Drøm - bare seile uten å vite om eller når jeg kommer tilbake

[Glenfiddich]

Først og fremst så er det snakk om å ha nok mat med til at turen i det hele tatt kan påbegynnes, fordi hvis jeg tenker å være storkar på byen og strø hundrelapper i øst og i vest - så blir det en såpass kort tur at det er bedre med charterfly til og fra en fjorten dagers feriefyll.

 

Jeg har et kall, og situasjonen krever en viss disiplin og nøkternhet, det er en forutsetning for gjennomføring. Hvis jeg har med mat for 100 dager, trenger ikke begrenses til havregryn og knekkebrød, så kan jeg godt ta en øl eller spise lokal gatemat fra tid til annen. Og fylle på med ferske råvarer ved anledning. 

[tobixen]

Jeg ser poenget med at knekkebrød inneholder mye luft, noe som er ugunstig dersom man skal pakke mest mulig mat på minst mulig plass.  Hva med å ta med hvetemel og gjær og bake brød underveis?  Av en eller annen grunn har jeg helt sluttet å bake mitt eget brød.  Jeg har som nevnt aldri krysset noen lengre havstrekninger, så det går aldri mer enn en uke uten muligheter for å proviantere.  Jeg er alltid på utkikk etter ferskt grovbrød, det er litt luksus (særlig i land hvor de bare spiser loff), men det er fersk bare den ene dagen man kjøper det - det meste av pålegg overlever imidlertid i kjøleskapet i dager, uker eller måneder (eller år dersom det er snakk om hermetisert pålegg).  Da er det digg å ha knekkebrød. Med mulig unntak fra kjeks og nøtter, så er brødmat det som fungerer best når man sitter ute i cockpit og været er som dårligst.

 

Jeg har hatt veganere ombord samt nesten-veganere, og har overlevd fint på å for det meste spise vegansk mat.  Jeg har også hatt selskap av en muslim som ikke åt gris.  I disse tilfellene har vi allid hatt et og annet brød/knekkebrød-måltid som jeg har spist med salami.  Uten at jeg helt har tenkt over det, så har vel det dekt mitt behov for kjøtt/svin.  Så var jeg i Tyrkia i nesten tre måneder, aldri før har jeg følt et slikt sug etter svineprodukter!  Jeg gikk helt vill i dagligvarebutikken da jeg kom til Bulgaria ... ulike skinkeprodukter, pølseprodukter, aspik, bacon ... fantastisk!

 

Kortform: husk på å ta med spekemat også :-) ... og hermetisert leverpostei.

 

Det hører med til historien at etter at jeg kom til Bulgaria fant jeg noen bokser med levepostei i et ekstralager jeg for lengst hadde glemt av at jeg hadde.

[J-Å]

Glenfiddich skrev On 30.8.2024 at 19.44:

...selv om ikke prisen på AIS med alarm ble oppgitt...

Her er en tråd om en forholdsvis rimelig AIS transponder. Jeg vet ikke mer om denne enn det som står der, men den ser ut til å ha alarm. 

 

Ellers er ofte transponderen en "black box", og alarmen kommer fra en tilknyttet kartplotter. 

 

 

[tobixen]

Angående "leve vs overleve", særlig når man er ung så står man jo ofte ovenfor et dilemma - får man seg en jobb, så har man ikke tid til å reise rundt, og får man seg ikke en jobb, så har man ikke råd til å reise rundt. Noen greier seg uten inntekt eller reservekapital - da går det ofte på "dumpster diving", allmisser, vilkårlige småjobber, "busking", etc.  Noen - faktisk en god del - overlever ved å skrive bøker, lage filmer, youtube-videoer, etc fra sine eventyr.  Å ta "oppdrag" underveis, som frakt av varer, ta med betalende passasjerer ombord, etc fungerer også for noen - men er sjeldent lovlig.  Jarle Andhøy skrev i en av sine bøker at han dro ett sted, fylte opp båten med noen "banale" varer (frukt tror jeg det var), dro et annet sted og solgte for profitt - men stort sett, i en liten seilbåt så er det omtrent ensbetydende med smugling om man greier å tjene noe signifikant på å frakte varer fra ett sted til et annet.  Strategiene nevnt kan fungere bra dersom man er dyktig og/eller har litt flaks, men ingen av dem er å regne som pålitelige inntektskilder - og man er stort sett avhengig av noe penger.

 

Når det er sagt, i allefall i Norge har man ofte et valg - jobbe litt, leve så sparsommelig som mulig og spare seg opp litt lommepenger, og så dra ut på en lengre reise - versus "hamsterhjulet" - ta seg en A4-jobb, lån på hus (jeg må innrømme at huslån og hus med utleiemuligheter er den største økonomiske genistreken vi noensinne har gjort), lån på bil, barn, skole ... hver dag, våkne opp i samme seng, se den samme utsikten, gå/kjøre samme tur, samme rutiner, og det som er til overs av penger brenner man bort på resturantbesøk, besøk på pub'en, og en treukers sydenferie på sommeren.  Versus livet i båt, stadig nye steder å se, og når man er lei av et sted kan man bare dra videre.

 

14 hours ago, S/Y Emma said:

Ikke for å være party pooper, men blir det ikke en ganske kjedelig diett med bare gryn og knekkebrød? Man skal jo leve på en slik tur, ikke bare overleve. 

 

Havregryn fungerer for begge formål.  Knekkebrød også.  Det er bare et spørsmål om tilbehør og pålegg.

 

Frokostbordet dekkes normalt med geitmelk, kumelk, yoghurt, diverse nøtter, honning, rosiner, tørkede tranebær, eventuelt annen tørket frukt, og - selvfølgelig - havregryn.  Syltetøy og sirup går også an, sjokoladebiter også.  Jeg har hatt mannskap ombord som har kuttet opp fersk frukt også - for ting som epler og bananer synes jeg ikke det er arbeidet verd å skjære det opp i biter, jeg spiser heller frukten til dessert  Dette gir etter mitt syn en smakelig, sunn, relativt billig og næringsrik frokost.  Er det mye bølger, så kan man gå for en enklere variant med ferdigblandet musli.  Joghurt i stedet for melk fører tli mindre risiko for søl, og har lengre holdbarhetstid, og spiser man rett fra joghurtbegeret reduseres risikoen for søl, griseri og knust porselen ytterligere.

 

Er det krise, så bare koker man vann og havregryn og spiser vassgraut.  Kanskje tilsatt noe rosiner, sukker, lønnesirup eller syltetøy dersom man skulle ha noe slikt i forrådene.  Er det virkelig krise, så bare blander man havregrynene med vann.  Eventuelt lar det stå over natta.

 

Så legg gjerne til "rosiner" og "lønnesirup" på ting som bør være i et godt skipsforråd.  Sirupen varer i evigheter så lenge den er forseglet, men den har dessverre en tendens til å mugne dersom man åpner en flaske og glemmer å bruke den opp.

 

14 hours ago, S/Y Emma said:

Hva gjør du når resten av gjengen skal ut på byen, på pub og restaurant? Blir igjen i båten og spiser havregryn? Halve moroa med å være på langtur er det sosiale.

 Det var snakk om en havkryssning, var det ikke?  Soloseiling?  Da utgår både "resten av gjengen" og også "pub og resturant" :-)

 

Pub og resturant koster ofte skjorta, men det varierer jo fra land til land (vi fikk litt sjokk etter å ha vært i Polen i lengre tid, og så plutselig skulle spise på restaurant i Tyskland.  Whops.  Dette er ikke bærekraftig, tenkte jeg da jeg fikk regningen!) - og strengt tatt så er det ofte begrenset hvor stor verdi man får ut av det.  Det er ikke alltid slik at maten er fantastisk god (men det hender), ofte er det slik at man sitter og stirrer på menyen og tenker "alt dette kunne jeg like greit laget til selv på båten", og når man endelig har fått bestilt noe og maten kommer og man ser den: "ja, nettopp - dette kunne jeg laget selv".  Pub og restaurant er ikke alltid den mest velegnede arenaen for sosialt samvær og å møte nye folk.  Det kan også bli noe kleint når man har en "gjeng" ombord hvorav noen har råd til å besøke pub'er og restauranter og andre ikke har det.  Jeg har opplevd å besøke restaurant og så være eneste som bestilte en matrett - det var ikke så gøy.

 

For å være helt ærlig, jeg har tidvis følt meg ensom.  Første gang følelsen av ensomhet slo meg var for noen år siden, da vi "forlenget" sommerferien og kom oss til Amsterdam på en vanlig sommerferie ved at jeg tok båten ned til København før turen startet (med diverse mannskap) og tok båten hjem igjen senere.  Plutselig var familien reist hjem, og jeg hadde to uker alene i København med fokus på å lakke båt.  Jeg prøvde jo å kose meg litt i tillegg til at jeg jobbet med lakkingen, tok turer ut til de lokale badestrandene med RIB-jolla, ankret opp og svømte i land, syklet turer, og åt tidvis på resturant.  Jeg tror det faktum at det var storby og masse folk rundt meg bare forsterket ensomheten.

 

Vi hadde en plan om å kjøre hjemmeskole fra båten - men fant ut at vi ikke hadde kapasitet til det, så høsten 2022 forlot familien min meg igjen.  Da greide jeg imidlertid stort sett å få med meg mannskap på veien - jeg hadde ingen lengre tidsrom uten mannskap eller familie ombord før våren 2024 - men da snek følelsen av ensomhet seg tilbake.  Etter noen uker alene ombord kom familien på påskeferie, men etter det var jeg plutselig veldig alene, ikke noe mannskap som ble med på tur.  Jeg seilte stort sett solo fra Marmaris til Marmara og videre til Bulgaria.  Underveis var det et norsk ungt par som kom ombord, det var så herlig å bare kunne sitte ned med en flaske med vin og snakke med noen!  Pga sjøsyke og en generell følelse av utrygghet så rømte de imidlertid skuta etter kun kort tid.  Redningsplanken min for å bekjempe ensomhet i Tyrkia ble Bewelcome - et sted hvor man normalt oppsøker lokalbefolkning for å finne seg et sted å sove over når man ikke har råd/lyst til å bo på hotell/airbnb, men jeg benyttet den til å invitere lokalbefolkning med på korte seilturer samt bli invitert på en kopp te/middag på land - det fungerte fint.  Litt kulturkrasj var det jo, jeg følte meg ikke helt komfortabel da vi handlet inn øl, kjørte til en lokal parkeringsplass/utssiktspunkt og skulle danse til tyrkisk musikk der, men en opplevelse, det var det.  Det var en populær parkeringsplass, "mye billigere enn å dra på diskotek" ble jeg fortalt. Bulgaria/Romania var høydepunktet, der var jeg aldri ensom.  Båtnaboer inviterte meg umiddelbart på et glass vin/øl når jeg kom til en havn, lokale campingturister inviterte meg på grillfest da jeg ble liggende for anker i flere dager utenfor samme badestrand, og jeg kom i kontakt med mange hyggelige folk (hvorav noen ble med helt til Hellas) gjennom BeWelcome.

 

Det er klart at sosialiseringsbehovene for en ungkar og en halvgammel familiefar er ganske så forskjellige, men allikevel - jeg vil påstå at det er fullt mulig å være sosial uten å bruke så mye penger på det.

[Arne2]

Skulle jo tro at ombord i en båt, så kunne ulike typer fisk være et alternativ. Hos meg så går det mest i makrell i tomat. Den fås jo i fine flate bokser, som er lett å plassere. Når det er tilbud eller utsalg på Toro supper, så kjøper jeg også med meg en bærepose som plasseres i beredskapslageret om bord. Spiser aldri Toro suppe hjemme, men av en eller annen grunn så smaker de veldig godt med sjøluft og ombord i båt. Bokser med bønner i tomat er også "all right" og de kan jeg jo også spise hjemme på land.

[tobixen]

Makrell i tomat går under kategorien "hermetisert pålegg".  Leverpostei er også en greie slikt sett.  Og ja, jeg kan bekrefte at disse flate boksene kan få plass på steder hvor det ikke er plass til stort annet :-)  Det spises ikke bare som pålegg, men også til ris, spaghetti, eller til og med rett ut av boksen.

 

Jeg trenger et kurs i fisking - jeg har omtrent ikke spist selvfanget fisk siden jeg bodde i Tromsø.  Jeg tror ikke jeg ville lagt ut på noe havkryssing uten å ha med meg fiskeutstyr og kompetanse på å bruke det.  Egentlig litt sært å være ute i båt og fortsatt kjøpe fisk på land - eller hermetisert fisk.

 

Jeg pleide å ha store mengder rett-i-koppen ombord, men har etterhvert sluttet med det.  Buljongterninger har jeg imidlertid en del av.

[Glenfiddich]

Og peppermakrell og torskerogn!

 

Det er forresten veldig gunstig for planleggingen å kunne relatere det til en real life kontekst, og da er det veldig nyttig med dine detaljerte bidrag, tobixen. Takk!

[Lucky Strike]

Tenker man seg over Atlanteren, er det dumt å ikke ha forberedt seg med brukbart fiskeutstyr. Det må være litt kraftige greier, det er fantastisk fisk å få. For oss var gullmakrell toppen, fikk flere rundt 4-6kg. Nydelig fisk. Man kan også få fisk i Karibia, tunfisk er også fantastisk. Slikt drøyer matbudsjettet og er sunn mat. Men det er lurt å sjekke på hva som er spiselig hvor. Noen steder er det fiskearter, i toppen av næringskjeden, som har akkumulert gift.

Det er finnes ufattelig mye kunnskap om langtur, og man blir aldri utlært. 

 

Lurer litt på hvorfor ris ikke er nevnt som langturmat? Leser dette på nett: "Så lenge du oppbevarer hvit ris som jasmin-, basmati- og arboriris tørt og lufttett, holder den seg i flere tiår". Ris har veldig mange næringsstoffer i seg.

[tobixen]

8 minutes ago, Lucky Strike said:

Lurer litt på hvorfor ris ikke er nevnt som langturmat?

Selvfølgelig er det nevnt.

 

On 8/28/2024 at 8:52 PM, tobixen said:

Ris har man selvfølgelig allid masse av.

 

Ris er sunnere enn pasta, og det monner mer synes jeg - en rispakke varer til flere måltid enn en pakke med pasta.  Kalroier ifht vekt og volum er imidlertid ikke så forskjellig tror jeg.  Man blir rett og slett fortere mett av ris enn pasta.

[tobixen]

Ikke helt relatert til langtur, men jeg hadde vel relativt tidlig (muligens allerede fra førse båt - husker litt dårlig) et prosjekt "matvarebibliotek", lufttette bokser som hadde sin faste plass og som inneholdt basismatvarer.  Når noe gikk tomt skulle det etterfylles.  Rett-i-koppen og potetmospulver var også blandt "basisvarene", men det har jeg mer eller mindre sluttet med.  Har jeg nevnt sukker og hvetemel?

 

Dette fungerte nok best når jeg var mye alene på båten, brukte den mest i helgene, samt ofte lot den stå ubrukt i flere uker i strekk om vinteren.  Når man har stort omløp på matvarene, så blir det til at man ikke gidder å tømme over fra butikkemballasje tll lufttette bokser, dersom butikkemballasjen er grei nok, så lar man det være.  TIng som sukker og hvetemel, som ofte kommer i papir er det store unntaket.  Lidl har to forskjellige emballasjetyper for havregryn, de har poser som er mest papir, men også poser med mye plaststoff.  Uansett har jeg endt med å oppbevare disse i orginalemballasjen i en stor plastboks som ikke har lufttett lokk, og det er godt nok for meg.

 

Man må være oppmerksom på at plastemballasje sjeldent er helt luft- og vanntett.  Som jeg nevnte i en annen post er det nok en god idé å vakuumpakke havregryn dersom man forbereder seg på langtur - det samme gjelder mange andre matvarer.  Man må være forberedt på at matvarer som har vært lagret lenge og er pakket i relativt tynn plastemballasje kan få ulike varianter av "båtluktsmak", og man må være forberedt på at matlageret kan bli oversvømt av saltvann.  Hermetikkbokser som ruster, etc.

 

Uansett så er det en god idé å ha et godt system, slik at man får rotert matvarelageret, slik at man vet at man alltid har visse "basismatvarer" på lager, og også at man holder oversikt over "ekstramat" som ikke er med i standardassortimentet.  Det er et problem jeg ser både hjemme og på båten, man rasker med seg noe interessante greier fra en eller annen matvarebutikk (eller gjester har med noe matgreier, julegaver, eller fruen kjøper noe), men så blir det aldri spist opp - det bare akkumulerer seg med "merkelige greier", og når man endelig en dag ser igjennom, så finner man ting hvor "best før" er passert med et dekade eller to.  (Vel, jeg har ikke hatt denne båten i flere dekader enda ... men jeg er uansett alltid bekymret for at matlagerplassen skal fylles opp med matvarer som aldri blir spist).

 

Linser er blitt nevnt, men har bønner blitt nevnt?  Jeg har i allefall nevnt at man kan spire både bønner og linser for å få i seg vitaminer når man er langt fra nærmeste grønnsaks/frukt-forhandler.

[Glenfiddich]

Ris og bønner er lett tilgjengelig og billig nesten uansett hvor man drar. For min del blir det sikkert med noen kilo av det også, men neppe på bekostning av noe annet.

[tobixen]

Ja, hva man alltid bør ha med i skipsbeholdningen og hva man bør ta med seg ekstra av fra Norge er ikke nødvendigvis det samme - og det avhenger jo litt hvor ferden går.  Brunost, røkt hvalkjøtt, fenalår, tørket rensdyrkjøtt og joika kan det være vanskelig å få tak i andre steder enn i Norge :-)

[Arne2]

Har det blitt kjøpt inn båt til turen? Synes jeg så noe om at båtjakten var i gang, men så syntes jeg at jeg så et innlegg som tydet på at man ellerede var på vannet. Kan det stemme?

[Arne2]

3 hours ago, tobixen said:

Ja, hva man alltid bør ha med i skipsbeholdningen og hva man bør ta med seg ekstra av fra Norge er ikke nødvendigvis det samme - og det avhenger jo litt hvor ferden går. 

 

Du er jo i Middelhavet, slik som jeg forstår det, og det må da også være en ganske all right plass å havne hvis man "bare seiler og ikke vet om man kommer tilbake". Det er jo et stykke ned dit, og samtidig så er det vel ingen lengre åpne havstrekninger enn Skagerak og over til Danmark. Kan det stemme? (Det høres jo nesten litt fristende ut.)

 

Afrika har jo også en ganske lang kyst .. Sikkert mulig å finne på noe langs veien?!

[tobixen]

13 hours ago, Arne2 said:

 

Du er jo i Middelhavet, slik som jeg forstår det, og det må da også være en ganske all right plass å havne hvis man "bare seiler og ikke vet om man kommer tilbake".

 

Jeg har ingen umiddelbare planer om å komme tilbake.  Jeg er jo heldig med at jeg har en jobb som ikke krever fysisk tilstedeværelse, at vi normaliserte hjemmekontor da epidemien traff Norge, samt at arbeidsgiver fullt ut aksepterer at jeg bor på båten (visse begrensninger der - jeg bør helst være i EU, og jeg er selvfølgelig avhengig av velfungerende Internett).  Det eneste er barna.  Planen var alltid å ha hjemmeskole på båten, men det er veldig krevende - at jeg skal bli boende i Middelhavet mens barna går på skole i Oslo ser jeg imidlertid ikke på som noe stabil situasjon.  Mulig det blir retur til Oslofjorden etterhvert, men det frister ikke.

 

Vi hadde mange fine opplevelser nedover Atlanterhavskysten.  Det er langt flere ankringsmuligheter langs kysten av nordvest-Spania, Portugal og sørøst-Spania enn hva jeg hadde trodd.

 

Jeg har mange minner fra Gibraltar, Ceuta, vi besøkte Marokko på sykkel, og vi ble tvunget til å tilbringe altfor mye tid i Estepona/Costa del Sol.  Joda, det var fint der og, men jeg vil påstå at de fantastiske Middelhavsopplevelsene først begynte på Ibiza.  Min frue ville ikke dit, "der er det bare fordrukne nordmenn å finne".  Ibiza med båt er noe helt annet enn Ibiza som charterturist.  Vi så ikke en eneste fordrukken nordmann, men masse fin natur og lune ankringssteder.  Vel, Ibiza mangler lukkede bukter, så det er vel ingen ankringssteder på Ibiza som er velfungerende uavhengig av vindretning.  Opplevelsene bare fortsatte på Mallorca, Menorca, Sardinia, tildels Italia, Kroatia, Hellas, Tyrkia.  Jeg fant ikke så mye glede i seiling på Svartehavet, det er nokså "flat" kyst der, men sosialt sett var det fantastisk å komme seg fra Tyrkia til Bulgaria og Romania.

 

13 hours ago, Arne2 said:

Det er jo et stykke ned dit, og samtidig så er det vel ingen lengre åpne havstrekninger enn Skagerak og over til Danmark. Kan det stemme? (Det høres jo nesten litt fristende ut.)

Dersom man går gjennom kanaler og elver, så ja ... men ellers er Atlanterhavskysten ganske åpen, Biscayabukta må passeres, osv, og Middelhavet er også ganske åpent.  Man kan riktignok holde seg ganske nært land ... men det hjelper ikke stort når det ikke finnes ankringsplasser, når det er langt til nærmeste havn, og det er pålandsvind.

13 hours ago, Arne2 said:

Afrika har jo også en ganske lang kyst .. Sikkert mulig å finne på noe langs veien?!

Suezkanalen er visstnok vanskelig, vår båtnabo hadde prøvd og hadde endt opp med å betale mange ganger rett i lomma på korrupte folk, uten å komme seg videre.  Så er det kanskje ikke helt trygt å seile ned Rødehavet og Adenbukta nå for tiden?  Syria vil man jo helst unngå, mye uro i andre land også.  Egypt og Tunisia er på listen over land jeg ønsker å besøke.  Ut fra Middelhavet og ned langs Sahara og vestkysten frister heller ikke så veldig mye for min del akkurat nå.  Vanskelig for meg å jobbe der også.  Men vi får se, jeg kommer neppe til å bli i Middelhavet i all evighet.

 

Jarle Andhøy tilbringte jo en god del tid i Afrika, men det var kanskje litt tryggere for ham enn for meg - liten båt, ungkar, de gangene han ble ranet fant ranerene fort ut at det ikke var så mye å hente.

[Glenfiddich]

Arne: Jeg har en seilbåt som kan klare turen, og om nødvendig så blir det med den. Men den er liten og trenger noen utbedringer og oppgraderinger. Kostnadene for å oppgradere til nogenlunde forsvarlig utstyrsnivå er omtrent der hvor man kan få en større og bedre egnet båt for samme pris. Nå står det om to båter hvor prisen på den ene er avtalt og innen rekkevidde, mens den andre er litt tyngre å klare. Regner med en avklaring i løpet av et par dager.

 

Det er forøvrig en ørliten antydning til kalde føtter, eller kanskje er det bare frykt i forbindelse med at det går opp for meg at jeg har tatt valg som leder til avreise. Ikke at jeg har passert the point of no return, men jeg har solgt unna ting som er viktig for meg, som igjen betyr at denne seilasen er viktigere, med erkjennelsen av at jeg er relativt i rute med å klare avreise 1. oktober. Shit, liksom.

[tobixen]

:-)

 

Det går fortsatt fly.  Det enkelte gjør er å få båten opp på land et sted, fly hjem, jobbe, og så dra tilbake og fortsette turen.

 

Jeg hadde med mannskap i fjor som jeg var rimelig imponert over ... så han kommer over hit i september og tar over ansvaret for båten mens jeg drar hjem en tur.

[Bergen]

Glenfiddich skrev for 5 timer siden:

Ikke at jeg har passert the point of no return, men jeg har solgt unna ting som er viktig for meg, som igjen betyr at denne seilasen er viktigere, med erkjennelsen av at jeg er relativt i rute med å klare avreise 1. oktober. Shit, liksom.

Jeg liker de som gjør alvor av drømmene sine, men hvorfor sånn bråhast? Og hva er første delmål? Å begynne en slik seilas i høstmørke med ukjent(?) liten båt de skiftende værforhold som høsten gir kan og ha noen potensielle risiko og nedsider. Er du trygg på at du håndterer å seile båten i åpent farvann under slike forhold?

 

Hvorfor ikke flytte inn i båten og bo i denne med en trygg base mens du både øver deg i bruk av båten, samt det å leve slik mens du planlegger i ro og fred igjennom vinteren, og heller sette avgang når våren kommer?

[Glenfiddich]

tobixen: takk, det var faktisk en betydelig lettelse å bli det påminnet.

 

Bergen: Jeg vet ikke. Men jeg vet at jeg må prøve! Og så er det alt det der med ingen skam å snu, og sånn. Men hvorfor-spørsmål synes jeg kan være litt tricky noen ganger, for det er mange ting som spiller inn, men jeg tror at jeg må. Hvor den følelsen og det draget kommer fra vet jeg ikke. Kanskje litt fordi jeg er ukomfortabel med sånn vi organiserer samfunnet. Det passer liksom ikke. Og en annen medvirkende faktor er kanskje at jeg har jobba ganske hardt med ulike prosjekter uten å fått gevinst som står i stil, og jeg er sliten av å bare nesten lykkes. Bare nesten trives. Og så fikk jeg låne en liten motorbåt i sommer, og det var så deilig. Bortsett fra bråket. Og bortsett fra at båten truet med å legge inn årene hvis ikke jeg snudde og kjørte tilbake innaskjærs. Men det er der ute jeg vil, der ute på det blå havet. Og så har jeg en veldig klar mistanke om at hvis ikke jeg går for det nå, så er det et tidsspørsmål før jeg blir lullet inn i gammel tralt igjen, så jeg må gjøre det nå mens jeg fortsatt har pågangsmotet og drivet.

[Arne2]

55 minutes ago, Glenfiddich said:

Og så fikk jeg låne en liten motorbåt i sommer, og det var så deilig. Bortsett fra bråket.

 

Der startet jeg også. Leide ei sjekte med ensylindret motor og toppfart 3 knop og kjørte litt langs kysten og spurte meg selv om dette var noe jeg kunne tenke meg. Fant ut at en seilbåt som det går an å overnatte i og eventuelt også å bo i, det må være det optimale. Første båten var et gammelt vrak av en Oksøy 32, men jeg hadde utrolig mange fine turer med den.

 

55 minutes ago, Glenfiddich said:

og jeg er sliten av å bare nesten lykkes.

 

Min erfaring/mening, det er at ombord i en seilbåt, så går "den gode følelsen" ganske mye på å føle en veldig høy grad av frihet. Man kan jo reise dit som vinden blåser. Hvis man setter klare og bestemte mål for hva det er som er å lykkes, da har man jo ingen høy grad av frihet. Hvis man der i mot definerer friheten som "målet", og de stedene man tilfeldigvis havner som "midlet", da vil man jo pr definisjon lykkes hele tiden. 

[Arne2]

13 hours ago, tobixen said:

Jarle Andhøy tilbringte jo en god del tid i Afrika, men det var kanskje litt tryggere for ham enn for meg - liten båt, ungkar, de gangene han ble ranet fant ranerene fort ut at det ikke var så mye å hente.

 

Der ligger det nok et lite viktig poeng ja. Etter å ha reist litt rundt omkring i verden, så er bud nummer 1 for å unngå problemer å framstå noenlunde som en "fattiglus". Hvis man går rundt med en plastklokke til 200,- kr og iført sandaler og en t-sjorte til 50 kr, oghele tiden signaliserer "her er det ingen ting å hente", da lever man ofte ganske mye bedre og tryggere.

 

Sitter i en liten landsby på Filippinene akkurat nå. Har vel aldri noen gang sett en eneste "americano" i denne landsbyen, uten om meg selv. Naboen har en Honda motorsykkel og jeg har en av "local brand" som koster ganske nøyaktig det halve. Da går det helt fint. Når barne fra nabolaget kikker inn så ser de forskrekket på meg og spør: "Men har du ikke TV?" Så svarer jeg at jeg ikke har noen TV, men jeg har et kjøleskap, og så går ungene hjem og forteller det.

 

Som americano med kjøleskap og uten TV så har man lite problemer. Hvis man ligger litt lavt i terrenget og ikke utfordrer omgivelsene, så er det jo mangt og mye som kan gå seg til. Det prinsippet tor jeg virker ganske likt, ganske mange steder rundt omkring i verden.  

[Arne2]

13 hours ago, tobixen said:

Man kan riktignok holde seg ganske nært land ...

 

Men en liten men viktig sak: Hvis man befinner seg ikke alt forlangt fra land så fungerer vel norske sim-kort fint i hele Europa, slik at man har Internett, baatplassen, værmeldinger, osv hele tiden?

[Klstad]

Jeg respekterer de som har store drømmer, men samtidig må en være realistisk på hva det vil si å være på langtur.

 

På langtur er det så mye som kan gå galt. En ting er ankervinsj, motor, autopilot og strøm som slutter å virke, det andre hvor slitsomt singlehanded er over lengre strekk. En bør virkelig kjenne båten inn og ut.

 

Jeg synes som minimum at en burde seile en del i Norden først, teste en selv på lengre dag-/nattseilaser. Ligge på anker i forskjellig vær. Samtidig ha medlemskap i Redningsselskapet.

 

 

[Glenfiddich]

Jeg synes at de punktene du nevner er viktige å ha tatt skikkelig stilling til, rent bortsett fra ankervinsj. Kan vi derimot bytte det poenget mot for eksempel ankerdrift, så er vi mer på linje (men dét er kanskje implisitt, gjennom lærdom tilegnet ved å ligge på anker i norden i forskjellig vær).

 

Bare for å understreke: jeg ville ikke dratt på langtur nå. Men vurderingen er at det med litt stang inn skal kunne være realistisk å sikte på 1. oktober. Dersom vurderingen ved avreisetidspunkt er at det er forsvarlig å legge ut på seilasen, ja, så ship o'hoi eller hva det heter. 

 

Men i motsatt fall så legger jeg ikke ut. Og i tillegg ingen skam å snu.

[Bergen]

Glenfiddich skrev for 9 timer siden:

 

 Og en annen medvirkende faktor er kanskje at jeg har jobba ganske hardt med ulike prosjekter uten å fått gevinst som står i stil, og jeg er sliten av å bare nesten lykkes. Bare nesten trives. 

Jeg heier på deg. Men jeg tror desverre at også dette prosjektet kan bli noe som bare nesten lykkes, med mindre du tar deg bedre tid til å prøve ut det å seile alene i lange strekk i mørke og dårlig vær.

Nå vet jeg ikke hvor i landet du skal starte fra, men en anbefaling fra meg er i alle fall å prøve  en overseiling/nattseilas slik at du har kjent på følesen av nattnavigasjon, utkikk i traffikerte områder, trøtthet og frost før du endelig bestemmer deg for avreise 1.Oktober. Dette er noe du vil måtte tåle mye av i mange uker etter avreise, og en Junker gir deg ikke god nok fart til kun å seile i dagslys på denne tiden av året.

Men som nevnt, jeg heier på de som lever ut drømmene sine, og ønsker deg lykke til.