Drøm - bare seile uten å vite om eller når jeg kommer tilbake

[Dalurfjall]

Jeg vil gjerne lese det ja. Det kan godt hende det går "utmärkt att kryssa även med enbart fock", men jeg tror ikke på at du kan gjøre det uten å jobbe hardt med roret.

[Glenfiddich]

Nå er jeg litt usikker på om du tenker at selvstyringstrikset tidligere nevnt skal brukes i tilfeller man ønsker optimal trim? Jeg ser for meg at eventuelle misforståelser fra min eller din side kan avklares ved at jeg deler artikkelen:

 

[J-Å]

Jeg tenker @Dalurfjallhar endel kommentarer, så jeg nøyer meg med det jeg bruker som grunnsetting for fokk (som jeg synes var litt dårlig dekket):

Skjøtet skal i utgangspunktet peke mot midten av forliket. Så kan en flytte skjøtepunktet forover eller bakover for å få lusene til å stå likt oppe og nede i seilet. 

 

Her er ett sted (av mange) som tar for seg seiltrim: https://norrating.org/index.php/introduksjon/123-2-5-bidevind-og-lens

 

[Glenfiddich]

Det er kanskje en grei utdypning, som et utgangspunkt for rett plassering, der Norlin nøyer seg med å si at det sitter rett når hele framkanten på fokken faller inn samtidig. 

[J-Å]

Glenfiddich skrev 7 minutter siden:

Det er kanskje en grei utdypning, som et utgangspunkt for rett plassering, der Norlin nøyer seg med å si at det sitter rett når hele framkanten på fokken faller inn samtidig. 

Ja, en kombinasjon av å se på selve seilet og på lusene kan være greit. 

[Dalurfjall]

Ja nei det er som dere sier, jeg har ikke noe å utsette på avsnittet i boka. Jeg ble bare litt stuss av ordet perfeksjonere, det gjør du helst i fullt samspill. Dette er å finne utgangspunktene.

Så forresten nylig en youtuber jeg liker som filma at han gjorde det med genoan sin. Men han jakter ikke punktet hvor det faktisk faller(luffer, i mitt vokabular) jevnt. Ikke mens han filmer, ihvertfall.

 

Christian Williams, Lessons of Spring, 2024

[Glenfiddich]

Det må jeg ta på min kappe, ordvalget du reagerte på var mitt, ikke Norlins. Hele det avsnittet jeg skrev der, i det konkrete innlegget, var litt upresist, skrevet etter hukommelsen, uten at målet var å videreformidle hovedpoenget i artikkelen, men egentlig ment som ett eksempel til for å vise hvor nyttig den tipsboken er - eller oppleves - for meg som nybegynner. 

[Gunga Din]

J-Å skrev for 14 timer siden:

 

 

Her er ett sted (av mange) som tar for seg seiltrim: https://norrating.org/index.php/introduksjon/123-2-5-bidevind-og-lens

 

på tal om Norrating…….

 

Lars-Olof Norlin var pappa til det første svenske handikapp systemet LYS-tall (Lidingö Yard Stick)

ett handikapp system som var baserat på regattaresultat….og som årlig blev justert

 

han satte sin egen konstruksjon Allegro 27 til 1,00……båter som gikk fortere fikk ett høyere tall og vice versa.

Nordisk Folkbåt 0,97….Maxi 77 1,03…..

 

 

 

[J-Å]

Gunga Din skrev 28 minutter siden:

på tal om Norrating…….

 

Lars-Olof Norlin var pappa til det første svenske handikapp systemet LYS-tall (Lidingö Yard Stick)

ett handikapp system som var baserat på regattaresultaat...

 

 

 

Ja, stor takk til han for det. Et bra system, som fungerte fint også i Norge i mange år.  Enkelte båttyper ble seilt av veldig gode seilere, og kom dermed litt høyt, men stort sett gikk det greit.  Norrating er mye mer teoretisk, basert på skrogfiler og formler. Om det er mer rettferdig er jeg usikker på.

[Glenfiddich]

Hvordan finner man produksjonsnummeret på båten?

 

Jeg skulle gjerne visst mer om historikken.

[J-Å]

Glenfiddich skrev 2 minutter siden:

Hvordan finner man produksjonsnummeret på båten?

 

Jeg skulle gjerne visst mer om historikken.

Disse klasseklubbene har ofte register. Hvis det er seilnummer, så kan det være mulig å søke på det der. Gamle forsikringspapirer kan også gi en pekepinn. Hvis det er skilt eller inngravert nummer, så kan det være langt akterut på styrbord side.

[Gunga Din]

Det normale er numret du har i seilet !

 

men det finnes unntak da man startet med eksempelvis 100

 

sen finnes det ´regatta-klasser’ der båter kan var bygget av ulike båtbygger etter samme tegning,

der båten kontroll-måles ….da fikk båtene numret etter de var kontroll-målt.

 

 

[Glenfiddich]

"Er det en Allegro?", spurte han, uten å egentlig være særlig i tvil, og han fortsatte: "Det er jo en klassiker!".

 

Han kom gående bortover brygga i solskinnet, mens jeg hadde hodet oppe fra kabinen og hadde egentlig hastverk. Men så er det det der med trivelige møter mellom seilere, jeg har jo begynt å skjønne at akkurat dét er en av frynsegodene. Så jeg la fra meg verktøyet og vi pratet.

 

Han sa at hvis det var ham, så ville han dratt øst for Danmark og tatt Kielkanalen. Ikke noe poeng å gå rett mot sydvesten. Uansett burde det ikke være så gærent å bruke vinteren på fikse på båten for eksempel i kanalene i Amsterdam eller en havn sør i England. I hvertfall burde jeg ikke kaste bort tid på å fikse skader på gelcoaten nå. Få tettet den luka i cockpit så det ikke renner vann ned i motorrommet når en bølge slår inn over, men resten får du spare til et varmere sted. Men pass på hvor du krysser over skipsleia, tyskerne bøtlegger seilbåter som krysser på feil sted. Du burde bestille the Cruising Almanac, og planlegge ruta. 

 

Han nevnte sikkert nesten halvveis til hundre stedsnavn, havner, navn på seilere som var ute og jeg husker ingen av dem. 

 

Jeg hadde ting å rekke, skulle gjerne hatt litt bedre tid, men det var både nyttig og hyggelig. På gjensyn!

[Valkyrja]

Glenfiddich skrev 25 minutter siden:

"Er det en Allegro?", spurte han, uten å egentlig være særlig i tvil, og han fortsatte: "Det er jo en klassiker!".

 

Han kom gående bortover brygga i solskinnet, mens jeg hadde hodet oppe fra kabinen og hadde egentlig hastverk. Men så er det det der med trivelige møter mellom seilere, jeg har jo begynt å skjønne at akkurat dét er en av frynsegodene. Så jeg la fra meg verktøyet og vi pratet.

 

Han sa at hvis det var ham, så ville han dratt øst for Danmark og tatt Kielkanalen. Ikke noe poeng å gå rett mot sydvesten. Uansett burde det ikke være så gærent å bruke vinteren på fikse på båten for eksempel i kanalene i Amsterdam eller en havn sør i England. I hvertfall burde jeg ikke kaste bort tid på å fikse skader på gelcoaten nå. Få tettet den luka i cockpit så det ikke renner vann ned i motorrommet når en bølge slår inn over, men resten får du spare til et varmere sted. Men pass på hvor du krysser over skipsleia, tyskerne bøtlegger seilbåter som krysser på feil sted. Du burde bestille the Cruising Almanac, og planlegge ruta. 

 

Han nevnte sikkert nesten halvveis til hundre stedsnavn, havner, navn på seilere som var ute og jeg husker ingen av dem. 

 

Jeg hadde ting å rekke, skulle gjerne hatt litt bedre tid, men det var både nyttig og hyggelig. På gjensyn!

Trikset i Tyskland er å krysse midt på natta i dårlig vær

 

Ellers bør du være obs på at østdanmark er langt med liten båt om du får motvind.

 

Fra Brunsbuttel til Nederland er du også ganske værutsatt, så der anbefaler jeg av nylig erfaring å sjekke været bedre enn en kjapp titt på yr.no... Med mindre du trives i tordenvær og 3m krappe bølger :)

[Glenfiddich]

Bra tips, midt på natta! 

 

Jeg vet ikke om jeg trives med 3 meters krappe bølger og tordenvær, men hittil har det vært litt sånn at spenningsnivået følger forholdene. Sjø er naturens tivoli! Men kombinert med tordenvær? Veldig usikker. Jeg kan se for meg at det er en situasjon som kan få frem det beste i meg, men det kan like gjerne hende at jeg blir livredd og vil legge bi, eller hvordan man sier det.

[Valkyrja]

Det var mest ment som en spøk, man får kanskje ikke bot da, men det er kamikaze å prøve lykken mot lastebåter som holder 15-20 knop. Selv der man har lov å krysse er det skummelt, hadde en ekkel opplevelse forrige uke utenfor Rotterdam.

 

Tordenvær er jo et minefelt, det er fint lite man kan gjøre når det står på utover å reve og holde kurs etter beste evne.

 

For min del er jeg livredd når jeg innser at det ikke er noen vei utenom, men det gir et godt kick når det står på. Men er ikke noe jeg anbefaler å oppsøke, har fått min dose de siste ukene

[tobixen]

Rotterdam og Antwerpen var litt ekkelt, særlig siden jeg passerte natterstid.  Bosporos var derimot gøy.

[Gunga Din]

Antwerpen tykker jeg ikke var så mye båter…….

 

Rotterdam der gikk vi på innsiden,( Standing Mast Route)…så det var mest lekter å kanalbåter….

vi møtte noen står båt, men de store havnene låg vest om oss.

[tobixen]

2 hours ago, Gunga Din said:

Antwerpen tykker jeg ikke var så mye båter…….

 

Kanskje ikke.  Det var to båter da jeg passerte, og det var nok.  På kartet jeg brukte var det ikke markert noe trafikksystem - men dersom man ser veldig nøye på kartet er det i allefall ett sted hvor det er en smal renne skipstrafikken må følge, men rød og grønn stake relativt nært hverandre.  Der kom jeg normalt på renna, i mørket, halvveis sovende, fargeblind og hadde noe problemer med å tolke både lanterner og kart.  MARPA-funksjonaliteten på radaren fungerer heller ikke så bra når det er litt bølger og bevegelse.  To båter var på vei inn mot Antwerpen, og den ene båten holdt på å seile forbi den andre.  Begge båtene kom side om side inn på akkurat dette smale partiet omtrent akkurat samtidig med at jeg kom der.  Greide heldigvis å lese situasjonen og legge hardt om.  Trolig var det egentlig ikke en farlig situasjon i det hele tatt, trolig var marginene gode nok (ingen av båtene signaliserte heller noe), men det var ingen god følelse å sitte der, plutselig føle et intenst behov for å slå kursen hardt om, etterfulgt av en erkjennelse av at man kanskje ikke har vært oppmerksom nok eller våken nok.

[Code0]

Bra artikkel i siste Practical boat owner (october24). Seks siders artikkel.

[Glenfiddich]

I dag var datteren min med for første gang. Hun tok seg av styringen til vi var bortimot utaskjærs. Da vi snakka sammen på telefon om seilasen min, første gang, så grein hun, og det er den vanskeligste delen med det. Alle store livsavgjørelser gjør man ikke bare på vegne av seg selv lenger. Og den telefonsamtalen ble den lengste vi har hatt. Jeg vet ikke helt hva jeg sa som gjorde at det snudde, men på et punkt så var det liksom forståelse. Klart du må dra, liksom. Og nå er hun med og pynte kahytten, og teste løsninger. Vi sliter med å få til Refleksen, men det funker fint å tømme masse rødsprit nedi. Hvem trenger diesel da, liksom.

[Glenfiddich]

Code 0: hvor får man tak i det bladet? Jeg har vært innom to butikker, infen har det. Er det noe i artikkelen som avviker fra tips gitt i denne tråden?

 

Ellers så er det interessant å ligge på svai. Hittil har det bare vært seiling og så tilbake til brygga, men nå har vi funnet en fin vik og prøvd ankeret. Vi har kjørt liksom slalom mellom holmer og skjær med kun forseilet, og det er gøy å se hvor fint man egentlig kan manøvrere i skjærgården med bare seil, hvis man har tid. 

[Code0]

Glenfiddich skrev for 5 timer siden:

Code 0: hvor får man tak i det bladet?

Du finner det på nettet, er du på østlandet kan du få mitt eksemplar. Også seks sider om vindstyring i samme blad. Et blad jeg syns det er verd å abonnere på. https://www.pbo.co.uk  

[Glenfiddich]

På sørlandet, innerst i en vik, og det er blikkstille. Et og annet vak, er det dog. Kameraet er ikke dødsbra, men det der ute er et fyr.

[Arne2]

On 9/14/2024 at 4:02 AM, Glenfiddich said:

Vi sliter med å få til Refleksen, men det funker fint å tømme masse rødsprit nedi. Hvem trenger diesel da, liksom.

 

Jeg har en Taylor dieselbrenner. Den er vel ikke lik, men tror at prinsippet er det samme. (Pottebrenner)

 

Tror at primus eller "pottebrennerprinsippet" fungerer slik at det skal dryppe inn diesel eller parafin i et lite kammer, som skal ha så høy temperatur at dieselen skal koke. Diesel i gassform går så inn i forbrenningen.

 

Det kan behøves en liten vitenskap for å få i gang en slik "pottebrenner". Prinsippet er at man må få opp temperaturen i det kammet som inneholder dieselen. En måte å gjøre dette på er jo å tenne opp ved hjelp av rødsprit og så "legge til" diesel etter hvert som brenneren blir varm.

 

En litt annen måte å gjøre dette på, det er ved å forvarme brenneren ved hjelp av en gassbrenner. Kjøpte en billigere og kanskje større utgave av en slik, på Biltema og den fungerer bra. 

 

Man skal være litt forsiktig, for hvis man for eksempel kombinerer rødsprit og forvarming med gass, så kan man få en ganske kraftig eksplosjon. Forrige eier på min første båt brant av seg både hår og skjegg uten at pottebrenneren på den båten av den grunn ville tenne. Jeg fikk heller ikke den brenneren til å fungere. (Tror årsaken var for liten dimensjon på avgassrøret.) Nåværende pottebrenner fungerer bra.

 

De som har erfaring med pottebrennere på forum her, får korigere hvis de mener at jeg sier noe som er feil. Opptenning av pottebrenner er jo et forholdsvis omfattende tema, i alle fall for de to som jeg har hatt. Den store fordelen er jo at får man dem først i gang så kan de stå og brenne i uker og måneder, vil jeg tro, uten strøm og uten annen oppfølging enn etterfylling av noen liter diesel i døgnet.