Slepe With Dromedille 320 (11 fot) jolle i planingsfart (20kts), går det bra?

[skøytelars]

Skal hente en With Dromedille 320 med motor til uka. 
 

Hvordan er det å slepe denne i 20 knop? Er det i det hele tatt mulig, eller må jeg belage meg på snekkefart hjemover? 

[sap_2000]

Jeg hadde en 320 Dromedille med 9,9 som sneip. for 35 år siden.

Etter husken slepte den dårlig i høyere fart (over 12-14 kn). Begynte å jage fra side til side som eskalerte til den skar ut 

GH 11 og Hurricane 370 samt Pioner 10 slepte bra.

[dieselfan]

Mine kommentarer og råd i denne tråden er basert på akkurat det TS spør, alså 20 kts.

12-15 kts er noe helt annet og bør egentlig ikke blandes inn i diskusjonen.

Det spørs mye på hvor du fester tauet på båten som sleper. Anbefaler å feste høyt, sentrert og justere lengden på slepet etter hvor propellvannet ditt slår opp. Min Yamaha 15hk FMH sto med trimpinnen i tredje hull nedenfra. Hevet 45mm. Andre hakk opp på tilten, motor i fri, rattet surret fast i "rett frem" posisjon. Da subbet min motor lett i vannet og virket stabiliserende. 

Velger du å feste på en side og binde slepet lavt så får du ikke trøst av meg når den ruller rundt...

[tobixen]

Jeg kjenner ikke til Dromedille 320, og jeg har ingen erfaring med slep av jolle i høye hastigheter, men ...

 

Bør man ikke ha en y-splitt på tauet og slepe jolla etter to festepunkter på hver side av jolla?

 

Selv i relativt lav fart har jeg negative erfaringer med jolle som jager fra side til side når man sleper den etter festepunkt midt på baugen (hvis jeg husker riktig var det en highfield classic 310 med 20 hk motor - og uten motor ble den enda mer ustabil - sleping fra to slepekroker på siden i stedet for krok på baugen hjalp veldig).  Etter å ha mistet den har jeg en svært liten jolle som er ultrastabil ved slep etter ett punkt på baugen).

[dieselfan]

tobixen skrev for 2 timer siden:

Bør man ikke ha en y-splitt på tauet og slepe jolla etter to festepunkter på hver side av jolla?

Kan du tegne opp et stabilitetsdiagram og forklare den teorien`? 

Jeg får det ikke til å stemme med noen teori eller praksis jeg noen gang har hørt om...

[Bruflaat]

dieselfan skrev 12 minutter siden:

Kan du tegne opp et stabilitetsdiagram og forklare den teorien`? 

Jeg får det ikke til å stemme med noen teori eller praksis jeg noen gang har hørt om...

 

Gjetter han mener noe ala dette, ikke alltid like lett å få til på mindre fartøy, men generelt pleier det å slepe mer stabilt.

 

[Komodo]

dieselfan skrev for 1 time siden:

Kan du tegne opp et stabilitetsdiagram og forklare den teorien`? 

Jeg får det ikke til å stemme med noen teori eller praksis jeg noen gang har hørt om...

Tror han mener en hanefot, hvor man har en tamp på hver side av jolla. 

 

Jeg er i så fall ikke enig. Jeg ville brukt hanefot med et tau fra hver kryssholt på båten som sleper, og et tau i jolla. Det er slik vi sleper når vi trekker tungt, og særlig når det er dårlig vær. Bruker 16mm tau i hanefot, og to av de største Forsheda gummidemperne. Så et langt 20mm tungt nylontau bak til jolla. Det har fungert. Har slept 15 fot Steady i alt vær, og i hastigheter slik at den planer. Ikke i 20 knop, men det hadde heller ikke vært noe problem. Når vi sleper den 12 fot Pioneren vi har nå er det litt større problem at den skjener litt. Steadyen var stødig som en tverrligger! Når vi sleper Dracoen (20 fot ++) er det en utfordring med at den skjærer ut og skjener, samt at den stuper ned med nesa. Dette er delvis fordi den er mye spissere og dypere i kjølen, men kanskje mest fordi slepekroken er alt for høyt montert i baugen. Jeg kommer derfor til å montere en krok til lenger ned. 

 

For Withjolla sin del så er jo den veldig flatbunnet, knapt noe V-bunn i det hele tatt. Antagelig ganske lik den Pioneren vi har nå. Tror ikke det er noe problem å slepe den i 20 knop, men jeg tror det er vesentlig hvor høyt/ lavt slepekroken er montert. 

Pass også på hvor langt tau du har når du sleper. Lengden på tauet bør avhenge av farten du holder, for jolla bør ligge å surfe på hekkbølgen din. Ikke på den første bølgen, men på den neste. Med feil lengde på tauet kan det fort bli skjæring. Du må prøve deg litt fram og finne ut hvor den skal ligge for å være stabil. Har hatt noen ubehagelige opplevelser med Pioneren og Dracoen under slep, det hadde vi aldri med Steadyen. Og det er den vi har slept absolutt mest, og mange ganger i veldig dårlig vær. 

[dieselfan]

Komodo skrev 3 minutter siden:

For Withjolla sin del så er jo den veldig flatbunnet, knapt noe V-bunn i det hele tatt.

Derfor jeg valgte å la girhuset subbe i sjøen. Gav en veldig god stabiliserende effekt i 20+

[Komodo]

dieselfan skrev 2 minutter siden:

Derfor jeg valgte å la girhuset subbe i sjøen. Gav en veldig god stabiliserende effekt i 20+

Ja, det kan nok være smart 👍 Steadyen har jo en helt annen fasong. Den er jo nesten som en katamaran med to skarpe kjøler som stabiliserer. 

[Lars Hansen]

Jeg har slept mye på GH11 i opptil 30 knop, og den oppførte seg veldig bra.

Motoren helt ned, bandt fast styringen, og langt slepetau. Mange fine svev, landet alltid fint👍😊

[19 fot]

tobixen skrev for 6 timer siden:

Bør man ikke ha en y-splitt på tauet og slepe jolla etter to festepunkter på hver side av jolla?

 

Selv i relativt lav fart har jeg negative erfaringer med jolle som jager fra side til side når man sleper den etter festepunkt midt på baugen (hvis jeg husker riktig var det en highfield classic 310 med 20 hk motor - og uten motor ble den enda mer ustabil - sleping fra to slepekroker på siden i stedet for krok på baugen hjalp veldig).  Etter å ha mistet den har jeg en svært liten jolle som er ultrastabil ved slep etter ett punkt på baugen).

Den mest vinglete båten jeg har slept er en Fjordling med ca 60 hk motor (altså mye lettere motor enn disse normalt har) hvor de fleste ombord satt seg foran i båten (rart på en finværsdag). Eieren vippet opp motoren fra vannet, sannsynligvis for st den ikke skulle bremse unødig.

 

Båten vinglet veldig fra side til side i store slalombuer, noe som ikke er så bra siden dette var i en kanal. Jeg signaliserte til eieren at han skulle ta ned motoren og han gjorde det og da ble båten veldig stabil og gikk fint rett frem.

Så en liten styring / brems helt bak hjalp voldsomt på retningsstabiliteten. Slepte kun med et festepunkter på båten som slepes, akkurat som jeg pleier ved slep (som i de fleste tilfeller ikke er planlagt, men er diverse folk med motortrøbbel jeg treffer på).

 

Ved tunge slep pleier jeg å bruke en slags Hønefoss bak på egen båt. Har rigget klart et tau som er ca 6 meter langt med løkker tilpasset pullertene på begge sider bak, og på det tauet er det ei trinse som jeg fester til tauet til nåten som slepes. Trinsa er der for å fordele kreftene likt mellom pullertene så jeg ikke overbelaster dem så lett, og trinsa sørger for bedre styreegenskaper ved slep da det blir som et taufeste midt mellom pullertene istedenfor 3 meter bak dlik det ville blitt med hanefot med knuter.

 

Hva jeg sleper varierer fra små joller til 30 fots trimaran seilbåt.

[tobixen]

8 hours ago, Bruflaat said:

Gjetter han mener noe ala dette, ikke alltid like lett å få til på mindre fartøy, men generelt pleier det å slepe mer stabilt.

 

Hanefot er vel muligens riktig ord ja.  På illustrrasjonen kan tauet markert som "bridle" gli fritt gjennom løkka til hovedslepetauet - jeg ville laget en butterfly-knute på "bridle"-tauet.

 

Teorien er jo såre enkel:

 

1) dersom jolla står helt rett, rett bak moderskipet, så fordeles kreftene på styrbord og babord feste, og alt er fint.

2) dersom jolla vrir seg mot styrbord, vil all trekkraften havne på styrbord side av båten, som så vil rette seg opp mot babord, og alt blir fint.

3) vice versa av punkt 2

 

Jeg skulle tro at dette gir langt bedre slep (og har fungert for meg, i lavere hastigheter) - litt avhengig av detaljer, som hvor mye elastisitet man har i tauet, lengde på tau, festepunkt på jolla, etc.

[tobixen]

7 hours ago, Komodo said:

Jeg er i så fall ikke enig. Jeg ville brukt hanefot med et tau fra hver kryssholt på båten som sleper, og et tau i jolla. Det er slik vi sleper når vi trekker tungt, og særlig når det er dårlig vær

Omvendt hanefot?  Hm.  Jeg skulle tro at det beste er å bruke to slepetau, ingen hanefot, og to festepunkt både på jolla og moderskipet ... men større risiko for kaos på tau og tau i propellen.

[19 fot]

tobixen skrev for 2 timer siden:

Omvendt hanefot?  Hm.  Jeg skulle tro at det beste er å bruke to slepetau, ingen hanefot, og to festepunkt både på jolla og moderskipet ... men større risiko for kaos på tau og tau i propellen.

Med endel lengde på slepetauet blir det endel elastisitet. I tillegg vil vingling på dlepebåt, feks pga bølger, gi skjevheter. Alt dette vil føre til at man oftere drar bare på ene siden av båten som slepes og den vil lettere skjene ut.

[sap_2000]

tobixen skrev for 4 timer siden:

Hanefot er vel muligens riktig ord ja.  På illustrrasjonen kan tauet markert som "bridle" gli fritt gjennom løkka til hovedslepetauet - jeg ville laget en butterfly-knute på "bridle"-tauet.

 

Dette med at tauet ikke løper fritt gjennom en løkke er viktig. Både pga gnaging og at trekket kan bli skjevt.

 

tobixen skrev for 4 timer siden:

Teorien er jo såre enkel:

 

1) dersom jolla står helt rett, rett bak moderskipet, så fordeles kreftene på styrbord og babord feste, og alt er fint.

2) dersom jolla vrir seg mot styrbord, vil all trekkraften havne på styrbord side av båten, som så vil rette seg opp mot babord, og alt blir fint.

3) vice versa av punkt 2

 

Jeg skulle tro at dette gir langt bedre slep (og har fungert for meg, i lavere hastigheter) - litt avhengig av detaljer, som hvor mye elastisitet man har i tauet, lengde på tau, festepunkt på jolla, etc.

 

Dette er det samme som jeg mener og har erfart når det gjelder gummijoller med feste nede begge sider som på illustrasjonen. Spesielt med lett eller ingen motor.

 

Noen joller har et 3. festepunkt lengst fremme også i tillegg til de på siden. De jollene jeg har sett og slept sleper mye dårligere etter punktet i baugen kontra de to på sidene.

 

Ved slep i høy fart er hanefot på slepebåt eller feste i senter viktig for å sentrere jolla i hekksjøen. Samme er  å finne riktig lengde så jolla blir liggende i litt oppoverbakke.

 

Lars Hansen skrev for 11 timer siden:

Jeg har slept mye på GH11 i opptil 30 knop, og den oppførte seg veldig bra.

Motoren helt ned, bandt fast styringen, og langt slepetau.

 

Har samme erfaring men med motor oppe. Snakker om i høy fart her altså.

 

Min erfaring er at dypere V-bunn og baktung sleper bedre enn flatere bunn. og jo lettere i hekken, jo værre sleper de i høy fart. 

Hurricane 370 med 3 syl Yamaha 30 slepte helt nydelig i 25 kn.

Hvertfall for 30 år siden 

 

Her et bilde uten slep for nostalgien sin skyld

 

[dieselfan]

tobixen skrev for 6 timer siden:

Jeg skulle tro at dette gir langt bedre slep (og har fungert for meg, i lavere hastigheter)

Det er bare det at denne tråden handler om 20 knop dvs i planefart og ikke i 10 knop. Det er når en kommer opp i nærmere 20 knop at det virkelig begynner å få konsekvenser og at det er veldig stor forskjell på å gjøre det riktig og feil. 

 

TS - Igjen, her handler det om With 320 med påhenger og 20 knop. 

Det er en tilnærmet flatbunnet båt og den oppfører seg totalt forskjellig fra båter med V-bunn eller kjøl.

Jeg bruker tynt klatretau, fester det høyt på båten som sleper, og i baugkroken på With' jeg har best resultat med relativt kort tau, men det må tilpasser båten som sleper, i mitt tilfelle Skilsø 33 Fly. Båteb går 30knop og sleper fint til den farten.

[tobixen]

17 minutes ago, dieselfan said:

Det er bare det at denne tråden handler om 20 knop dvs i planefart og ikke i (lavere fart)

 

Ja, og derfor er jeg nøye med å presisere at jeg ikke har erfaring med slike hastigheter og denne båttypen. Teorien burde imidlertid stemme godt uansett om det er planfart eller dorgefart. Tiltaket med hanefot er ment for å hjelpe mot problemet med "jaging" fra side til side, dette er et problem som øker jo større farta er.

[Ingar]

Ikke enkelt å få til på 320, men ville det hjulpet vesentlig om slepefestet hadde vært lenger ned?

265 Dromedille har dette:

[dieselfan]

tobixen skrev 18 minutter siden:

Teorien burde imidlertid stemme godt uansett om det er planfart eller dorgefart.

Jeg har lest veldig mange tråder som du har skrevet, og du har delt vanvittig mye lærerikt stoff her inne men i dette ene tilfellet så stemmer ikke teorien din med min praktiske erfaring, og da opplever jeg det som riktig, ovenfor TS og hans utfordring, at jeg sier det rett ut. With 320 er kanskje ikke alle andre joller, men det er det TS har, og trenger hjelp til.
Jeg har også en With 365 Dromedille, den oppleves tyngre i nesa, og sleper ikke like godt som 320. Den er mye mer utsatt for jaging, det løser jeg med å dra den nesten helt inn på badeplattforma om jeg skal i plan, (Skilsø' liker seg ikke under 18 knop) Og igjen feste den høyt.

[dieselfan]

Ingar skrev 29 minutter siden:

Ikke enkelt å få til på 320, men ville det hjulpet vesentlig om slepefestet hadde vært lenger ned?

265 Dromedille har dette:

Pga alder + div, så oppdaget jeg ikke posten din før jeg postet min siste...
Jeg synes løsningen ser genial ut og jeg tror at løsningen på ditt bilde vil redusere det som jeg opplever som "nødvendig høyt feste på båten som sleper..."
 

[tobixen]

4 hours ago, dieselfan said:

i dette ene tilfellet så stemmer ikke teorien din med min praktiske erfaring, og da opplever jeg det som riktig, ovenfor TS og hans utfordring, at jeg sier det rett ut.

Fair enough - praktisk erfaring slår som hovedregel teoretiske synsinger - og som jeg har skrevet i mange andre tråder, alle båter er ulike, det gjelder også joller.  Men har du altså prøvd slep med og uten hanefot under ellers like forhold?  Eller kanskje denne jolla ikke har slepefester for slep med hanefot?

 

Du nevner å feste slepetauet høyt på moderskipet - som @ingvar poengerer ovenfor så skal festepunkt for sleping av jolla normalt være lavt, dersom jolla ikke har noe lavt slepepunkt så gir det sikkert noe av samme effekt å sørge for et høyest mulig festepunkt på moderskipet.  Et kort tau og relativt stor vertikal komponent på slepetauets vinkel vi også forebygge vingling/"jag".   Min erfaring (som sant nok baserer seg på andre typer joller og lavere hastighet) er at man i  store bølger får svært mye rykk og napp på slepetauet dersom avstanden mellom moderskip og jolle er liten, dette er hverken godt for jolla eller moderskipet.

[dieselfan]

tobixen skrev 32 minutter siden:

Du nevner å feste slepetauet høyt på moderskipet - som @ingvar poengerer ovenfor så skal festepunkt for sleping av jolla normalt være lavt, dersom jolla ikke har noe lavt slepepunkt så gir det sikkert noe av samme effekt å sørge for et høyest mulig festepunkt på moderskipet.

Det er jeg helt enig i, og jeg er overbevist at det er en god løsning for TS og hans With 320.

[tobixen]

Slepepunkt lavt på jolla er optimalt for slepet i seg selv, men praktisk sett kan det være et herk å få festet slepetau eller slepekrok mens jolla er i vannet - særlig om det er kaldt vann. 

 

Digresjon: Dette er faktisk en av årsakene til at min forrige jolle forsvant.  På det tidspunktet hadde jeg ikke noe godt flytetau  - jeg hadde fått tak i noe tynt flytetau fra en lokal utstyrssjappe, men det var alt jeg hadde.  Det tynne tauet var festet i hanefot og brukt til slep, så hadde jeg et reservetau (synketau) med litt slakk festet i baugen på jolla.  Alle festepunktene var under vannlinja.  Jeg hadde uansett massivt med problemer under tung medvind og tunge bølger - etter å ha nådd en bølgetopp fikk jolla langt mer fart enn moderskipet, slepetauet ble slakt og jolla styrte i sin egen retning - tidvis gikk det så galt at jolla gikk 180 grader rundt og slepetauet hektet seg fast i påhengsmotoren.  Det er selvfølgelig et problem man slipper unna når man tauer i planfart.  Jeg hadde i utgangspunktet installert en GPS/GSM-tracker i jolla med batteri, men til tross for at jolla hadde et "tett"oppbevaringsrom så var det ikke sjans om å holde disse tingene tørt, så det ble fjernet.  2023-12-04 glemte jeg å hale inn jolla da jeg bakket for å kjøre inn ankeret, og dette reservetauet hektet seg fast i propellen.  På morgenen 2023-12-05 (Brindisi, Italia) brukte jeg mye energi på å få tauet løs fra propellen, det var kaldt i vannet, men mens jeg allikevel var i vannet prøvde jeg så godt jeg kunne å feste reservetauet i det nedre festepunktet i baugen, under vannlinja.  Den korte tampen ble mindre enn ønskelig, jeg fikset et dobbelt halvstikk rundt tauet ... ikke noen god løsning, men jeg var for utslitt til å gjøre noe bedre.  På et tidspunkt etter at det ble mørkt, snudde jolla seg trolig 180 grader rundt igjen, det tynne flytetauet røyk på en side, knuta på reservetauet gikk opp, selvfølgelig røyk flytetauet på andre siden også da jollen ble trukket sidelengs gjennom vannet.  Dette skjedde trolig rett etter at jeg hadde gått til sengs og overlatt roret til mannskapet - jeg merket et rykk, men var for utslitt til å undersøke det nøyere.  Da jeg tok over roret igjen noen timer senere så var jolla borte.  Ikke noe vits i å lete etter den, dersom vi allerede hadde seilt i noen timer i kraftig vær og mørke. 

[TrikkerN Lønning]

Jeg har kun slept en båt så fort.

 

Dette var en Polarcirkel, vi testet forskjellen mellom 60m slep og 90m slep.(vesentlig mer behagelig med 90m) Dette slepet var i hanefot mot båten som ble slept.

 

Men det blir spennende å se erfaringene her, jeg vil anta at man må justere flittig for at jolla skal ligge riktig på bølgen bak.