Vil denne ringen holde for å feste stag til peke?

[Ask]

Hei. På katamaranen vår er det eit avtakbart baugspryd. Det minnar om ein spinnakerbom.

Det går eit stag ned til vasslina på kvar baug.

Innfestinga er ein augebolt. Eg trur bolten er 6 eller 8 mm.

Det har holdt i over 20 år. 

[Hulda]

Jo, jo, men den den spira er vel ikke beregnet på å holde masten fra å ramle bakover. 

[Ask]

Hulda skrev 25 minutter siden:

Jo, jo, men den den spira er vel ikke beregnet på å holde masten fra å ramle bakover. 

Det stemmer. Eg veit ikkje kor stor båten til ts er, men kreftene i riggen er ofte større på fleirskrogsbåtar enn på einskrogsbåtar.

[Hulda]

Derfor er riggen dimensjonert i henhold til opptredende krefter. 

 

Det er alltid en designkamp mellom pris, dimensjonering og opptredende krefter. På Hulda måtte jeg bytte storseilbommen fordi foretaket som laget riggen ikke skjønte kreftene. Jeg så forleden en video fra en rundt 48 fot nybygd HR. Kommentaren var noe slikt som 'slik er det å seile på havet'. Det var innredningen som knirket og peip som orkester. Og folkene prøvde å sove på frivakten. Slik knirk var vel ett av argumentene mot Bavaria for noen ti-år siden, og noe de har korrigert.

[Ask]

Hulda skrev 22 minutter siden:

Derfor er riggen dimensjonert i henhold til opptredende krefter. 

 

Det er alltid en designkamp mellom pris, dimensjonering og opptredende krefter. På Hulda måtte jeg bytte storseilbommen fordi foretaket som laget riggen ikke skjønte kreftene. Jeg så forleden en video fra en rundt 48 fot nybygd HR. Kommentaren var noe slikt som 'slik er det å seile på havet'. Det var innredningen som knirket og peip som orkester. Og folkene prøvde å sove på frivakten. Slik knirk var vel ett av argumentene mot Bavaria for noen ti-år siden, og noe de har korrigert.

 

I byrjinga av min seglkarriere trudde eg på sanninga om at HR er topp kvalitet. Etter nokre år forstod eg at det slett ikkje er tilfelle. Nokre stikkord kan vera kryssfiner i dekk med ørten skruar frå teakdekket. For ikkje å nemna at dei plar å ha VP....

[seilfred]

Kanalkapteinen skrev On 18.3.2025 at 13.32:

Kan den ringen du har bilde av der være ment til å holde oppe et stag fra baugspyd/trapp, og ikke ta krefter videre fra riggen?

OE32 er for øvrig fine og solide båter, men hva mr Enderlein har beregnet at den ringen skal tåle, er jo ikke godt å si.

Er nok ikke Enderleins påfunn akkurat den ringen der. Det er båtbyggeren Ulrich Lemke som overtok formene til oe32 i sin tid og bygde omkring 40 båter til i Danmark. Hva han har tenkt med den aner jeg ikke.. 

[seilfred]

Gunga Din skrev On 18.3.2025 at 16.37:

Tror ikke din ring vill holde @seilfred !

den kommer å bøye seg først….og sen ryke, tror jeg

 

min innfestning til Najad 371 er identisk med @Bittelitens

innfestning sitter så lavt det er mulig i anker-brønn….dvs skulle den ryke, så skall inget vann komme inn i båten

 

peket i seg har også ett rør i sentrum, som tar trykk-krefter.

dette røret er boltet til stev-skinnen, + røren på sidene, gør att

du kan gå ut på peket uten att riggen er på.

under hele peket ligger plåt, for att ikke teaken skall losse,da du setter nosen ned i en bølge !

sen har jeg ett ekstra rør som jeg kan trekke frem som genakker-peke + en utrekkbar stige for å komme ned på en flytbrygge !

ankaret sitter i sitt orginalfeste !

(det er noe jeg kansje angrer, da jeg ikke fikk inn ett 25kg Vulcan,

waterstaget tar emot, skall om en måned teste ett 20 kg om det går)

Takker for dette! 

Det bekrefter en del av tankesettet jeg selv har hatt. Dvs jeg kommer også til å ha et rør i senter som går mot stevnjernet. Ankeret hadde jeg tenkt å flytte fram av samme grunn som du problematiserer. Godt å få bekreftet også dette.. Så blir jo neste problemstilling vekten, men her kan det være jeg kan gjøre forbedringer med oppbevaring av ankerkjetting og evt flytte batteriet til baugpropell lengre bak. Jeg kommer ikke til å ha genuaen helt lengst ut, sånn at jeg har plass til å evt fly et lettvindsseil a la code eller genakker helt ytterst..  men det blir i en annen tråd, og i en annen sesong når økonomien har stabilisert seg en smule.

[seilfred]

Her hengte jeg peket opp i noen fall, bare for å kontrollere ca lengde. Den er en anelse vel-erigert som den henger der på bildet, men det gir en pekepinn.  Bilde 2 angir ca hvor genuael kommer til å være

[Bitteliten]

Lag plass til et godt, moderne anker også. Rocna, Vulcan el

 

en stige som Gunga og jeg har er også fint å ha

[seilfred]

Yes, det er også planen. Vulcan er i tankene.. men igjen, økonomi er et tema, så her må vi ta ting etter hvert. Grunnen til jeg gjør det her nå er fordi det eksisterende rulleforstag må byttes uanset (defekt), så da kan jeg:

1) bare bytte det som er 

2) starte på å gjennomføre det som er drømmescenario for båtens seilføring.

 

jeg går for nr 2 nå når jeg har sjansen. Men det blir i etapper. Jeg har dog tilgjengelig en passende kryssfokk og genua, så jeg kommer et stykke i første omgang

[Lars Hansen]

Ikke bruk for mye penger på anker osv. før du har fått testet dette i litt godt med vind. Tenker at ved første vindkule på kryss med en stor genoa på dette så har masta gått over borde og båten kan like godt kondemneres. (Om du ikke vil bruke den som snekke da...)

Det peket er muligens godkjent for gennaker (dersom det er den forsterkede utgaven), ikke genoa som får ganske mye mer krefter både strekk og sideveis.

[seilfred]

Det var jo et dystert bilde. Hva er det som ikke kommer til å holde her tenker du? Det skal nemlig modifiseres i bl.a innfestningen på sidene osv.. så medmindre det er selve godstykkelsen i rørene som er for kleine, så tenker jeg at det med forsterkninger kan bli dugelig. Hører gjerne hvis du har en annen oppfattelse

[Lars Hansen]

Må ikke ta det jeg skriver som noen fasit, bare hva jeg tror...

Innfestingene på sidene er noe raklete greier, har samme på min båt. Fungerer bra for gennaker og spinnaker, men det er helt andre krefter på en genoa.

Tror det er 1,5mm gods 316 fra Kina, om ikke det er 2mm.

Hør med en rigger før du gjør dette, så får du svar du kan stole på.

[Hulda]

Bare for å forklare:

 

Over ser du peket ditt. a er forstaget festet inn i peket. c er waterstaget. Dette er krefter som er representert ved piler. På tegningen er vinkel A = vinkel B, mer eller mindre. Vinkel C blir krappere, større last. Det er vinkel C som er 'farlig'. Det er også en vektor b som peker rett akterover. Noen vil nok glemme denne kraften, men den er meget vesentlig. Og de samme kreftene opererer i horisontalplanet. Merk at skissen er meget forenklet. De som er spesialister i statikk flirer overbærende. 

 

Så, første gangen jeg monterte baugspryd på en trebåt, var det to krefter som virkelig forbauset meg. Det var b (over) og sidekreftene i horisontalplanet. 

 

Det har ingen hensikt å fortelle 'slik gjorde jeg det på Hulda', for der er det så overdimensjonert at det grenser til det idiotiske. Om det peket du har kjøpt egner seg for formålet har jeg ingen formening om. 

 

Men ta en nøye titt på bildet under fra Hulda:

Midt i bildet går det et rør på tvers der kjettingen går over en rulle. Det røret forbinder endene til innsveisingene til peket. Det hele danner en trekant. Den gangen jeg laget til dette, var det ikke noe rør der. Men jeg oppdaget at sidene på rekka ble klemt innover mot senteret av båten. Det er resultanter av kraften 'b' på skissen over. 

 

Så i sum er dette grunnen til at jeg ikke vil si at 'dette er gode greier, kjør til'. 

[enslagsgjest]

seilfred skrev for 10 timer siden:

Vulcan er i tankene.. men igjen, økonomi er et tema, så her må vi ta ting etter hvert.

Det finnes jo en del halvdyre anker, som sikkert ikke er like bra some Vulcan, men nok er bedre enn billigste Bruce / delta kopier; Lewmar Epsilon, Bugel og Kobra 2

 

https://www.maritim.no/lewmar-epsilon-galvanisert-anker?variant=86253

 

https://www.svb24.com/en/bracket-anchor-galvanized-steel.html

 

https://www.svb24.com/en/plastimo-kobra-anchor.html

 

 

[Hulda]

Tror det jeg skrev forvirrer. Altså: Jo lengre vektor c blir, dess lavere last blir det på C. Jo høyere festet krabber oppover baugen, dess større blir lasten på C.

[Bitteliten]

Mitt peke sett fra undersiden. Merk inngestingen i baugen for å ta opp kreftene som Hulda nevner.

 

Worst case krefter er at peket skal ta tåle en genoa fylt med vann. Bør være solide greier.

Gennakeren fester jeg i et øye foran på peket. Er ikke i nærheten av kreftene genoen gir.

 

 

 

 

[Gunga Din]

seilfred skrev for 19 timer siden:

Her hengte jeg peket opp i noen fall, bare for å kontrollere ca lengde. Den er en anelse vel-erigert som den henger der på bildet, men det gir en pekepinn.  Bilde 2 angir ca hvor genuael kommer til å være

Vi brukte ett par 2*4” og tvinger…….da vi bestemte hur peket skulle sitte.

vi la noen time på dette, for å få en pen linjeføring, peket bør vare en forlengning av springet på båten.

(Tykker jeg, det blir litt smak o behag….) det bør absolutt ikke ´henge´, det ser ille ut.

sen gjorde vi peket med god bredde, så vi kan gå vid siden om rullene, så man slipper hoppe over dem. Vi forlenget også pulpit, så den går fram på peket.

Om du ser på Bittelitens bilde her over så festet til waterstag/forstag er ett flattjern, i mitt fall tok vi målen på ordinarie forstagsinnfestning….det holder i massevis, for sen med dobble forstag så får du ju bare halve lasten ! (Litt forenklet, eller du får stramme akterstaget hardere for å få samme spenning på begge forstag!)

 

 

[Hulda]

Det vi strebet etter, fra seilskøyter til Hulda, var å finne et 'gyldent snitt' (helling på baugspryd). Vinklingen lå et sted mellom springet i båten og horisontalplanet. Noen ganger delte vi vinkelen i to like. Variasjonen mellom suksess og fiasko observerte vi som svært liten :-) Mye fikling der, også med Hulda. Jeg har liksom ikke bygget noe etter Hulda. Så det ferskeste er 30 år siden.

 

Om strekkreftene i doble forstag halveres, dobles slakken/saggingen i stagene. Noen vil vel si at dette gir båten mindre høyde i vinden. Noe kan kompenseres med seildesign. Hulda har ett forstag, uten kutterstaget, og doble akterstag. Sistnevnte er nokså slakke. 

[J-Å]

Jeg mener kreftene fra forstaget må dekomponeres slik. Så det blir omtrent samme last på b og c. I tillegg kommer kraften fra ankerkjettingen, som også kan øke b. Spesielt hvis en fortsetter å hive når ankeret er inne. Men det blir jo bare b/2 på hvert sidefeste da.

 

[seilfred]

Nettopp, her var det mye spennende. Jeg skjønner tegningen din @Hulda, det gir mening. Nå ser det ut som festet i siden sitter høyt oppe på en relativt høy reling på din båt. Hos meg så blir det vel mere dekket som tar denne belastningen i stedet for ditt tverrgående jernrør. Jeg kan jo tilmed prøve å sikte meg inn på et skott eller evt legge inn en forsterkning i form av en tverrgående planke under dekk i ankerboksen. Utover det, så seiler det en del Oe32’er rundt med samme løsning, så der finnes anektodiske beviser  for at konstruksjonen tåler det. 
 

når det gjelder kraften b inn mot stevnen, så gjør jeg som @Gunga Din forslår. Jeg kan bolte et stag fast i det gamle røstjernet til genuaen, som jo er dimensjonert for genuaens krefter, og vil holde fint.   
Utover det har jeg doble (overdimensjonerte) akterstag, så det skulle også holde greit. 

[Hulda]

Jaha, OE32:-)

For argument sake. Si at strekket i forstaget er 1500 kg, bare for å ta et tall. Da vil trykket akterover fra peket bli sånn rundt 400 kg. Og så kommer det en komponent fra waterstaget som også trykker akterover, la oss si 100 kg. Så et sted mellom 4- og 500 kg som et ukvalifisert, rått anslag. Hva det betyr i praksis er at du må ha et jern som går fra innfestingen av forstaget og ender opp i høyde med dekket., slik du selv er inne på. Slik som eksempelvis Bitteliten. På Hulda går det et 8×50 mm flatjern pluss en 20 mm aksling som tar opp disse kreftene som peker akterover. Så da har du fin kontroll der. Sideveis krefter tas godt opp med innfesting rett under dekket med backingplater, vil jeg tro. Slik vi beveger oss i teorien nå, blir 'inhereted strength' i peket stadig mindre avgjørende. Du kan tippe sidekreftene like godt som meg. 

 

Når det gjelder festet til waterstaget i baugen, så blir det en ukjent faktor. Men kreftene som ønsker å nappe waterstaget ut av baugen øker etterhvert som festepunktet nærmer seg dekket. Handler om sin/cos og greier der kraften vil gå mot uendelig ettersom vinkelen går mot null.

 

Det har egentlig ingen hensikt å sammenligne med Hulda. Selv om jeg gjør det. Hulda veier rundt 17 tonn og har minst 7 tonn under vannlinjen, herav ca 4 tonn som ha senter ca. 1,8 meter under vannlinjen. Det blir et himla rettende moment. Der riggen skal ta opp disse kreftene. Noe som gjelder alle seilbåter.

[seilfred]

Nå har jeg lært så mye av deg opp gjennom her på båtplassen @Hulda, så nå kanskje jeg kan lære deg noe: båttypen står i profilen😉

 

 

[J-Å]

Hulda skrev for 2 timer siden:

Jaha, OE32:-)

For argument sake. Si at strekket i forstaget er 1500 kg, bare for å ta et tall. Da vil trykket akterover fra peket bli sånn rundt 400 kg. Og så kommer det en komponent fra waterstaget som også trykker akterover, la oss si 100 kg. Så et sted mellom 4- og 500 kg som et ukvalifisert, rått anslag.

Som jeg viser i vektordiagrammet over, basert på din tegning, blir kraften akterover betydelig høyere enn strekket i forstaget. Det er den spisse vinkelen B som er avgjørende. Hvis vi antar A=67.5° og B=45°, så blir b=c=a/(2*cos (B/2))= 1500/(2*cos(22.5°))= ca. 2000 "kg" 

 

Eller som en momentberegning. Antar baugspryd 3m mellom forre og aktre oppheng.

Moment som trekker baugsprydet oppover: 3m*15000N*sin(67.5)=41550 Nm

Kraft vertikalt for å holde baugsprydet nede: 41550Nm/3m=13850 N

Strekk i waterstag for å oppnå slik vertikal kraft: 13850N/sin(45)=19600 N 

Kraft akterover 19600N*cos(45)+15000N*cos(67.5)=19600 N

 

 

[Hulda]

seilfred skrev 59 minutter siden:

Nå har jeg lært så mye av deg opp gjennom her på båtplassen @Hulda, så nå kanskje jeg kan lære deg noe: båttypen står i profilen😉

 

 

 

Ja helt riktig. Det var en annen her inne som hadde en liten motorbåt i profilen. Han hadde også en seilbåt i Hellas (?). Og det han spurte om var seilbåten. Hvilket historien ikke fortalte noe om.