Drøm - bare seile uten å vite om eller når jeg kommer tilbake

[Maika]

@Glenfiddich, du er i 40-årene?

En i 40-årene som beskriver hvordan man blir forelsket i tenåringer, og hva man gir dem av rusmidler, høres ut som noe som folk skriver om på de mørkere sider av internett.

Hvis du ikke forstår dette, så er det altså sånn at en så ung person ser på deg som en voksen, selv om du ikke føler deg sånn. Tenåringen har nok ingen "romantiske" tanker om deg, hun tenker nok kun at du er en hun føler seg trygg på og er en hun kan stole på, altså tilsvarende slik barn burde kunne oppleve sine foreldre og andre voksne. Ikke utnytt den tilliten til noe annet.

[tobixen]

Jeg setter pris på ærlige beretninger, selv om de går på tvers av hva "moralpolitiet" måtte mene.

 

Det er fullt lovlig og naturlig å bli forelsket i en ungjente, uansett egen alder, det er først dersom man forsøker å pushe det eller utnytte tillit at det blir potensielt umoralsk.  Dersom noe skulle skje, så gjør aldersforskjellen at mange vil finne det umoralsk eller usmakelig, men det er fortsatt fullt lovlig, og det er ikke helt uvanlig at varige forhold oppstår på tross av store aldersforskjeller.

 

Det er kanskje litt uheldig at en "gubbe" gir en ungjente på atten år (lovlig) narkotika eller sjenker henne full, men fortsatt ikke ulovlig.  Så ser jeg jo også en vesensforskjell på om en gubbe doper ned en ungjente uten hennes viten og samtykke og med farlige intensjoner (og uten å "blogge" om det på internett), versus å anbefale ungjenta å ikke ta for mye, og å pent hjelpe henne med å finne veien hjem dersom hun har behov for dét.

[Glenfiddich]

Når det gjelder akkurat å by på den weed-gummien så var det noe jeg helst skulle ha ugjort, men der synes jeg også at skylden må deles mellom meg og henne. Dessuten tror jeg ikke at denne jenta ville følt seg trygg rundt en gammel gris, langt mindre kalt ham bror. 

 

Forøvrig er det fint å se at folk vil at man skal oppføre seg som folk.

 

I dag har svensken reist videre. Kjæresten har en dato å forholde seg til. 

[Glenfiddich]

A propos jenta så har jeg en historie til, men antageligvis mest for spesielt interesserte: I dag da jeg var på vei bortover festivalgata så ble jeg snakket til av en av disse med litt mer ansvar og dessuten ørepropp og walkie talkie, hun sa at hun hadde hørt at barsjefene snakket om meg. Hun sa: "The bar heads are very excited to have you back at the bar." Så spurte jeg hvorfor. "Because you can do everything and you do it well." Jeg var litt forundra fordi det var jo mange andre flinke folk, i går var vi jo en gjeng som presterte godt sammen, men jeg skjønte mer da jeg var fremme. Av alle på dag-skiftet hennes var det bare den attenårige jenta som jeg ville gått i krigen med, eller hva man sier. Hun gjorde jo noen klønete feil hun også, men hun hadde tydelig kommunikasjon og evne til samarbeid. Hun var nok best i den gjengen der. Heldigvis hadde jeg bare to timer med dem. 

[tobixen]

Det høres i utgangspunktet ikke ut som en vanskelig oppgave å tappe øl, men det er kanskje det.  Jeg vet i allefall at ting fort ville gått i surr for meg om fjorten bargjester samtidig prøver å få min oppmerksomhet, noen betaler kontant og skal ha vekslepenger, også er det å huske på å få riktig betaling fra riktige kunder og levere riktige varer til riktige kunder ... kanskje? :-)

[Glenfiddich]

Ja, det går mye på det... samtidighet. Men også samarbeid. Samtidig som at man skal huske alle bestillinger, så skal man være hurtig og presis og sosial og positivt innstilt på alle kanter. Presset går også i bølger, og i ledig tid må man sørge for at det ikke er hopet opp arbeid som kan skape kaos eller ødelegge rytmen. Hvis man kan hjelpe dem rundt seg få en bedre flyt, så gjør man det fordi det lønner seg for deg. Man blir en prestasjonsgruppe, man får et indre driv. Det blir gøy. Da får man også mer tid til å bli kompis med kundene fordi man kan småprate litt og være kul i stedet for å være på konstant etterskudd og liksom slukke branner. 

[Glenfiddich]

A propos dét: I dag før skiftet så jeg en av gutta fra det dritt-skiftet før nevnt med andre ord, uansett var han en tosk, jeg så ham sjaue på dag-skiftet, han var flyttet til logistikk.

 

Fortsatt er dette en historie for spesielt interesserte; i tillegg til hovedbaren på festivalen, ved behov åpner vi en bar nummer to ved festivalgata. Bar head den dagen spurte hva jeg tenkte om å gå ned dit. Den tosken fra skiftet før nevnt var der. Jeg sa at jeg blir helst i hovedbaren. På slutten av dagen gav jeg ham forklaringen, og jeg sa at det var på grunn av han der fyren. Vi har diametralt motsatt syn på hvordan ting bør gjøres. "You’re not the only one" sa bar head til meg da og sa vel hjem og god natt. Dagen etter da jeg kom innom baren før skiftet mitt gav han meg en klem og sa hello friend. Bak stod ungjenta med capsen bak fram, og har for alvor vokst inn i rollen. I morgen kommer hun ikke, på grunn av oppstart av fotballtrening etter sommerferien.

 

I dag var forøvrig det beste skiftet hittil, rent sosialt, hvis man regner med øl-runden vår etter stengetid. Men nok om det. Eller be om mer hvis dette er et interessant sidespor.

[tobixen]

For all del, det er en del av "drømmen", så bare fortsett :-)

[tobixen]

Selv ligger jeg på et idyllisk sted i Egerhavet med azurblått hav og havbunn flekkete med sand (på grunn av alt for mange oppankringer, antar jeg) og sjøgress.  Drømmen er imidlertid ikke helt fullkommen, båten lekker både her og der etter et uhell nylig, jeg må få den opp på land snarest mulig, jeg har økonomiske utfordringer, og andre friksjoner på hjemmebane å ta meg av ... og ellers masse utestående arbeid og deadlines.

[Glenfiddich]

Dude, det suger. What's up?

 

 

[tobixen]

Ankret opp på sjøgress, tok en tur til sentrum, og i mellomtiden driftet båten avgårde.  Den ble helgidvis berget av noen fiskere, men ikke før den rakk å treffe stener.  Den ble også ganske brutalt berget og fortøyd, med følgeskader

 

Læringspunkter/tabber:

 

• Unngå sjøgress, om mulig (her var det ikke mulig)
• Jeg burde kanskje oppgradere til et litt større anker
• Jeg "kjørte inn" ankeret og testet at det satt skikkelig, men jeg kjørte ikke motoren på full RPM.  Det burde jeg ha gjort.
• Etter å være fornøyd med innkjøring av anker, kortet jeg ned lengden på tau jeg hadde ute med noen få meter.  Det burde jeg ikke ha gjort.
• Jeg var litt uoppmerksom ved innrulling av genoa, det var en flik ute.  Genoa bør helst rulles slik at tauverket går minst to ganger rundt rullen.

 

 

Noen lyspunkter i tilværelsen ...

 

• Jeg har kontroll over lekkasjene, og har også greid å begrense innstrømmingen noe.  Selv om alt av lensepumpene skulle streike så synker ikke båten med det første.
• Jeg har nå fått bekreftet at det er plass til å ta opp båten på et billig sted i Bulgaria, så jeg er straks på vei tilbake dit.
• Jeg sjekket nettopp saldo og fant over 1000 EUR på N26-kontoen min, så da har jeg råd til mat for en stund fremover - samt noe materiell i Bulgaria.
• Jeg fylte opp nesten 600l med diesel for litt siden, så dét er i allefall en kostnad jeg ikke trenger å bekymre meg over med det første.

[Glenfiddich]

Oi. Hold oss oppdatert!

 

Svensken var tilbake et par dager og la båten i marinaen for over vinteren og kommer ned senere en gang. Han sa om festivalen: "Det kan inte bli bättre, det er hur vackert som helst!"

 

En kompis jeg fikk på festivalen sa at dag-skiftet hans hadde kun en eneste kul person, og han ville introdusere oss. Det viste seg å være den attenårige jenta, og hun og jeg så på hverandre, smilte, hilste, smilte, før jeg sa til kompisen min at dude, hun her er broren min. 

 

Forøvrig har jeg rukket å bli en legende her. Det er når man hører historier om dem før man treffer dem, tror jeg. 

[tobixen]

2 hours ago, Glenfiddich said:

Oi. Hold oss oppdatert!

 

Jeg har regnet og målt, og funnet ut at jeg hadde en god del mindre enn 1:5 ute da jeg testet ankerfestet.  Kanskje ankeret ville ha sittet jeg hadde hatt åtte meter ekstra med tau ute.  Jeg hadde en plan om å teste det ut, men gadd ikke.

 

2 hours ago, Glenfiddich said:

 

En kompis jeg fikk på festivalen sa at dag-skiftet hans hadde kun en eneste kul person, og han ville introdusere oss. Det viste seg å være den attenårige jenta, og hun og jeg så på hverandre, smilte, hilste, smilte, før jeg sa til kompisen min at dude, hun her er broren min. 

 

Forøvrig har jeg rukket å bli en legende her. Det er når man hører historier om dem før man treffer dem, tror jeg. 

 

:-)

 

[Glenfiddich]

Ja, det er jo ting å nevne som kan bygge opp under det, i tilfelle noen synes det høres kjepphøyt ut å si at man har rukket å bli en legende. Det ene er at jeg har hørt det.

 

En av dem jeg har jobbet med sa til meg da jeg kom gående mot baren vår: "Here he is, the myth, the legend of the festival." Jeg ba ikke om utdypning, ellers kunne jeg sagt mer om det.

 

En gang jeg ville gjøre et ekstraskift var det mangel på folk i en annen bar med et annet barsjef-team, så jeg jobbet der en kveld. Da jeg kom dit sa en av barsjefene at han hadde hørt så mange historier om meg.

 

De jeg jobber med setter pris på ulike ting. Mannfolka vil høre om seilturen mens jentene setter pris på at jeg alltid er hyggelig og sier ting til dem som perfekt tappet øl og sånn. De synes det miljøet jeg skaper er fint. 

 

En annen historie er da en ny fyr jeg møtte på en crew-fest pekte på meg og sa til sidemannen sin at "this guy is either crazy or a legend". Litt senere da lokalet hadde fylt seg opp litt mer, ankom også en av fulltidsgutta i crewet, og han ble mottatt med jubel og applaus. La oss kalle ham Arvid. Han kom dit vi satt, og fyren som tidligere var i tvil pekte på meg og sa: "this guy is the number one guy I met all week". Arvid hilste entusiastisk på meg, før han fikk tenkt seg om og svarte kompisen sin: "but you met ME this week..." senere på kvelden hørte jeg Arvid si til ham at "you're right, he is number one". Det var en fin kveld. 

 

[Glenfiddich]

Mens alt det der er sant, så er det bittelitt skeivt. Jeg må også liste opp noen ting som er kjipt, for balansen.

 

Jeg har for eksempel vært i sykkelulykke med kartet i høyre hånd og bremsen i venstre hånd. Brist i ribbein, blod på albue og kne, forslått hofte. Dagen etter kom jeg dessuten ikke inn gjennom porten til båten og måtte sove ute. Det var hardt og kaldt og vondt men til slutt kom morgensolen. Etter et par dager var smertene på det verste og jeg måtte spise smertestillende og si til barsjefene at jeg helst ikke ville bære tunge ting mer. Jeg hadde fortsatt med å løfte fulle ølfat, men begynt å føle at det blir verre. Det var også en rar følelse å se jenter streve med ett ølfat når jeg burde kunne tatt to av dem på halve tiden. High fives, klemmer og latter var vondt.  Paradoksalt nok var det ved en anledning også en fordel. En av de nye vennene mine hadde for eksempel et stort behov for en klem etter å ha møtt meg, han sa ting som promise me you'll never change og up, up give me a hug, og da jeg etterpå forklarte at jeg ikke klarte å dele hans følelser i det vakre øyeblikket på grunn smertene, så var det som om han likte meg enda bedre. Å trosse smertene for å skape et øyeblikk som var viktig for ham, ble som prikken over i-en.

 

Det minner meg dessuten på at jeg ble forsøkt sjekket opp av en av mannfolka i baren. Vi hadde begge hatt noen øl og satt og lekte med translate-appen hans ute i de små timer da følgende skumle saker begynte å dukke opp: "Liker du kvinner eller menn?" Jeg begynte å ane hvor dette ville bære og ble brått usikker på hva jeg skulle svare. Mannen var en av dem jeg hadde jobbet mye med, jeg likte ham og ville ikke skape dårlig stemning. Jeg svarte "Kanskje begge deler?" Svaret var forsåvidt sant nok. "You are a very sexy man", sa han. Han ble modigere og sa: "every time I see you I think how you look under those pants", og det begynte å haste for meg å få til en avslutning. Jeg sa at jeg ikke var interessert, men at han var min venn. Han begynte å trekke seg tilbake, det så ut som at han angret og skammet seg. Jeg la hånden min på skulderen hans, så inn i øynene hans og sa: "you are my friend". De første par gangene jeg traff ham etter det var han litt ukomfortabel, men nå er alt bra.

 

Det elektriske anlegget har blitt ødelagt. Jeg skulle lade batteriet til el-sykkelen, men så ødela det inverteren, batteriene og hvem vet hva annet. Drit.

[tobixen]

On 8/25/2025 at 5:51 PM, Glenfiddich said:

Ja, det er jo ting å nevne som kan bygge opp under det, i tilfelle noen synes det høres kjepphøyt ut å si at man har rukket å bli en legende. Det ene er at jeg har hørt det.

 

Det er en veldig god følelse, jeg kjenner den igjen fra noen situasjoner.  Jeg hadde vel et høydepunkt i arbeidskarrieren min på forrige arbeidsplass.  Hvert år samlet hele firmaet seg til bedriftssamling/fest/seminar, vi var vel et hundretalls personer mot slutten - og et av de siste årene der var det liksom slik at at alle kjente meg, og til alt overmål ble jeg kåret til "årets ansatt" - og fikk bare positiv oppmerksomhet rundt dét.

 

7 hours ago, Glenfiddich said:

sykkelulykke med kartet i høyre hånd og bremsen i venstre hånd. Brist i ribbein, blod på albue og kne, forslått hofte. Dagen etter kom jeg dessuten ikke inn gjennom porten til båten og måtte sove ute.

 

Uff.  Sist jeg hadde sykkelulykke var det mannskapet og ikke meg som tok støyten.  En sveiset skjøt på styret rett og slett brakk av.  Heldigvis på slett vei uten så veldig høy fart, og heldigvis ble han ikke påkjørt av bilene som kom bakfra, men det var ikke helt ubehagelig.

 

I dag passerte jeg et grønnsaksmarked etter å ha byttet inn en tom stor stålflaske med gass med en full en.  Den tunge fulle flaska stod på bagasjebrettet, høyt balansepunkt, jeg kunne ikke parkere sykkelen, så mens jeg stod på den prøvde jeg å peke ut hva jeg ville ha.  Jeg greide å få betalt for meg og tatt i mot varene, men jeg greide ikke å få grønnsakene ned i ryggsekken på riktig side av laptop'en uten å miste kontrollen over sykkelen.  Heldigvis ikke annen skade enn et par svært små skrubbsår og sår i selvtillitten.

 

7 hours ago, Glenfiddich said:

Mannen var en av dem jeg hadde jobbet mye med, jeg likte ham og ville ikke skape dårlig stemning. Jeg svarte "Kanskje begge deler?" Svaret var forsåvidt sant nok. "You are a very sexy man", sa han.

 

Da gjelder det å være flink med å få rodd seg avgårde, høres ut som at du greide det relativt bra.

 

Jeg hadde litt morsom episode hvor jeg ville besøke en øy i Bulgaria (dem er det ikke mange av), det var massevis av fugler på øya, ungene var enda ikke store nok til å greie seg selv, så foreldrefuglene var ganske aggressive.  Jeg bestemte meg fort for å dra tilbake til moderskipet.  Jeg rodde en liten gummijolle uten motor.  På veien tilbake møtte jeg en gjeng med kayakker.  Jeg ble spurt hvor jeg skulle ("Greece") og hvor jeg kom fra ("Norway"), det var kanskje ikke helt de svarene man forventer seg når man møter en person roende i en liten jolle, så jeg måtte jo peke bort på moderskipet.  Det var et par som fungerte som guider og en gruippe amerikanere, så jeg ble invitert med på guidet tur på øya (trikset for å unngå å bli ankrepet av fugler var å holde seg samlet som en gruppe, og holde en pinne over hodet).  Jeg fikk tilsendt fotografier fra turen, og en dag eller to etter kom det en melding hvor jeg ble invitert til gruppesex.  Ja, hvordan svarer man på dét?  Jeg brukte såpass lang tid på å tenke over det  ferdigtenkt så kunne jeg helt ærlig skrive: "Beklager, jeg har allerede forlatt Bulgaria og er på vei mot Bosporus og Hellas".

 

[tobixen]

Porten ja ... sist jeg hadde problemer var da jeg hadde båten på land i Portugal, de hadde på plass ordning med kode og/eller elektronisk nøkkel, men den var ikke i bruk - man måtte henvende seg til vakta dersom man skulle inn sent kveld eller natt, og det hendte rett som det var at vakta sov på sin post, var et helt annet sted enn i vaktbua, og da var løsningen å klatre over gjerdet.  En av gangene hektet gifteringen seg fast på toppen av gjerdet.  At jeg fikk beholde både giftering og finger er et mirakel.  Hadde det enda vært av rent gull, så hadde kanskje ringen vært mindre solid enn fingeren - men av en eller annen grunn valgte jeg meg ring av et litt mer eksotisk edelmetall, platina.  Ringen er ganske oval, skjev og usymmertisk etter episoden.

 

Nå er jeg igjen på vei til et sted hvor porten er stengt natterstid og hvor man er avhengig av å få kontakt med en nattevakt for å bli sluppet inn dersom man kommer for sent hjem.

[Glenfiddich]

:)

[Glenfiddich]

Nå har jeg funnet et kjøkken som tilbyr meg å ta oppvasken etter matlaging og bespisning. Da får jeg gratis middag og 3 øl, men må si i fra på forhånd. 

 

Der kan jeg også leie rom for 400€/mnd inkludert strøm. Ikke dårlig i en studentby. Når svensken har lagt båten her over vinteren, kanskje skal jeg også. Her har jeg det som plommen i egget. Det er andre alternativer, men først skal jeg stikke innom sykehuset og ta litt røntgenbilder av brystkassa. Noe føles feil.

[Glenfiddich]

3 brukne ribbein. Ta det rolig, sa legen. 

[index]

Glenfiddich skrev 2 minutter siden:

Ta det rolig, sa legen. 

 

Det er nok lurt. 

[Glenfiddich]

Her er det også gratis middag på mandager i forkant av et møte hvor man skriver seg opp på skift. Perfekt! 

 

Jeg har fått en vaskejobb på torsdag, oppvaskjobb på fredag og barjobb på lørdag. Og på søndag er det symaskinverksted i kafeen og da skal jeg lappe shortsen min!

 

Forøvrig sa sidemannen min at "Wow, du må ha sagt noe riktig, vi applauderer aldri nye folk på dette møtet, dette var første gang!" Jeg hadde to-tre minutters introduksjon, og må ha valgt ordene godt. 

 

Det har vært deilig å være norsk seiler i Nederland, og nå har jeg funnet et kult miljø som jeg gjerne vil være en del av. 

[Glenfiddich]

Ja, jeg har bestemt meg. Jeg avslutter turen nå. Her er jeg i mitt ess, jeg har hundre venner og sted å bo, jeg ser ingen grunn til å dra videre. Takk for følget!

[Bitteliten]

Inntill videre. Du er en rastløs sjel :-)

[enslagsgjest]

 

Glenfiddich skrev for 3 timer siden:

Ja, jeg har bestemt meg. Jeg avslutter turen nå. Her er jeg i mitt ess, jeg har hundre venner og sted å bo, jeg ser ingen grunn til å dra videre. Takk for følget!

Det må da være lov det. Takk for turen. Noen trenger en tur rundt jorda for å finne seg selv, mens hos andre holder det med Nederland. Blir båten solgt eller beholder du den? Husk å momse den inn i EU evt ta en tur til England snart for å "nullstille klokka".