Valkyrja på langtur

[Gozzi]

Flott oppdatering,  god tur videre.🙂

[Valkyrja]

Tusen takk for fine ord :)

 

Har vært værfast litt pga mistralvinden, men imorgen er det endelig sluttspurt ned til middelhavet!

 

Skal få skriblet ned litt om reisen fra Condrieu og ned, men nå har jeg litt for mange jern i ilden til at jeg rekker det.

[Valkyrja]

Så en oppdatering, for nå er jeg i middelhavet! Har vært veldig travelt, med påmasting, nytt mannskap og det hele:


I Condrieu møtte jeg Jérôme, 12 år etter at vi tok farvel på Nordkapp. Han hadde gått hjem til Frankrike via finland, ned til albania, og tilbake til frankrike. Det ble en lang kveld med utveksling av historier av hva vi hadde gjort etter at vi skilte lag.

En kurv med diverse lokal mat og drikke hadde han også med, så da ble det prøvesmaking av alt. Har ikke drukket alkohol på 8 år (blir syk i dagevis etter to øl), men her gjorde jeg et unntak. Og det var verdt det, for hjemmelagede saker er bestandig mye bedre enn det man kjøper.

Dagen derpå tok vi farvel, og jeg inviterte Jérôme med kone og barn til en fremtid seiltur i norge en gang det passet. 

 

Vel ute på elven igjen merket jeg fort at det ikke nyttet med en lang dag. Kaldsvettet, kastet opp hele tiden, og hadde stikkende smerter i siden. Så da stoppet jeg etter et par mil, på en offentlig flytebrygge i Andancette. Fikk strukket på beina litt, før jeg tok kvelden.

Og i ellevetiden kom det plutselig en hel familie på 15 folk ned på kaien. Ikke snakket de fransk, og barna på 11-12 fikk sigaretter og øl av foreldrene, og takeawaypizzaen og smørbrødplasten kastet de på elva, sammen med sigarettsneipene og ølflaskene.
Det stod også et skilt om at man ikke måtte vugge på kaien, da den tok skade av det, så det gjorde de selvfølgelig også.

Heldigvis kom det en peniche som laget vannvittig hekksjø, og alle ble søkkvåte, og dro. Det kokte inni meg hele tiden mens jeg så det hele, men så lite respekt som de utviste, så vurderte jeg det dithen at en konfrontasjon fra min side ikke var hensiktsmessig.
Fikk omsider sove, men våknet av hekksjø iløpet av natten.

Dagen etter tvang jeg meg ut på en joggetur, og drakk mye vann. Dro så avsted, med hakket mer pådrag på elmotoren, og maksimalt med solceller på dekk. Plutselig dukket alpene opp i horisonten foran meg, og det ble en fin avveksling fra oppkast og voksende smerter i ryggen.

Den ene sluseflytebryggen hadde forresten et vepsebol på seg, så det ble et helvete å fortøye, med vind og strøm på toppen av det hele! Men ellers var dagen uten dramatikk.

 

Nådde Valence iløpet av kvelden, og fikk betalt havneavgift idet kontoret stengte. Det var jo her planen var å legge fra meg båten ifjor, men jeg er glad jeg valgte Mâcon. Her var nemlig ikke bryggene låst eller bevoktet, så det hadde vært hakket mer nervepirrende enn det allerede var å være borte i 6mnd+.

Fikk somlet meg bort til nærmeste butikk, og kjøpt meg ferdigpizza, drikkeyoghurt, og en energidrikk til dagen etter.

Vel tilbake i båten lå jeg under vifta, da jeg hørte høylytt gauling. Det var nemlig en gammel livbåt i tre med et lite overbygg, fylt med tørste engelske pensjonister! Pekte ut retningen til nærmeste pub, og på få sekunder hadde de fortøyd, og løp avsted.

Men midt oppi det hele hadde en annen båt fortøyd ved siden av meg, med polsk flagg. Slengte ute en “dzień dobry”, og fikk et forvirret kroppsspråk fra paret ombord. Hun var fra spania, karen var fra brasil, og de hadde kjøpt båten i tyskland, og registrert den i polen pga enklere regler enn i spania.
Nå var de på vei hjem, etter å ha tatt kanalene fra østersjøen.

Det ble en trivelig kveld med utveksling av historier, og dagen derpå sov jeg lenge, så bryggen var tom idet jeg våknet.

Ved første sluse ble jeg ventende litt, og benyttet anledningen til å rengjøre forgasseren på bensinuhyret skikkelig. Fikk åpnet opp dysene skikkelig, og da jeg drev nedstrøms etter slusa, byttet jeg motor. Til min store glede kunne jeg gå for mer enn tomgang nå, og farten var med det 8kmt istedenfor 5.

Så den dagen kom jeg meg forbi montelimar! Skulle stoppe i havna i viviers, men måtte vente lenge ved slusen, for å ta den sammen med et lasteskip.

Og omsider fikk jeg en beklagelse fra operatøren, som sa at det ville bli for sent for meg, da det var forbudt for fritidsbåter i slusen etter klokken 2100.
Svarte at det gikk fint, men at det ikke var aktuelt å stå opp kl 0500, men at jeg kunne være klar 0700. Fikk til svar at det var null stress, og at jeg bare måtte melde fra 20 min før jeg var klar.

Så som sagt, så gjort, og dagen etter ble slusen forberedt mens jeg laget frokost og kaffe, som jeg drakk mens jeg sluset nedover. Man kommer forresten veldig mye lengre på VHF dersom man lærer seg noen enkle franske ord, som “Avalon” og “Montagne” for å unngå misforståelser.

Nå var det meldt mistralvind, og jeg ville derfor unngå å være utsatt for liten kuling langs en åpen kai eller flytebrygge.
Losen jeg hadde kjøpt for Rhônen anbefalte også å unngå de fleste stedene jeg passerte, så jeg gav på alt jeg hadde, for å nå Avignon. På veien passerte jeg en betongbrygge som det stod spesifikt at man for all del måtte unngå, og der lå det jammen en seilbåt!

Mistralvinden er et fenomen som oppstår når et høytrykk over biskaya mater et lavtrykk i genoagulfen syd for Italia med vind. Så den begynner fra vest, før den tar med seg kaldluft fra fjell osv på veien, og blir ren nordavind. Men den er heldigvis ikke like kraftig på sommeren som på vinteren.

Så seilbåten lå trygt nå som det var vestlig, men det ville snu iløpet av natten. Men de hadde anker ute og det hele, så jeg tenkte at da viste de hva de hadde i vente.

Vel fremme i Avignon hadde vinden tatt seg opp betraktelig etter den siste slusen, og idet jeg måtte snu motstrøms for å komme inn i gamlebyen hadde jeg 1,8kmt fremoverfart på det verste.

Men motoren holdt, og stoppet ikke før jeg lå lagelig til for hugg ved å kunne drive inn i den 800 år gamle vernede broen byen er kjent for! Heldigvis var det bare bensinmangel, og jeg fikk fylt på i en fei.

 

Problemet med motoren er forresten flotørkammeret, som ikke lenger stenger for bensinen. Alt er irret fast, så planen er å bytte hele forgasseren så snart jeg får muligheten.

Vel fremme var kaien bare en gammel steinkai utenfor bymuren, og hjertet sank i halsen på meg når jeg så hvor mange båter som lå der. Store deler av kaien var dessuten blitt tatt over av kommunen, og merket med fortøyning forbudt. Men heldigvis har jeg liten båt, og jeg fikk skvist meg inn tilslutt.

Låste så båten, og satte i marsj mot nærmeste carrefour i luftlinje, men der traff jeg bymuren! Så da ble det en omvei for å finne porten.

Det ble tre dagers venting i Avignon. Jeg liker somregel ikke byer og folkemengder, men her var det en årlig teaterfestival på gang, og stemningen var veldig god.

Dagen etterpå kom båten jeg hadde passert ved betongkaien, det var paret med den polskregistrerte båten! De hadde fått juling, men heldigvis hadde de klart å komme seg utpå.

Vi dro ut på byen sammen, og jeg viste dem hvordan jeg tolket værmeldingen. Vi ble også enige om å reise sammen, ettersom vi skal samme vei.

 

Når mistralvinden hadde takket for seg, satte jeg snuten sydover igjen. Brukte elmotoren, som nå var fulladet.

I slusen møtte jeg forøvrig et tysk par jeg hadde snakket med i Avignon, de hadde en liten stålbåt med hurtigvippebeslag på masten + senkekjøl. Den var laget i øst-tyskland, som i sin tid ikke hadde råd til vippebroer.

De skulle til Toulouse i canal du midi, via sètekanalen for å besøke noen venner. Jeg hadde en mat&vin-guide for midi liggende, som jeg fikk av et australsk par jeg gav en kanne aggregatolje i mâcon, så da ble den overlevert i farten. Fikk 1,5L coca cola i retur, noe som passet utmerket i varmen.

 

Ved Arles slo den fuktige havluften imot meg ut av intet, da solgangsbrisen omsider overkjørte siste rest av mistralvinden.

Dette medførte dog krapp motsjø (vind mot strøm), og elmotoren er jo bare snaue 900W. Så da ble det sneglefart igjennom byen, med akutt rekkeviddeangst. Har kjøpt en shunt, og må se til å få montert den en dag.

Fikk med nød og neppe sneket meg inn sidekanalen til arles-slusen, som må bookes en uke i forveien. Det var heldigvis dypt nok for båten min, og jeg slapp ankeret for første gang siden nederland.

En lokal sportsfisker var derimot ikke så begeistret for det, og jeg prøvde å forklare at jeg måtte bytte motor. Det forstod han ikke, så da sa jeg bare “Le moteur est merde”. Da nikket han, og lot det være.

Fikk byttet til bensinuhyret, som gikk fint etter siste forgasserrens, og etter et glass kald cola, fortsatte jeg. Bølgene avtok heldigvis da jeg passerte svingen etter arles.

Nå var jeg kommet til en eneste stor sump, som minnet veldig om en båttur jeg hadde i florida når jeg var liten. Ifølge losen burde man for all del ikke dure rett ut i havet, men ta slusen inn til port st. Louis.
Men her var det ingen mobildekning, så det ble umulig å finne utav når den eventuelt stengte for kvelden.

 

Og da jeg omsider nærmet meg, fikk jeg en melding fra den polskregistrerte båten om at den dessverre stengte 2100. Så da ble det ankring, med nok mygg til å måle seg med telttur på Finnmarksvidda!

Dagen etter våknet jeg uten å ha blitt rent i senk av lastebåter; godt hjulpet av at jeg omtrent hadde ankret på selve elvebredden.

Turen bort til slusa gikk noe tregt, da jeg atter en gang hadde motsjø, som ikke er ideelt med kortstammet motor. Vel fremme ved slusa fikk jeg beskjed om å vente, og da jeg spurte om jeg kunne fortøye, fikk jeg bare “I dont know” til svar… Slapp derfor ankeret atter en gang, og etter halvannen time slapp jeg inn.

 

Og etter over 350 sluser var jeg nok for kjepphøy, for her var det nesten 2knops medstrøm! Det medførte skrammer på både meg og båten da jeg på ingen måte var forberedt på dette (slusedøren på havnesiden hadde åpne “glugger”), men det ordnet seg. Og etter ytterligere 45 minutters venting, var jeg endelig i saltvann igjen, nesten 9 måneder etter at jeg sluset inn i belgia!

Her var det derimot mye trafikk, og jeg satte umiddelbart kurs ut, for å runde rundt til port napoleon. Men etter 30 minutter innså jeg at påhengsen atter en gang hadde drukket for mye bensin, og at jeg dermed ville bruke flere timer rundt.

Så ettersom jeg skulle få mannskap ombord om en time, besluttet jeg å gjøre vendereis til port st louis, hvor jeg fortøyde og betalte.

Og så gikk turen bort til nærmeste busstopp, hvor jeg tok imot en lokal seiler fra Marseille. Hun hadd for det meste seilt joller, men hadde en ukestur med stor båt under beltet, inkludert nattseilas og ankring.

Etter en tur på butikken, bar det ut på vannet med en gang. Vi måtte nemlig flytte båten, ikke bare en, men to ganger, takket være misforståelser. Men det viste seg å være utrolig mye enklere når man har med noen som snakker flytende fransk!

 

Vel fortøyd ble det en tur ut for å prøve lokal mat. Legger ved et bilde til deg @Ask , siden du er så glad i dette

 

Og det er alt for denne gang! Ligger i skrivende øyeblikk værfast en dags seilas fra spania, men har mye som må ordnes. Skal se om jeg får skriblet ned sagaen om hvordan påmastingen gikk, og ferden sydvestover iløpet av de neste dagene.

 

[lurvetass]

Utrolig artig å følge deg. Fortsett å fortelle og god tur videre på eventyr 👍

[Ask]

Du har rett @Valkyrja

Sjømat er bra.

Her er dagens fangst.

 

[Ask]

Dersom du vil ha ein påhengsmotor med lang stamma kan du få ein rimeleg. 

Må hentast....