Drøm - bare seile uten å vite om eller når jeg kommer tilbake

[tobixen]

Matforgiftet av havregryn!?!  Er det mulig?  Vel, hvis man ikke greier å oppbevare havregrynet tørt og tett, så ... kanskje?

 

Angående kostnader, det ble vel allerede sagt i tråden, "liten båt, små problemer - stor båt, store problemer".  Det er noe å tenke på når du vurderer oppgradering av båt - ikke bare at det koster penger å anskaffe båten, men vedlikeholdskostnadene går også opp.

[Arne2]

Men et lite spørsmål til de som har erfaring med lange turer over åpent hav:

 

Jeg tenkte litt på å dra på en litt lengere tur med seilbåt, men hadde ikke den helt store kunnskapsbase. Å da ble konklusjonen å kjøpe inn en gammel og billig seilbåt for å øve seg på, slik at man både kunne lære seg litt grunnleggende om seiling, og også øve litt på de værforholdene som man kanskje må kunne regne med å møte ute på åpent hav.

 

Så første treningsobjekt ble til en Oksøy/ADA 32 (Oksøy 32 bygd i Sverige). Først så lærte jeg meg jo å seile, sånn helt grunnleggende, og så begynte jeg å følge med i værmeldingen, slik at jeg kunne dra ut og trene på seiling i det dårligste været, som jeg kunne finne langs kysten lokalt, gjennom en periode på godt og vel ett års tid. 

 

Ved en av disse treningsøktene så sto politi og brannvesen og ventet på meg når jeg kom til land så var politifolkene ganske sinte, og de forklarte at jeg hadde utvist uaksomhet ved å være ute på sjøen "i et gammelt vrak", når værforholdene var slik at all annen skipstrafikk var kansellert, og at jeg måtte regne med å bli straffet for forholdet. Jeg sa jo det da, at skal man ut på åpent hav, så kan man jo ikke velge været der ute, og da må man jo først trene langs kysten.

 

I en slik treningsøkt, så ble jo alt det som fantes av løst utstyr ombord slengt rundt omkring, og det var jo snakk om så kraftige g-krefter at man selv gikk i dørken og ble slått både gul og blå. Har aldri kjørt berg og dalbane, men kan tenke meg at det kan ligne litt. "Ensamseglaren" i videoen over ville jo ha blitt pepret med raviolibokser. For å unngå det, så måtte han jo ha surret fast hver boks.

 

Etter en slik treningsøkt på bare en dag, morgen til kvelds, så kunne man være såpass forslått at det kunne ta en ukes tid før man helt kviknet til og ble til den samme som før.

 

Ut i fra den erfaringen så bestemte jeg meg for at: Jeg vil være en kystseiler som går langs kysten, som kan gå til land når de dårlige værvarslene kommer, jeg kunne ikke tenke meg at det kan være noe positivt å bli værende ute i dårlig vær, for eksempel i en ukes tid, uten å kunne gjøre noe med situasjonen.

 

Det var ikke særlig skremmende og jeg hadde på med flytedrakt, men det var ganske anstrengende og utmattende, slik at det å ha land i nærheten, slik at man kunne avslutte når man var helt utslitt, det opplevdes som en nødvendighet. Det blir vel omtrent som å kjøre utfor på ski. Når man har kommet til bunns i løypa, så kan man være helt utslitt og godt fornøyd, men hvis man skulle kjøre den samme utforløypa 3 døgn i strekk, så ville det kanskje ikke være så veldig bra.

 

En bekjent av meg kom også nå forholdvis nå nylig tilbake fra England med stor flott seilbåt, minus mast, så det er åpenbart noe som også kan skje.

 

Så spørsmålet til de som har erfaring med å krysse store havstrekk:

 

Hvordan håndterer dere dette med dårlig vær, er værmeldingene så gode at dere stort sett klarer å unngå det, eller er det slik at dere bare klorer dere fast, mens alt løst hagler rundt ørene på dere? 

 

Min konklusjon var jo at det blir nok kystseilas på meg, når det gjelder seilbåt, men jeg kjenner også godt til den følelsen av å bare dra av gårde uten en plan. Reise Europa på kryss og tvers med motorsykkel en gang i tiden, ganske planløst, og det var en utrolig bra opplevelse.

 

Jeg har opp gjennom årene ellers lagt merke til at det er to sorter folk som alltid hilser på hverandre: Det er motorsykler på veien, og seilbåter på sjøen.

 

 

 

 

[tobixen]

15 minutes ago, Arne2 said:

(...) uaksomhet ved å være ute på sjøen "i et gammelt vrak", når værforholdene var slik at all annen skipstrafikk var kansellert, og at jeg måtte regne med å bli straffet for forholdet (...)

Jeg antar saken ble "henlagt på grunn av bevisets stilling" elns? :-)

15 minutes ago, Arne2 said:

"Ensamseglaren" i videoen over ville jo ha blitt pepret med raviolibokser. For å unngå det, så måtte han jo ha surret fast hver boks.

Det aller meste av proviant og flasker er lagret under dørkplater, eller under benk på kjøkkenet.  Jeg har litt frukt og grønt som ligger på benk, det går stort sett bra, og dersom det ikke går bra så ... er det bare å rydde opp når man endelig kommer seg til en ankringsplass.  Det farligste jeg har som kan finne på å forlate sine faste steder på båten er ... bøker.  Bortsett fra hvis båten går fullstendig ned eller fullstendig rundt.  Jeg har tenkt tanken at jeg kanskje burde fikse noe låsemekanisme på dørkplatene.  Om denne båten er i stand til å rette seg opp eller om det blir en Bayesian-drukning hvis masta havner i vannet, det vet jeg dessverre ikke, men jeg håper jo det beste.  Etter hva jeg har hørt ble det lagt en del mer bly i kjølen enn hva som var angitt på designtegningene.

 

Å krysse lengre strekk det frister ikke meg heller, men uvær varer vel sjeldent så veldig lenge, man unngår en del risiko ved å velge rute og årstid med omhu, og følge med så lenge man kan - eventuelt finne ut av måter å holde seg oppdatert på værmeldingen mens man er der ute.  Bølgene langt til havs er noe helt annet enn bølger i kystnære strøk - de er større, på godt og vondt.  VIndstille i bølgedalene og full storm på toppene har jeg hørt rykter om.

 

Det var en nabo jeg møtte i Hellas (Paros, Februar), han hadde seilt fra Tyskland, husker ikke hva slags båttype det var, men han hevdet den var blandt de aller første glassfiberbåtene som ble bygd.  Seks meter lang hvis jeg husker riktig, svært liten sak.  Han hadde "jukset" litt og seilt kanalene til Middelhavet.  Suezkanalen hadde han etterhvert gitt opp, alt for mye korrupsjon der ... han hadde betalt avgift flere ganger uten å få lov til å gå gjennom kanalen.  Neste var å seile til Amerika, men ruten valgte han meget bevisst slik at det ville være anledning til å ta stilling til værmelding - Island, Grønland og Nordvest-passasjen.

[Glenfiddich]

Det du nevner der, Arne, er både interessante spørsmål og interessant historie! Fikk det etterfølger?

 

Forøvrig viser det seg at en halvmeter havregryn veier 6 kg og er litt større enn to knekkebrød. Det vil si: 50 cm vakuumpakkeposerull, 28 cm i bredden, lar seg med nød og neppe fylle med 6 kg, med litt kreativitet. Det ser ut sånn:

 

[Dalurfjall]

38 minutes ago, Arne2 said:

Ved en av disse treningsøktene så sto politi og brannvesen og ventet på meg når jeg kom til land

Hvem meldte? Var hele havneområdet sperret for ferdsel? Eller kom du inn under slep?

[Arne2]

51 minutes ago, tobixen said:

Jeg antar saken ble "henlagt på grunn av bevisets stilling" elns? :-)

 

Det som skjedde, det var at det var en veldig kraftig pålandsvind, og store bølger. Jeg gikk rett utover for motor og i "berg og dalbane". Planen var å øve på litt seiling når jeg kom godt utpå der, men når jeg var kommet sånn omtrent så langt ut som jeg skulle, så trakk motoren luft fra diestanken, på grunn av bølger, skvulping og G-krefter, og så stanset den.

 

Så var det jo å komme seg ut på dekk og få satt en flik av forseilet, slik at man fikk styrefart, slik at det også ble mulig å få båten snudd rundt og sette kurs for land.

 

Passerte først en brygge på styrbord side, der var det noen folk, så jeg forsøkte å slenge på land en trosse, i håp om at de skulle ta hintet. Det gjorde de ikke, og i stedet så ringte de til politiet.

 

Så seilte jeg rett inn mot neste brygge som lå 90 grader rett på, og noen meter før brygga, så la jeg også båten 90 grader over, slik at jeg blåste sidelengs inn mot brygga. Regnet med at kjølen ville dempe så mye av farten. Det virket, men litt treflis ble det nok, og der sto politi og brannvesen. 

 

En av politifolkene uttalte at han mente at jeg hadde vært uaktsom og også utsatt oljemuseet i Stavanger for fare, men det er nå nå noen år siden, og siden så har jeg ikke hørt noe mer. Da hadde det nok behøvdes en litt større båt og litt mer fart.  

[Arne2]

Etter hvert så synes jeg at det viktigste poenget er ikke hvor man skal, men hvordan man kommer dit. Synes denne videoen fanger opp noe av det sentrale:

 

 

[S/Y Emma]

Arne2 skrev for 1 time siden:

Så første treningsobjekt ble til en Oksøy/ADA 32 (Oksøy 32 bygd i Sverige).

 

[...]

[...]

de forklarte at jeg hadde utvist uaksomhet ved å være ute på sjøen "i et gammelt vrak", når værforholdene var slik at all annen skipstrafikk var kansellert, og at jeg måtte regne med å bli straffet for forholdet.

 

En Oksø 32 tåler en del. Jeg vet om en båt som har vært på langtur hele to ganger. Vi møtte de på Shetland på tur nr to, da noen hadde kjøpt båten fra noen som akkurat kommet hjem fra Melkeruta. De skulle nå seile til midten av Stillehavet på ett år, så de hadde dårlig tid. Så de kostet av gårde mens vi ble liggende å vente på bedre vær.

 

https://turboseil.wordpress.com/

 

Når det gjelder uvær på lange kryss; Vi sjekket alltid været før vi gikk ut, og sjekket hver dag underveis på satellittelefon på hjemturen via Azorene. Seiler man til de vanlige årstidene (vestover i november-februar og østover i slutten av mai-juni), unngår man stort sett det verste. Så sjøsikrer man alt under dekk når man skal utpå lenger strekk. Om båten hadde tålt å legge seg helt ned eller hatt masta i vann? Sannsynligvis, men det er ganske mye under dekk som hadde løsnet da, tenker jeg. Det beste er å unngå stormer på åpent hav så langt det lar seg gjøre. Det er i vertfall ikke noe å trakte etter. Oppdager man de tidlig, rekker man å styre unna.

[tobixen]

3 minutes ago, S/Y Emma said:

Seiler man til de vanlige årstidene, unngår man stort sett det verste.

 

Klimaet endres raskt nå, så statistikker over tidligere krysninger er ikke nødvendigvis pålitelig indikator for fremtidige krysninger.

[Arne2]

7 hours ago, S/Y Emma said:

En Oksø 32 tåler en del. Jeg vet om en båt som har vært på langtur hele to ganger. Vi møtte de på Shetland på tur nr to, da noen hadde kjøpt båten fra noen som akkurat kommet hjem fra Melkeruta. De skulle nå seile til midten av Stillehavet på ett år, så de hadde dårlig tid. Så de kostet av gårde mens vi ble liggende å vente på bedre vær.

 

https://turboseil.wordpress.com/

 

Nå fikk jeg mimret meg tilbake til Oksøy 32 tiden, og den båten var jo en utrolig "trygg" sjøbåt i dårlig vær (men med en del andre lyter og spesialiteter).

 

Da kom jeg også på et par andre faktorer som kanskje kan ha betydning for den som planlegger langtur:

 

1. Motor. Noe av det aller første som skjedde da jeg fikk Oksøy'en, det var at motoren havarerte nær ved land. Med pålandsvind, bølger og posisjon rett utenfor en molo bygd opp av steinblokker, så var det veldig nær ved å bli til et totalhavari av hele båten. Skal man på langtur, så må være sikker på at man har en motor som er til å stole på. Selv om man har seil, så er allikevell en godt fungerende motor, slik som jeg ser det, noe av båtens viktigste sikkerhetsutstyr. Det er det ikke alle gamle seilbåter som har. Det bør også være en dieselmotor som starter og går i all slags vær, med en propell som befinner seg godt under vannflaten. (Ikke påhengsmotor). Ved innkjøp av båt, så bør motorens tilstand være en ganske viktig del av vurderingen, ettersom ny motor kan koste mer enn båtens innkjøpspris.

 

2. Soving. Jeg leste litt på nettet og fant ut at de som seilte alene over havstrekninger som tok flere døgn nøyde seg med å sove 10-15 minutter i slengen, men de holdt utkikk og kontrollerte båtens kurs. Jeg fant ut at å ikke sove om natten, det hørtes ikke videre behagelig ut, så det var også en del av vurderingen og konklusjonen: Jeg kommer til å seile langs land og fra havn til havn eller ankerplass til ankerplass, slik at jeg kan sove om natten.

 

Spørsmål: Dere som er vant til å "seile langt", hvordan gjør dere det med soving om natten?

 

Jeg har jo egentlig aldri bestemt meg for å aldri dra på en litt lengere tur, hvis forholdene ligger til rette for det. For den båten som jeg har nå, så er jo det aller meste "på stell", men jeg tror nok ikke jeg ville dratt på noen tur som medfører seiling i flere døgn og om natten, uten å ha med meg minst en annen person til å dele rorvakter med. Kan man sove i alle fall halve natten, så er det ok. (Kom på denne problemstilligen når jeg så at de var 3 personer ombord i Oksøy'en.)   

 

Etter hvert så har jo det med det geografiske målet med målet for turen blitt mindre og mindre viktig, og så har det blitt selve sjølivet, været, vinden, overnattingene som har blitt til det sentrale. Men det kan jo godt være at ideen med å dra på en litt lengre tur "kikker inn" hvis man nå en gang føler for det.

 

Edit:

 

Her er i alle fall et budsjettvennlig alternativ. Skal tro om den blir for liten?

 

https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=361496140 

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Alo_Mikkel

[Gunga Din]

Her ligger en Allegro 27, med det meste man trenger for langtur

 

https://www.blocket.se/annons/goteborg/allegro_27_langfards_utrustad_/1401135056

 

110’ SEK

[S/Y Emma]

Da vi seilte til Karibia var vi fire om bord. Da kjørte vi tretimers vakter med våken nattevakt som sjekket horisonten ca hvert 10-15 minutt (vi så bare 1 annen båt på hele overfarten, et par dager før ankomst).

 

Hjemover fra Asorene til Irland var vi bare to om bord i elleve dager. Om natta hendte det at vi begge sov. Da hadde vi på både VHF, radar og AIS transceiver med alarm om noen kom innenfor X antall nautiske mil. Vi så maksimalt ett skip per døgn, langt unna i horisonten.

 

Det er ganske tomt der ute på havet, og de få som beveger seg der har omtrent alltid AIS transceiver.

 

Vi fikk testet systemet en natt. Her er det jeg noterte i loggen:

 

«Brått piper alarmen som varsler at noe er nærmere enn tre nautiske mil fra Emma. Et svakt ekko foran oss kommer og går. Vi stirrer ut i mørket, men ser bare refleksen fra våre egne røde og grønne lanterner i stålet i baugen. Ellers er det helt svart.

 

Med ett ser vi en tydelig oransj lysbue på vannet foran baugen på styrbord side. Hva i all verden kan det være, her ute? Det har ingen lanterner, men lyser kraftig. Jeg finner frem kikerten. Det ser ut som en redningsflåte med opplyst telt. Kan det være skipbrudne?

 

Vi styrer rett mot lyset, og forbereder oss på hva vi kan ha i vente. Mens jeg studerer objektet, kommer jeg på hva jeg tidligere har hørt fra andre seilere: Når månen sniker seg over horisonten, kan man fort forveksle den med et skip. Selvfølgelig er det bare månen denne gangen også. Vår gode venn og nattlampe kommer sakte opp og lyser for oss, og vi ser nå toppen av halvmånen.

 

Men hva med radarekkoet vi fikk inn samtidig? Det er jo også like foran båten et sted, og vi får ikke inn månen på radaren. Vi styrer rett mot ekkoet uten å se noe annet enn stummende mørke. Hva skjuler seg der? Med flomlyskasteren på, ser vi til slutt en svak refleks lyse tilbake gjennom havdisen.

 

Det viser seg å være en stor fiskeribøye som har slitt seg og driver målløst rundt i havet, overgrodd av skjell og med et langt tau på slep i dypet. På en liten mast sitter en firkantet radarreflektor. Lettet kan vi puste ut og trekke oss tilbake til lugaren. Ingen dramatikk i natt heller. Men vi forstår at det sannsynligvis er på slike stille netter at sjømenn har blitt overtroiske.»

[Glenfiddich]

Gunga Din: Stemmer det at cockpiten på allegro 27 er ubehagelig på langtur? Ellers så har jeg lest en del om den og det virker som et trygt valg når man ønsker seg en båt som ikke begrenser for mye hvilke farvann man kan seile i.

[tobixen]

Jeg har aldri gjort noen krysninger, men jeg har gjort noen etapper hvor det har blitt mer enn et par døgn med seiling. Så lenge jeg er et stykke unna land og trafikkerte skipsleier og autopilot fungerer føler jeg meg relativt trygg på å ta en halvtimes blund, med radarvarsling, varsling på uforventet grunt vann, varsling på vindskifte, samt på at jeg kommer for langt unna forventet kurslinje. Én natt går fint, to fungerer tidvis, men jeg blir rimelig surrete i hodet, tre er ganske uforsvarlig så lenge man befinner seg i kystnære områder. Jeg har en del underlige tracks som resultat av natteseilas. For å seile noenlunde komfortabelt og sikkert 24/7 bør man være tre som kan ta vakter.

 

Langt ute til havs er man langt mer alene, jeg tipper at de fleste som seiler solo tar seg en lengre blund i ny og ne og bare satser på at det går bra. Med radar og AIS og varsling man våkner av, så er man nok rimelig trygg selv om man legger seg nedpå og sover i noen timer.

[Maika]

Over Atlanteren seiler de aller fleste samme vei, risikoen for å kollidere med andre er mikroskopisk.
(Hvis man da ikke seiler akkurat samtidig som ARC-en)

[Arne2]

8 hours ago, S/Y Emma said:

Da vi seilte til Karibia var vi fire om bord. Da kjørte vi tretimers vakter med våken nattevakt som sjekket horisonten ca hvert 10-15 minutt (vi så bare 1 annen båt på hele overfarten, et par dager før ankomst).

 

Da kan det jo høres ut som at det er plass til flere, i alle fall et par stykker :-)

 

8 hours ago, S/Y Emma said:

Da hadde vi på både VHF, radar og AIS transceiver med alarm om noen kom innenfor X antall nautiske mil.

 

Hvor får man tak i en slik AIS transciever med alarm, og hva er prisen, sånn ca?

 

10 hours ago, Gunga Din said:

Her ligger en Allegro 27, med det meste man trenger for langtur

 

Det så jo særdeles bra ut, hvis den er så bra som det kan se ut som. Det tar tid og tusenlappene flyr jo lett når man skal fikse opp noe gammelt selv og en del ting blir man aldrig ferdig med. Den praktiske verdien av en gammel båt, den avhenger jo veldig mye av vedlikeholdsstatus.

[Krimart]

Webb Chiles seilte verden rundt 5 ganger, den siste i en alder av 75 år i en Moore 24. Da alle rorkult- autopilotene  sluttet å virke brukte han "Sheet to tiller" selvstyring. https://www.cruisingworld.com/simple-self-steering/

 https://www.yachtingworld.com/voyages/solo-pacific-sailing-webb-chiles-moore-24-gannet-126337/2  Jeg ville brukt pengene på gode seil, en PLB og / eller EPIRB, en redningsflåte og en VHF med DSC. 

[Glenfiddich]

Nå er også tillatelse til å bruke VHF i boks! Bestod LRC long range certificate, nettopp nå, og selv om ikke prisen på AIS med alarm ble oppgitt, gav det svar på mange spørsmål. Anbefales!

[tobixen]

29 minutes ago, Arne2 said:

Hvor får man tak i en slik AIS transciever med alarm, og hva er prisen, sånn ca?

 

 

Transciever er dyrt, det er alt jeg vet.  Mottager, det kan man om så mekke selv med en software-defined radiomottager med USB og fri programvare.  Jeg har ikke kommet meg dit enda.

[Glenfiddich]

En av de uventet positive følgeeffektene av å ha båt er følelsen av at vi er i samme båt. Jeg har kjent følelsen før, og igjen i dag. Jeg var på vei ut men synes det var noe rart med motoren, og det minnet om en gaffel tykk med spaghetti, men det var tang rundt propellen. Påhengsmotoren har lang stamme og det var vanskelig å rekke ut for å rive det av. Jeg hadde ikke holdt på lenge før en guttunge suste ut i jolla si, etter å ha sett at jeg strevde utenfor moloen. Han var all over it og rev og slet til den var god som ny.

 

Det er forsåvidt første gang jeg har hatt behov for hjelp mens jeg har vært ute, men i samme båt er vi liksom også jeg og han milde sørlendingen to båtplasser bortenfor, som hver gang har et nytt problem med båten sin. Det er alltid et eller annet, er det ikke det ene, så er det det andre. Det å slå av en prat og få oppdatering er med på å skape en sosial dimensjon ved båtlivet som faktisk har overraskende stor verdi. 

[Gunga Din]

Glenfiddich skrev On 30.8.2024 at 12.38:

Gunga Din: Stemmer det at cockpiten på allegro 27 er ubehagelig på langtur? Ellers så har jeg lest en del om den og det virker som et trygt valg når man ønsker seg en båt som ikke begrenser for mye hvilke farvann man kan seile i.

 

har aldri seilt Allegro 27…. Så jeg vet ikke…..

 

men det er ju mange som seilt langt i alle Allegrobåter….

[tobixen]

On 8/29/2024 at 8:28 PM, Glenfiddich said:

Forøvrig viser det seg at en halvmeter havregryn veier 6 kg og er litt større enn to knekkebrød. Det vil si: 50 cm vakuumpakkeposerull, 28 cm i bredden, lar seg med nød og neppe fylle med 6 kg, med litt kreativitet. Det ser ut sånn:

 

 

Knekkebrødene bør vel også vakuumpakkes, eller pakkes i noe lufttett emballasje :-)

[S/Y Emma]

Når du får tang i propellen, kan du sette den i revers for å bli kvitt det. Over Atlanterhavet er det mye sargassum, som er en flytende tang. Har man fastpropell, setter det seg i den hele tiden. Så da må man bare jekke giren i revers av og til for å bli kvitt klasen som henger på og fungerer som drivanker. Ikke så hyggelig å sette motoren i revers når man seiler forover i 6-7 knop, men det går stort sett bra.

[Glenfiddich]

Takk, fint tips, revers!

 

Knekkebrødpakker vakuumpakket går to i bredden. 

 

Når det gjelder kalorier i forhold til volum, har knekkebrød 3432 kcal der havregryn har 23340 kcal. Når det er sagt kan det komme en tid hvor man skulle ønske man tok med litt mer knekkebrød. 

[S/Y Emma]

Ikke for å være party pooper, men blir det ikke en ganske kjedelig diett med bare gryn og knekkebrød? Man skal jo leve på en slik tur, ikke bare overleve. Hva gjør du når resten av gjengen skal ut på byen, på pub og restaurant? Blir igjen i båten og spiser havregryn?

 

Halve moroa med å være på langtur er det sosiale.