Vil denne ringen holde for å feste stag til peke?

[Hulda]

Det var en voldsom utregning. Slik jeg ser det er 1500 en vektor som danner hypotenusen i en tenkt rettvinklet trekant. Jeg er ikke lagd for komplisert tenking. Om vinkel  A er 60 grader, er cos60 = 0,5. Så da blir trykket akterover 750 (kg). Det er to ukjente her, vinkelen og strekket (hypotenusen). 

Så kommer vektoren fra waterstaget. Her vet vi heller ingen størrelser. Jeg kan ikke engang si om waterstaget blir katet eller hypotenus, om vi får en tan- eller si/cos-funksjon. Men at kreftene, gitt all gjetting, kan dra mot to tonn er ikke umulig. 

 

Så jeg bomma der. Det er en grunn til at Hulda er så ekstrem i fronten. Jeg må ha regnet på noe tilbake på 90-tallet.

[seilfred]

Jeg forstår ikke mye av utregningen din @J-Å, men har jeg rett i at du beregner pekets lengde til 3meter? Det er en hel del kortere. Fra ytterste til innerste festepunkt, ca 1 meter. 

[J-Å]

seilfred skrev 12 minutter siden:

Jeg forstår ikke mye av utregningen din @J-Å, men har jeg rett i at du beregner pekets lengde til 3meter? Det er en hel del kortere. Fra ytterste til innerste festepunkt, ca 1 meter. 

Lengden har egentlig ikke noen direkte betydning, så lenge opphengspunktene er å betrakte som hengsler uten moment. Det er vinklene som bestemmer forholdet mellom kreftene.  

 

Et enklere eksempel kan være at både forstag og waterstag har 60 grader vinkel på hver sin side av baugsprydet. Da blir det samme kraft i begge. Og samme kraft innover, siden 2*cos(60)=1.

[Hulda]

Nå er J-Å og jeg helt på linje, i og for seg. Men ta innover deg at både vinkler og laster er tenkte størrelser. For alt jeg vet kan forstaget ha strekk på 500 kg eller 2,5 tonn. Dog er det slik statikk og naturen funker. Det vi prøver å anskueliggjøre er at resultanten akterover er en størrelse du må ta hensyn til. Hvis ikke går rett og slett riggen i sjøen.

 

Nå sitter jeg her å funderer. Jeg vet ikke dimensjonen på forstaget ditt. Men ta 8 mm. Da selges 19-trådet rustfri wire med min bruddlast 33,4 KN. Og 1 N kan vi si er 0,1 kg. Så da lander vi på bruddlast 3,3 tonn, rundt om. Her legger vi inn en sikkerhetsfaktor på 5 for slitasje, aldring, klemhylser, rykklaster osv. Da lander vi på ca. 700 kg. Og dette er det første nokså réelle tallet vi har å jobbe med.

 

Og om vi holder oss til cos60, som vi ikke vet, blir resultanten akterover 700 kg. Som vi ikke vet. 

 

Så, igjen, her ser du hvor mye anslagene kan sprike når man ikke kjenner noen faktiske verdier. Det vi regner med er vektorer, det er ikke 'lengder man kan ta og føle på'. Og vinkler, de kan enkelt fysisk måles.

[J-Å]

Kanskje dette er den beste løsningen?

https://images.app.goo.gl/6CUPRGL3vy7eWZKSA