Restauration, seilas fra Stavanger til New York (Crossings200 / 1825-2025)

[Hakkannen]

I går, altså 4. juli 2025, la den klinkerbygde sluppen Restauration ut på en seilas fra Stavanger til New York, basert på en seilas med de første utvandrerne fra Norge til USA i 1825. I forbindelse med 200-års jubileet for utvandringen fra Norge til USA gjenskapes den opprinnelige ferden som varte i 98 dager. Målsettingen er blant annet å seile samme rute om igjen og skape større oppmerksomhet rundt utvandringen fra Norge og norsk utvandringshistorie. 

 

Restauration, på vei ut mellom flytebryggene i Stavanger

 

Restauration er en replika av den originale båten (som har gått tapt), og er bygget ved Ryfylke Trebåtbyggeri på Finnøy (v/Jørn Magne Flesjå) i 2010. Lengde 54 fot, bredde 5,4 meter og stikker omtrent 1,8 meter dypt. I 2021 ble den satt i stand igjen etter noen år med mindre vedlikehold (som omtalt her tidligere). Restauration har så hatt fast base på Mosterøy ved hotellet der, og har blitt brukt til speiderturer, firmaturer og mer. Har også deltatt i diverse samlinger og festivaler med kystkultur og historie i fokus. I vår kom båten på land igjen på Åmøy for noen uker med oppgradering av det tekniske for det som kommer.

 

Brødrene af Sand, Caroline af Sandnes og Restauration, i Vågen i Stavanger

 

I følge hjemmesiden til Restauration fikk de en innholdsrik og spennende seilas for 200 år siden. Restauration seilte fra Stavanger 4. juli 1825, i retning New York. Det var 52 personer om bord, de fleste kvekere (som ønsket å reise til et land der de fritt kunne utøve religionen sin). Noen angret seg kjapt etter avgang og ble sluppet av allerede i Dusavik, på vei ut Byfjorden. Først reiste de til England, så til Madeira, før de tok turen over Atlanteren. Turen tok 98 dager. Da de ankom New York var de blitt til 53 personer, ei jente ble født underveis. Kapteinen ble arrestert ved ankomst for å ha hatt for mange folk om bord i båten (ble senere benådet av presidenten). Selveste Cleng Peerson tok i mot dem i New York. Først slo gjengen seg ned i byen, før de senere reiste videre til Midtvesten. 

 

Jeg fikk gleden av å være med på en del av opplegget rundt utseilingen, da Restauration er samarbeidspartner med et mannskor jeg er med i. Vi fikk synge dem av gårde fra Vågen i Stavanger, og vi sang også i Dusavik der de slapp av noen folk (i god tradisjon). Til slutt sang vi da Restauration rundet Tungenes (Nord-Jærens nordligste punkt) på sin seilas videre. For min del blir det spennende å følge med på ferden på grunn av interesse for fartøyvern og historie, men også fordi jeg kjenner flere av mannskapet. I tillegg skal mannskoret reise over til New York og ta i mot Restauration på kaien 9. oktober i år, sammen med blant annet Kaizers Orchestra, Liv Ullmann, Rita Eriksen og flere. Hvis jeg slipper inn "over there" skal jeg oppdatere med bilder når den tid kommer. 

 

Stjålet blide, men siden jeg selv er med på bildet håper jeg på tilgivelse (bildekilde: Stavanger Aftenblad)

 

Stavanger er godt kjent med såkalte "folkefester", men det ble jo naturlig nok ekstra spesielt med kongefamilien til stede (med kongeskipet Norge og et par sjalupper), flere historiske fartøy og et fullsatt sentrum med folk. Ved utseilingen fikk vi stå på orkesterplass og synge noen sanger på den ytterste flytebrygga i Vågen i Stavanger. Blant annet en sang man mener kan ha blitt sunget om bord i Restauration i 1925, Sorgen og gleden og en shanty skrevet av vår dirigent for anledningen, Sail Away. Dessverre er mobiltelefonen min fra før krigen, så bildene ble så som så, men det får så være. 

 

Kongesjaluppen med kongeparet om bord (bildet av kongeskipet ble så dårlig at dere skal skånes for lidelsen, det blir for dumt å poste et så dårlig bilde av et så fint skip)

 

Fortøyd ved Dusavik for å slippe av folk (historisk korrekt) og for å spise formiddagsmat, nærmere bestemt Tangen 7 (også lokalt kjent som Conoco-bygget). Restauration har postflagg, og med det post om bord.

 

Tungenes, Restauration sees i bakgrunnen, sammen med Kvitsøy-ferja, Caroline af Sandnes, Oscar II og flere (bildekilde: mora til en i mannskoret)

 

Som avslutning, en liten snutt fra utseilingen, der vi først ser kongesjaluppen, så Restauration og til slutt Caroline af Sandnes. 

 

 

 

 

 

[Hakkannen]

Da er jeg (endelig) tilbake i gamlelandet igjen, etter en fin tur over dammen (riktig nok med fly). Derfor er det gjerne på tide å gjøre en allerede alt for kort tråd bittelitt lengre😄

 

Som jeg skreiv i forrige post skulle mannskoret som jeg er med i reise bort for å ta i mot Restauration på kaien i New York når de kom fram. Her litt om turen. Enkelte av bildene er av dårlig kvalitet da de er lagret fra Snapchat (som reduserer kvaliteten en hel del), men tar de med likevel, for dokumentasjonens del.

Ved slike arrangementer er det ofte mange som har en mening og en finger med i spillet, derfor var mye usikkert ved forrige post, vi var ikke helt sikre på hva vi sa ja til. Det ble derfor spennende for vår del å se hva det egentlig ble til der borte, men Restaurationen var nå uansett i rute, så noe var i alle fall sikkert.

 

Først litt om et par av dagene før Restauration kom, der vi fikk litt maritimt innhold, til kontrast fra bykjernen der vi stort sett holdt oss ellers under oppholdet.

 

Den første dagen, med til dels maritimt innhold, tok vi oss ut til Liberty Island (der Frihetsgudinnen befinner seg) og Ellis Island. Tok dessverre ikke bilder av båten vi tok ut, "Miss Liberty", men fikk et par bilder blant annet av Frihetsgudinnen og utsikten inn til selve Manhattan, New York.

 

Manhattan, sett fra Liberty Island. Forholdsvis greit med båter utpå, også en del seilere, men de fikk jeg selvfølgelig ikke tatt bilde av i farten. Vannet ser gjerne noenlunde rent ut på bildet, men var svært grumsete. Knapt mulig å se en halvmeter ned i vannet noen sted. 

 

Om bord på "Miss Liberty" solgte de god frokost og passende solbriller.

 

[Hakkannen]

I New York er det flere aktører som driver med en form for bevaring av gamle fartøy og skip, vi var i kontakt med en av disse som holder til i ei havn som heter Red Hook i området som tidligere ble kalt "Little Norway" i Brooklyn. Vi tok båt til havna (og buss og subway tilbake senere på kvelden) der vi blant annet fikk se den gamle oljetankeren "Mary A. Whalen" fra 1938. En av de siste igjen av sitt slag. Det lå også en gammel seiler ved navnet "Clearwater" ved siden. Drives av organisasjonen "PortWater New York", som tar vare på båtene og driver med litt formidling rundt disse. Der hadde vi en konsert med klassiske norske 17. mai-sanger og også noen på engelsk. God stemning.

 

Etter å ha labbet over Brooklyn Bridge og fått oss en bedre pizza hos Juliana's Pizza (som visstnok skal være godt kjent blant kjennere) tok vi hurtigbåt til Red Hook. Bilde tatt fra hurtigbåten, med en lik en i bakgrunnen. Fikk flashback til tiden westamaranen/Flaggruten gikk fra Stavanger. 

 

Brooklyn Bridge og kaien hurtigbåten gikk fra. For å ta disse hurtigbåtene må man kjøpe billetter på en automat som står et stykke inne på kaien. Der sto det en fest av en mann og holdt orden i rekkene, en syltynn afroamerikaner som med sin kraftige og til dels syngende stemme kommanderte passasjerene inn i riktig kø. Her var det ikke noe åpning for å gjøre feil, avvik man fra køen man skulle i fikk man høre det, så trommehinnene nesten sprakk. Amerikanere altså, en litt annen stil enn hva en sørvestlending er vant med😄

 

Utsikt til "Wavertree" of Liverpool som ligger ved Pier 16, og er koblet til det lokale sjøfartsmuseet. Til høyre for denne skulle Restauration ankomme et par dager etter.

 

"Clearwater" og oljetankeren "Mary A. Whalen" (1938), som lå rett ved der vi hadde konsert i Little Norway. 

 

Mer følger, men da en post dedikert til dagen Restauration ankom Pier 16 og New York (men nå kom det en som muligens skal kjøpe en gitarforsterker, så da kommer resten enten senere i kveld eller i morgen, alt avhengig av hvordan forhandlingene går).

[Hakkannen]

Jo, gitarforsterkeren ble solgt, så da kan vi fortsette, med siste del😊

 

Torsdag 9. oktober, ankom endelig replikaen Restauration Pier 16 i New York, nøyaktig samme dato som den opprinnelige Restauration ankom New York med 53 migranter fra Norge til USA for 200 år siden. Overfarten (for de som har fulgt denne på sosiale medier) har totalt sett gått greit. Noen utfordringer har det jo vært, blant annet dårlig vær, en større lekkasje (som ble fikset på Madeira) og litt styr med å få båten sjekket inn i USA på godkjent vis. Men, utfordringer til tross, det dyktige mannskapet, ledet av skipper Kjell-Morten Ronæs, initiativtaker Ann Irene Sem og velvillige sponsorer, klarte få Restauration fram i tide.

 

De lå de siste dagene i havn litt utenfor selve New York, og hadde en uoffisiell generalprøve av innseilingen dagen før den store dagen. Farvannet kan ha relativt leie bølger der elv møter sjø. Torsdag blåste det ganske greit hele dagen, så disse bølgene ble enkelte steder godt merkbare.

 

Selv var jeg om bord i en følgebåt fra Circle Line selve innseilingen, der vi sang for gjester for å være med på å finansiere tilbakeferden til gamlelandet (som skjer allerede i slutten av måneden, da med innleid mannskap). Restauration må jo hjem igjen til sin vante plass ved Utstein Kloster Hotell, Mosterøy. Båten var pyntet med et stort norsk flagg for anledningen.

 

Det var stort for oss alle å endelig se Restauration igjen etter flere måneder. Flere fikk tårer i øyekroken (men som mannskor gråt vi selvsagt ikke). I tillegg til mannskapet som hadde seilt over Atlanterhavet var nå også flere av sponsorene og diverse ordførere og andre kjendiser med på selve innseilingen. Mulig det så like overbefolket ut i den originale Restauration da de ankom New York tilbake i 1825?

 

Måtte selvsagt innom Frihetsgudinnen en tur på veien inn mot byen. 

 

Et stort øyeblikk for alle som var med om bord på Restauration, men også for oss andre som har fulgt ferden nøye og som har et forhold til båten. Selv har jeg hatt et forhold til Restauration i flere år, da jeg kjenner trebåtbyggerne og siden båten har holdt til i nærområdet i alle år siden den ble bygget. 

 

Vi sang gjennom repertoaret vårt flere ganger om bord. Først på en scene som var satt opp akter på båten, så i baugen og til slutt for passasjerene og folkemassen som var møtt opp på Pier 16. Her fra det siste, i det passasjerene gikk i land. Vi ble så kjapt jaget i land selv, da båten måtte vekk for å gjøre plass til Restauration.

 

Etter vi kom i land på Pier 16 fikk vi beskjed om å samle oss litt. En brannbåt fulgte Restauration helt inn og kastet glans over mottakelsen.

 

Må igjen beklage den forferdelige bildekvaliteten, skal aldri filme med Snapchat igjen. Samtidig som Restauration seig mot kaien ble det spilt høy musikk (type "dramatisk filmmusikk") samtidig som det ble vist en opplysende film på storskjerm i bakgrunnen. Det ble også fortalt litt bakgrunnshistorie (i skikkelig amerikansk og pompøs stil) mens Restauration la til.

 

Skipper Kjell-Morten Ronæs (han med hatten).

 

Det var ikke bare enkelt å legge til, det var mye strøm og svell, både fra andre båter, vind og strømninger fra elva. I tillegg var lekteren Restauration fikk legge seg inntil ikke direkte godt polstret, en klinkerbygget båt kan være ganske sårbar med litt bevegelse i vannet og skarpe kanter på kaien.

 

Skipperen i full konsentrasjon.

 

 

En eller annen politiker og initiativtaker Ann Irene Sem, med en av mannskapet mellom seg.

 

Restauration hadde med seg post fra Norge, derav det norske postflagget.

 

Skipskista bæres i land. 

 

I forbindelse med arrangementet Crossings200 ble det en riktig storfin mottakelse på en stedbygget scene med blant annet kronprins Haakon, diverse musikere (deriblant gjengen min), lokale norskamerikanere og en god gjeng er nordmenn (med hovedvekt på rogalendinger), pluss andre med interesse for migrasjonen og kystkultur. Selv fikk jeg hilse på en hyggelig og glad kronprins. Vasket ikke hånda på minst et par timer etterpå. 

 

Etter mottakelsen på Pier 16 ble det arrangert en overdådig gallamiddag for deltakerne og støttespillerne, der vi også fikk æren av å synge noen shantyer og litt nasjonalromantiske sanger for gjengen (og maten var fantastisk). 

Veien videre for Restauration blir etter planen å seiles tilbake til Norge og Mosterøy igjen. Da med innleid mannskap. En fin markering av utvandringen fra Norge synes jeg, veldig kjekt å få være med på!