Valkyrja på langtur

[Valkyrja]

tobixen skrev On 30.7.2025 at 13.26:

Gratulerer!

 

I enkelte gjestehavner (og ikke bare i Middelhavet) blir de arge dersom folk ikke melder fra på VHF.  Men å bli arge for at folk kommer inn på en offentlig fridag, det hører ikke hjemme noe sted.

 

Når jeg tenker meg om, så høres det forøvrig veldig fransk ut å ha en veldig betjent havn innenfor normale åpningstider, men hvor alt av ansatte bare fordufter når det er utenom vanlige åpningstider.  På sekundet arbeidsdagen er over, så er det null hjelp å få.

Takk!

 

Veldig god bemanning på dagtid ja. Utenom lunsjpausen selvfølgelig

[Valkyrja]

Er i skrivende øyeblikk drivende mellom Mallorca og fastlandet uten vind, så da kan jeg jo liksågreit skrive videre!

 

Nervene var i helspenn idet vi passerte bølgebryteren. Hadde jeg gjort alt rett? Var det usynlige skader på masten?

 

Alt så derimot greit ut, med unntak av at den var lovlig godt bakoverlent, med bøy i toppen. Den har alltid hatt det, men nå var det veldig påfallende. Mulig det er spenn fra oppbevaringen på dekk i vinter.

Men det var symmetrisk, så da var det bare å heise seil!

 

Skal ikke nekte for at jeg ble litt våt i øyekroken idet storseilet gikk opp for første gang siden belgia. Og bedre ble det ikke når fokken kom opp, og vi akkselererte til 3 knop. Følelsen av å bevege seg atter en gang uten motor var helt fantastisk!

 

Vi hadde tenkt å seile til Montpellier, men innså raskt at det ikke var realistisk, ettersom vinden var for svak. Vi satte derfor kurs mot en bukt ved camargue, der vi ville få ly fra bølgene.

 

Og på vei inn i bukta fikk jeg merke for første gang at jeg hadde en jolleseiler med meg, for med den største genoaen på kryss var det bra at jeg hadde tettet vinduene med tec7 i Mâcon.

Planen min var jo å øke seilføringene gradvis for å forsikre meg om at riggen holdt, men det var bare å gi opp det med henne til rors.

 

Bukta var full av andre båter, og ettersom den var langgrunn ala danmark, måtte vi ankre relativt langt ute.

Privatliv ble det lite av, men vi fikk brukt portapottien etter tur.

Og etter en fantastisk solnedgang, ble det tidlig kveld.

 

 

Jeg sov derimot dårlig, ettersom at jeg som den idioten jeg er sjekket windy på sengekanten. Og der var det meldt fare for torden…

 

Vinden traff godt iløpet av natten, og det ble endel krappe bølger. Men med 50m tau lå vi godt, og dagen derpå ventet vi til tordenskyene hadde passert (de traff oss ikke, men gikk over land).

 

Nå ble det derimot tid for litt kulturkrasj! For hun hadde lært at man alltid skal ha motor igang når man drar opp ankeret. Jeg derimot er såpass vandt med å seile uten fungerende motor at jeg som oftest seiler av anker. Unntaket er selvfølgelig dersom det setter andre båter i fare, men det hadde jeg tatt hensyn til dagen før, så alle båtene var nærmere land i fralandsvinden.

 

Heiste dermed ankeret, og brukte bølgene til å røske det opp fra gjørma, før jeg snudde båten, og drev medvinds i 3 knop på bare riggen. Heiste så stormfokken for styring.

 

Tabben min her var at jeg ikke kommuniserte hva jeg gjorde, og det tok lang tid før jeg fikk forklart at en seilbåt fint kan styre 45° grader til begge sider uten seil oppe, samt at vinden var såpass sterk at elmotoren ikke dugde i denne situasjonen.

 

Hun påpekte at det var et område avsperret med kardinalbøyer 2nm nord for oss, som vi kunne ha drevet inn i. Jeg så ikke problemet med det, men gikk med på å heise fokken før jeg tok opp ankeret neste gang, samt det viktigste av alt, nemlig å kommunisere tydelig. 

 

Engelsken hennes var ok, men med en gang samtalen ble mer komplisert enn dagligdagse situasjoner, ble det vanskeligere. Ofte måtte vi ty til franske ord, men heldigvis består det franske vokabularet mitt stort sett av båtrelaterte ord. Så det gikk seg til på et vis.

 

Etter en liten stund heiste vi 100% fokken, og vi holdt 5,5 knop medvinds i retning Montpellier.

Prøvde å få meg litt søvn i forpiggen, men sjøen bygde seg opp såpass at det ble umulig. Letter ble det heller ikke av at vi fra tid til annen surfet ned de største bølgene, med et påfølgende “woooohooo 8 knots!” fra cockpiten

 

Etterhvert løyet vinden såpass at vi endte opp med å heise storseilet. Vi hadde egentlig håpet på å kunne krysse over til sète, men det var bare å gi opp. Til slutt pakket jeg frem bensinuhyret, som startet noe motvillig. Flottørkammer som ikke lukker seg passer dårlig sammen med dønninger på havet, men den klarte å hoste opp 2,5 knop.

 

Idet vi nærmet oss havna byttet vi tilbake til elektrisk, og godt var det! For inne i havna fikk vi plutselig 2,5knop medstrøm. Kom plutselig på at Gary, engelskmannen med en pinnace og papegøye som jeg tok følge med ifjor, hadde nevnt at her var det noe merkelig på gang, ettersom han hadde overvintret her.

 

Heldigvis sendte havnen ut en rib for å ta imot oss, og de var klar til å dytte baugen ved behov. Men om elmotoren ikke er den kraftigste, så er den i det minste utrolig manøvrerbar! Man trenger ikke bøye seg ned til en girspak; vri gasshåndtaket andre veien, så er man i revers.

 

Etter en halvtime på havnekontoret (som var åpent kl 2230!) fikk vi nøkkel til toalett og dysj. Prisen var 31 euro, så delt på to var det helt levelig. Port st louis du rhône kostet det samme, mens port napoleon kostet 17€.

 

Dagen derpå tok jeg meg en sykkeltur til nærmeste butikk. Veldig turistsyden-opplegg, med palmer, strender, og ferieleiligheter overalt. Etter frokosten dro jeg tilbake, og vi seilte avsted.

 

Jenta tok roret ut havna, og jeg fikk opp seilene. Det var veldig trafikkert utpå, med parasailing, kitere, hobbycater og vanlige seilbåter, samt ørten millioner vannscootere.

 

Plutselig gaulte en dame på en båt av samme størrelse som min med fransk flagg “är ni frän norge?!”. Fikk fortalt historien min i korte trekk, og fikk til svar at hun hadde giftet seg med en lokal kar, og bodde her.

 

Tok litt tid å forklare til styrmannen at hun ikke var norsk, og at vi snakket våre egne språk til hverandre. Blir jo ofte sett på som utrolig språkmektig når jeg forstår dansk og svensk…

 

Vi hadde derimot god vind hele dagen, og holdt god fart til Sète. Der var det irriterende nok ikke lov for småbåter å seile bak bølgebryteren fra den siden vi kom fra, så da ble det omveien rundt.

 

Vel innenfor hadde derimot marinaen stengt, men paret på den polskregistrerte båten hadde vært der noen dager tidligere, og tipset oss om at man kunne legge til gratis ved den kommunale kaien.

Litt arbeid ble det, men hadde nok tau, så da fikk vi ordnet oss inne i et hjørne.

 

Men etter en halvtime kom styrmannen tilbake, tydelig oppskaket. En gjeng med ufordragelige karer hadde nemlig plystret og hoiet etter henne, og da hun ba dem skjerpe seg, hadde de blitt veldig truende, og beskrevet hva de hadde tenkt å gjøre med henne.

 

Jeg fikk ikke sett hvem det var, da de allerede var borte, og fem mot èn er ikke en konfrontasjon jeg ville sette meg selv i. Hun ble derimot mer og mer urolig utover kvelden for at de skulle komme tilbake.

 

Jeg var ikke så bekymret for at de skulle angripe selve båten, og dessuten har jeg jo vikingbuen min med stridspiler, som jeg er rimelig treffsikker med.

 

Men jeg kunne jo ikke akkurat forklare det til henne, og dessuten hadde jeg nok fått endel problemer om jeg brukte den, selv i selvforsvar. Og slike situasjoner er ikke noe å hige etter når man har alternativer, så da løsnet vi fortøyningene, og putret bort til marinaen.

 

Vi snakket sammen til langt på natt, særlig om kommunikasjon i slike situasjoner. Og omsider tok vi kvelden, utmattet begge to.

 

Dagen derpå gruet jeg meg til voksenkjeft for å ankomme uten avtale, men det var tydeligvis forbeholdt port napoleon. Her var det null stress, og jeg fikk nøkkelkort i bytte mot båtpapirer. 

 

Vi tok en ekstra dag i sète, og jeg fartet rundt på sykkelen min. Fikk handlet vannslange med adaptere til kranene, for nå var det langt å bære vanndunker fra servicebygget!

Svømmetur ble det også tid til, men ventet til etter solnedgang, da jeg er evigvarende solbrent.

 

 

Dagen etter betalte vi, 62€ for to netter. Fikk også skyllet og vasket båten litt med den nye hageslangen, før vi dro avsted.

 

Det var vestavind hele dagen, men kryssfokken gjorde jobben sin i motvinden, og styrmannen trimmet seilene konstant. Jeg hadde også skrubbet skroget endel, så det hjalp på (men må få på nytt bunnstoff snart).

 

Vi kom omsider til Agde, der vi hadde tenkt å ankre mellom fortet og havna. Men der var ankring blitt forbudt, og erstattet med bøyer.

 

Sistnevnte er et fenomen jeg etterhvert hater innbitt her i middelhavet, men mer om det senere.

 

Vel fremme i marinaen ble vi godt tatt imot, med en flaske vin og et glass på kjøpet! Men ingen av oss drikker, så det ble mer ballast på båten…

 

Jeg dro på butikken, og fikk meg en god svømmetur til solnedgangen. Sørkysten hadde gamle vulkanske klipper, så omgivelsene kunne jeg ikke klage på!

Morgene etter dro jeg på joggetur langs kysten, her var det stort sett grussti. Knærne mine liker ikke asfalt, så det ble en behagelig tur sammenlignet med enkelte byer, der jeg må begrense distansen.

 

Fikk forresten kjøpt en UV-resistent genser i tynt stoff som de lokale sportsfiskerne bruker, og den var verdt hver en krone! Sparer inn kostnaden i solkremsbesparelse på en uke.

 

Vinden lot vente på seg, og i tolvtiden dro vi bare ut for fulladet elmotor.

Men midt utpå sjekket jeg windy, og til min store skrekk var det meldt torden…

 

Hun hadde aldri opplevd det, og skjønte ikke hvorfor jeg ble så stresset.

 

Og så, 7nm fra land, med 2knops fart, begynte den svarte veggen å nærme seg…

Jeg ville sette stormfokk for sikkerhetsskyld, men der satte hun foten ned. Argumentet var at den var for liten for vinden vi etterhvert fikk, jeg argumenterte med at seilbytte om ikke så lenge kom til å bli et helvetes slit.

 

Men jolleseilere bryr seg ikke om slikt, og dessuten var jo slitasje på riggen et meg-problem

 

Men idet vinden traff tvangsrevet jeg i det minste storseilet, og på skarp kryss hadde vi fortsatt vinduet under vann. Heldigvis fungerer revesystemet jeg monterte i dk helt utmerket, og utenom å få hektet storseilet på kroken når det flagrer, så er det ikke noe vanskelig.

 

Til slutt ble kastene og krengingen såpass at vi ikke hadde fremdrift, og vi gikk derfor over på motor. Men den var det jo ingen som visste hvor mye rekkevidde som gjensto på…

 

Jeg koblet hovedbanken på motorbanken via inverter, da hadde vi i det minste 10A ekstra. Fikk  også klargjort ankeret, i tilfelle.

 

Og mens jeg pakket ned seilene, kom jeg til å tenke på hvor mye jeg savnet den gamle mercury 6hk langstammede motoren min i slike forhold.

 

Men en knops fart til tross, så kom vi oss i le for bølgene bak bølgebryteren til elvehavna ved Valras plage, og omsider var vi inne i elva.

 

Plutselig kom det derimot en båt med fullrevet storseil og innrullet fokk medvinds, og svingte inn bak oss. Tenkte at nå skulle de starte motoren, men dengang ei; de fortsatte å krysse!

 

Og med elmotor og motstrøm og vind, gikk det ikke akkurat fort fremover, noe som resulterte at vi måtte vike i hytt og pine, med et batteri som kunne gå tomt hvert øyeblikk.

 

Da de nesten seilte oss i senk når vi var i blindsonen bak fokken deres mistet styrmannen besinnelsen, og skjelte dem ut etter alle kunstens regler på fransk. De ble litt forfjamset, men fortsatte med sitt. En haug med karer fra vannscooterutleien på land slengte seg på, og ba dem se til helvete å få ned seilene, og ikke forvente at alle skulle vike for dem i havn.

 

Men de bare kaklet og lo, og fortsatte oppover elva. Etter at de nesten senket oss ble jeg grepet av en sterk trang til å se hva magnesiumblusset på en signalrakett ville gjøre med storseilet deres, men klarte heldigvis å besinne meg.

 

Vi kom oss inn i havna, og idet vi stoppet på ventebrygga, fikk vi tildelt plass umiddelbart. Snakk om service!

 

Plassen var derimot på utsiden, i elva. Der var det derimot en båt med svensk flagg, og til min store forundring var det ingen svenske, men en bergenser ombord!

 

 

Det ble en smule pinlig fortøyning fra min side, for nå slapp tordenskyen vinden løs for fullt, og strømmen fra elva hjalp heller ikke. Men bergenseren og noen franske seilere vi hadde møtt tidligere hjalp til, og vipps, så var vi trygt fortøyd idet skyene åpnet seg.

 

Mens styrmannen snakket med franskmennene, gav jeg en øl fra belgia til bergenseren. Han hadde vært her nede ganske lenge, og slet med å snakke norsk

Men det er lov det, og jeg spurte han om erfaringene hans fra kysten videre. Måtte korrigere han ganske mange ganger når han kalte jenta jeg seilte med “kjæresten din”, men det er ikke første gangen det skjer når jeg har kvinnelig mannskap. Passet på å si at hun var en mye bedre seiler enn meg, og endte opp med å vise mannskapssidene jeg har brukt. 

 

Ble fortalt at havnekontoret var stengt, men det var det ikke, og for første gang på turen ble jeg avkrevd id. Så da ble det løpetur tilbake til båten for å hente passet. Havnen kostet 26€ for båten min.

Dagen etter syklet jeg til lidl, og fikk proviantert rimeligere enn på småturistbutikkene. 

 

Nå var det derimot meldt en ny periode med mistralvind, som skulle vare en hel uke, og vi var derfor nødt til å finne en rimelig plass å søke ly.

26€ var greit, men 5nm lengre vest var det en havn som bare kostet 22€.

 

Så da ble det avreise, i siste liten. Vi skulle egentlig ha perfekt kryssvind fra land, men den ble selvfølgelig skrå… Jeg satte derimot stormfokken, til oppgitthet fra styrmannen som synes jeg var en pyse (mulig hun har rett der), men det ble grei seilføring for forholdene. Storseilet fikk jeg derimot ikke lov til å røre, og mesteparten av strekket ble jeg beordret til å henge på rekka for å gi oss 0,2 knop ekstra fart.

 

Da vi nærmet oss vendres plage begynte kastevinden for fullt, da det var en ås en mil inne på land som skapte turbulens. Heldigvis beviste kartplotteren hvor mye vi drev sidelengs med 40° krenging, og jeg fikk omsider lov til å reve.

 

Tok så fokken ned, startet motoren, og idet vi passerte bølgebryteren tok jeg ned storseilet.

 

Vi la derimot merke til at seilbåten foran oss gikk veldig langt mot styrbord langs steinene, og vi funderte på om det kunne være strømmen som gjorde det.

 

Men mens jeg lå i midten av innseilingen, så rakk jeg såvidt å si: “Dette minner meg om Danmark, jeg er rimelig sikker på at vi går på grunn hvert øyeblikk”, og sekunder senere gjorde vi nettopp det.

 

Det var heldigvis motstrøms (for vendres plage er også en elv, begge er avløpere fra canal du midi), og jeg hadde satt ned farten. Men den konstante strømmen av vannscootere og motorbåter som ikke tok hensyn, gjorde det vanskelig. Heldigvis klarte vi å vugge oss fra side til side, og kom oss løs før hekksjøen begravte oss for mye.

 

Og ved å følge kanten av bølgebryteren, kom vi oss forbi. Vinden var derimot igang for fullt, og i kastene beveget vi oss ikke av flekken. Men vi kom oss inn i havna, og etter noe om og men, fikk vi fortøyd langs ventebrygga.

 

Styrmannen tok papirene mens jeg sov, og ordnet alt, og idet hun kom tilbake, hadde vi fått tildelt plass.

 

Og dessverre innebar det å fortøye medvinds, og til min store skrekk sluttet motoren å lystre idet jeg skulle bremse på vei inn i båsen!

 

Men her stilte de lokale mannsterke opp på flekken, og flere karer hoppet på hekken til nabobåten og stoppet oss med håndmakt, men andre tok tau som styrmannen kastet fra baugen. 

 

Og da lystret motoren plutselig igjen, og jeg fikk vridd hekken rundt.

 

Og med det, så var vi trygt i havn!

 

Sluttvis må jeg bare nevne at jeg ikke skjønner hvor stereotypien om at franskmenn er frekke og uhøflige kommer fra. Her, som i resten av landet, har jeg alltid blitt tatt godt imot av trivelige og hjelpsomme mennesker! 

 

[J-Å]

Takk for god underholdning. Du skriver veldig engasjerende, også om ting som ikke er så uvanllge i en seilbåt. 

 

Bare en kommentar til det å seile fra ankring.  I min båt fungerer det perfekt å heise storseilet før ankeret. Når båten pendler på begge sider av vindøyet er det ideelt å heise storseilet mellom lazyjacks mm. Som regel går det greit å holde  båten noenlunde stille i det ankeret slipper. Med rormann og storseiltrimmer blir der enda enklere. Man må selvsagt unngå å operere som en russisk kabelkutter.

[Ask]

Eg takkar òg 

[Valkyrja]

J-Å skrev for 2 timer siden:

Takk for god underholdning. Du skriver veldig engasjerende, også om ting som ikke er så uvanllge i en seilbåt. 

 

Bare en kommentar til det å seile fra ankring.  I min båt fungerer det perfekt å heise storseilet før ankeret. Når båten pendler på begge sider av vindøyet er det ideelt å heise storseilet mellom lazyjacks mm. Som regel går det greit å holde  båten noenlunde stille i det ankeret slipper. Med rormann og storseiltrimmer blir der enda enklere. Man må selvsagt unngå å operere som en russisk kabelkutter.

Tusen takk, setter pris på det!

 

Litt derfor jeg tar meg tid mellom hver gang jeg skriver, for vil ikke bare skrible ned kjappe oppdateringer, men dele hele historien.

 

Bruker ofte storseilet, selv om min båt nok er hakket mer ustabil i vendingene enn større båter der. Men denn gangen skulle vi bare seile medvinds for fokken uansett, og det blåste 9ms.

 

Driver å eksperimenterer med seilføringen forresten, holder på å lage selvstyring (sheet to tiller). Har også endelig klart å få båten til å ligge bi, det er mye lettere med fokken enn de gamle genoaene.

[Valkyrja]

Ask skrev 45 minutter siden:

Eg takkar òg 

Takk selv, som alltid ask :)

[Valkyrja]

I skrivende øyeblikk ligger jeg forresten for anker i Soller på Mallorca.

 

Skal selvfølgelig skrive utfyllende om reisen ned hit på mistralvinden, og solokryssingen over fra costa brava, som tok tre dager og tre netter.

 

 

Men uansett; dersom noen av baatplassens medlemmer befinner seg i området, så er dere hjertelig velkomne ombord for en kopp kaffe, eller et glass fra det stadig økende lageret med drikke ombord

 

Blir liggende her i noen dager til, venter på vind for å krysse til Ibiza.

[tobixen]

3 hours ago, Valkyrja said:

Veldig god bemanning på dagtid ja. Utenom lunsjpausen selvfølgelig

Frankrike og lunsjpause ja!  Der har vi brent oss selv et par ganger.  Men det virker å være litt kulturforskjeller innad i Frankrike også der :-)

[tobixen]

4 hours ago, Valkyrja said:

Hun påpekte at det var et område avsperret med kardinalbøyer 2nm nord for oss, som vi kunne ha drevet inn i.

 

2 nautiske mil på 3 knop, 40 minutter er vanligvis tilstrekkelig til å få slengt ut noe seil :-)

 

Jeg hadde fire knops fart på bare riggen her om dagen, gikk med vinden over en lengre strekning og var rett og slett for sliten til å gidde å dra ut en flik med seil.  Startet motoren så  snart ankringsplassen var innen rekkevidde. :-)

[tobixen]

5 hours ago, J-Å said:

I min båt fungerer det perfekt å heise storseilet før ankeret.

 

Både i denne båten og forrige båt er det slik at det kan være vanskelig å snu båten 180 grader med bare storseil.  Har man motvind, så vil båten inn i vindøyet.  Dette kan sikkert motvirkes ved å slippe ut storseilskjøte, men det er ikke så enkelt, det er tross alt ikke en liten jolle jeg har.  Så jeg hadde mannskap som gjorde akkurat det ovenfor, de heiset storseilet først, deretter dro de opp anker - innerst i en bukt, med fralandsvind.  Vi var veldig nært ved å gå på grunn da, jeg husker ikke om jeg løp til og startet motor eller om jeg fikk berget situasjonen på annet vis.

 

(Dårlig trimmede seil kan være litt farlig.  En annen gang var vi en gjeng ute på dagsseilas, vi seilte bidevind, det var en liten åpen motorbåt rett forran oss, en person ombord mente det åpenbart var motorbåtens plikt å gi litt gass for å styre unna.  Vi ventet litt for å se om folka i motorbåten så oss og hadde lyst til å styre unna, til slutt gav jeg ordre "hardt styrbord", men ingenting skjedde.  Det viste seg at mannen ved roret allerede en god stund har hatt roret helt over mot styrbord, men båten nektet å lystre, seilene var litt for stramme, og båten ville opp i vindøyet.  Heldigvis ble motorbåten oppmerksom på oss og gav gass).

[tobixen]

6 hours ago, Valkyrja said:

Vel fremme i marinaen ble vi godt tatt imot, med en flaske vin og et glass på kjøpet! Men ingen av oss drikker, så det ble mer ballast på båten…

 

Jeg opplevde det samme i en marina i Spania ... og i Frankrike ble jeg en gang tatt i mot med en "pakke" som inneholdt caps, kart over stedet og noe annet fjas.

 

Vinflaska kan være god valuta den dagen du får hjelp fra noen og vil gi en takk tilbake.

[tobixen]

6 hours ago, Valkyrja said:

Hun hadde aldri opplevd det, og skjønte ikke hvorfor jeg ble så stresset.

Der har jeg totalt motsatte opplevelse fra deg.  Min første seilbåt, fulle seil oppe, lite vind, og tordenvær i anmasj (noe som forøvrig er - eller i allefall pleide å være ganske sjeldent i Tromsø).  Hun stresset litt og ville ha meg til å reve seil før det ble for vanskelig.  Jeg skjønte overhodet ikke poenget, men gikk motvillig med på det.  Heldigvis!

 

Værste tordenværet jeg har vært med på var i Egerhavet, og da hadde jeg til alt overmål greid å overtale min mor om å bli med fra en gresk øy (Paros) til en annen (Mykonos - hennes valg siden det er en kjent øy som hun aldri hadde vært på - jeg er veldig glad for at vi kom dit utenom turistsesong, og jeg vil helst ikke tilbake dit).  Det var massevis av lyn rett i nærheten, et av dem var omtrent et halvt lydsekund unna ... too cose for comfort!  En annen gang mellom Mallorca og Menorca var det mange timer med lysshow i det fjerne, på det meste var det mer enn ett lyn pr sekund!

[tobixen]

6 hours ago, Valkyrja said:

Og med elmotor og motstrøm og vind, gikk det ikke akkurat fort fremover, noe som resulterte at vi måtte vike i hytt og pine, med et batteri som kunne gå tomt hvert øyeblikk.

 

Innhentende seilbåt skal vel vike for båt for motor, selv om den krysser?

 

Det kan jo tenkes at de ikke har fungerende motor eller drivstoff.

[Valkyrja]

tobixen skrev 55 minutter siden:

 

Innhentende seilbåt skal vel vike for båt for motor, selv om den krysser?

 

Det kan jo tenkes at de ikke har fungerende motor eller drivstoff.

Ja, og i havnebassenget var seil forbudt. De hadde motor, det spurte vi selvfølgelig om. For å sitere tilskuerne, så var de bare egoistiske drittsekker.

[Valkyrja]

tobixen skrev 59 minutter siden:

Der har jeg totalt motsatte opplevelse fra deg.  Min første seilbåt, fulle seil oppe, lite vind, og tordenvær i anmasj (noe som forøvrig er - eller i allefall pleide å være ganske sjeldent i Tromsø).  Hun stresset litt og ville ha meg til å reve seil før det ble for vanskelig.  Jeg skjønte overhodet ikke poenget, men gikk motvillig med på det.  Heldigvis!

 

Værste tordenværet jeg har vært med på var i Egerhavet, og da hadde jeg til alt overmål greid å overtale min mor om å bli med fra en gresk øy (Paros) til en annen (Mykonos - hennes valg siden det er en kjent øy som hun aldri hadde vært på - jeg er veldig glad for at vi kom dit utenom turistsesong, og jeg vil helst ikke tilbake dit).  Det var massevis av lyn rett i nærheten, et av dem var omtrent et halvt lydsekund unna ... too cose for comfort!  En annen gang mellom Mallorca og Menorca var det mange timer med lysshow i det fjerne, på det meste var det mer enn ett lyn pr sekund!

Hun var ikke redd for hverken vær eller vind hun her iallefall! Men det pushet jo meg ut av komfortsonen, så er glad for det.

 

Et halvt sekund er ikke gøy! Liker ikke lyn, da er det tilfeldighetene som rår, og ikke evnene.

[Valkyrja]

tobixen skrev 1 time siden:

 

Jeg opplevde det samme i en marina i Spania ... og i Frankrike ble jeg en gang tatt i mot med en "pakke" som inneholdt caps, kart over stedet og noe annet fjas.

 

Vinflaska kan være god valuta den dagen du får hjelp fra noen og vil gi en takk tilbake.

Er nettopp det jeg bruker drikken til Tenker også å holde dugnad når båten skal på land!

[Valkyrja]

Takk for at du deler erfaringer @tobixen! Kjekt med historier

[tobixen]

6 minutes ago, Valkyrja said:

Er nettopp det jeg bruker drikken til Tenker også å holde dugnad når båten skal på land!

 

Jeg stiller opp om mulig :-)

 

Jeg må på land selv igjen, hadde nettopp en insident med et anker som glapp på sjøgress mens vi var på landtur og medfølgende skader  :-(

 

Å putte båten på land er ikke alltid like trivielt.  Jeg har skrevet en bloggpost om det her: https://blog.noforeignland.com/what-to-consider-when-hauling-your-boat-out/

[tobixen]

13 hours ago, Valkyrja said:

Takk for at du deler erfaringer @tobixen! Kjekt med historier

 

Jeg tar det som en oppfordring, og klipper inn litt fra dagboken, noen kaosdager i Frankrike, La Rochelle, hvor bl.a. franske lunchpauser - på en søndag atpåtil! - bidro til at ting ikke gikk som planlagt (hele tre ganger).  Familien min skulle hjem, jeg skulle også hjem en tur to dager senere.  Lommeboka med kredittkort falt ut av lomma mi i Polen noen uker tidligere, og jeg hadde enda ikke funnet ut av muligheten til å bruke "Google Wallet" på telefonen.  Jeg hadde også tannverk - de siste ukene hadde jeg prøvd veldig hardt å finne en tannlege.  I Frankrike kan man visst bare glemme å få time hos en tannlege på relativt kort varsel så lenge man ikke har et etablert kundeforhold.  Jeg var heldig å få en time på Guernsey, der slapp jeg jo også unna språkbarrierren, men dessverre hadde de bare tid til en sjekk.  "Dette er et dypt hull, hvis vi fikser dette med en gang, så slipper du rotfylling.  Kan du komme tilbake neste uke?".  Da jeg endelig kom meg til tannlegen i Oslo var det for sent, jeg hadde hverken tid, penger eller tålmodighet til en rotfylling og endte opp med å trekke tanna.

 

Sunday 2022-08-28, La Rochelle
 

Family leaving for ~3 weeks (dentist and braces, school start and whatnot).

 

Plan was that the family should take an early train to Paris, see Paris, go to the Beuavis airport and sleep over there, then continue by a very early flight.  And then I would have the rest of Sunday and Monday to clean the boat and do further maintenance (fix a battery that didn't want to charge, last two layers of varnish).

 

Of course with packing and breakfast my family was ready to leave after noon and take a later train.  We were to take a ferry to the train station - ferry going every half hour.  Except ... when we got to the ferry stop, we discovered it had a lunch break from 12:00 to 14:30.  My wife tried to get a taxi ... but of course that wasn't possible during the lunch hours (I remain convinced we would have gotten there fairly easy and in time if my family would have gone by bike and skates while I would have been running fast with the suitcase), so ... next train.

 

When we got to the train station to buy tickets, we discovered that all trains for the next 24 hours were fully booked, tickets should have been booked weeks in advance.  Oups!  I started looking for buses, but couldn't find any alternatives.  Oh wait ... didn't we just pass an office with car rentals?  Indeed - there were several car rental offices around the train station.  All of them except one was closed, and the one that had open could rent us a car - next week!

 

I desperately started to browse for rentals on my telephone and booked the first I could find - with delivery back to La Rochelle.  In retro perspective it would have been a very good idea to search for something that could be delivered to the airport.  Oh well.  It appeared that the closed offices was not closed because it was Sunday, but because it was lunch break.  Soon we were sitting in a quite small car headed for a quick trip towards Paris.

 

How hard could it be, the train ride was relatively short.  However, the car trip, with stops and detours took more than ten hours!  And the airport was even closed for the night.  There was a McDonalds nearby that was open until 03, and the terminal would open 04:30.  It was around 02, so the plan was to hang around on McDonalds for an hour, then survive for one and a half hour, and then the airport.  However, the McDonalds had already closed the resturant itself, shoved all other "overnight visitors" out on the street and was only serving through the McDriveIn.  My wife said they would be fine sleeping a bit outdoors on a bench, so I returned towards La Rochelle again.

 

Monday 2022-08-29, France
 

On the return I went straight for the highways as that would (according to Google) save me two hours - and also higher probability of finding gas stations and coffee.  But I had to sleep on the way.  It got maybe 70-100 euro more expensive, both due to road tax and higher fuel consumption.  And then I lost my exit from the highway, costing me some few euros more and 45 minutes.  And then I failed to find a petrol station, and it was like 45 more minutes lost searching for petrol and filling the tank.  Got back during lunch hours, and got a parking fine while waiting for the rental office to open up again.  Lots of money spent, and more than 24 hours lost ... a full working day plus that I almost didn't get time for cleaning and maintenance.  I did some cleaning on the boat, and tried to eat some of the leftover food ... but I was doing things very slowly, in the end I gave up and went to bed.

 

Tuesday 2022-08-30, Paris/Copenhagen
 

My turn to do a quick trip home to Oslo.

 

Got up 01:30 Tuesday morning and tried to work a bit.  My head still not working properly, and I failed to plan my departure properly.  Managed to take a shower, but things got very stressful in the end. Forgot to throw garbage.  Almost forgot to close the hatch in front, even though it was promised rain.  Worse of all, forgot my passport on the boat.

 

Got in time for the train, but then I looked on the train ticket and discovered that a valid ID document was required for boarding the train.  Oups, where is the passport?  I didn't know what to do, but I would for sure lose both my train and the flight if I was to return and pick up my passport.  They did not ask for passport on the train - but I noticed they spent very long time checking ID-documents from everyone on the Vueling flight. My tooth started aching more, only thought I had in my head was that I really couldn't miss my appointment with the dentist in Oslo.  I was denied boarding the Vueling flight without my physical passport.  What now?  First thing first, a call to my dentist to cancel the appointment.

 

I found a Norwegian flight to Copenhagen the same evening that wasn't too expensive, Norwegian usually doesn't ask for passport on Schengen journeys.  Except, when they fly out from CDG they apparently do ask for passport.  Luckily the lady by the gate (unable to reach her superiour by telephone) made a quick decision and told in a hushed voice ... "proceed!"

 

Perhaps my tooth was aching mostly due to the stress and anxiety, as soon as I was allowed to board I almost stopped thinking of it.

 

During the day I discovered something ... I could add my credit card to my telephone and use the NFC on my telephone to pay for things on credit card readers.  Wow.  Now I have a working "credit card" again.

 

I stayed at a hostel in Copenhagen - in a dorm room.  I thought I had become too old to stay in dorm rooms, but then again ... I was exahusted, I only needed a bed and nothing more, and I could probably sleep well even if the dorm was filled up with people snooring.  Anyway, I decided to pay a bit extra for a room with only four beds rather than eight.  I got a QR code, it should be possible to use it to get a keycard from an automat - but the automat was inside the hostel, and to get inside it was required with a keycard!  After ten minutes of ringing the door bell, calling and writing messages some employee opened the door for me and ... asked me for my ID!

 

Wednesday 2022-08-31, Copenhagen/Oslo
 

Things worked out, it was a great hostel, I slept very well, there was another guy in the room, but he was asleep when I came, apparently didn't wake up when I entered, and he was asleep in the same position when I left.  I hope he was alive.  The breakfast was nothing to brag about ... but it was reasonably cheap, I managed to get pretty much filled up, and it was a nice area for sitting and working.

 

I certainly thought a bit on how lost one can be without ID-cards, credit cards and money.  Nothing to eat, nowhere to sleep, impossible to get home.  I'm quite well off compared to quite some refugees ...

 

Took a bus to Oslo, got home in the evening.  Very nice surprise for me at home - my wallet with my credit cards!  It had been found in Swinemunde, sent to the embassy, and they had sent it to the police in Oslo.  Then a not so nice discovery, my driving license and ID-card was missing.  In the letter it said that it had been sent to the road authorities and to the ID/passport department at the police station.
 

 

[Maika]

J-Å skrev On 14.8.2025 at 14.33:

Bare en kommentar til det å seile fra ankring...Man må selvsagt unngå å operere som en russisk kabelkutter.

Strålende sammenligning
Og det gjelder ikke bare seilbåter; hadde nylig en relativt uerfaren motorbåtfører  kjørende med ankeret dreggende på bunnen for å prøve å få feste, på vei til å krysse ikke så mange meter foran meg, og dermed rett over ankerkjettingen min.

Heldigvis festet det seg rett før han traff kjettingen min.

Uheldigvis ble det da så nærme at han kom til å drive rett inn i meg, og han klarte heller ikke å få opp ankeret.
Det endte med at jeg måtte over og hjelpe han med å få opp ankeret, og benyttet samtidig anledningen til noen tips rundt hvordan man burde ankre opp (og hvordan man ikke burde gjøre det). 

[J-Å]

Tilbake til den mastetrimmen din. Hvor mye "banan" det skal være avhenger mye av hvor dypt storseilet skal være, og hvordan det er sydd. Såvidt jeg husker har du en brøkdelsrigg med bakoversvepte salingshorn, og mastefot på dekk. Litt "basic" trimming av denne type rigg:  Bøyen i toppen justeres med akterstag, mens bøy lenger nede reduseres ved å slakke på overvant og stramme på undervant. Salingshornene skyver midten av masten forover når overvantene strammes, mens undervantene holder igjen. I mye vind strammes akterstag, da blir både fokk og storseil flatere. Masten bøyes og sagg i forstag reduseres.