Drøm - bare seile uten å vite om eller når jeg kommer tilbake

[Arne2]

Sitter nå ganske midt på øya Luzon, Filippinene, og har forsøkt å dreie litt på globusen og funnet ut at "Stillehavet", det blir i lengste laget for mine seileferdigheter. Når det er uvær og "typhoon" her nede, så kan det også være ganske vanvittige greier, med små muligheter for å komme helskinnet i fra det, hvis man er ute i båt.

 

Har faktisk aldri sett en "vanlig seilbåt" her nede på Filippinene, selv om jeg vet at det faktisk finnes. Flippinerne selv bruker nye forholdsvis små båter, med utriggere, som de kan bære opp på land, når uværet nærmer seg.  

 

Var også forholdsvis nylig i Malaysia. Der så jeg en del vanlige seilbåter, av den typen som vi har i Norge.

 

1. Mai, så er jeg nok fortsatt ett eller annet sted i syd-øst Asia, og er tilbake i Norge litt senere. Takker ellers for muligheten.

 

Har ikke noen konkrete planer enda, og tar tingene litt "slik som de kommer". 

[Arne2]

Teknisk feil. Dobbeltpost.

[Glenfiddich]

Du bør ha bra utgangspunkt for eventyr der også! Hvis hukommelsen ikke svikter så er det trygge farvann vest for Luzon, i den øygruppen uti der. Der er det flott geologi som ligner veldig på den i Halong Bay i Vietnam, også et sted verdt turen.

 

edit: sør-sørvest ser jeg på kartet at det er. Palawan. 

 

edit 2: Midt i Luzon sier du? Da er du neppe kjempelangt unna the mountain province. Blir du lei av tropevarmen er dette et innsidetips: Buss til Banaue og derfra kan du sitte på taket på en jeepney til Sagada. Der har de furutrær.

[Arne2]

Det blir nok uansett seilbåt i Norge fra sånn litt ut i mai, og så blir det vel å se hvor vinden eventuelt blåser, i retning nord eller syd, eller om det blåser i det hele tatt. For meg så ligger "eventyret" mye i det i ikke ha så mange planer eller mål, men heller å være på sjøen og ta tingene litt som de kommer. Men ser jo det at å reise "ned til EU" det skulle ikke være noen umulighet, hvis man nå først bestemmer seg for det. (Og her kommer inspirasjonen i fra denne tråden inn i bildet.)

 

Veldig fint vær på Filippinene når det er norsk vinter. Motsatt litt varmt og fuktig når det er norsk sommer, så da passer det jo litt å reise til det gode været. 

[tobixen]

Jeg føler på ett vis at dette ikke passer inn i tråden, men allikevel, det er relevant for alle som har planer om å seile til/i EU.

 

12 hours ago, Arne2 said:

(...) "teknisk standardisering" (...) ett av grunnprinsippene i EØS avtalen (...) felles regelverk for alle produkter produsert innenfor EU og EØS (...) "varer" inklusive også båter og seilbåter, skal kunne handles på tvers av landegrensene uten å ha behov for ombygging eller tilpasning til nasjonale krav. (...)  For de fleste nye fabrikk og verftsbygde båter så vil "flaggstatens regelverk" og så være "felles europanorm".

 

Det er nok helt rett - og der er det at kravene til CE-marking kommer inn.  En ny kommersielt produsert båt må følge disse reglene dersom den er produsert i EU eller importert til EU.  Det er imidlertid svært lite harmonisering når det kommer til bruk av båt.

Må båten til enhver tid være i teknisk stand i henhold til CE-merkingen, eller har eier rett til å modifisere båten?  Hva slags unntaksregler finnes for gamle båter, selvbygde båter, samt bruktimport fra ikke-EU-land?  Er man pliktig til å holde båten vedlike slik at den er i god nok teknisk stand?  Jeg tror fasitsvaret varierer avhengig av båtens flaggnasjon og/eller bruksområde, men det er jeg usikker på.

 

Jeg vet at det er mange andre ting hvor regelverket varierer fra land til land.  Det er ulike krav om bl.a. ...

 

• Hva slags sikkerhetsutstyr man må ha ombord (i Norge er det så vidt jeg vet bare redningsvester og en fysisk utskrift av sjøveisreglene, i Portugal er listen omfattende - men der er jeg altså blitt fortalt at det er flaggnasjonen som avgjør)
• Registrering (i Norge har man ingen registreringsplikt - men man kan havne i trøbbel i andre EU-land dersom man ikke kan dokumentere at båten er registrert i flaggnasjonen)
• Forsikring (I noen land må man kunne dokumentere ansvarsforsikring, det er ingen EU-standarder for hva en båtansvarsforsikring skal dekke, i Hellas trenger man mye bedre fosikring enn hva normale norske forsikringsselskaper kan tilby.  I land uten obligatorisk ansvarsforsikring kan man fortsatt oppleve at gjestehavner krever dokumentasjon på at båten er forsikret)
• Sertifisering av båtfører (Veldig forskjellige standarder til opplæring, erfaring og krav i de forskjellige medlemslandene, noen praktiserer forskjellige krav for motorbåt og seilbåt, noen praktiserer forskjellige krav for ferskvann, kystnære strøk og offshore, etc.  I Norge trenger man ikke annet enn en teoretisk eksamen for å føre en hvilken som helst båt opptil 15 meter - så vidt jeg vet kan man i saltvann i samtlige EU-land som nordmann føre en norskflagget båt uten annet enn bestått båtførerprøve - men man kan havne i store problemer dersom man hevder at man ikke trenger denne fordi man er født før 1980 og har brukt båt hele livet.  Så kan det kreves "kanalbevis" elns, ref bl.a. @Valkyrja dersom man seiler i ferskvann)
• Periodisk teknisk kontroll - dette praktiseres bl.a. i Portugal, men det er reglene til flaggnasjonen som teller - og ikke helt uten grunn at mange båter i Middelhavet seiler med et bittelite polsk flagg i hekken)
• Innrapporteringer av insidenter (ref min erfaring med pliktig teknisk kontroll etter et uhell i Portgual - denne er forøvrig ikke gratis, og folk har fleipet med at dette er en "spekkhoggerskatt" som må betales dersom båten blir angrepet av spekkhoggere utenfor Portugal)
• Innarpportering av ankomst, avgang, mannskapslister, seilingsplan og diverse - jeg tror kanskje at myndighetene i Spania og Portugal forventer at man rapporterer inn endringer av mannskapsliste, og har man en båt som har EØS-flagg og ikke EU-flagg i Hellas, så er det innrapportering og byråkrati ved ankomst og avgang i enhver havn, selv på øyer som er for små til å ha en fornuftig matbutikk har jeg opplevd at havnepolitiet har stått parat på brygga for å sjekke dokumentasjon.
• Hva slags dokumentasjon man må ha ombord og/eller vise frem (VHF-lisens og VHF-sertifikat har jeg aldri måtte vise frem - men ellers er det utrolig hva jeg har blitt spurt om.  Det er viktig å kunne dokumentere båtens størrelse, og der har jeg tidvis et problem ettersom alt jeg har er et målebrev med norsk tekst med forrige eiers navn og båtnavn)
• Bruksavgifter.  I enkelte byer må det betales turistskatt for å ligge i gjestehavn, i enkelte land må man betale båtskatt for å ha båten registrert eller liggende i havn, i andre land (særlig Hellas og tidligere Joguslavia) må det betales avgifter pr kalendermåned eller kalenderår for å kunne ha og bruke båten, på enkelte steder må man betale avgift for å kunne ankre opp (gjelder i allefall enkelte nasjonalparker i Italia, og har hørt rykter om at det også gjelder enkelte steder i Kroatia).
• Plombering av septiktank (Finland?) - regler for septikutslipp til sjø varierer jo også fra land til land.  Tyrkia er eneste land jeg vet av hvor man håndhever forbudet.
• Tidsbegrensninger ved oppankring (vet ikke om det gjelder hele Spania eller bare enkelte populære ankringssteder, men jeg har hørt rykter om at man kan bli bortvist om man ligger i mer enn tre dager i strekk på samme sted).

I tillegg har man forskjellige regler om vestpåbud (den er ganske særnorsk, tror jeg), fartsgrenser, nasjonalparker og vernesoner, flaggstørrelse, overvekt, VHF-bruk (i Italia man visstnok pliktig å rapportere på VHF før man seiler inn i en havn, samt også for enkelte trafikkerte stred), innsjekk, utsjekk (i Kroatia er de visstnok hissige på å bøtelegge folk som passerer på innsiden av øyer før innsjekk eller etter utsjekk, i enkelte land kreves det at man sjekker inn/ut selv om man bare krysser Schengen-interne grenser, etc), særnasjonale tilleggsregler til de internasjonale sjøveisreglene ("lysttrafikk" viker for "nyttetrafikk" i Norge, eksempelvis).

 

[Glenfiddich]

Oppdatering: nå er det klart at reservegenoaen min ikke passer på rulleforstaget, det er for svært. Men den kan brukes som en slags spinnaker.

 

I forkant av den oppdagelsen måtte jeg opp i masta for å få tak i opphaleren, og jeg lærte at høydeskrekk som har vært mitt kryptonitt hittil i livet også er en faktor i masteklatring. Første forsøk fikk meg nesten opp til sprederne. Andre forsøk var etter en øl for å roe nervene og jeg kom en meter lenger opp. Jeg hadde trengt minst en øl til for å komme høyere, men var tom på grunn av endring i øldrikkemønster. Nå går jeg bokstavelig talt for kvalitet, og det blir noen få flasker i slengen, og 1-2 timers powerwalk hver dag via Esbjergs grønne hjerte på vei til og fra en eller annen butikk man kan nå via parkstiene. Men til alt hell hadde jeg spandert slik kvalitetsøl på en av dem som stod og så på, så han spratt opp i masta og fikk fisket ned opphaleren. Der oppe la han dessuten merke til at bolten til forstaget var i ferd med å dette ut, så han ble hengende der oppe og nyte utsikten mens jeg fant fram ny splint og verktøy og fikk heist det opp til ham. Bolten var helt ute av det første hullet, sa han, og stod på skrå ut av det andre. Flaks!

[Hulda]

Det er en av grunnene til at Huldas mast skal ned på bakken for 10-års-klassing i juni. Det er lettere å gå langs masten å sjekke enn å henge dinglende oppi der.

[tobixen]

Jeg har jo til en viss grad fulgt drømmen og seilt avgårde uten å vite om eller når jeg kommer tilbake ... men jeg er jo ikke helt uten forpliktelser, så det har jo blitt noen flyreiser tilbake til "gamlelandet" etterhvert.  Jeg har også båtferie nå, altså ... ferie fra båten :-)  Jeg burde kanskje ta meg tid en dag til å sette meg ned og skrive en bloggpost om erfaringene mine - men om noen spør om jeg angrer på det, så er i allefall svaret kort og konsist: nei!  Det er oppturer og nedturer, det er utfordringer, tidvis kan det gå med et dagsverk på noe så enkelt som å kjøpe en pakke med melk, men jeg liker tilværelsen.  Etter et par år så er imidlertid ikke "wow"-faktoren like stor - hverken seilingen eller ankerplassene gir meg like stor glede som før, man blir jo mettet på inntrykk etterhvert.

 

Temaet "strandferie til Syden" ble diskutert noe i kantinelunsjen her om dagen.  Jeg synes det er et sant privilege å kunne være i båt, bruke omtrent femten sekunder fra jeg bestemmer meg for å ta et bad og til jeg faktisk er i sjøen, kunne flytte på meg når jeg er lei av et sted, i stedet for å være fastlåst i to uker på ett og samme hotell (relativt) nært en strand.

[Hulda]

Når det gjelder oppankring er den generelle tidsbegrensningen i Norge og Sverige 48 timer. Om det ikke i kartet er merket 'Unrestricted Anckoridge'. Det er vel de generelle utmarksreglene som gjelder.

[tobixen]

8 minutes ago, Glenfiddich said:

jeg lærte at høydeskrekk som har vært mitt kryptonitt hittil i livet også er en faktor i masteklatring.

 

Jeg har også høydeskrekk, men mye mindre nå enn før.  Jeg har kommet meg dithen nå at jeg kommer meg helt opp i masta, edru.  Jeg har aldri vurdert å drikke meg til mot for å komme meg opp, men første gang jeg var oppe i masta måtte jeg ha meg en solid dram og roe nervene da jeg hadde kommet meg ned.  (og forøvrig, på temaet "situasjoner hvor man med fordel kan være alkoholpåvirket", så merker jeg meg at bruk av SUP av og til kan være enklere dersom jeg har drukket noe.  Dersom vannet er kaldt eller jeg har på meg klær og sko, kanskje ting som ikke tåler vann i lommene og er helt edru, så pleier jeg å få litt angst som tidvis manifesterer seg i litt skjelving i knærne, noe som igjen øker risikoen for hvelving.  I motsetning til klatring i mast, så er det sjeldent forbundet med livsfare å bruke en SUP).

 

Toppen av irrasjonalitet - når båten er på sjøen og jeg er alene ombord langt fra land, så er det forbundet med livsfare å falle fra båten i vannet, men til tross for bølger og bevegelse er jeg sjeldent særlig redd.  Når båten står stødig plassert på land (og det er jo en relativt stor båt, så da er det langt ned til bakken), så har jeg tidvis angst for å bevege meg langs rekka og ut på dekk.

[tobixen]

4 minutes ago, Hulda said:

Når det gjelder oppankring er den generelle tidsbegrensningen i Norge og Sverige 48 timer.

 

Har du dokumentasjon på dét?  For min oppfatning er at det ikke er noen tidsbegrensninger i Norge.  (og om det er det, så eksisterer det i allefall ingen håndhevelse av regelverket).

 

I enkelte tråder her er det blitt pekt på tredagersregelen som gjelder for telting i utmark, men det er vel ganske tvilsomt at denne er overførbar til båt.  Jeg mener å huske at dette har blitt belyst i en høyesterettsdom, uten at jeg husker detaljene.

[Hulda]

Det var info. fra havnesjefen i Son. Jeg tenkte å la båten ligge for anker i bukten her en ukes tid. Det er, iflg. samme, lite kontroll om ingen klager.

[tobixen]

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-21-70 er kanskje den mest relevante loven, der står det at departementet og kommunene kan spesifisere rettigheter og forbud om ankring.  Jeg myser kjapt igjennom forskriftene nå ...

[Code0]

Hulda skrev 14 minutter siden:

Det var info. fra havnesjefen i Son.

uten å bli personlig, så kan det være greit å sjekke andre kilder, evt be ham dokumentere.

[Hulda]

Jeg har et ekstremt avslappet forhold til ankertid. Problemet i Son er at jeg lovlig ikke kan parkere jolla noen plass uten å måtte betale havneleie. 

[Indy]

Masteklatring for viderekomne i Vendèe Globe! Kineseren Jinkun Xu i Sør-Atlanteren for et par måneder siden, da han måtte tre ganger i løpet av et døgn opp i masten på sin IMOCA. Og her snakker vi 28 m mast, åpent hav og alene ombord! Og om det ikke var ille nok, så mangler den gode kineseren en arm!

 

Så man kan trøste seg med at det fins de som har det verre...

 

 

[tobixen]

Det er litt utrolig om det ikke finnes noe som helst begrensninger, da kan jo hvem som helst i teorien bare legge båten sin permanent for anker i populære havner eller uthavner i stedet for å betale for havneplass ... men jeg finner altså lite på lovdata utenom at kommunen kan regulere hvor det er lov å ankre opp og hvor det ikke er lov å ankre opp, samt at man i enkelte områder må be om tillatelse og få tilvist en ankringsplass (men det gjelder vel først og fremst større skip).

 

Todøgnsregelen (jeg som tok feil - det finnes ingen tredøgnsregel) kommer fra friluftsloven, paragraf 9.  Paragraf ni omhandler "rasting og telting".  Den relevante høyesterettsdommen er HR-2007-00238-A - https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2007/hr-2007-00238-a.pdf.  Jeg har skummet gjennom dommen.  Grunneier hevder at paragraf ni kan være relevant i tilfeller hvor man ved oppankring fortøyer mot land og "reelt sett gjør beslag på tilstøtende eiendom".  Høyesterett mener at paragraf ni ikke er relevant i dette tilfellet.  Grunngivelsen kan leses fra punkt 110 og nedover.  Grunneier hevder at todøgnsregelen er absolutt, høyesterett kommer frem til at paragraf ni kun kan ha "analogisk anvendelse for overnatting i båt" dersom den er "til utilbørlig ulempe for grunneier".  Ligger man i Sonsbukta, så er man ikke til utilbørlig ulempe for grunneier.  Lovteksten er uklar, og lovgiver oppfordres til å utarbeide mer konsise lover for oppankring.  Dette er min tolkning av høyesterettsdommen, alle forbehold tatt.  Grunneier tapte saken, og kan bl.a. ikke utplassere badebøyer eller stener for å vanskeliggjøre tillegging.

 

(Beklager tung redigering.  Jeg er ikke vant til å lese høyesterettsdommer.  Dokumentet er seksjonert i hva grunneier legger til grunn (pun intended), hva kommunen mener, hva tingretten og lagmannsretten kom frem til og til slutt hva høyesterett konkluderer - men det er ikke så veldig tydelig hvor de ulike seksjonene begynner og slutter, så jeg fant mye motstridende informasjon i dokumentet).

 

[tobixen]

13 minutes ago, Hulda said:

Jeg har et ekstremt avslappet forhold til ankertid. Problemet i Son er at jeg lovlig ikke kan parkere jolla noen plass uten å måtte betale havneleie. 

 

... tidligere i tråden ble det nevnt bruken av kajakk eller SUP, så har man da den fordelen at man teoretisk sett kan pakke dette sammen og ta det med seg.  Jeg har tatt med meg SUP på sykkel.  (og det er jo også mulig å ta med seg ei hel oppblåsbar jolle om man har bil).  Et annet triks (som jeg har brukt mange ganger, også i Norge) er å lemne jolla på moderskipet og svømme til land.  En gang hadde jeg jolle med hjul, den kunne jeg dra med meg (inkludert motor) og låse til nærmeste sykkelstativ.

[Hulda]

Det er vel slik jeg også i grove trekk oppfatter situasjonen, om ikke kommunen har lagt ut begrensninger. Så de kan vel i hht § 7 legge begrensninger. Hvilket jeg ville gitt blaffen i så lenge det ikke er merket i kartet. 

 

Jeg har verken tenkt å sup'pe eller padle så lenge sjøtemperaturen er under 22 grader C.

[tobixen]

18 minutes ago, Hulda said:

Det er vel slik jeg også i grove trekk oppfatter situasjonen, om ikke kommunen har lagt ut begrensninger. Så de kan vel i hht § 7 legge begrensninger.

 

For å spikke fliser, så sier havne- og farvannsloven paragraf 8 og 9 at kommunen står fritt til å begrense dette gjennom enkeltvedtak eller forskrifter - mens paragraf 7 sier at departementet kan lage forskrifter.  Altså, om Hulda skulle ligge for anker året rundt i Sonsbukta, og Vestby kommune ønsker båten fjernet, så må båten fjernes.  Etterhvert.  Faktisk håndhevelse kan være vanskelig - det er jo situasjoner hvor båter har ligget i gjestehavn i lengre tid uten å betale havneleie, og hvor det har tatt måneder før kommunen endelig fikk fjernet båtene.  (Jeg har forstått det slik som at Bærum kommune har "ryddet vekk" synkeferdige båter fra gjestebrygga og lagt de for anker ved Saraholmen)

[Glenfiddich]

tobixen skrev for 13 timer siden:

Jeg føler på ett vis at dette ikke passer inn i tråden, men allikevel, det er relevant for alle som har planer om å seile til/i EU.

 

Ja og tja. Det står i det minste som eksempel på hvorfor mange kanskje blir overveldet av kompleksiteten, som på en måte blir motstykket til å undervurdere kompleksiteten jfr. den gangen noen kalte min tilnærming peak dunnig-kruger. Når det er sagt så ble vel formelle krav greit belyst relativt tidlig i tråden?

 

tobixen skrev for 12 timer siden:

Jeg har jo til en viss grad fulgt drømmen og seilt avgårde uten å vite om eller når jeg kommer tilbake ... men jeg er jo ikke helt uten forpliktelser, så det har jo blitt noen flyreiser tilbake til "gamlelandet" etterhvert.  Jeg har også båtferie nå, altså ... ferie fra båten :-)  Jeg burde kanskje ta meg tid en dag til å sette meg ned og skrive en bloggpost om erfaringene mine - men om noen spør om jeg angrer på det, så er i allefall svaret kort og konsist: nei!  Det er oppturer og nedturer, det er utfordringer, tidvis kan det gå med et dagsverk på noe så enkelt som å kjøpe en pakke med melk, men jeg liker tilværelsen.  Etter et par år så er imidlertid ikke "wow"-faktoren like stor - hverken seilingen eller ankerplassene gir meg like stor glede som før, man blir jo mettet på inntrykk etterhvert.

 

Ja takk! Og ja, det er et interessant psykologisk fenomen at noe som for eksempel er dødskult de første 10 dagene gradvis blir mer og mer dagligdags, og til slutt sitter man og resonnerer seg frem til at det fortsatt er dødskult selv om man ikke føler det. Man må vel senke baselinen for dødskult ved å gjøre noe helt annet en stund, dersom det er den følelsen man først og fremst jager.