Bergtatt på tokt - 2025

[Pequod]

Da ble båtsesongen 2025 innledet i dag, med en svært kort tur!

 

Da jeg var i London sist helg fikk jeg en tekstmelding fra båthavna som lurte på om jeg kunne flytte båten ettersom den lå litt utsatt til. Ble litt urolig da og lurte på om det var mye vind eller noe slikt, så jeg valgte å ringe opp for å høre. Da viste det seg at båten lå fint, men at utriggeren hadde fått en smell, så de måtte reparere den.

 

I dag rakk jeg så vidt å stikke ned i havna og flytte båten til en annen plass (glemte å ta bilde av utriggeren, men den hadde fått seg en smell ja), og siden jeg ikke har vært utpå med båten siden i oktober, så tok jeg en rask liten tur utpå form å teste litt og få godfølelsen tilbake. Angret da på at jeg ikke hadde dratt ned til havna noen timer tidligere, for lysten til å ta en lengre tur enn de knappe 20 minuttene jeg var utpå, var uutholdelig stor! 

 

Motoren startet på første forsøk og alt gikk veldig bra, så jeg håper å kunne få noen turer til utpå om ikke så altfor lenge. 

 

I morgen skal jeg opereres i venstrehånda for karpaltunnelsyndrom (samme som i høyrehånda i fjor), og må ta det litt med ro framover, så om det blir flere turer i februar er jeg litt usikker på.

 

Men veldig godt å være utpå igjen!

 

 

 

 

[Pequod]

Årets båtsesong blir dessverre ganske annerledes enn det jeg har sett for meg, og akkurat nå er jeg ganske langt nede. Jeg har møtt veggen og har mistet all motivasjon og entusiasme og gruer meg til å gå på jobb etter påske.

 

Voldsomme utsagn, men det er slik jeg føler det, så da skriver jeg det slik!

 

Jeg har jobbet hos arbeidsgiveren min i 25 år, og har hele tiden jobbet i turnus, så det er det jeg er vant med, og noe som passer min introverte personlighet perfekt. Aller best har det fungert etter at jeg begynte i nattvaktsstilling. Totalt har jeg jobbet rundt åtte år som nattvakt, cirka tre år før jeg ble amputert og deretter i snart fem år etter koronapandemien. Oppholdet skyldes ikke at jeg ble amputert, men at jobben benyttet nattvakter i Sydney og ikke i Norge.

 

En slik turnus har gitt meg mye fritid i form av kompensasjons- og avspaseringsdager, og etter ei nattuke har jeg hatt åtte dager med sammenhengende fri. Kombinert med at jeg har en ekstra ferieuke på grunn av ansiennitet og etter hvert nok en uke på grunn av alder, så har jeg hatt mulighet til å dra ut på lange båtferier kombinert med feriedager og noe jobbing fra båten.

 

Selv om jobben dessverre har blitt langt mer negativ til å jobbe hjemmefra, så har jeg likevel kunne få meg en fem-seks uker i slengen på båtferie. Og det har jo passet meg perfekt!

 

I sommer hadde jeg planlagt en slik runde i mai/juni med et besøk i Danmark som mål, men i skrivende stund ser det nå umulig ut.

 

Hovedårsaken er at jobben har vært gjennom en nedbemanningsprosess i fjor og skal gjennomføre en omstrukturering i år. I denne prosessen kutter de fra åtte nattvakter nå til fem nattvakter. Av de åtte nattvaktene var seks interesserte i å fortsette, og i forrige uke fikk jeg beskjed om at jeg var den ene de ikke ville ha med videre. Jeg hadde forberedt meg på at det ville gå slik etter at jeg fikk vite at de ikke ville ta hensyn til ansiennitet siden vi ikke har måttet søke på stillingene på nytt, men kun vært innkalt til "forventningssamtaler om rollefordeling"...

 

I praksis er det jo bare utspekulert tull, de to samtalene jeg har vært gjennom lignet absolutt stillingsintervjuer, men siden de hevder det ikke er det, så kan de skalte og valte som de vil, og jeg ble utkonkurrert av en 20 år yngre fyr med noen måneders erfaring som nattvakt...

 

Den nye turnusen jeg da blir tvunget inn i, går over 21 uker med en friuke hver 19.uke, et par langhelger og noen enkeltdager med fri her og der (ikke mange). Jeg går ned rundt 160000-165000 i lønn og må jobbe et sammensurium av tidligvakter, midtvakter, kveldsvakter og helgevakter. Jeg kunne valgt å spille ut nei til turnusjobbing-kortet, siden jeg er godt over 55 år, men å jobbe bare 9-16 fem dager i uka året rundt ville vært enda verre for meg. Det er bare sånn jeg er laget! Har vel ikke jobbet sånn siden 80-tallet...

 

Dermed må jeg legge fra meg planer om lange båtturer, det blir vel maks to-tre uker i slengen. Nå vet jeg jo at det nok er normalen for de fleste, og at dette derfor kan virke som et litt bortskjemt hjertesukk fra meg, men når man tenker på hvor ivrig jeg er med å dra på tur, og hvor godt vant jeg har blitt til å utnytte mulighetene turnusjobbingen har gitt meg, så er dette derfor et solid slag i ansiktet for meg. Såpass hardt har jeg tatt det at fastlegen har sykmeldt meg.

 

Jeg vurderer derfor nå flere alternativer. Det mest sannsynlige er at jeg velger å gå av med AFP neste år. Det betyr en kraftig dårligere økonomi siden det er tre-fire år tidligere enn det jeg lekte med tanken på (og gjør at jeg må glemme drømmen om en Saga 315 - tar ikke sjansen på det nå), men jeg føler at det kanskje er det beste for meg personlig. Jobben er blitt mer og mer negativ til hjemmekontor, så jeg får heller se om de vil gå med på at jeg kan jobbe for eksempel 50 prosent fra nyttår og dermed slippe å ta ut full pensjon. Det vil hjelpe litt. Sier de nei, slutter jeg der rett og slett og får innfinne meg med det. Å få en annen jobb et annet sted på deltid er nok ganske vanskelig for en gammel gubbe som meg uansett.

 

Nå får jeg heller sette meg ned og finne ut hvordan jeg skal gjøre det når det gjelder båtferien i år. Jeg må i alle fall som sagt droppe å dra til Danmark, tror det går dårlig med tanke på tidspress. Hvis jeg velger å gå av med full AFP, så vil jeg i det minste kunne se fram til veldig lange turer neste sommer. Blir vel da nærmest som mannskapet om bord på Trudelutt - drar ut i mai og er tilbake på høsten! Høres jo ikke så ille ut det!

 

 

 

 

 

[index]

Akk ja. Livet gir noen sånne smeller iblant. Tenk deg grundig om før du tar en avgjørelse, dette vil jo ha en påvirkning på resten av livet. Men AFP trenger ikke være så dumt det, om økonomien i det ser levelig ut. 

[Brigg]

Hmm, dette lover ikke bra for oss andre som følger deg på tur gjennom innleggene dine her. 
 

Pequod skrev for 6 timer siden:

Sier de nei, slutter jeg der rett og slett og får innfinne meg med det. Å få en annen jobb et annet sted på deltid er nok ganske vanskelig for en gammel gubbe som meg uansett.

 

AFP er en verdifull rettighet, spesielt når man nærmer seg 62. Men rettigheten forutsetter at du står i stillingen frem til du velger å ta ut AFP. Og ved bytte av jobb kan det kreves flere års «opptjening» før man får rett til AFP fra ny arbeidsgiver. Mitt råd er derfor at du setter deg godt inn i AFP-reglene før du bestemmer deg for hva du skal gjøre. Å bytte jobb behøver ikke være det smarteste valget. Et tips er å kontakte pensjonsleverandøren som din arbeidsgiver bruker. Der kan du få konkrete råd ut fra din situasjon. Evnt å kontakte NAV, de har også god greie på slikt. 
 

[Pequod]

Brigg skrev 12 minutter siden:

Hmm, dette lover ikke bra for oss andre som følger deg på tur gjennom innleggene dine her. 
 

 

AFP er en verdifull rettighet, spesielt når man nærmer seg 62. Men rettigheten forutsetter at du står i stillingen frem til du velger å ta ut AFP. Og ved bytte av jobb kan det kreves flere års «opptjening» før man får rett til AFP fra ny arbeidsgiver. Mitt råd er derfor at du setter deg godt inn i AFP-reglene før du bestemmer deg for hva du skal gjøre. Å bytte jobb behøver ikke være det smarteste valget. Et tips er å kontakte pensjonsleverandøren som din arbeidsgiver bruker. Der kan du få konkrete råd ut fra din situasjon. Evnt å kontakte NAV, de har også god greie på slikt. 
 

 

Ja, jeg tenker ikke å slutte nå, men fyller 62 i desember og kan da gå av med AFP fra nyttår. Det jeg tenkte på her var muligheten for å fortsette i en redusert stilling i noen år til, slik at jeg ikke behøver å ta ut full pensjon fra neste år. Alle monner drar. Har jo også muligheten til å frilanse i tillegg, men det er jo ganske usikker inntekt, så det beste villa ha vært å kunne jobbe litt mindre, rett og slett!

 

Og hvis det blir AFP fra neste år, så blir det mer tid til å tøffe rundt i båten og skrive turrapporter i 2026! 

 

index skrev for 2 timer siden:

Akk ja. Livet gir noen sånne smeller iblant. Tenk deg grundig om før du tar en avgjørelse, dette vil jo ha en påvirkning på resten av livet. Men AFP trenger ikke være så dumt det, om økonomien i det ser levelig ut. 

Jeg vil nok tape en del kroner på det uansett, men helt krise blir det jo ikke! Hadde jeg fått fortsette som nattvakt, så ville jeg både fått flere nattvakter, enda mer lønn og enda mer fri, istedenfor å gå kraftig ned i lønn, jobbe mer og få mindre fri...

[HiWard]

For å sette en positiv spinn på dette: Det finnes studier som viser at det å jobbe nattevakt/nattskift ikke er optimalt for helsa. Kanskje det ikke er så dumt å slutte med det på tampen av arbeidslivet.

[Hulda]

Det er ingen som har kontrakt verken på fremtiden eller hvor lenge livet varer.

 

Jeg fikk sparken etter fylte 60 fordi jeg nektet å røske opp familien og flytte fra Son til Stavanger. Det var ingen som så for seg at en på 63 skulle få ny jobb. Siste arbeidsdag 31. januar. Var aktiv i arbeidsmarkedet. Mars året etter hadde jeg ny jobb, ukependling til Stavanger som konsulent/assisten/avlaster for et par overarbeida ingeniører i et oljeselskap. Som utviklet seg til å bli den beste jobben jeg noen gang har hatt.

 

Moralen er: Det er vanskelig å se rundt neste hjørne. Det kan se kølsvart ut. Kanskje blir det kølsvart. Men med tilpasningsevne/vilje åpner det seg muligheter. Som kineserene sier 'man må tilpasse seg som vannet i en krukke'.

[lurvetass]

Noen mnd eldre enn deg så litt før i løypa.

Endte opp med å måtte gi meg jeg også.

Veldig kjedelig å ikke føle seg ønsket på jobben, men som mange her sier det går an å omstille seg og finne positive ting.

Nå er jo du delvis demontert del for del, hadde sykemelding og AAP mot ufør vært bedre?

Ta en alvorsprat med legen din?

[index]

Jeg vil anbefale deg å sjekke grundig reglene for AFP. Det skal ikke mye til for å glippe her, en sykemelding på feil tid så plutselig risikerer du å ikke få AFP'en i det hele tatt. Og siden den er verdt sånn ca 1 mill totalt i tillegg til andre pensjonsytelser, så er det absolutt noe man bør få med seg. Du kan også ta ut full AFP fra 62 uten å gå ned i stilling, så det går an å være både og og ikke enten eller her.

[Pequod]

index skrev for 2 timer siden:

Jeg vil anbefale deg å sjekke grundig reglene for AFP. Det skal ikke mye til for å glippe her, en sykemelding på feil tid så plutselig risikerer du å ikke få AFP'en i det hele tatt. Og siden den er verdt sånn ca 1 mill totalt i tillegg til andre pensjonsytelser, så er det absolutt noe man bør få med seg. Du kan også ta ut full AFP fra 62 uten å gå ned i stilling, så det går an å være både og og ikke enten eller her.

Grunnen til at jeg nevner det med å gå ned i stilling er at jeg ikke orker å jobbe 100% i den turnusen jeg får fra etter påske. 
 

Må nok holde ut fram til nyttår uansett.

[navid]

"Ja, sånn er livet. Av og til er det kjølig og mørkt som grumsete vann. 

Det gjelder å holde seg flytende så lenge man kan."

 

Mange gode tips her Pequod. Du får tenke på båtlivets gleder og se frem til båtlivet som pensjonist. Du er jo ikke akkurat typen som gir opp så lett.
Alle må vi justere fotvinkelen litt sånn økonomisk når vi trapper ned. Håper du finner en ordning som passer deg.

Ser frem til mange reisebrev fra deg.

 

God bedring og be happy! 

[176-671]

Nå, gode @Pequod.

 

Av alle ting du skal ta lett på, er drømmen om ny båt. Glem Saga 315. Jeg hadde den båten i en del år, og hadde stor glede av den. Men den er et drog, en ekte fjordflytter som det krever en hel masse energi (og drivstoff) å flytte på. Enkelt og greit større og tyngre. Kostnader til båthold (båtplass, opplag, vedlikehold, gjestehavn) følger båtstørrelsen. Men er bruksgleden proporsjonalt økende? Jeg tviler. Det var stunder da jeg ønsket meg tilbake til langt mindre båt. Ikke minst hver gang jeg fylte dieseltanken. Jeg er faktisk ganske sikker på at du ikke vil bli noe lykkeligere båtmann av å farte rundt i en Saga 315 enn i den båten du har nå. Husk at Saga'en ikke har noe rom under dekk foran, hvor man kan krype ned med PC og sitte relativt beskyttet fra verden utenfor. Hele forpiggen er køye. Sitter du "oppe", så sitter du på utstilling. Ikke er det spesielt godt å sitte der og jobbe heller. Been there, done that - og fant aldri noen god arbeidsstilling. Det ble alltid mindre gjort enn det som var planlagt.

 

Nå får jeg vel hele Sagaklubben på nakken, men poenget mitt er ikke å snakke nedsettende om Saga 315. Bare å påpeke at heller ikke den er perfekt. Og etter å ha vært ombord i Bergtatt, ser jeg ikke noe som en 315 kan gi deg, som du ikke allerede har (altså, overbygget "hytte" med skyvedør mot akterdekk er koselig på høsten, men 315 er uansett ingen vinterbåt. Og bare vent til det begynner å lekke fra taklukene...).

 

Men nok om det.

 

Det er flere av oss som har nevnt det tidligere: tiden er inne for at du skriver bok. Ikke bare om båten, reisene og stedene - men også om menneskene du har truffet. Den gode @Pequod har jo truffet diverse mennesker på sine rundturer. En skildring av dine båtreiser og opplevelser vil være en beretning om en epoke i voksenlivet, som nok flere av oss vil ha glede av å lese. Gamle forpliktelser som blir igjen på land, søken etter nye horisonter og opplevelser, frihetstrang, nederlag og oppturer. Et stort prosjekt, men definitivt noe som ville være leseverdig.

 

Så var det dette med jobben. Hva sier fagforeningen? Jeg sitter med et inntrykk av at du blir skjøvet ut. Selvsagt farget av hvordan du presenterte det som har skjedd. Hva sier pensjonsrådgiver? Fastlege? NAV? Man skal ikke gå på jobb bare for å ha salt til grøten. Jobben i seg selv skal også gi en viss glede. Og gjør den ikke det - så er tiden inne for å finne på noe annet.

 

For å fortsette der @navid slapp: "Du er bare trygg så lenge du sitter i båt". Også er vi jo mange som heier på deg og har stor glede av å "være med" på båttur.

 

[tom Cognac]

hei sjøfarer Pequod  Du ER en sjøfarer og vil alltid være det - uansett jobb eller ikke. Du har fått veldig mange gode tips og råd her (ingen nevnt - ingen glemt), slapp av, livet går videre uansett hva du gjør eller ikke gjør.

Kan selv fortelle deg om min egen historie: I 2005 fikk jeg et hjerteinfarkt, jeg var 58 år. Jeg fikk den tvilsomme opplevelsen av å bli fraktet fra Larkollen til Ullevål sykehus med blålys og sirener. Inngrepet gikk delvis bra, jeg fikk en tur etterpå til Feiring klinikken. Det resulterte i en 4,5 måneders sykemelding. Da jeg kom tilbake på jobb (en jobb jeg hadde hatt siden 1994, offentlig ansatt) påsto sjefen at vi hadde et problem ved avdelingen (3 ansatte). Det viste seg til slutt at jeg var "problemet", sjefen ville bli kvitt meg og på tross av mekling med både direktør, fagforening hjalp det ikke. Etter diverse depresjoner, sykemeldinger (fastlegen min ga sjefen min diagnosen: psykopat) måtte jeg i 2007 levere inn min oppsigelse. Jeg fikk noen Manpower-oppdrag og det var helt ok. Men det året jeg ble 62 kunne jeg førtidspensjonere meg. Jeg fikk dårligere råd (pensjon og aap = ca. 60% av tidligere lønn), men med forsiktighet har jeg greid meg (og takket være en kone som fortsatt er i jobb) - det jeg mener å si her er: Livet går videre uansett. Det er alltid blå himmel over skyene og uansett hva som skjer vil du komme til en ordning som du fungerer fint i. Lykke til. (Jeg blir 77 til sommeren - og livet SMILER )

[hanto1]

Alle drømmer jo om ny båt, men båtglede kan man ha i alle båter. Hold ut til nyttår og se ting litt an, kortere turer er bedre enn ingen turer:)