, og hadde stikkende smerter i siden. Så da stoppet jeg etter et par mil, på en offentlig flytebrygge i Andancette. Fikk strukket på beina litt, før jeg tok kvelden.

Og i ellevetiden kom det plutselig en hel familie på 15 folk ned på kaien. Ikke snakket de fransk, og barna på 11-12 fikk sigaretter og øl av foreldrene, og takeawaypizzaen og smørbrødplasten kastet de på elva, sammen med sigarettsneipene og ølflaskene.
Det stod også et skilt om at man ikke måtte vugge på kaien, da den tok skade av det, så det gjorde de selvfølgelig også.

Heldigvis kom det en peniche som laget vannvittig hekksjø, og alle ble søkkvåte, og dro. Det kokte inni meg hele tiden mens jeg så det hele, men så lite respekt som de utviste, så vurderte jeg det dithen at en konfrontasjon fra min side ikke var hensiktsmessig.
Fikk omsider sove, men våknet av hekksjø iløpet av natten.

Dagen etter tvang jeg meg ut på en joggetur, og drakk mye vann. Dro så avsted, med hakket mer pådrag på elmotoren, og maksimalt med solceller på dekk. Plutselig dukket alpene opp i horisonten foran meg, og det ble en fin avveksling fra oppkast og voksende smerter i ryggen.

Den ene sluseflytebryggen hadde forresten et vepsebol på seg, så det ble et helvete å fortøye, med vind og strøm på toppen av det hele! Men ellers var dagen uten dramatikk.

 

Nådde Valence iløpet av kvelden, og fikk betalt havneavgift idet kontoret stengte. Det var jo her planen var å legge fra meg båten ifjor, men jeg er glad jeg valgte Mâcon. Her var nemlig ikke bryggene låst eller bevoktet, så det hadde vært hakket mer nervepirrende enn det allerede var å være borte i 6mnd+.

Fikk somlet meg bort til nærmeste butikk, og kjøpt meg ferdigpizza, drikkeyoghurt, og en energidrikk til dagen etter.

Vel tilbake i båten lå jeg under vifta, da jeg hørte høylytt gauling. Det var nemlig en gammel livbåt i tre med et lite overbygg, fylt med tørste engelske pensjonister! Pekte ut retningen til nærmeste pub, og på få sekunder hadde de fortøyd, og løp avsted.

Men midt oppi det hele hadde en annen båt fortøyd ved siden av meg, med polsk flagg. Slengte ute en “dzień dobry”, og fikk et forvirret kroppsspråk fra paret ombord. Hun var fra spania, karen var fra brasil, og de hadde kjøpt båten i tyskland, og registrert den i polen pga enklere regler enn i spania.
Nå var de på vei hjem, etter å ha tatt kanalene fra østersjøen.

Det ble en trivelig kveld med utveksling av historier, og dagen derpå sov jeg lenge, så bryggen var tom idet jeg våknet.

Ved første sluse ble jeg ventende litt, og benyttet anledningen til å rengjøre forgasseren på bensinuhyret skikkelig. Fikk åpnet opp dysene skikkelig, og da jeg drev nedstrøms etter slusa, byttet jeg motor. Til min store glede kunne jeg gå for mer enn tomgang nå, og farten var med det 8kmt istedenfor 5.

Så den dagen kom jeg meg forbi montelimar! Skulle stoppe i havna i viviers, men måtte vente lenge ved slusen, for å ta den sammen med et lasteskip.

Og omsider fikk jeg en beklagelse fra operatøren, som sa at det ville bli for sent for meg, da det var forbudt for fritidsbåter i slusen etter klokken 2100.
Svarte at det gikk fint, men at det ikke var aktuelt å stå opp kl 0500, men at jeg kunne være klar 0700. Fikk til svar at det var null stress, og at jeg bare måtte melde fra 20 min før jeg var klar.

Så som sagt, så gjort, og dagen etter ble slusen forberedt mens jeg laget frokost og kaffe, som jeg drakk mens jeg sluset nedover. Man kommer forresten veldig mye lengre på VHF dersom man lærer seg noen enkle franske ord, som “Avalon” og “Montagne” for å unngå misforståelser.

Nå var det meldt mistralvind, og jeg ville derfor unngå å være utsatt for liten kuling langs en åpen kai eller flytebrygge.
Losen jeg hadde kjøpt for Rhônen anbefalte også å unngå de fleste stedene jeg passerte, så jeg gav på alt jeg hadde, for å nå Avignon. På veien passerte jeg en betongbrygge som det stod spesifikt at man for all del måtte unngå, og der lå det jammen en seilbåt!

Mistralvinden er et fenomen som oppstår når et høytrykk over biskaya mater et lavtrykk i genoagulfen syd for Italia med vind. Så den begynner fra vest, før den tar med seg kaldluft fra fjell osv på veien, og blir ren nordavind. Men den er heldigvis ikke like kraftig på sommeren som på vinteren.

Så seilbåten lå trygt nå som det var vestlig, men det ville snu iløpet av natten. Men de hadde anker ute og det hele, så jeg tenkte at da viste de hva de hadde i vente.

Vel fremme i Avignon hadde vinden tatt seg opp betraktelig etter den siste slusen, og idet jeg måtte snu motstrøms for å komme inn i gamlebyen hadde jeg 1,8kmt fremoverfart på det verste.

Men motoren holdt, og stoppet ikke før jeg lå lagelig til for hugg ved å kunne drive inn i den 800 år gamle vernede broen byen er kjent for! Heldigvis var det bare bensinmangel, og jeg fikk fylt på i en fei.

 

Problemet med motoren er forresten flotørkammeret, som ikke lenger stenger for bensinen. Alt er irret fast, så planen er å bytte hele forgasseren så snart jeg får muligheten.

Vel fremme var kaien bare en gammel steinkai utenfor bymuren, og hjertet sank i halsen på meg når jeg så hvor mange båter som lå der. Store deler av kaien var dessuten blitt tatt over av kommunen, og merket med fortøyning forbudt. Men heldigvis har jeg liten båt, og jeg fikk skvist meg inn tilslutt.

Låste så båten, og satte i marsj mot nærmeste carrefour i luftlinje, men der traff jeg bymuren! Så da ble det en omvei for å finne porten.

Det ble tre dagers venting i Avignon. Jeg liker somregel ikke byer og folkemengder, men her var det en årlig teaterfestival på gang, og stemningen var veldig god.

Dagen etterpå kom båten jeg hadde passert ved betongkaien, det var paret med den polskregistrerte båten! De hadde fått juling, men heldigvis hadde de klart å komme seg utpå.

Vi dro ut på byen sammen, og jeg viste dem hvordan jeg tolket værmeldingen. Vi ble også enige om å reise sammen, ettersom vi skal samme vei.

 

Når mistralvinden hadde takket for seg, satte jeg snuten sydover igjen. Brukte elmotoren, som nå var fulladet.

I slusen møtte jeg forøvrig et tysk par jeg hadde snakket med i Avignon, de hadde en liten stålbåt med hurtigvippebeslag på masten + senkekjøl. Den var laget i øst-tyskland, som i sin tid ikke hadde råd til vippebroer.

De skulle til Toulouse i canal du midi, via sètekanalen for å besøke noen venner. Jeg hadde en mat&vin-guide for midi liggende, som jeg fikk av et australsk par jeg gav en kanne aggregatolje i mâcon, så da ble den overlevert i farten. Fikk 1,5L coca cola i retur, noe som passet utmerket i varmen.

 

Ved Arles slo den fuktige havluften imot meg ut av intet, da solgangsbrisen omsider overkjørte siste rest av mistralvinden.

Dette medførte dog krapp motsjø (vind mot strøm), og elmotoren er jo bare snaue 900W. Så da ble det sneglefart igjennom byen, med akutt rekkeviddeangst. Har kjøpt en shunt, og må se til å få montert den en dag.

Fikk med nød og neppe sneket meg inn sidekanalen til arles-slusen, som må bookes en uke i forveien. Det var heldigvis dypt nok for båten min, og jeg slapp ankeret for første gang siden nederland.

En lokal sportsfisker var derimot ikke så begeistret for det, og jeg prøvde å forklare at jeg måtte bytte motor. Det forstod han ikke, så da sa jeg bare “Le moteur est merde”. Da nikket han, og lot det være.

Fikk byttet til bensinuhyret, som gikk fint etter siste forgasserrens, og etter et glass kald cola, fortsatte jeg. Bølgene avtok heldigvis da jeg passerte svingen etter arles.

Nå var jeg kommet til en eneste stor sump, som minnet veldig om en båttur jeg hadde i florida når jeg var liten. Ifølge losen burde man for all del ikke dure rett ut i havet, men ta slusen inn til port st. Louis.
Men her var det ingen mobildekning, så det ble umulig å finne utav når den eventuelt stengte for kvelden.

 

Og da jeg omsider nærmet meg, fikk jeg en melding fra den polskregistrerte båten om at den dessverre stengte 2100. Så da ble det ankring, med nok mygg til å måle seg med telttur på Finnmarksvidda!

Dagen etter våknet jeg uten å ha blitt rent i senk av lastebåter; godt hjulpet av at jeg omtrent hadde ankret på selve elvebredden.

Turen bort til slusa gikk noe tregt, da jeg atter en gang hadde motsjø, som ikke er ideelt med kortstammet motor. Vel fremme ved slusa fikk jeg beskjed om å vente, og da jeg spurte om jeg kunne fortøye, fikk jeg bare “I dont know” til svar… Slapp derfor ankeret atter en gang, og etter halvannen time slapp jeg inn.

 

Og etter over 350 sluser var jeg nok for kjepphøy, for her var det nesten 2knops medstrøm! Det medførte skrammer på både meg og båten da jeg på ingen måte var forberedt på dette (slusedøren på havnesiden hadde åpne “glugger”), men det ordnet seg. Og etter ytterligere 45 minutters venting, var jeg endelig i saltvann igjen, nesten 9 måneder etter at jeg sluset inn i belgia!

Her var det derimot mye trafikk, og jeg satte umiddelbart kurs ut, for å runde rundt til port napoleon. Men etter 30 minutter innså jeg at påhengsen atter en gang hadde drukket for mye bensin, og at jeg dermed ville bruke flere timer rundt.

Så ettersom jeg skulle få mannskap ombord om en time, besluttet jeg å gjøre vendereis til port st louis, hvor jeg fortøyde og betalte.

Og så gikk turen bort til nærmeste busstopp, hvor jeg tok imot en lokal seiler fra Marseille. Hun hadd for det meste seilt joller, men hadde en ukestur med stor båt under beltet, inkludert nattseilas og ankring.

Etter en tur på butikken, bar det ut på vannet med en gang. Vi måtte nemlig flytte båten, ikke bare en, men to ganger, takket være misforståelser. Men det viste seg å være utrolig mye enklere når man har med noen som snakker flytende fransk!

 

Vel fortøyd ble det en tur ut for å prøve lokal mat. Legger ved et bilde til deg @Ask , siden du er så glad i dette

 

Og det er alt for denne gang! Ligger i skrivende øyeblikk værfast en dags seilas fra spania, men har mye som må ordnes. Skal se om jeg får skriblet ned sagaen om hvordan påmastingen gikk, og ferden sydvestover iløpet av de neste dagene.

 

[lurvetass]

Utrolig artig å følge deg. Fortsett å fortelle og god tur videre på eventyr 👍

[Ask]

Du har rett @Valkyrja

Sjømat er bra.

Her er dagens fangst.

 

[Ask]

Dersom du vil ha ein påhengsmotor med lang stamma kan du få ein rimeleg. 

Må hentast....

[tobixen]

13 hours ago, Valkyrja said:

Slengte ute en “dzień dobry”, og fikk et forvirret kroppsspråk fra paret ombord. Hun var fra spania, karen var fra brasil, og de hadde kjøpt båten i tyskland, og registrert den i polen pga enklere regler enn i spania.

 

Dette har jeg kommentert i andre tråder, det polske flagget er bekvemmelighetsflagget for småbåter i EU nå.  Dersom båten har et lite, polsk flagg, forvent at folka ombord er alt annet enn polsk.  Dersom båten har et stort, polsk flagg, så kan det godt tenkes at folka er polsk.  Unntak forekommer.

[Valkyrja]

tobixen skrev for 11 timer siden:

 

Dette har jeg kommentert i andre tråder, det polske flagget er bekvemmelighetsflagget for småbåter i EU nå.  Dersom båten har et lite, polsk flagg, forvent at folka ombord er alt annet enn polsk.  Dersom båten har et stort, polsk flagg, så kan det godt tenkes at folka er polsk.  Unntak forekommer.

Lite flagg stemmer på en prikk det, fin huskeregel

 

Burde da være et tankekors at noe så uskyldig som å eie en båt er såpass komplisert at folk heller bruker et annet flagg. Uttømmende vandelsattest og fødselsattest i tre eksemplarer for å kunne kjøre en 14 fots askeladden med 9.9hk sliter iallefall jeg med å forstå logikken bak.

 

Har også fått forklart at det er grunnen til at marinaprisene dobbler seg med en gang man krysser grensen til spania. 

For mens man her i frankrike har egen båtkultur, der de lokale protesterer dersom det blir for dyrt, og kommunene setter begrensninger på hvor mye penger marinaene kan ta, er det mer eller mindre ren turistindustri i spania.

 

Blir ankring på meg fremover ser jeg.

[Valkyrja]

Ask skrev for 21 timer siden:

Dersom du vil ha ein påhengsmotor med lang stamma kan du få ein rimeleg. 

Må hentast....

Det blir nok en smule langt i denne omgangen Har spart såpass med elmotoren at den har betalt ned 30% av kostnaden allerede, men hadde utvilsomt vært lettere med vanlig langstammet.

[Valkyrja]

Ask skrev for 21 timer siden:

Du har rett @Valkyrja

Sjømat er bra.

Her er dagens fangst.

 

Det var jammen meg en god middag!

[Valkyrja]

lurvetass skrev for 23 timer siden:

Utrolig artig å følge deg. Fortsett å fortelle og god tur videre på eventyr 👍

Tusen takk!

[Valkyrja]

Så, noen tanker om det å ta kanalene.

 

Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det, for jeg fikk mange uventede opplevelse jeg aldri ville vært foruten med på kjøpet.

Men noen snarvei var det jammen ikke!

 

Man kan selvfølgelig ha flaks med lite elvegress, ingen flom eller lav vannstand, og ingen stengte sluser. Har man en hakket raskere båt, så sparer man også endel tid.

 

Men å ta utgangspunkt i at man skal klare det på en måned slik jeg gjorde, er urealistisk. Og særlig elvegressproblematikken blir verre for hvert år som går.

 

Dersom du har en cabincruiser eller snekke, eller aller helst en kanalbåt, så er det nok en fin ferie. Jeg kunne godt leid sistnevnte, og tatt meg god tid dersom jeg noensinne vil besøke landsbyene jeg likte best igjen.

 

Men jeg kommer aldri til å ta en seilbåt med fast kjøl igjennom der igjen så sant jeg har et alternativ. Med maxien min hadde jeg faktisk heller leid henger, og fått bilen kjørt til nordsjøen.

 

For det er en grunn til at kanalbåter er designet stikk motsatt av seilbåter, med veldig lite dybde, og tjukk fenderlist rundt hele sulamitten.

 

Dersom man har mannskap til slusene, og uendelig med tid kan man nok minimere riper og uønskede hendelser til en viss grad.

 

For min del ble det et evig stressmoment, særlig i slusene sammen med lastebåter som ikke tar hensyn. Det er bare flaks at masten ikke tok skade (som jeg vet om i det minste), og skrogsiden er skrapet opp av utallige sluser der vannet gikk så høyt opp at fendere ikke nyttet (1-5cm).

Nå er heldigvis ikke jeg så opptatt av utseendet, så for min del er ikke det det verste.

 

Men utenom panama eller kiel, så har jeg fått nok kanaltur for en god stund

[Gunga Din]

Valkyrja skrev for 2 timer siden:

Lite flagg stemmer på en prikk det, fin huskeregel

 

Har også fått forklart at det er grunnen til at marinaprisene dobbler seg med en gang man krysser grensen til spania. 

 

fine bilder veldi kul å følge deg !

 

nå skall du vel ikke den veien, men i Italia tror jeg det er verst !

nå sist da vi forlat båten og tok bussen fra verftet til Athen, hadde vi selskap med en italiener, han sa det….det går ikke å seile hjemme,

det er alt for dyrt……han sa att hvis man eier en båt i Italia, så tror alle att man er styrtrik, men eier man to hus, så er det helt normalt !! So Im sailing, and keeping my boat in Greece !

[Tom Rør]

Utrolig gøy å følge deg. Takk for turen så langt, og jeg gleder meg til fortsettelsen 

[Ask]

Tom Rør skrev 1 time siden:

Utrolig gøy å følge deg. Takk for turen så langt, og jeg gleder meg til fortsettelsen 

Eg er veldig einig!

[Lucky Strike]

Forfriskende med en oppsummering som ikke er kun et glansbilde. Langtur i båt er ikke bare idyll.

[Valkyrja]

Gunga Din skrev for 23 timer siden:

fine bilder veldi kul å følge deg !

 

nå skall du vel ikke den veien, men i Italia tror jeg det er verst !

nå sist da vi forlat båten og tok bussen fra verftet til Athen, hadde vi selskap med en italiener, han sa det….det går ikke å seile hjemme,

det er alt for dyrt……han sa att hvis man eier en båt i Italia, så tror alle att man er styrtrik, men eier man to hus, så er det helt normalt !! So Im sailing, and keeping my boat in Greece !

Takk Gunga!

 

Ikke i denne omgang, men jeg har lyst til å oppleve det østlige middelhavet samt svartehavet en dag det er hakket fredeligere der. Så da må jeg nok en tur innom dit også på veien

 

Spørs om noen hadde trodd at jeg var rik da. Dersom jeg blir senket av spekkhuggerne i Gibraltarstredet, og media omtaler jolla mi som "yacht" med påfølgende mas om rikfolk i kommentarfeltet, så skal jeg dedikere et år av livet mitt på å vise verden hvor liten og billig den faktisk er

[Valkyrja]

Lucky Strike skrev for 3 timer siden:

Forfriskende med en oppsummering som ikke er kun et glansbilde. Langtur i båt er ikke bare idyll.

Minst like mye banning og steiking i et trangt skott med skiftenøkkel som ikke holder fasongen som det er blått hav og fin vind

 

Jeg tar meg i å lure på hva i alle dager jeg driver med med jevne mellomrom.

 

Men så får man perfekt kryssvind med delfiner, solnedgang for anker, og nye bekjente, og da glemmer man alt vedlikeholdet man har utsatt

[Valkyrja]

Tom Rør skrev for 13 timer siden:

Utrolig gøy å følge deg. Takk for turen så langt, og jeg gleder meg til fortsettelsen 

Tusen takk til både deg og @Ask! Setter utrolig stor pris på det :)

 

Driver å fikser diverse nå om dagen mens jeg venter på at mistralvinden skal roe seg, men skal se om ikke jeg får kommet a jour før jeg seiler til spania.

[tobixen]

Flott, flott.

 

Sånn apropos bekvemmelighetsflatt, regler, Middelhavet etc ...

 

En ting jeg har skrevet mang en gang på dette forum ... det finnes få eller ingen rasjonelle argumenter mot å gjeninnføre et obligatorisk båtregister i Norge, men jeg er allikevel sterkt i mot dette - det er en brostein på veien mot helvete - hvor "helvete" i dette tilfellet godt kan defineres til at en signifikant andel av de norske fritidsbåtene velger polsk flagg i stedet for norsk den dagen vi eventuelt blir med i EU.

 

Så ser jeg et stort behov for harmonisering av regler på tvers av hele EU, felles regler om krav eller mangel til krav om:

 

• ansvarsforsikring
• sertifisering av båtfører (der blir det vel fort ICC i såfall)
• teknisk stand på båter med EU-flagg
• dokumentasjon som skal være i båten
• at gjestehavner skal være nødt til og/eller ha rett til å sjekke dokumentasjon fra gjestebåter

I tillegg burde man også hatt:

• Rammer for kostnader (engangsavgift og årlig avgift) for å ha båten registrert i et EU-land, slik at man blir kvitt trenden med "bekvemmelighetsflagg".  (Eventuelt et sentralt EU-register).
• Felles og offentlig tilgjengelig database over lokale regularinger, som f.eks. ankringsforbud, nasjonalparkregler, etc
• Felles og offentlig tilgjengelig database over lokale navigasjonsvarsler
• Kjøreregler for land som ønsker å innføre nasjonale eller lokale båtskatter

For den jevne båteier i Norge er det sikkert en fordel at dette aldri kommer ... for EU-regler blir jo som hovedsak eksportert til Norge også, og dersom man vedtar noe som er litt mindre ille enn snittet i EU, så blir det garantert mer hodepine å være båteier i Norge enn hva det er dag.

 

I Spania og mange andre land så er det trolig lovpålagt med dokumentsjekk i gjestehavner.  Avhengig av hvor rigid dette kravet er, så kan Det medføre at det må sitte noen tilgjengelig 24/7 i båthavna.  Dette er svært kostnadsdrivende og kan forhindre at mindre brygger og anlegg kan ha noe gjesteplasstilbud.  Prisnivået i en gjestehavn må nødvendigvis ligge slik at det minimum dekker kostnadene med å ha et gjestehavnstilbud (nå vil jo mange havner ansett ha 24/7 vakthold, da utgjør kanskje ikke merkostnaden i dokumentsjekk så mye - i tillegg er prisnivået ofte styrt av at etterspørselen er høyere enn mulighetene til å lage et tilbud).

 

Apropos Spania så har jeg en anektode fra en god del år siden - da hadde jeg en mye mindre båt.  Jeg hadde en spanjol ombord samt min sønn.  Vi kom inn i hjemmehavna i Kambo ikke så langt unna Moss en fredags kveld.  Ingen av oss hadde rørt alkohol på over en uke, og spanjolen kommenterte "nå hadde det jammen vært godt å ta seg en tur ut på pub og drikke en øl". Jeg svarte, "javisst, men det kan vi ordne - vi drar bare til Moss en tur".  Spanjolen fortalte meg i ettertid at tankene hans begynte å kverne - hvordan skulle vi komme oss til Moss?  Ta toget trolig?  Hvordan skulle vi da komme oss tilbake, og hva skulle vi gjøre med barnet?  Tanken på at "en tur til Moss" innebar å seile dit med båten, klappe til i gjestehavna der og returnere tidlig (eller kanskje ikke så tidlig) dagen derpå, den streifet ham ikke i det hele tatt - for i Spania ville noe slikt vært helt utelukket.  Å legge til i en gjestehavn ville være vanskelig, ikke bare det tekniske i å finne plass og fortøye båten, men også i administrative byrder med dokumentsjekk, og det ville i tillegg vært utrolig dyrt.  Det er ikke gratis å ligge til kai i kanalen i Moss heller, men med en liten båt ... ja, har man råd til å drikke øl på pub, så har man også råd til å betale gjestehavnsavgiften der (med mindre den har steget veldig i de siste årene), den er liten sammenlignet med hva det ville vært i Spania.  Slik ønsker jeg sterkt at det skal være - båten skal reelt sett kunne brukes som et transportmiddel, og ikke bare til lystseilas fra egen hjemmehavn og tilbake igjen (jeg brukte jo tidvis båten for å komme meg til kontoret og tilbake i Tromsø for mange år siden).

 

I store deler av verden er det å ha båt blitt et statussymbol.  Folk som har mye penger men lite tid vil dermed ofte ha en båt som nesten alltid ligger ubrukt i en havn.  Store deler av Spanias kystlinje er av en slik art at det begrenser mulighetene til å lage store, gode båthavner.  Selv om Spania har en stor kystlinje, så har de også et stort innland, og svært få muligheter til å ha båt i ferskvann.  Dermed vil en god del av båthavnkapsiteten bli brukt på store båter eid av rike folk som bor i Madrid og kanskje bruker båten én helg i året. Som det ble skrevet litt lengre opp, det å ha båt oppleves som en luksusgreie i store deler av verden.  Det er jo gått såpass langt at mange i Spania synes det er en fin ting (eller i det minste et "luksusproblem") at spekkhoggere spiser opp seilbåtror - litt sånn Robin Hood-greie, stjele fra de rike.  De ser ikke helt det at de rike båteierene har båten sin i trygg forvaring i en god havn.  I Tyrkia hadde jeg også gjester ombord som mente jeg var veldig heldig som hadde båt.  Norge er jo et rikt land, og nordmenn er generelt rike - men allikevel, i mitt hode er båteierskap mer et valg enn et resultat av rikdom.  Noen velger å ha fin bil og stor leilighet, det er heller ikke billig.

[Lucky Strike]

Klarte ikke å lese alt😉. Men noe av sjarmen med båtlivet er en viss grad av anarki synes jeg. Alle mulige reguleringer og samordninger fører bare til masse byråkrati, sjøpoliti og forbud. Båtlivet har i alle år vært frihet. Se til bobiler. Definert som bil er de mye mer utsatt for kontroller, sanksjoner som parkeringsbøter, campinrestriksjoner etc. Leve båtfrihet så lenge vi har den. Kanskje ikke så lenge, båt-taterne ble utryddet fordi noen mente de ikke passet inn.

 

Angående båtregister, det er mange politikeres våte drøm som nytt skatteobjekt.

[tobixen]

55 minutes ago, Lucky Strike said:

Definert som bil er de mye mer utsatt for kontroller, sanksjoner som parkeringsbøter, campinrestriksjoner etc.

Jepp ... det er som jeg alltid har sagt, når jeg ser politi på sjøen i Norge smiler jeg og vinker bekymringsløst, dersom jeg kjører på bilveien og det plutselig dukker opp en politibil bak meg så blir jeg stresset.

[Valkyrja]

Det er en grunn til at jeg valgte båt, og ikke ombygd varebil slik som flere av vennene mine.

 

Mange gode innspill her, og er enig i mye. For min del er regulering og innskrenkelse noe som ikke er akseptabelt, med mindre aktiviteten medfører stor risiko for uskyldig tredjepart.

 

Mulig det er noe kontroversielt, men der mener jeg også at "tenk på redningsmannskapene" heller ikke er et gyldig argument, all den tid enhver person i redningstjenestene har anledning til å avstå dersom det setter en selv i fare. Har selv vært i skredberedskap, og dette er noe av det første man lærer.

 

Så at man har krav til opplæring og teknisk stand på bilveien plager meg ikke nevneverdig, all den tid det er stor trafikk, med påfølgende høy risiko for ulykker, med fatale konsekvenser.

 

Men til båt er det få steder i landet man kan bruke samme argumentet.

Høyhastighetssertifikat blir muligens unntaket der, uten at jeg har sett statistikken på det.

 

Mens eksempelvis vestpåbudet blåser jeg i, da argumentasjonen der er syltynn. Over/under 8M skillet gir meg ikke noe større respekt for den regelen.

 

Bruker alltid vest med sikringsline når forholdene tilsier det, mens på kanalene har jeg bare brukt det i slusene. I lett vind med mannskap her nede dropper jeg den også.

 

Sånn sett liker jeg frankrike veldig godt, for selv om de teknisk sett har mye regler, så er det ingen som bryr seg. Allemannsrett finnes ikke, men folk telter og går på tur overalt.

Og alle joller skal merkes med "axe" og navn på moderskipet, men det har jeg sett nøyaktig én gang på hele turen her.

 

 

Jeg vokste opp med 14 fots askeladden med 9,9hk i feriene, og det er uforståelig for flere her nede at en fjortenåring kan dra ut på fjorden med det uten papirer av noe slag. Og den muligheten håper jeg ikke fremtidens barn og tenåringer mister grunnet overivrige byråkrater.

 

 

En anekdote fra da jeg i noen år jobbet som ringevikar i barnehager, er at barna i utebarnehager som fikk klatre i trær, spikke, og slå seg var mye mer selvsikre og sunne enn de barnehagene der hms hadde tatt såpass overhånd at utearealet ble stengt om pyttene var mer enn 4cm dype.

 

Et samfunn der man skal helgardere seg mot alle mulige uønskede hendelser over hele fjøla er muligens tryggere her og nå. Men konsekvensene av å ikke la folk finne sine egne begrensninger er etter min mening verre på sikt.

 

Til sist; her er et bilde av dokumentmappa mi. Teksten er norrøn, fra den delen av gulatingsloven som omhandler båt:

 

 

[Valkyrja]

Etter en natt i port st. Louis var det på tide å svippe ut, og rundt til port napoleon.

Paret med den polske båten hadde allerede tatt på sin, og funnet en ledig plass på gjestekaien til oss. Så da gav jeg roret til det nye besetningsmedlemmet, og turen rundt tok halvannen time med elmotoren. Kanalen inn var ganske grunn på begge sider, og på halvveien så vi riggen fra en forlist seilbåt som stakk opp av vannet.

 

Vel fremme prøvde vi å kalle opp havna på både vhf og telefon, uten hell. Heldigvis ble vi møtt av vennene mine, som viste veien til en ledig bås.

Havna var nemlig stengt, da det var langhelg i forbindelse med 14. Juli, som en lokal kar forklarte kort og greit var en feiring av at de halshugget kongen sin. Så nasjonaldag, med andre ord.

Heldigvis var toalett og alle fasiliteter åpne, så vi slapp å vente på kode eller nøkkel.

Nå var problemet derimot at mistralvinden var på vei tilbake, og spørsmålet var om vi skulle prøve å få masten opp for hånd. For om vi ventet til kranen var tilgjengelig, så ville vi bli værfast i flere dager.

Ryktet spredde seg raskt, og plutselig troppet 8 franskmenn opp på kaien, klare til å hjelpe. I tillegg kom en kar med en 50-foter, som tilbydde å bruke masten hans som kran.

Jeg takket for tilbudet, men besluttet å vente til kontoret åpnet, for å se når jeg eventuelt kunne få bruke kranen.

Og da havnekontoret åpnet på morgenen den 14., ble jeg skjelt ut etter noter. Fikk streng beskjed om at i middelhavet måtte man aldri dra inn i en havn uten å melde fra.

Forsøkte å si at vi hadde prøvd det, og fikk til svar at jeg måtte forstå at havnen var stengt. Svarte at den informasjonen ikke var tilgjengelig noe sted, og at jeg aldri hadde opplevd at dette var et problem før, men da ble hun bare hissigere.

Så til sist endte jeg opp med å bare bite meg i tunga, og la henne gaule ferdig. Mulig at hun hadde en dårlig dag, for noen som faktisk hadde booket kalte henne opp på vhf, og de ble skjelt ut de også, uten at jeg helt forstod hvorfor.

Hadde jeg ikke hatt masten på dekk, så hadde jeg dratt på sekundet, men her hadde jeg ikke noe valg.
Fikk booket kran morgenen etter, og beskjed om at jeg bare kunne dra bort til arbeidskaien tidlig om jeg ville, da ingen andre skulle maste på den dagen.

Den kvelden var det fyrverkeri i sentrum av st. Louis, og vi dro dit, og spiste pizza etterpå. 12 hele minutter varte showet, og ettersom jeg satt på feil side av bukten nært oppskytningsflåten, så hørte jeg fint lite etterpå.

Dagen etter tok jeg farvel med vennene mine, som klødde etter å komme seg et stykke på vei. Resten av dagen gikk med til å pakke frem alt til riggen.

Så var det dukket for påmasting! Jeg var ganske nervøs, og hadde mareritt om skader og sprekker i aluminiumet som gjorde at masten knakk.

Men fikk festet alle stag og vandt, og det vanskeligste var å få salingene i rett vinkel.
Da jeg var ferdig tuslet jeg bort til servicekaien, men der var det en annen båt!

Spurte hvor lenge de hadde igjen, og ble fortalt at de hadde fått beskjed om at de hadde hele dagen, da ingen andre skulle maste på den dagen…

Fortalte så at jeg hadde fått samme beskjeden, og spurte om jeg kunne hjelpe til. Vi hadde nemlig avtale kl 1100, og nå var det allerede på overtid. De andre hadde attpåtil en ketch, og når stormasten skulle opp fikk de problemer med rulleforstaget. Og liften som vanligvis stod ved siden av kranen til nettopp slike formål var selvfølgelig ødelagt…

Men nå hadde jeg heldigvis mannskap som kunne fransk, så sendte henne avsted for å spørre om status. Fikk vite at jeg bare betalte for påmasting, ikke tidsbruk, så da slapp jeg å bekymre meg for overraskelser på pengefronten. For jeg hadde ikke stolt et sekund på timefakturering i den havna!

Fikk beskjed om å komme tilbake etter lunsj (1330), men idet jeg skulle til å drikke kaffe, var de plutselig klare!

Måtte passe på som en smed når han som festet løftestroppen spradet rundt på dekk, for han tråkket på strekkfisker og alt som var. Men med oversetter gikk det seg til, og før jeg visste ordet av det, var masta oppe!

 

Og for en følelse det var! Etter nesten 9 mnd på dekk, og et halvt år med bekymringer hjemme i norge, var nå alt stress på den fronten borte som dugg for sola!

 

Mistralvinden varte i 3 dager, og jeg benyttet tiden til å justere riggen, feste bommen, og klargjøre seil. Kjøpte nye låsesplinter på den lokale båtbutikken, og fikk også skaffet drivanker, nødpropper til skroggjennomføringen, og nye signalbluss.
Overnattet også en natt ute i ørkenen, med ullteppe som liggeunderlag og dynetrekk til sovepose.

 

Og så var avreisedagen kommet! Etter en times tid for motor var vi utenfor bølgebryteren, og storseilet gikk opp, for første gang siden belgia!
 

 

[tobixen]

Gratulerer!

 

I enkelte gjestehavner (og ikke bare i Middelhavet) blir de arge dersom folk ikke melder fra på VHF.  Men å bli arge for at folk kommer inn på en offentlig fridag, det hører ikke hjemme noe sted.

 

Når jeg tenker meg om, så høres det forøvrig veldig fransk ut å ha en veldig betjent havn innenfor normale åpningstider, men hvor alt av ansatte bare fordufter når det er utenom vanlige åpningstider.  På sekundet arbeidsdagen er over, så er det null hjelp å få.