Hvordan sikrer jeg best flere tau i øyet på en moringsbøye?

[Mastiff]

Jeg har kjøpt en stor og god moringsbøye fylt med skum (Polyform MB-100), så jeg er sikker på at det ikke blir noen problemer på en god del år. Men jeg vil også unngå problemer i neste ledd, altså fra bøya til moringstauet (som er plastbelagt, skal ha mindre groe og har bruddstyrke på fem tonn). Jeg skal ha tre tau fra den nederste svivelen (selvsagt) på bøya:

 

• Ett 10 mm synketau som går inn til brygga og har et lodd på et to-tre kilo for å holde bøya noenlunde stramt så den ikke driver inn og hindrer naboen i å kjøre ut.
• Tauet på 22 mm ned til moringen.
• Og det som båten skal fortøyes i, jeg tipper jeg bruker 22 mm til det også.

 

Hvordan får jeg best på plass hele det rakleverket? Bør jeg bruke en stor, galvanisert lyrsjakkel og kauser? Jeg ser for meg at det er det som vil gnage minst, men hvis det er bedre å gjøre hele greia ved å spleise tau, er det selvsagt helt greit for meg. Blåsa ser sånn ut. Det går jo ikke an å få på kauser hvis jeg ikke bruker en sjakkel, for kausene er vel alltid helsveiset.

 

[atletico1]

Kjøpte også svindyrt plastbelagt moringstau, gror like bra på dette. Jeg har kjøpt inn 6 m løftestropper ( her ) hvor stroppen tres inn i endeløkka slik at det bare blir stropp  festet til moring. Har brukt stor industrisjakkel i moring , men kausa ble festet med wireklemmer jeg ikke tror varer like lenge. På overflaten tenker jeg også  å prøve å tre stropp gjennom bunnøye på bøya (hvis det er stort nok), men jeg har moring bøye som denne med fast stag Bunnøye husker jeg ikke helt hvordan så ut, på bilder i link synes bare et rør i enden.

[tobixen]

Bare husk på dette med galvanisk tæring ... dersom øyet i bøya er av syrefast stål og det brukes en galvanisert lyrsjakkel, så kan det fort hende at den galvaniserte lyrsjakkelen forsvinner, hvis jeg ikke tar feil.  Jeg tror det var slik jeg mistet min første båt.

[Mastiff]

@atletico1 Jeg bruker rundslynger i en annen del av systemet (fra denne moringen til en mye tyngre, som sikring mot storm), men det er for grunt til å bruke det under bøya. Det er bare halvannen meter ved lavest vann, så jeg trenger noe kortere å bruke der.

 

@tobixen Takk, men armaturen er varmgalvanisert, ikke syrefast.

[-morten-]

Hørtes komplisert ut som vanlig..  første jeg lærte av fiskere var å ikke bruke noe bøye med gjennomgående stang. alt av tau og styr festes på en garnring om det ikke er plass i øyet.  Og alt gror i sjøen, ihvertfall her oppe i Trøndelag, uansett overflate

[Mastiff]

Jeg trenger noe som kan holde oppe 35 kilo når jeg trekker båten inn (et lodd som løftes fra bunnen, og så trekker båten ut igjen når det synker). Og ja, ting blir gjerne komplisert når jeg lager dem, men det er uhyre sjelden de ikke fungerer sånn som jeg vil når de til slutt er ferdige. 

[mons]

Tau festes i ringen med stramme knuter slik at de ikke beveger seg i ringen. Alle typer metall i feks sjakler beveger seg hele tiden og medfører slitasje samt sørger for at et beskyttende korrosjonssjikt skrapes til rent metall hele tiden.

Det neste som skjer med slike bøyer er at gjengene i mutteren under svivelen ruster bort og mutteren faller av. Hvis mutteren skulle bli hengende er det stangen som ryker der svivelen snurrer rundt.

Hvis du skal bruke toppøyet ville jeg hatt et stramt tau mellom ringen oppe og nede på bøya.

[Mastiff]

@mons Det er for trangt til å ha tre tau i den ringen, når to av dem er på 22 mm. Jeg har tenkt på å ta noen slangebiter og feste på øyet i bøya og på sjakkelen. Da unngår jeg gnidning. Jeg må jo uansett kontrollere greiene én gang i året, og da vil jeg se om de er noe problemer. Og med sjakkelen vil jo også båtens fortøyning fremdeles være i kontakt med moringen selv om bøya skulle forsvinne.

 

Men kanskje det ville være bedre å ta en bit 22 mm tau, binde den ene enden i ei stram knute i ringen oppe og så spleise de tre tauene etter tur i det tauet som henger ned. Da vil tauet til båten og tauet til moringen henge sammen i spleiser hvis bøya skulle forsvinne.

 

Kanskje jeg burde legge til en ekstra, syrefast svivel under den som er der(festet med tau, for å ungå galvanisk tæring mellom den og det galvaniserte som er er fra før av), for sikkerhets skyld? Jeg har jo sett bilder på Båtplassen av tau som er gått av fordi bøya har snurret rundt og svivelen har sittet fast.

[Ask]

Metall som gneg mot metall har ikkje lang levetid.

[mons]

Ville hatt minst mulig metalldeler.

Svivel trenger du bare hvis båten ligger på svai. Hvis den ligger med en ende mot brygga er det ikke noe som snurrer.

[TrikkerN Lønning]

En kort løftestropp, hvor du fester tauene i?

[Mastiff]

@Ask Det skulle ikke være metall mot metall noe sted, det skulle være tau imellom.

 

@mons Flott, takk! Da trenger jeg ikke den svivelen, det hjelper jo. Jeg trodde det kunne skje uansett, godt å vite at jeg tok feil.

 

@TrikkerN Lønning Jeg tror det blir bedre å bruke en meter 22 mm tau bundet med denne knuta, også spleise innpå de andre tauene på den.

[alfaalfa]

Mastiff skrev for 11 timer siden:

@mons Det er for trangt til å ha tre tau i den ringen, når to av dem er på 22 mm. Jeg har tenkt på å ta noen slangebiter og feste på øyet i bøya og på sjakkelen. Da unngår jeg gnidning. Jeg må jo uansett kontrollere greiene én gang i året, og da vil jeg se om de er noe problemer. Og med sjakkelen vil jo også båtens fortøyning fremdeles være i kontakt med moringen selv om bøya skulle forsvinne.

 

Men kanskje det ville være bedre å ta en bit 22 mm tau, binde den ene enden i ei stram knute i ringen oppe og så spleise de tre tauene etter tur i det tauet som henger ned. Da vil tauet til båten og tauet til moringen henge sammen i spleiser hvis bøya skulle forsvinne.

 

Kanskje jeg burde legge til en ekstra, syrefast svivel under den som er der(festet med tau, for å ungå galvanisk tæring mellom den og det galvaniserte som er er fra før av), for sikkerhets skyld? Jeg har jo sett bilder på Båtplassen av tau som er gått av fordi bøya har snurret rundt og svivelen har sittet fast.

Hei,

-angående å unngå metall mot metall og gnissing fysisk og tæring kjemisk. 

din flotte blåse har en stang igjennom med en mutter i enden og inn på den ligger en annen metallbøyle som snurrer fritt. Altså har du fysisk gnissing på den allerede - i massevis.

 

Jeg har valgt en svær sjakkel i den nedre "ringen" På den har jeg feste til båten i form av en stor rustfri talje. Og  plastbelagt blytau til bunnen i to retninger. 

Så har jeg anode på begge. Både på den rustfri og på galvaniserte deler. 

 

Ligger ute hele året og ser like fin ut etter 10-15 år.

[Mastiff]

@alfaalfa Det er jo veldig lovende at det fungerer så greit, takk! Det går jo absolutt an å gjøre det på samme måten, og så bruke den ankerknuta på de tre tauene. Da vil det gå bra så lenge ikke sjakkelen ruster bort, og det vil jeg jo se når jeg tar den opp og inspiserer en gang i året. Er den store sjakkelen du har brukt også rustfri/syrefast? Her er det jo ei galvanisert stang som går gjennom blåsa, og da blir det tæring.

[tobixen]

11 hours ago, Mastiff said:

Det er for trangt til å ha tre tau i den ringen, når to av dem er på 22 mm.

 

Det høres ut som et problem som kan løses relativt enkelt med litt ekstra tau og noen velegnede knuter eller stikk.

[Mastiff]

@tobixen Ja, eller spleising, som jeg har skissert over. For etter det jeg har hørt, vil spleis styrke tauet, mens knuter svekker det. Dermed vil båten fremdeles være koblet til moringen i hekken selv om blåsa skulle løsne og forsvinne, så den kommer ikke så langt.

[alfaalfa]

Jeg har brukt galv, på galv sjakkel i bunnen. Og så anode på begge. Så rustfri talje også den med anode. 

 

Det plastbelagte tauet ned til bunnen har "knute" det er så stivt og ugreit å feste at det går ingen vei. Prøvde med kause - men det flyttet på seg. Så nå ligger den uten og det gnir ikke skade. Skifter litt på hvor det ligger an på tauet  hver vår.

[Mastiff]

@alfaalfa Det høres ut som en veldig grei løsning å feste på en anode, takk! Jeg tror jeg skal stjele den og feste anode på den galvaniserte stanga som går gjennom blåsa for å hindre at den ruster. Det trengs jo ikke store anoden til det. Jeg må bare finne en grei måte å feste den på, og så bytte den i den årlige kontrollen av moringen. 

[alfaalfa]

Blokken til akterline https://www.toolfarm.no/vinsj-tilbehor/kastblokker-og-kroker/kastblokk-rustfri/alu-22-tonn

Og jeg bruker vanlige skroganoder der jeg fester dem med rustfri slangeklemme i det som skal være skruplate på anoden. Klipper vekk det av metall som ikke har nytte eller er til feste. Det ser litt "juletre" ut men så lenge det er langvarig løsning som funker, - så samme for meg.

[Mastiff]

@alfaalfa Takk for tipsene! Jeg kommer ikke til å bruke blokk, men helt klart anode. Da bør jo dette kunne holde veldig lenge!

[tobixen]

9 hours ago, Mastiff said:

For etter det jeg har hørt, vil spleis styrke tauet, mens knuter svekker det.

 

Jeg mener å ha lest at tau med knute (avhengig av mange forhold) tidvis kan ryke ved 50% av belastningen tauet uten knute ville tålt.  Spleis svekker også tauet noe, men ikke så mye - det er typisk akkurat der spleisen ender at tauet først vil ryke dersom man belaster tauet til det ryker.  Uansett så overdimensjonerer man jo tauene så mye at det ikke spiller noen større rolle.  22mm tau til en hvor stor båt, sa du? :-)

[aileenll]

Kast den gjenomgående metalstangen! Erstatt den med en god trosse og knytt et pålestikk i hver ende av trossa. Da med bøya mellom pålestikkene. Fest så de andre endene til pålestikkene med bøyestikk. Så får du et godt arrangement som tåler vær, korrusjon og begroing.

[Mastiff]

@tobixen Rimelig sikker på at jeg leste på et visst båtforum at spleis ikke svekker tauet, men alle har jo forskjellige meninger om alt her inne.  Og jeg syns da slett ikke jeg overdriver med 22 mm tau på en to tonns og 24 fots båt, når det skal tåle kast på 25 sekundmeter før jeg flytter til stormplassen.

 

@aileenll Jeg tror jeg vil holde meg til stål gjennom bøya, iallfall foreløpig. Tauet gjennom kan jo ikke være så veldig tjukt, og det er snakk om en veldig solid bøye. Her er et bilde ved siden av ei vanlig, stor fortøyningsbøye:

 

 

Men angående armaturen på denne, så syns jeg ikke det så varmgalvanisert ut. Her er et par bilder. Jeg prøvde med magnet, og det er iallfall ikke syrefast. Det er jo også litt overflaterust der. Skiva på innsiden av øyemutteren er nok aluminium.

 

 

 

 

 

Kan varmgalvanisert være så blankt som de flekkene på bildene, der det er slitt vekk litt av lakken? Jeg ser at det er mattere og hvitere på bildene, men stålet er egentlig helt blankt. Jeg trodde det peide å være mattere. Samtidig, hvis det bare er lakkert vanlig stål, burde det vel ha rustet mye mer enn det har gjort der?

 

Enten må jeg prøve å få festet noe sink på den (kanskje med å bore 5 mm gjengede hull i godset og skru på noen små sink), eller så føler jeg meg litt fristet til å ta ei syrefast gjengestang av passende diameter (tipper det er 16 mm) og bruke store, syrefaste skiver på over- og under siden, låsemuttere og så en syrefast øyemutter låst fast med enda en låsemutter. I den kan jeg henge det tauet der jeg skal spleise på de andre tauene. Eventuelt bruke en syrefast sjakkel for å ha en svivel for sikkerhets skyld. Eller til og med la øyemutteren være svivel ved å bore ut gjengene på den, sikret med låsemutter på over- og undersiden med passe press.

[Bellil]

Jeg har ikke noe konstruktivt å komme med om valg av løsning og er imponert over alle svarene og løsningsforslagene 

 

Det som overrasker meg er at det etter vel 50 år med tilsvarende blåsere og noen tusen (antar jeg) moringer duppende rundtomkring ikke finnes en ferdig «fasit» på hvordan det skal best gjøres.

 

Temaet med tæring er jo alltid interessant og jeg er imponert over kunnskapsnivået her inne

[tobixen]

3 hours ago, Bellil said:

Det som overrasker meg er at det etter vel 50 år med tilsvarende blåsere og noen tusen (antar jeg) moringer duppende rundtomkring ikke finnes en ferdig «fasit» på hvordan det skal best gjøres.

 

Du kan så si.  Hvorfor er det slik?  Her er noen hypoteser:

 

• Tidvis er det vel slik at "markedet" består av mange korttenkte kunder som ønsker løsninger som ser pene og lett brukbare ut, uten å vurdere langtidsholdbarhet - men for store kommersielle aktører som f.eks. Svenska Kryssarklubben (SXK) og Oslofjordens Friluftsråd, samt mengden av bøyehavnoperatører rund om i verden så kan jeg ikke forestille meg annet enn at man har gjort et svært godt grunnarbeid med å vurdere både funksjonalitet og vedlikeholdbarhet på bøyene som er i bruk.
• Ulike brukere kan ha ulike behov.
  • Biologisk aktivitet og saltinnhold varierer stort rundt om i verden (det finnes bøyer i ferskvann også). 
  • Båtstørrelser varierer også stort.
  • Noen trenger en løsning man setter ut én gang og som er mest mulig vedlikeholdsfri, andre kan ta seg råd til årlig vedlikehold som inkluderer dykking og inspeksjon av alt under og over vannlinja.
  • Noen løsninger blir utsatt for enorme tidevannssvingninger, kanskje bølger, kanskje flom - andre står på tilnærmet helt flatt vann tilnærmet uten nivåvariasjoner. 
  • Svaibøyer som utsettes for trekk fra alle retninger har kanskje andre behov enn en bøye som brukes for båt hvor den andre enden av båten er fortøyd til en brygge. 
  • Noen bøyer må være enkle å plukke opp fra en stor seilbåt med høyt fribord, i andre situasjoner har man enklere tilgang. 
  • For selve forankringen, så spiller også bunnforholdene inn, samt hva slags utstyr og finansielle ressurser man har tilgjengelig for å anskaffe/frakte/dumpe forankringen.
  • Dybden spiller selvfølgelig også inn.
  • Kan man tillate at moringen beveger seg noen titalls meter, eller bare noen titalls centimeter under belastning?
  • Etc ...
• Det er mangel på systematisk empiriske studier, når man designer eller velger en bøye baserer man seg mye på tro, tradisjon, anektdotiske bevis, etc.
• Ref forrige punkt, mange båtfolk er veldig konservative - det som fungerte for femti år siden fungerer sikkert i dag også.