Drøm - bare seile uten å vite om eller når jeg kommer tilbake

[Maika]

tobixen skrev 31 minutter siden:

Det er i allefall langt på siden av drømmen om å dra, uten å ha noen konkret plan om å komme tilbake igjen.  Annet enn at en slik plan drar fordeler ved å være autonom nok til ikke å trenge landstrøm :-)

Me om noen år, når regenerering ved seiling er blitt allemannseie kombinert med billige elmotorer og batterier med høy nok kapasitet, så er nok kanskje dette en av de grunnleggende tingene som nettopp gjør at man kan dra, uten å ha noen konkret plan om å komme tilbake igjen. El-motor som omtrent ikke trenger vedlikehold, og batterier som lades når man seiler gir jo mye frihet sammenlignet med alternativet:)

[Glenfiddich]

 

Oppdatering: Jeg og dansken har valgt ulik strategi. Han har villet se det hele, mens jeg har chillet meg fremover litt saktere enn skilpadden og haren. Jeg tok dessuten en ekstra sving opp til havnebyen Lauwersoog, gjennom nasjonalparken Lauwersmeer. Nydelig område! Og plenty med gratisplasser:

 

 

Her er en interessant og pen båt på en gratisplass. Det ser så koselig ut.

 

Det har forøvrig føltes feil å dra videre, å dra fra de vennene jeg fikk i Garnwerd like nord for Groningen. Vi hadde ikke utvekslet kontaktinformasjon eller noe.

 

 

Jeg tok en dusj og en tenkepause i Zoutkamp, i marinaen på utsiden. Valget stod mellom å fortsette stående maste-rute mot Dokkum og Leeuwarden eller å reise tilbake mot Groningen og kaste seg i armene på de nye bestevennene. 

 

Jeg sov på det til klokka elleve på formiddagen. 

 

Klokka var enda mer før jeg hadde skikkelig bestemt meg, bildet ovenfor er fra symbolske point of no return, da jeg seiler tilbake gjennom broen i Zoutkamp på vei til lykkelig gjenforening. 

 

Vel fremme i Garnwerd var det fullt på gjestebrygga ved det lille bygdesentrumet, men en full og solbrun nederlender likte nok åsynet mitt og brølte utover et spørsmål som må ha dreid seg om jeg ville legge til kai... jeg svarte ja og han begynte å gi beskjeder til andre nederlendere i bar overkropp, og så begynte de å sjonglere båter og plutselig var det en åpning der som jeg rygget så perfekt inn i at jeg hadde vanskelig for å forstå hvordan det gikk så lett.

 

Den fulle og solbrune nederlenderen nærmest kræsjet inn i intimsonen min tvert jeg fikk fortøyd og reist meg opp. Det var mange spørsmål, det var varmt, han var full og solbrun og jeg begynte å bli ukomfortabel og svette ukontrollert. Heldigvis fikk jeg en iskald øl i hånden og han begynte å rulle en joint. Jeg lærte mye om ham og hans familie. Det var en kul fyr og fin familie. Til slutt sa jeg at jeg har faktisk vært her før og truffet noen flotte folk, og nå skal jeg ta sparkesykkelen og finne dem, men jeg kommer tilbake, altså, sa jeg. Men jeg så ham aldri igjen, fordi jeg fant vennene mine. 

 

De hadde begynt å forberede grilling i hagen og nok en gang var min timing perfekt, og full av sammentreff. Hun ene fortalte at hun så sent som dagen før hadde slått seg til ro med at jeg hadde dratt og ikke kom tilbake. Han ene som ble stående igjen og vinke forvirret fortalte om sin opplevelse av det han kalte tidenes merkeligste farvelsituasjon. Og så hadde vi en super kveld.

 

Jeg har forøvrig fått en gul sparkesykkel, lett og fin og super på kortere strekninger, men uergonomisk og slitsom over lengre distanser. 50 euro på garasjesalg. Perfekt!

[lano2]

Den  interessante og pene båten på en gratisplass tror jeg er en Blom Lemsteraak 12.10    

 

Edit:

 

https://www.yachtingworld.com/yachts-and-gear/extraordinary-boats-new-take-dutch-lemsteraak-81869

 

 

[Glenfiddich]

Jeg og svensken var akkurat på Neill Young-konsert.

[Glenfiddich]

Det er funny hvordan det å være generelt hjelpsom, åpen og hyggelig har ført til så mye godt. Her i kanalene i Nederland fungerer det også, og jeg har møtt to fantastiske genier på den måten. Den siste gangen var i dag, og jeg så en kompis nede ved kanalen og jeg stakk ned og hjalp ham med å fikse en sykkel. Han skulle egentlig på roadtrip og hadde innredet en campervan, men med motortrøbbel vil han heller fikse en sykkel.

 

 

Jeg gav ham etterhvert ærlig feedback på at jeg synes sveisejobben var noe av det dårligste jeg hadde sett og at jeg tror den er trafikkfarlig, og forøvrig et større prosjekt enn han tror. Mens vi holdt på der kom det en fyr i kano, og vi kom i prat. Jeg hjalp ham med kanoen og vi ble kompiser og han fortalte at han var kunstner og bodde like her borte. Jeg fikk lov til å bli med og se, men det var helt uventet bra. 

 

Etter å ha vært målløs lenge, av så mange mesterverk, og variasjoner av mesterverkene før de ble det, viste han meg et bilde av ham og dronningen, fra en gang hun hadde vært på besøk etter å ha sett kunsten hans utenfor huset, på et besøk hun hadde til Garnwerd. Dette er favoritt-bildet mitt jeg tok der:

 

 

For dem med lav båndbredde har jeg skalert ned bildet, men full størrelse prøver jeg å legge til nederst, kanskje virker det etter hensikt. Man trenger nemlig detaljene, hvis man er kunstinteressert. 

 

Jeg fikk også historien bak kunstverket han jobber med nå. Ettersom vi er kompiser, antagelig,  en gang han ser båten min, kommer han og banker på, sa han. Fett, sa jeg. Jeg har hatt andre genier på besøk der, sa jeg ikke.

[tobixen]

10 hours ago, Glenfiddich said:

For dem med lav båndbredde har jeg skalert ned bildet, men full størrelse prøver jeg å legge til nederst, kanskje virker det etter hensikt. Man trenger nemlig detaljene, hvis man er kunstinteressert. 

 

Forumprogramvaren skalerer nok ned alt av bilder, og når de står sammen i en post slik som dette så vil jo begge uansett lastes ned når man besøker tråden.  Skal du ha full oppløsning, så må bidet legges eksternt utenfor forumet, og med en lenke som folk kan trykke på ... tror jeg.

[tobixen]

En gang jeg var ombord på Shtandart, fikk hele mannskapet en privatvisning hos noen samlere som hadde masse gamle antikviteter ... det var veldig interessant, men vi fikk ikke lov til å ta bilder, og ikke lov til å si hvor det var på grunn av tyveririsiko.

[tobixen]

10 hours ago, Glenfiddich said:

Jeg gav ham etterhvert ærlig feedback på at jeg synes sveisejobben var noe av det dårligste jeg hadde sett

 

Jeg har opplevd at en (sammenleggbar, elektrisk) sykkel, kjøpt ny i Norge, har brutt sammen i sveisen mellom styre og sykkel.  Det var mannskapet som brukte sykkelen da ulykken skjedde, og han fikk seg noen blåmerker og skrubbsår  - men det kunne jo ha gått ganske mye verre!  Jeg sykler sjeldent i lavere hastighet enn 25 km/h med denne, og i medvind og nedoverbakker hender det jo at hastigheten ligger oppe i 40-50 km/h - ofte på steder med tett biltrafikk, vogntog som passerer ubehagelig nært, etc.

[Glenfiddich]

Ja, jeg la ned noen timer research på sparkesykkel og fant ut at den jeg trenger heter noe med G2 og blir tilgjengelig på bruktmarkedet snart fordi G3 har kommet. Jeg gjorde som med valg av seilbåt og satte noen kvalitetskriterier og så var det nesten bare den igjen.

 

Men prisen er for høy, så jeg gikk for en fin en uten motor, til en tiendedel av prisen. I det siste har jeg mest byttelånt en damesykkel. 

 

redigert:

 

tobixen skrev for 12 timer siden:

Jeg har opplevd at en (sammenleggbar, elektrisk) <snip>

 

jeg ser at jeg svarte på noe helt annet. 

[Glenfiddich]

I dag møtte jeg den peneste dama. Gjett hvor gammel jeg er, sa hun, og før jeg fikk tenkt meg om utbrøt jeg liksom til meg selv eller til noen tilhørere det ikke var noen av: Det må du ALDRI si, det er en felle! Hun svarte noe som like gjerne kunne være noe annet, for hun her var så supersøt og superkul, at jeg bare tok rennefart og gjettet, 26, som var rett. 

 

Hva er dine beste egenskaper, spurte hun. Hvilket spirit animal har du? Hun vil bli med å seile i september, sier hun. Ikke gå, sa hun, vi kan finne overnattingsmuligheter her. Jeg er velkommen tilbake any time.

[Glenfiddich]

Jeg dro fordi hun hadde kjæreste, tror jeg. Eller fordi jeg møtte to potensielle arbeidsgivere på bygdefesten jeg dro på i stedet. Jeg har nemlig fulgt en sånn strategi å følge intuisjonen. Men i dagene etter så kjente jeg en følelse av å være forelska. Så jeg dro tilbake til stedet der jeg traff den dama. Men hun hadde reist tilbake til Paris der hun bor. Kanskje for å slå opp med kjæresten? Jeg håper jeg treffer henne igjen. 

 

Uansett så begynte jeg å tenke på Frankrike. 

[Glenfiddich]

Nå føler jeg at et nytt kapittel har begynt på turen:

 

Jeg hentet datteren min, hun fikk lov til å bli med på kanalferie med meg i Nederland! 

 

Det var den forelskelsen i den franske 9-eren som minnet meg på det, og som gjorde at jeg fikk det til, fordi jeg tenkte den er ingenting i forhold til hvor glad jeg er i datteren min. Og var det ikke noe med sommerferie? 

 

Vi fikk en flying start! Vi stakk innom noen venner fra Esbjerg i en havn på østkysten av Danmark og seilte ut og badet fra båten, før vi dundret videre. En parkeringsbot rikere i jakten på noe å spise til jenta, før vi suste videre og noe skikkelig magisk hendte: Har du hørt Tore Tang, sa hun. Hun liker den egentlig veldig godt, men synes den er litt slem. Og så begynte vi å finne på endringer som vi likte bedre. Jeg hadde ved flere anledninger gåsehud over hvor herlig det var å dele denne gleden med henne og jeg tror det var midt i "Når han går, adle snur å ser på han - E'kje løye det, den helten som han e" da politisirenene bak oss siktet seg inn på oss og den ene politimannen vinket til oss med liksom et skilt gjennom vinduet med STOP - PULL OVER i store bokstaver. 

 

Langs motorveien stoppet vi og politimannen kom på passasjersiden og pratet med oss gjennom vinduet der. "Do you speak English? You’re driving back to Holland?" Etter noen flere spørsmål forklarte han at 130 km/t er litt mye i en 80-sone, og jeg er ikke sikker på nøyaktig hva han vektla med han lot det bli med en advarsel.

 

Da vi omsider var fremme i båten, så var evalueringen at første dag var superfantastisk, helt perfekt! Vi snakket om den snille politimannen, kanskje så han på oss og tenkte at det er lov å være menneske i den jobben også. 

 

Til sist fikk jeg bragt opp et poeng som hun bet seg merke i den gangen vi hadde den lengste telefonsamtalen da jeg hadde bestemt meg for å reise ut og seile på havet og jeg vet ikke når eller om jeg kommer tilbake, nemlig at det er ingen eventyr uten litt fare.

 

[tobixen]

Jeg har også fått deler av familien ombord, og om et par timer setter vi kursen mot Middelhavet igjen.  Det er herlig å være sammen igjen.  Jeg husker ikke eksakt hva det var for noe, men min datter fikk meg til å le noe så veldig - akkurat i det jeg holdt på å drikke vann.  Jeg greide å la vær å la vannfontenen stå ut av kjeften, i stedet fikk jeg vann ned feil vei, slett ikke behagellg, men morro allikevel.

 

Vi hadde det sosialt i går - først inviterte vi folk på hvalkjøttgryte, deretter stakk jeg en kjapp tur på pub for å ta farvel med venner - og kom til å tenke på den tråden her.  Varna (i Bulgaria) er et sted jeg har kommet tilbake til og jeg tror nok ganske sikkert at jeg kommer tilbake hit igjen, nesten utelukkende på grunn av folka her.  Jeg har ingen venner i Hellas, til tross for at jeg har tilbringt mye tid der de siste par årene, jeg har  fått noen få venner i Tyrkia.  Ikke et vondt ord om tyrkere, men allikevel - det er en annen kultur, jeg føler meg mer hjemme i Bulgaria. Ting er enklere også mtp språk, byråkrati, etc.