Jump to content

Interessant historie om båtreisende


BårdK

Recommended Posts

Det er en forferdelig forbrytelse Staten gjorde mot disse menneskene. 

Vi var også oppdratt til å frykte dem. Den gangen jeg var liten gutt, lånte vi en hytte ytterst på en halvøy utenfor Ertsvika på Hurum. En augustkveld så vi bål ute på en av øyene utenfor, kunne vært Tofteholmen (jeg var ikke mer enn fire- fem år, de andre var noen år eldre enn meg). Hvorom alt, det ble konsekvent nedlagt forbud med bruk at rosjekta. Det gikk rykter om kindnapping og det som værre var. Dører ble låst om natta og vinduer lukket. Naturligvis bare sludder, men slik var det den gangen. Og da var vi på starten av 50-tallet. 

Link to post

Kanskje vel mye bonderomantikk her nå...

Det var et tøft liv de førte, og langt fra godt for de barna som vokste opp i det..

Hvem her ville hindret sine barn skolegang ? og hvilket voksen liv venter barn uten skolegang ?

Dette var datidens parallell samfunn, som ført generasjon etter generasjon inn i uendelig fattigdom...

Alltid lett å kritisere..

 

 

Link to post

Sant nok. Men det var måten Staten gikk frem på som er/var uakseptabelt. Slik som tvangssterilisering og bortføring av barn, i misjonens navn. Dessuten var det ikke noe greit liv om vinteren. NRK hadde en reportasje for noen ti-år siden der en eldre dame deltok. I følge henne kunne ikke juli og august veie opp for resten av året, med lekke, fuktige båter der det var umulig å holde varmen. Vått tøy som frøs fast til båtsidene. Hun lengtet ikke tilbake til det livet.

Link to post
  Ida Marie III skrev On 14.12.2024 at 21.31:

Dette var datidens parallell samfunn,

Vis hele sitatet  

Ikke bare datidens parallellsamfunn det Ida Marie, de utfordringene der finnes ennå. Enig med Hulda i at måten staten behandlet tatere/sigøynere/romer til tider har vært helt forferdelig. I flere perioder i historien har disse menneskene vært utsatt for umenneskelige overgrep. Men en sak har alltid to sider. Dette er også mennesker som aldri har hatt vilje til å la seg integrere i samfunnet, bla. på den måten Ida Marie beskriver. Vi har en gjeng boende her i Fredrikstad. De lever på et område kommunen har avsatt, men det er nå bestemt at det skal avvikles. Folkene lever stort sett av tigging og lignende aktiviteter. Enkelte har bodd der i 18 år, kun avbrutt av enkelte hjemreiser til Romania, men snakker fremdeles ikke norsk. 

Link to post
  Hulda skrev On 14.12.2024 at 21.45:

Sant nok. Men det var måten Staten gikk frem på som er/var uakseptabelt. Slik som tvangssterilisering og bortføring av barn, i misjonens navn.

Vis hele sitatet  

 

Slik er det vel ennå.. barnevernet tar framdels barn fra foreldre som ikke er i stand til å ta vare på egne barn..

 

  Hulda skrev On 14.12.2024 at 21.45:

Dessuten var det ikke noe greit liv om vinteren. NRK hadde en reportasje for noen ti-år siden der en eldre dame deltok. I følge henne kunne ikke juli og august veie opp for resten av året, med lekke, fuktige båter der det var umulig å holde varmen. Vått tøy som frøs fast til båtsidene. Hun lengtet ikke tilbake til det livet.

Vis hele sitatet  

Som sagt, det var et hardt liv, og da spesielt for de som vokste opp i det..

Bonderomantikk er og blir bonderomantikk ... virkeligheten er alltid ganske annerledes..

Link to post
  boble65 skrev On 15.12.2024 at 22.56:

Trasig og se hvordan folk har blitt behandlet pga noen høytstående mener det ikke passer inn og være slik.

Tør ikke tenke på hva som har skjedd på disse anstaltene med enkelte av folk som utøver makt. Rett å slett en skam.  

Vis hele sitatet  

 

Ting som dette skjer fortsatt til en viss grad den dag i dag.  Bl.a. "barnevernet".  Det er ikke én enhetlig organisasjon, veldig mye går på personlig skjønn og vurderingsevne hos enkeltansatte.  Det finnes kompetente folk i barnevernet, men det finnes også mange som ikke burde vært der i det hele tatt.

 

Vi har vært der selv - barn som mistrivdes såpass på skolen at skolen begynte å sende bekymringsmeldinger, med det resultat at en saksbehandler der brukte over ett år på å samle sammen bevis nok for å begjære omsorgsovertagelse for våre fire barn.  En undersøkelsessak skal normalt ikke vare i ett år, og det er det gode grunner til - dette var en opplevelse  jeg ikke unner min værste fiende. Fylkesnemnda var heldigvis ikke enig i saksbehandler, vi har fortsatt omsorg for alle fire (vel, en av dem er myndig) og har ikke hørt noe fra barnevernet på flere år nå.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Du må være innlogget for å kunne svare.

Logg inn med eksisterende, eller opprett ny, konto.

Opprett ny konto

Gratis og helt uforpliktende

Klikk her for å opprette konto.

Logg inn

Logg inn dersom du har konto

Logg inn


×
×
  • Create New...