Destruering av båt over 3 tonn koster 11,- pr kilo. Er alternativet å senke skuta?

[Bergen]

Jannmar skrev 30 minutter siden:

 

Den etterleves,

 

Bra?

[tobixen]

Litt, men ikke veldig relatert: https://www.nrk.no/buskerud/lierelva-er-norges-mest-forsoplede-elv_-_-sjokkerende_-1.16994695

 

Det påstås at plastutslipp fra landbruket har gått ned etter innføring av en miljøavgift.

 

Konseptet "forurenser betaler" fungerer dårlig, enten det dreier seg om forbrukssøppel, båtvrak, plastavfall fra landbruket eller båtseptik.  Prinsippet om betaling for innlevering av søppel medfører helt gale insentiver.  Det  bør være gratis å levere inn søppel, så bør kostnaden heller finansieres på annen måte - eksempelvis miljøavgifter, MVA, emballasjeavgifter, etc.  Alt (eller omtrent alt) som kjøpes i butikk blir før eller senere til søppel eller kloakk, hvorfor ikke kreve inn renovasjonsavgifter på forskudd i stedet for ved innlevering?

 

Problemet med feile insentiv er et problem selv om alle er ærlige og pliktoppfyllende.  Dersom det er gratis å levere inn avfall, så slipper man å måtte betale dersom man også ta ansvar for å plukke opp søppel på avveie, ha åpne søppelkasser eller toaletter for publikum og kunder, etc.

[Boatmad]

Det grønne skiftet blir problem for mange.

nye lover og regler kommer nok.

Ikke til det beste :(

Båter og div som senkes i sjøen er ikke bra.

Men der bør bli bedre ordninger for å fjerne dem fra sjøen og fram til hugging.

Norge/Staten går bra for tiden ( har litt på konto )

Men føler selv dette tema innen båt er det ikke prioritert.

Usikker på hva andre land i Europa gjør med problemet ?

Kanskje noen her inne kjenner til det ?

 

 

 

[Hekri]

tobixen skrev for 3 timer siden:

Litt, men ikke veldig relatert:

Jo, absolutt. Avfall er avfall. 

tobixen skrev for 3 timer siden:

Dersom det er gratis å levere inn avfall,

Enda bedre, om man får betalt for å levere avfall til aktuelt mottak. 

Boatmad skrev for 2 timer siden:

Båter og div som senkes i sjøen er ikke bra.

Vrakpantordningen for kjøretøy fungerer jo brukbart, selv om satsene er for lave i dag, og ikke kan sammenlignes med kostnadene med å hente, transportere, og destruere en større (20' +) fritidsbåt. 

 

Ville vi akseptert 10% "vrakpantavgift" på ny båt, som siste eier mange år senere kan få utbetalt ved innlevering av skroget? 

For en båt med nypris 1 mill, ville "siste eier "innkassert" 100.000 ved innlevering. 

 

Må vi i dag opp på slike nivåer for å løse problemet? 

Det å måtte betale flere hundre tusen for å "bli kvitt" et skrog, er ikke smart politikk.

Da et det billigere å skru ut bunnpluggen.

[tobixen]

Det som er litt dumt med en høy vrakpant er at det effektivt setter en minstepris på brukte båter. Dersom vrakpanten er på 100k, så medfører det en barriere for de som ønsker å kjøpe en stor båt billig. Dersom en interessent er villig til å betale 80k for båten, så blir det smartere å dumpe båten enn å selge den.

[Arne2]

I følge Miljødirektoratet så finnes det ikke noen 3 tonns vektgrense for fritidsbåter på under 15 meter lengde.

 

Quote

Hvilke båter kan få vrakpant?

• En fritidsbåt er et fartøy til sports- og fritidsbruk med skroglengde inntil 15 meter (49,21 fot), uavhengig av totalvekt, og som brukes utenfor næringsvirksomhet.
• Mindre fartøy som seilbrett, kano, gummibåt med skrog og kajakk, inngår i tilskuddsordningen.

 

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/vrakpant/vrakpant-pa-bat/

 

Det spørs om ikke dagens ordning med vrakpant på 1000,- faktisk fungerer godt nok, hvis man leverer til de mottakene som kan ta i mot "store båter". 

[pipe]

Hekri skrev for 20 timer siden:

Ville vi akseptert 10% "vrakpantavgift" på ny båt, som siste eier mange år senere kan få utbetalt ved innlevering av skroget? 

For en båt med nypris 1 mill, ville "siste eier "innkassert" 100.000 ved innlevering. 

 

Må vi i dag opp på slike nivåer for å løse problemet? 

Skulle kjøpe en gassbeholder med R134 gass.(12kg)
Kostet oss norsk forhandler 2400 + 19000 i miljøavgift ...ja antall nuller er riktig pluss moms på hele beløpet.
Kostet en brøk del ut i fra en polsk varebil levert hjemme på døra.

Men for å avrunde med å holde meg til saken så ville alle billig båter koste +100k.
For egen del holder det med att det er gratis å levere
 

[Grand Banks jr]

Gratis henting og destruering tror jeg hadde vært godt nok. Trenger ikke premie i tillegg.  Tenker jeg. Men ja, kanskje 1000 i premie for spesielt småbåter kan motivere.

[happy Sailor]

Jeg leverte en gammel plast seilebåt på ca 3.5 tonn (30 fot) til vraking for noen år siden. vekten av kjølen i stål/bly ble trukket i fra totalvekten og enden på visa var at jeg fikk en slump penger inn på konto fra miljødirektoratet. Det hele var relativt sytalaust. Jeg pratet litt med han i mottaket om innlevering av båter til vraking og han nevnte at spesielt gamle skøyter kan bli veldig dyrt da det er nesten ikke noe på de av verdi som kan trekkes fra totalvekten.

[19 fot]

Grønnskollingen skrev On 6.8.2024 at 21.04:

Prøv dette til forståelse: "Forurenser betaler". Det betyr at den som vil kvitte seg med masse avfall ikke skal belaste samfunnet med masse kostnader.

Målet burde være at folk a) kaster mindre søppel, eller b) tar vare på det man allerede har. Da er en avgift inmari effektiv for å få folk (som ikke vil begå kriminalitet) til å begrense forbruket sitt.

Det er faktisk å være frampå på miljøfronten... At folk truer med at de vil begå kriminalitet for å unngå en avgift er ikke i seg selv et gyldig argument. På samme måte som at å true med å begå ran ikke er et gyldig argument for å få høyere trygdeytelser. Når det er sagt er det jo viktig å se på balansen mellom pisk og gulrot.

Problemet med "forurenser betaler" er at det ikke er sånn det fungerer i praksis og at  det i virkeligheten ofte er sånn at det velter kostnaden over på den som leverer avfallet, mens en som forurenser verst (dumper søpla i naturen) slipper helt unna kostnaden.

 

Vi produserer alle avfall på en eller annen måte ved å bruke ting, enten vi kjøper nytt og selger etter 5 år eller får noe gammelt gratsi som vi etterhvert kaster eller befinner oss et sted imellom.

 

Jeg mener det mest fornuftige er om man tar avfallshåndteringen som en felles utgift feks over skatteseddelen og at det blir gratis å levere avfall enten det er utslitt cabincruiser eller annet avfall.

 

For båter burde man hatt et opplegg der man kan levere ved kai innen rimelig nærhet, eller at man kan melde inn til slike som feks Kambo Marina som tar en runde iblant og henter.

 

Et slikt mottaksapparat vil jo koste noe, men det koster ekstremt mye mindre å heise på land en cabincruiser som taues til kaia av eiers kompis og overleveres til staten enn at samme cabincruiseren opptar plass ved ei kai i 3 år uten at noen vet hvem eier er og uten at de får gjort noe, før den synker og det må settes igang en dyr hevingsoperasjon før man kan få tauet den til nevnte kai og alt er søkkblaut og tilgriset av olje fordi den har vært under vann en tur.

 

Avfallshåndtering koster ekstremt mye mer når det er dumpet på feil sted. Leste for noen år siden om en vaskemaskin og en komfyr (eller to lignende ting, husker ikke helt) som var dumpet utfor en skråning fra en bilvei ned mot Tyrifjorden. Å ta disse to til gjenvinning er jo egentlig  en ganske liten jobb om de hadde blitt etterlatt eierløse på et fortau eller noe sånt. Men her var de altså dumpet utfor en skråning i ei steinur. Det ble ansett som rasfarlig, så disse ble hentet ut med mobilkran. Og ei mobilkran til for personløftekurv for han som festet stroppene til hvitevarene. Med så lette ting er det jo rart de ikke kunne henge vaskemaskin / komfyr under personløftekurven, men det finnes sikkert regler for slik som gjør at man kan være to i kurven, men ikke løfte en person pluss last som veier mindre enn en person. Hele operasjonen kostet ca 100.000 kr om jeg ikke husker helt feil.

 

Slike ting er gratis å levere, men jeg vet ikke om de visste det. Og det at folk tror det koster noe kan jo for noen være nok til at det dumpes. Og det er mye uklarhet om hva som er gratis og hva som koster og ofte motstridene info om samme type avfall.

 

Dette opplegget med vrakpant på diverse ting som duker opp nå og da kan lett ha motsatt hensikt på flere måter.

 

Den som har samlet nok avfall innen en viss kategori (bingo å vite hva og når) sitter jo på en gullgruve og kan få enoerme summer i pant. La oss si at man feks iløpet av 20 år har samlet opp 500 båtvrak i størrelsen 14 fot og nedover på eiendommen sin (gis bort på finn osv) og har disse når vrakpanten blir innført. Da sitter man jo på en gullgruve og skrotsamlingen er verdt en halv million (minus kostnaden ved å kjøre dem til avfallsmottaket på båthenger (stable 3 joller oppi hverandre og kjrøe avgårde og innkassere 3000 kr).

 

For noen år siden skulle vi kvitte oss med to båter, en på 14 fot og en mindre, hadde ikke bruk for dem, og de lekker og er nedslitte). Undersøkelser viste at vi måtte betale noen hundrelapper for å bli kvitt dem. Men før vi fikk kastet dem var  det en som lurte på hvilke planer vi hadde for båtene og gjerne ville kjøpe dem for å pusse dem opp. De skulle kastes, så han kunne få dem hvis han ville. Han synes det ville vært litt for galt å få dem gratis, så han betalte 1000 kr tilsammen for begge og pusset dem opp og har brukt dem mye, så et godt kjøp for ham og for oss (som ellers måtte betalt for å bli kvitt dem). Nå ville de selv i elendig tilstand vært verdt 2x1000 kr i vrakpant. Men det var det jo ingen som så for seg den gang handelen ble gjort.

 

Campingvogner er vel samme greia, kostet endel å bli kvitt før det ble vrakpant så de nå er verdifulle ved innlevering.

 

Biler hadde jo en vrakpant på ca 1500 kr før den plutselig ble 6000 kr og da var det jo endel vraksamlere som satt på en gullgruve.

 

Hva blir det neste som nå er avfall og som om 5 år er stor pant på? Vanskelig å vite, men noen har sikkert en ide om hva det kan bli og samler opp store mengder av slikt  avfall i håp om at det skal bli en gullgruve snart. Noen har flaks og utnytter statens gave. andre samler opp enorme søppelberg som etterhvert må dumpes eller betales en formue for å bli kvitt fordi det isteden ble en stor destruksjonsavgift på den typen avfall.

 

Vrakpant øker også faren for tyverier. Før kunne gamle slitte joller ligge trygt ved parkeringsplassen ved vannkanten for turen over til den veiløse hytta. Men nå ligger det tusenlapper der ved veien og venter på uærlige sjeler med båthenger som vinsjer opp disse tusenlappene på 5 minutter og kjører avgårde.

 

Var jo en leirskole som ble frastjålet 7 båter pga vrakpanten, som betales ut til den som leverer inn.

 

Beste løsning er at det er gratis å levere. Da blir det ikke misbruk og alle kan bli kvitt avfallet sitt på en god måte. Og det gjør at de som gjør en ekstra innsats med å rydde oppp etter andre ikke blir straffet økonomisk for det slik som nå (så da gidder de ikke).

 

Avfallselskapet mitt har tankegangen om at den som forurenser skal betale, så det er mye det koster å levere, og det blir til tider dumpet endel avfall rundt omkring av folk som ikke vil betale.

 

Dette prinsippet med at forurenser skal betale oppfordrer også til dårligere kildesortering.

Jeg bruker paller under vedstabelen, og de må byttes ut iblant pga råte. Før leverte jeg dem på avfallsmottaket som trevirke helt gratis. Nå har de begynt å ta seg betalt, så nå går det heller i restavfall, som er en dyrere katgori, men hvor jeg uansett må betale for en viss mengde så det ikke koster noe ekstra å ha treverket i restavfallsdunken. Nå brennes jo begge kategoriene, så det har vel ikke egentlig noe nevneverdig betydning annet enn at avfallsselskapet må betale mer pr tonn restavfall enn pr tonn trevirke de sender videre.

 

Prinsiippet med at den som forurenser skal betale ksoter også enormt i administrasjon og køkostnader. Før man skulle betale for mye rart kunne man komme seg  ganske raskt inn på avfalllsmottaket. Men nå er det en stopp ved bua for  fortelle hva man har og så frem med kortet og betale 9 kroner og så kan man kjlre videre. Og siden mange foran meg i køen også skal gjjennom samme prosedyre så tar det ekstra tid og det blir mye kø. En gang måtte jeg stå 20 minutter i kø før jeg kunne betale 4 kroner for å levere avfallet mitt. Tenker kostnaden ved inndriving av pengene oversteg 4 kroner.

 

Konklusjonen er at opplegget med at forurenser betaler fungerer veldig dårlig i praksis både for personer og for samfunnsøkonomien og for miljøet. Selv om det nok sikkert fungerer fint i teorien, der alle drar til avfallsmottaket og leverer inn alt.

[19 fot]

tobixen skrev On 9.8.2024 at 17.39:

Konseptet "forurenser betaler" fungerer dårlig, enten det dreier seg om forbrukssøppel, båtvrak, plastavfall fra landbruket eller båtseptik.  Prinsippet om betaling for innlevering av søppel medfører helt gale insentiver.  Det  bør være gratis å levere inn søppel, så bør kostnaden heller finansieres på annen måte - eksempelvis miljøavgifter, MVA, emballasjeavgifter, etc.  Alt (eller omtrent alt) som kjøpes i butikk blir før eller senere til søppel eller kloakk, hvorfor ikke kreve inn renovasjonsavgifter på forskudd i stedet for ved innlevering?

Husk på at norske politikere bestemmer kun i Norge og at det alltid vil være forskjeller fra land til land, samtidig som vi er et felles marked.

 

Jo mer avgifter Norge innfører på feks emballasje solgt i norske butikker, jo større grunn er det til å kjøre til Sverige og handle der, noe som bidrar til mindre inntekter i Norge, og mer forurensning da det blir lengre kjøretur til butikken. Miljøavgiften vil altså øke forurensningen. Mennesker velger stort sett enkleste løsning, som ofte også er minst forurensende, helt til miljøvernerne tvinger oss til å endre vaner til noe som forurenser mer og krever større naturressurser.

 

Når jeg dro på helgetur til hytta før så tok jeg med meg skittentøyet hjem i en plastpose. Nå er det blitt enorme avgifter på plastposer, som koster 5,50 kr pr stk, så nå bruker jeg heller en stor plastsekk til å ta hjem skittentøyet. Da kan miljøvernerne skryte av kutt i forbruket av plastposer og si at dette var et vellykket tiltak, mens forbruket av plast er 3-4 ganger så høyt som før.

 

Før tok jeg en plastpose eller to i baklomma når jeg gikk fra bilen til butikken, og disse ble etterhvert søppelpose (og i mellomtida brukt til feks skittentøy hjem fra hytta). Miljøvennlig og grei metode og forbruket av nye poser var ca en pose annenhver uke, tilsvarende antall søppelposer jeg trengte.

 

Etter posene ble dyrere har jeg testet ut søppelsekker, men de er digre og litt vriene å bære pga manglende håndtak, og de tar mye plass i baklomma. Har hendt jeg har tatt en kniv og skåret av halve søppelsekken så jeg bruker kun nederste del som pose. Etter å ha kjørt hjem tar jeg varene ut av bilen og skal hive øverste halvdel i plastavfallet, men finner den ikke. Så kommer jeg på at for å kutte en søppelsekk i to så trenger jeg å holde sekken på begge sider og holde kniven, men jeg har bare to hender og har da løst det ved å holde med en hånd mens jeg klemmer fast sekken mellom lasteplanet og kroppen så jeg får kuttet sekken i to, hvor avkappet havner oppi lasteplanet. Legget kniven inn i bilen og har nok glemt å legge toppen av søppelsekken inn i bilen etterpå, for der er den hvertfal ikke. Så da har den sannsynligvis blitt liggende på lasteplanet inntil farten blir så stor at den flagrer av og havner i ei veigrøft, så det var resultatet av tiltak for å kutte poseforbruket. Poser har jeg jo aldri mistet i naturen før, for de er jo enklere å håndtere uten tre hender.

 

Har også kjøpt endel av disse flergangsposene. De er egentlig noe skikkelig dritt da de har en idiotisk form og er veldig vide så ting lettere ramler ut av posen. Tror neppe disse er brukt mer enn to ganger pr pose, så de har en dårligere gjenbruksandel enn plastposene jeg brukte før, samtidig som det krever mer å produsere disse. De (Rema sine) lages også med ei idiotisk lomme som krever mye ekstra stoff, som betyr mer materiale og tar mer plass i lomma (før kunne jeg lett ta 2-3 poser i lomma, nå er det stappfullt med en pose. Og lomma er jo så det er tilnærmet umulig å stappe posen tilbake igjen i lomma. Og om man river den av så revner sømmen på kanten. Også har de en ekstra papplapp festet med en plaststreng, dette rives lett av og havner i naturen (de har blitt borte på noen av mine poser før jeg har revet dem av, så da har de vel hektet seg fast og havnet på bakken et eller annet sted som mikroplastspreder.

 

Et eksempel på norsk miljøavgift r jo forbrenningsavgiften for søppel. Norge skal være så miljøvennlige,, så da har vi avgift på brenning av søppel. Da ble det plutslig dyrt å brenne norskk avfall i Norge, så nå kjøres det til Sverige før det  brennes. Utslippet fra selve forbrenninga blir jo det samme, men nå får man utslippene fra transporten i tillegg. Enda et miljøtiltak som øker utslippene og ressursbruken.

 

Avfallshåndteringa bør helst betales via skatten så vi alle bidrar ca like mye til å dekke denne utgiften. Egentlig ganske urettferdig slik det er nå hvor man betaler renovasjonsavgift pr husstand, slik at jeg som bor alene betaler like mye som en familie på 5 med stappfulle dunker ved hver tømming. De har nok riktignok mye mer arbeid med å hente avfallet hos meg enn hos gjennomsnitts-husstanden, men det er fordi de ofte ikke gidder  tømme og må ta en ny tur etterpå for å hente avfallet de ikke gadd å hente da de stoppet utafor huset mitt. Nylig var de her 3 ganger for å hente matavfallet mitt, uten å klare å få det med seg (dunken står lett synlig ca 2 meter fra veien, og de stoppet rett ved den 3 ganger,og var borte ved dunkene minst 2 av gangene). Generelt vanskelig å få tømt dunker med lite avfall har jeg funnet ut, så jeg har begynt å kaste matavfallet i restavfallsdunken, for det gjør at de klarer å tømme restavfallet, samtidig som det ikke gjør noe om en tom matavfallsdunk ikke blir tømt. Nå tenker jeg innholdet og glass og metallavfallsdunken også må over i restavfallsdunken igjen for å få det hentet. Standard prosedyre er at jeg kaster det i korrekt dunk, de henter ikke, jeg sender en mail og purrer på henting, de sier de skal hente, men gjør det ikke, så flytter jeg det over i restavfallsdunken og da blir det hentet. Da blir det egentlig greiere å bare kaste glass og metallemballasje direkte i restavfallsdunken med en gang.

[19 fot]

Grand Banks jr skrev for 16 timer siden:

Gratis henting og destruering tror jeg hadde vært godt nok. Trenger ikke premie i tillegg.  Tenker jeg. Men ja, kanskje 1000 i premie for spesielt småbåter kan motivere.

1000 kr for å levere inn en liten båt kan dessverre også motivere tyver til å plukke med seg disse tusenlapppene som ofte ligger lett tilgjengelig like ved bilvei og veier under 100 kg og lett vinsjes opp på en båthenger (eller lempes inn i en varebil).

 

Det beste hadde vært gratis innlevering, uten pant.

[19 fot]

tobixen skrev On 9.8.2024 at 17.39:

Det påstås at plastutslipp fra landbruket har gått ned etter innføring av en miljøavgift.

 

Jeg hørte en bonde fortalte at han bruker lite plast, men at av miljøhensyn måtte bøndene dokumentere at de leverte inn en viss mengde plast, og han som brukte lite fikk naturligvis ikke levert inn nok. Skal bønder bli nødt til å øke forbruket sitt av plast for å oppfylle miljøkrav?

 

Så må man også huske på at endel av plasten og annet avfall som havner i naturen ikke er dumpet, men feks blitt tatt av flomstore elver.

 

Tenk bare på hva som finnes av løsøre i en campingvogn, det er vel omtrent det samme som i en båt. Hvis campingvogna står idyllisk nær en elv som så blir flomstor og tar med seg vogna og knuser denne så blir det mye eiendeler som nå blir omdefinert til avfall og forsøpling, uten at man nødvendigvis kan laste eieren (selv om jeg synes mange var ekstremt trege med å berge vognene sine under Hans, sannsynligvis fordi forsikring tar utgiften hvis flommen tar vogna, mens man ved å berge den før flommen bruker en arbeidsdag med tapt lønn på å få flyttet den.

 

Det er nok også mange traktoregg som er blitt tatt av flommen og ender opp som plast i elver.

 

Og  jeg har  selv tauet inn en "vegvesenbenk" som jeg fant midtfjords. Den hadde navnet på en velforening lett synlig, så jeg ringte dem og avtalte at vi møtes ved vannkanten, så der stod de med stor varebil og mange folk til å bære da jeg kom inn til land med benken på slep. Den hadde blitt tatt av flomstor elv og de anså den som tapt, før jeg ringte.

[19 fot]

tobixen skrev On 10.8.2024 at 13.39:

Det som er litt dumt med en høy vrakpant er at det effektivt setter en minstepris på brukte båter. Dersom vrakpanten er på 100k, så medfører det en barriere for de som ønsker å kjøpe en stor båt billig. Dersom en interessent er villig til å betale 80k for båten, så blir det smartere å dumpe båten enn å selge den.

I tillegg så må man ha en historikk på eiere og hva vrakpanten er på hver enkelt båt, og denne skal bevares i feks 50 år og 10 eiere fra kjøp til vraking. Det blir nok ikke enkellt når man ser hvor vanskelig det er å finne eierhistorikk på båter og hvordan det i mange tilfeller er håpløst å finne navn på eier (ikke engang tidligere eier) på båter som har regnummer, men hvor dataene rett og slett er slettet så letemannskaper må ha stor leteaksjon pga båt som antakelig har slitt seg (men ikke 100% sikker på det).

 

En ting er at  det ikke alltid er fulgt opp ved salg av rimelig båt, men det burde hvertfall vært mulig å finne eier som registrerte denne sist, som kanskje huser navnet på han båten ble solgt til.

 

Og om båten kjøpt i 2024 blir registrert med vrakpant på 100.000 kr, hvordan er sannsynligheten for at dette fungerer når den skal vrakes om 50 år og panten utbetales?

 

En annen ting er jo at dete bare blir at staten skal ha mye enger på bok fra båteiere mens verdien av pengene taper seg innen de fås tilbake. 100.000 kr er nok småpenger om 50 år.

 

Og administrasjon av slikt register vil j\nokl ett koste mer enn rentene av vrakpantpengene som står på bok.

 

Vrakpanten blir også som andre nevner en minstepris vd salg, som gjør det umulig for nevenyttige folk å overta båter som har vært mye verdt.

 

Og det vil føre til endel kreativ prising hvor folk ikke kjøper en godt utstyrt båt til 2 mill, men en båt til 1 mill og utstyr til 1 mill. Dette igjen med offiriselle priser og triksing vil skape problemer med reklamasjoner og vøre en gullgruve for useriøse båtselgere som selger båt hvor kvitteringer sier en lav sum og resten av kjøpesummen er "under bordet". Så når kjøper skal reklamere så dras det frem den offisielle salgssummen og kjøper kan jo ikke si til politiet at: "Jammen heving av kjøp til den summen er ikke rettferdig, for jeg har jo betalt like mye svart for å unngå bidrag til staten."

[tobixen]

9 minutes ago, 19 fot said:

I tillegg så må man ha en historikk på eiere og hva vrakpanten er på hver enkelt båt,

 

Obligatorisk registrering av båt.  Jeg ser fordelene av det, det kan løse en del problemer inkludert å holde orden på om vrakpant er betalt eller ikke.  Jeg ser få ulemper.  Og som nevnt i andre innlegg, jeg er allikvel ganske i mot det, fordi det er en fin brostein på veien mot et overregulert båtliv.

[tobixen]

2 hours ago, 19 fot said:

Husk på at norske politikere bestemmer kun i Norge og at det alltid vil være forskjeller fra land til land, samtidig som vi er et felles marked.

 

Ja, det er den største snublestenen.  Slik som med pant på plastflasker, jeg tipper det ligger en del innsats der for å hindre folk i å importere søppel fra utlandet og få utbetalt pant fra norske automater.  Det er også noe smertefullt når man begynner å få seg en fin samling med svenske, estiske, finske, tyske og danske panteflasker hjemme eller i båten.  Dersom man kunne hatt en felles politikk - et felles pantemarked - på tvers av EU/EØS, så hadde det hjulpet mye.

 

Du er inne på en del andre gode poenger på hvorfor pant er en dårlig idé i innlegget over.  At det blir ganske vilkårlig hva slags avfall man kan få refundert pant på og hva man faktisk må betale for å kvitte seg med er jo et godt poeng.  Tyverier ... jeg tror ikke det ble nevnt av Anne-Cath Vestly, men i filmatiseringen av Lillebror og Knerten fant Lillebror på den geniale idéen å hente glassflasker på baksiden av butikken, for så å levere de inn på butikken og få pant for tomgodset.  Jeg mener allikevel pant kan ha noe for seg i mange sammenhenger - det kan vanskelig å få til riktig kildesortering uten en god panteløsning.  Jeg anser det også som en vinn-vinn-situasjon at det er mulig for boms å tjene penger på å gå rundt og plukke opp tomgods.  Pant på båtvrak?  Ikke helt overbevist.

 

2 hours ago, 19 fot said:

Når jeg dro på helgetur til hytta før så tok jeg med meg skittentøyet hjem i en plastpose. Nå er det blitt enorme avgifter på plastposer, som koster 5,50 kr pr stk, så nå bruker jeg heller en stor plastsekk til å ta hjem skittentøyet. Da kan miljøvernerne skryte av kutt i forbruket av plastposer og si at dette var et vellykket tiltak, mens forbruket av plast er 3-4 ganger så høyt som før.

 

Jeg handlet på Leroy Merlin her om dagen, og fant ikke noe annet enn en såkalt "gjenbrukspose" av plast.  De "vanlige" plastposene vi har i norske dagligvarebutikker er jo normalt robust nok til å brukes flere ganger, det er ikke der problemet ligger - problemet ligger i at man trenger noe når man er i butikken og ikke har tatt med seg pose.  Det er ikke noe miljøgevinst da i å tvinge kunden til å kjøpe en mer solid "gjenbrukspose" som trolig aldri vil bli gjenbrukt.  Plastposene kan gjenbrukes mange ganger - jeg kaster dem kun dersom de er fylt med søppel.  Når jeg får for mange plastposer, så vet jeg at loppemarkedet på skolen er henrykte over å få brukte plastposer som kundene kan ta med seg lopper hjem i.  I land med høye avgifter på plastposer, eller mangel på plastposer i kassen, så hender det at man ender opp med å kjøpe en rull med søppelposer.  Hvor er miljøgevinsten?  Ikke vet jeg, men det kan jo tenkes at det er noe her jeg ikke ser.

 

Hva med disse optiske kildesorteringsposene, de var gratis, er de enda det?  Jeg ser gang på gang at disse blir "misbrukt" til helt andre ting enn formålet sitt.  Slikt "misbruk" er jo positivt om de endelig benyttes til formålet de er tiltenkt, men jeg tenker nå ofte som så at folk benytter slike søppelposer til andre formål simpelten fordi disse er gratis i butikken.

 

Skittentøyet, det pakker jeg i bomullsposer.  Så lenge de er godt nok sydd og tåler vask er de jo geniale til formålet, de "puster" i mosetning til plastposene, og det beste er at jeg kan vaske posen sammen med skittentøyet og bruke de til å ta med meg rene klær tilbake.  Det er ikke alltid så delikat å pakke med rene klær i de samme plastposene som det har vært skitne klær i.  En annen ting med posene er at det er relativt lettvint å sortere skittentøyet i dem (jeg er ganske fanatisk på at i allefall sengtøy og håndklær skal vaskes på 60C, men det er jo mye som ikke tåler 60C.  Skitne sokker og kluter som har vært brukt til gulv eller tekniske formål vasker jeg ikke i samme maskin som truser, hvitt tøy bør ikke vaskes med kulørt tøy, etc).

 

2 hours ago, 19 fot said:

(...) avgift på brenning av søppel. Da ble det plutslig dyrt å brenne norskk avfall i Norge, så nå kjøres det til Sverige før det  brennes.

Jeg trodde det var for at politikerene hadde berøringsangst og ikke ville ta upopulære avgjørelser mtp lokalisering av avgiftshåndteringsanlegg.

 

2 hours ago, 19 fot said:

Jeg hørte en bonde fortalte at han bruker lite plast, men at av miljøhensyn måtte bøndene dokumentere at de leverte inn en viss mengde plast, og han som brukte lite fikk naturligvis ikke levert inn nok. Skal bønder bli nødt til å øke forbruket sitt av plast for å oppfylle miljøkrav?

Uffda, det er jo idiotisk.  Selv pøste jeg på med litt ekstra saltvann for å forbedre statistikkene mine på septiklevering i Tyrkia.

 

2 hours ago, 19 fot said:

(...) selv om jeg synes mange var ekstremt trege med å berge vognene sine (...)

Det forundrer meg litt at så mange campingvogner blir tatt av flommen, det var jo også innslag i media om folk på sommerferie som plutselig måtte evakuere campingplassen og ikke fikk berget vogna.  Er ikke en av fordelene med vogn sammenlignet med hytte nettopp at den er mobil?  Har vi ikke gode nok værvarslinger og flomvarslinger til å forutse slike risiki?

[19 fot]

tobixen skrev for 1 time siden:

Obligatorisk registrering av båt.  Jeg ser fordelene av det, det kan løse en del problemer inkludert å holde orden på om vrakpant er betalt eller ikke.  Jeg ser få ulemper.  Og som nevnt i andre innlegg, jeg er allikvel ganske i mot det, fordi det er en fin brostein på veien mot et overregulert båtliv.

Hvis man har et komplett register over alle båteiere så er det en enorm fordel når man finner eierløse båter etter tyverier eller man vurderer en stor redningsaksjon.

 

Men jeg frykter at noen vil benytte et slikt register til å kreve inn årsavgift osv så det blir mye ekstra utgifter.

 

Selv har jeg to båter, hvor kun den største er registrert.

 

Begge er merket med navn og telefonnummer mange steder, som man lett finner om man lukker opp ei luke eller lignende.

[quantumduck]

Sjøbliss skrev On 6.8.2024 at 19.36:

Meanwhile er det viktigste at vi ikke tømmer septiken i Oslofjorden.... Skjønn det den som kan.

Man må huske å tømme tanken på mottak før man senker skuta!