Ca 1952 trebåt. Spørsmål om klink, og om det går å holde sankthansbålet unna.

[52marna]

Heisann hoppsann. 

 

Til å begynne med er dette en sørlandsk båt etter hva jeg vet, med Marna 8-11 (det er sikkert)

 

Jeg kan absolutt ikke noe om trebåter annet enn deg jeg har lært med å hatt denne båten i 8år, sist på vannet i 2018. Siden stått på henger pga livssituasjon. Nå som pappa igjen har vært på sykehus pga hjerte så skal denne på vannet i 2025 så vi kan ta en tur igjen. Det er motivasjonen. Så til det jeg lurer på.

 

Tror dette er mitt første innlegg, men hadde visst hatt konto her i mange år..

 

Egentlig har jeg ett spørsmål. Hvordan reparerer jeg dette som kommer på bildene best mulig. Jeg skal gjøre det uansett, motoren er til boring hos naboen å det blir støpt nye rådelager her hjemme. Men akkurat trebåt, der vil jeg spørre om råd. 

 

Det er en del jern/stål (?) klink unvannlinjen.  Kanskje alle, vet ikke. Over virker det som kobber på alle. Jeg kan absolutt ingenting om båtbygging, så jeg ville tenkt at det motsatte hadde gitt mening. Forklar gjerne dette eller henvis til tråd om jeg har vært for slapp til å søke i trådene. Her er det antagelig nok kunnskap til å bygge hva som helst og kanskje jeg ikke har vært sikker på at de trådene jeg har lest gjelder min situasjon. 

 

Jeg kommer til å la adhd'n se på timesvis av videor, forumer å mye rart fremover.  Det er alltid moro å få noen pek i riktig retning. 

 

Alle svar tas i mot med stor takk å reapekt. Vet jeg har undersøkt dette tema en annen gang ett annet sted men det var mer overfladisk. 

 

[Hakkannen]

Hei, rekker ikke svare på annet enn det med klinken, i første omgang.
 

Sannsynligvis har det vært byttet klink/saum, og så har man tatt det man har hatt liggende ved bytte. Ikke ideelt å blande, da jernet ofrer seg for kobber, under vannlinja. Med andre ord er det ideelle å ha enten kun jern (galvanisert) eller kobber under vannlinja, da minsker også sannsynligheten for såkalt "lutråte", en prosess som kan oppstå spesielt rundt jern der det går galvaniske strømmer gjennom bløtt treverk, med følge at bindemiddelet mellom trefibrene blir nedbrutt og treverket blir trådete og uten styrke. Vil tro båten originalt er bygget med kobber, ut fra bildet vi ser fra over vannlinja. Hadde det vært brukt jern tidligere hadde det vært svartere rundt klinken. 
 

Vanligvis varer kobberklink lengre enn jern, mens kobber oftere bør etterstrammes, da denne er mykere og kan strekke seg noe over tid med mye bevegelse.

 

Skal man være realistisk står du foran en større jobb om du ønsker få båten i toppstand igjen. Et alternativ kan være å se hva det er mest av under vannlinja, for så å fjerne det andre metallet. Kobber er dyrere enn galvanisert jern, men varer som nevnt lengre, enkelte ganger opp til dobbelt så lenge som galvanisert, selvsagt avhengig av flere faktorer (du bør for eksempel være forsiktig med å ligge med landstrøm, med mindre du har skilletrafo ombord). 

Et annet alternativ, til å skifte ut alt under vannlinja, er å skifte annen hver eller hver tredje klink. Dette er også en jobb, men litt arbeidsbesparende i forhold til å ta alt. Selvsagt må andre klink som er tært vekk også erstattes. Båten henger sammen enn så lenge, derfor vil en jevn erstatning av klink kunne forlenge båtens levetid med flere år. Rekspikeren (klinken/saumen som fester bordene til stevner og kjøl) bør byttes i sin helhet. Da bør du gå opp til neste dimensjon for å få skikkelig feste.

 

Som du sikkert skjønner er det en arbeidskrevende jobb du har foran deg. Fordelen du har, framfor mange, er at du har sjekket tilstanden til festemidlene under vannlinja. Mange sjekker aldri disse (spesielt de med kravellbygde båter, der spikeren/skruene ligger skjult av trepropp) og lever lykkelig uvitende om tingenes tilstand, fram til båten en dag går lekk. Da kan det eskalere fort, spesielt under gange (vibrasjoner). 
 

Så; ønsker du ta vare på båten kan du gjøre det klattevis eller fullstendig, alt etter hvor mye energi og tid du ønsker legge ned i den. Vanskelig å se båtens tilstand ellers ut fra den lille mobilskjermen min, men er båten fin ellers er det verdt å ta et tak for å få den i god stand. Du kan med fordel kontakte en trebåtbygger for en liten befaring nå som båten står på land, da kan du få gode råd, bli vist teknikker og få en skikkelig vurdering av tingenes tilstand. Du blir gjerne fakturert for en time eller to, men det kan være verdt det, før du gjør for mye med båten.

[tobixen]

Kan det være en mulighet å plastre inn hele greia med glassfiber og epoxy?

[52marna]

Tobixen jeg vet ikke om jeg fikk svart, om du ser det. "Rusten" på forum. Bruker tlf i kveld.  Jeg ser for meg det er dyrere å antagelig dummere, det er vel som med hus eller typisk garasje uten lufting, garasje som har blitt isolert i ettertid uten lufting, det råtner fort... båten fløt fint som den var for 4 år siden, jeg vet ikke helt om jeg pirka i ett vepsebol jeg ikke burde pirka i.. men nå som jeg har gjort det må jeg hvertfall gjøre en innsats da jeg sto å pissa å fant ut at bunnstokken hvis jeg sammenligner med lafta hus. Var løs.

Folk har hatt verre greier på sjøen her (innsjø Østfold / øymarksjøen Ørje)  da jeg nekter å tro at jeg må legge ned kniven her. Det er alltid ett spørsmål om penger men akkurat her så er en ting at jeg skal prøve å få den sjødyktig før pappa dør ( hvem vet,masse hjerteeperasjoner å styr)  å jeg er stønete ( bra eller dårlig?)  

 

Jeg liker gamle greier men av og til tar det vel livet av meg å. Vektskål opplegg.

 

 

[Hakkannen]

tobixen skrev 54 minutter siden:

mulighet å plastre inn hele greia med glassfiber og epoxy?

Selv med epoksy er det utfordrende å plastre inn en klinkerbygget båt og få bra resultat, dessverre. For mye skarpe hjørner, både innvendige og utvendige, og for ikke å snakke om bevegelse. I tillegg vil gammel impregnering (olje) føre til utfordringer med heft. Blir noe annet om man bruker epoksy og duk ved bygging av nye skrog, slik som ditt ("Solveig" er vel kaldbakt, så vidt jeg husker)? Da primært for kaldbakte eller stripplankede skrog, der spesielt det første er såpass "dødt" med tanke på bevegelse at glassfiberduken slipper en konstant jobb mot trutning, halvløse festemidler og andre bevegelser.
 

Før i tiden plastret enkelte inn båtene sine med csm og polyester, det forlenget gjerne livet til båten noen år, men endte dessverre oftest med gjennområtnet skrog og "svampete" skrog, bevegelsesmessig sett. 

[mons]

Hvis det er snakk om å holde den flytende etpar år er det kanskje aktuelt å spikre eller skru nederste bord fast til kjølen på andre steder enn den er festet tidligere.

Hvis du kakker på klinknaglene hører du hvilke som er hele/tært av. Hvis de er hele kan de normalt etterstrammes om nødvendig.

Hvis defekte nagler sitter fast kan du klinke inn nye imellom de gamle. Tar ikke lang tid å klinke opp noen bord slik.

Hvis du definerer problemene evt med nærbilder er det lettere å gi råd som treffer.

Hvis problemet bare er klossen som mangler under helt bakerst ville jeg bare skrudd den opp i treverket over med noen lange 6 mm treskruer evt med lim imellom.

Monter og andre selger feks 6x120 mm skruer i småpakker.

[pappa_wolf]

Velkommen tilbake.

Jeg har dessverre ingen erfaring med trebåter, men kjenner jeg deg rett, så gir du deg ikke.
Du vil fort føle deg hjemme her, og hold oss gjerne oppdaterte på båten din. (med bilder!)

[tobixen]

13 hours ago, Hakkannen said:

For mye skarpe hjørner, både innvendige og utvendige, og for ikke å snakke om bevegelse. I

Det var et skudd fra hofta, jeg setter pris på at du tok deg tid til å gi en saklig redegjørelse på hvorfor dette ikke et noen god idé. :)

[Hulda]

Du har fått bra råd over. Jeg ser en anode, få den vekk, den forårsaker lutråte i båten.

 

Jeg har renovert båter som har vært i langt dårligere forfatning. Litt jobb, men det er fullt oppnåelig og få den tett og på vannet igjen. Det å plastre inn båter er noe man bør overlate til proffene. Det er fullt mulig, enten det er kravell- eller klinkbyget. Det er mange reketrålere på svenskekysten som fikk utført dette på 80-tallet. Og de båtene, som den gangen nærmest var kondemnable, er fremdeles i full vigør. Men selv for over 40 år siden kostet en slik jobb minst SEK 200 000. Nylig gikk fiskare Hansson av med pensjon og solgte 'Dagny' til en ung fisker ute på Koster. Og det er en av de båtene som ble plastbelagt nede på Springet (Kungshamn) på 80-tallet. En annen jeg kjenner er reketråler 'Falken'.