Er (seil-)båtlivet i ferd med å bli en gubbegreie?

[Kjetil-Fenix]

Er det bare noe jeg tenker, eller er snittalderen på de som bruker båten til å feriere i økt med åra? Straks man komme litt mer enn småbåtavstand unna hjemmehavna, føler jeg at mange i nabobåtene er godt vokse, typisk par i 50-60-70 åra. Er jo selv passert 50, så er ikke helt ung lenger jeg heller.... Synes jeg ser det samme i havna om våren, når båten skal vaskes, poleres og ellers klargjøres, så er folk mellom 20-40 nesten ikke å se. 

[pipe]

Har jeg ikke tenkt på før men flere ganger att båtlivet ikke er en multikulturel arena.

[Hakkannen]

I alderen 20-40 år er gjerne mange (for) opptatt med familieliv, småbarn og hyppige fritidsaktiviteter? Selv om det er nettopp når ungene er små de gode minnene på sjøen skapes, sånn sett er det jo leit når det blir slik. Gjerne folk som er 40+ har større barn og dermed bedre tid til båtpuss og båtliv? Det går mye tid på å ha barn som skal delta på alt mulig av aktiviteter, og antallet aktiviteter barn forventes delta på har nok muligens økt noe de siste årene. Da blir det dessverre mindre tid til båt. 
 

Når det gjelder båtliv og "multikulturellhet", enig, har også inntrykk av at folk fra andre kulturer, gjerne spesielt fra lengre sør og østlige strøk, har mindre drag mot sjøliv enn lengre nord. Heldigvis med unntak, selv om dette ikke er like vanlig.

 

[løve]

 

Båtlivet med og uten seil er forgubbet iallfall i gjestehavner Gelcotkatedralene har tatt over. Sjelden å se snekker med unger som,leker, bader, barnelatter og fisker krabbe på bryggene

[tobixen]

2022-07-25 møtte vi Ali Baba i Cuxhaven, med unge norske damer ombord, de skulle krysse både Atlanterhavet og Stillehavet.  Vi møtte båten flere ganger på vei sørover, ikke alltid med samme mannskap, men alltid med unge damer ombord, og så vidt meg bekjent lyktes de i sitt prosjekt.  Så der er i allefall en punkterfaring på at det ikke bare er eldre gubber som driver med seiling :-)

[Framtia]

jeg tenker snittalderen på de jeg møter på regatta er rundt 55-60 år. Og det er dessverre veldig få jentebåter. Sist helg seilte jeg Onestar, 31 båter totalt og kun en av disse var damebåt. 

[El barco de Sol]

Samfunnsutvikling !

Jeg tror den største gruppen er pluss 50.

Jeg hadde amerikanske biler i en periode. Her var den største gruppen godt over 50. Jeg solgte alle amcars og det var ikke en under 50 år som var interessert.

De yngre er vel opptatt med sitt og kan jo dra på båttur ved å bruke et program på pc?  Med pc og apper reiser man rundt i hele verden og slipper havneavgifter. Trenger ikke løfte på fortøyningstau heller. Eller?

[Sørlandet2]

Jeg er veldig enig i at snittalderen øker blant båtfolk. 
 

Jeg tror samtidig det er generasjonen 50+ som ta skylden for det. Det å leke med vannet er i dag assosiert med fare. De å skru på en moderne båtmotor er assosiert med med fare for liten og stor. Det å bade er ofte assosiert med fare, dat kan jo være brennmaneter og skarpe skjell. Det å fortøye en båt er jo så vanskelig. Det kan jo være det ikke blir gjort ordentlig, og da blir det jo en ripe i den blanke blå båten og far blir sinna. Det å fiske i fra en ny båt er for mange utenkelig. Det å få en sei som blør på teaken hadde jo blitt tull. Osv 
 

Når jeg var liten så fikk vi som barn leke alene ved vannet. Jo av og til ble vi brent av manet, men det gikk bra. Av og til blødde vi på beina av rur på fjellet, men det gikk bra, selv om badesko ikke var oppfunnet. Av og til så løsna dreggen, båten gikk mot fjell, men det gikk bra. Det å få fisk var positivt. Det var jo mat, og blo var lett å vaske bort.

 

Sum av alt dette så ble denne, litt krevende miljøet, en arena som VI mestret. En arena som gir glede, fordi det alltid har gitt oss mestring. Basert på dagens opplæring av kommende generasjoner, så vil dette fremstå som en skummel plass, som de ikke mestrer og vil gil liten glede. 
 

Slik jeg ser det nå, så er det vel først når barna har lagt seg i kabinen med smågodt og iPad at roen senker seg for far og mor. Det blir jo ikke båtfolk av å ligge i kabinen å spille fotballspill. For øvrig et spill som gir far og mor mer ro en om de skal ut å løpe. Dette synes heller ikke er gøy på sikt. De gleder seg til å komme hjem, dra på kjøpesenteret, bor det er vist trygt for mor…
 

så jeg skjønner godt det er slik, og jeg tror ikke denne trenden kommer til å snu før foreldrene snur. 

[Framtia]

så må vi ikke glemme at båtliv er forbundet med betydelige kostnader og det tar veldig mye tid. Ikke så enkelt for de yngre som skal betjene store boliglån og følge barna på mest mulig i fritiden.

[index]

Det har det vel egentlig alltid vært. Seilbåt er noe man skaffer seg når ungene blir store og man får tid til seg selv igjen. Med noen hederlige unntak da, det finnes jo både ungdommer og småbarnsfamilier i seilbåt. Men hovedtyngden er nok 50 pluss. 

[tobixen]

45 minutes ago, Framtia said:

så må vi ikke glemme at båtliv er forbundet med betydelige kostnader og det tar veldig mye tid. 

 

Ikke nødvendigvis.

 

Som en kjent nordmann sa, stor båt, store problemer - liten båt, små problemer.  Og selv om foreldregenerasjonen ikke har kapasitet til å styre med egen båt, gjennomsnittsgubben har jo barn og barnebarn som med fordel kan være med på båtturer - eller som kan låne båten, dersom man har vært flink nok til å lære bort hvordan båten håndteres.

 

Så er det også til en viss grad mulig å velge mellom "betydelige kostnader" og "veldig mye tid".  Problemer som tar veldig mye tid kan man ofte sette bort til profesjonelle, og takket være Internett, søkemotorer og nå også AI-søkemotorer så har man alt av kunnskap tilgjengelig som man trenger for å få gjort ting.

 

Men ja, "vi" må vel ta litt ansvar for at vi ikke drar inn unga mer aktivt.  Her har jeg også svin på skogen - det har etterhvert utviklet seg til at jeg er eneansvarlig for alt av båtting, mens både kjerring og unger ofte sitter opptatt med hver sin skjerm eller andre fritidssysler.    14-åringen ville ikke engang bli med på årets sommerferie.  Jeg burde bli flinkere til å engasjere dem, bli mer eksplisitt på hva jeg forventer av hjelp, men uten at det skaper negative opplevelser.  Begrensing av skjermbruk er kanskje et stikkord her.  Foreldrekontroll hvor skjermtid brukes som belønning kan kanskje være en god idé.

 

Jeg minnes mitt første barn, han var i svært ung alder ganske ivrig på å hjelpe til med ting - men det ble jo ofte slik at han var mer i veien enn til hjelp.  En god pappa bør ikke bli sint i slike tilfeller, en god pappa bør ta seg god tid til å involvere barna såfremt det ikke går ut over sikkerhet, selv om jobben da tar mye lengre tid.  I etterpåklokskapens lys så har jeg nok sviktet litt som ung og stresset pappa.  Her om dagen brukte jeg to timer på å forklare og veilede en ny kollega i stedet for å selv gjøre jobben på ca tyve minutter - så jeg har vel lært noe i løpet av de siste par dekadene.  Jeg håper jeg får en ny sjanse med barnebarn etterhvert.

[hanto1]

Ikke bare for seilbåt , men overnattingsbåt generelt: Dagens unge må bruke ca 5 millioner på en vanlig bolig, dette i kombinasjon med at ( alt for) mange er tekniske analfabeter (som ikke kan noenting sammenlignet med handyman generasjonen som er noen tiår eldre ) Med presset økonomi og tidsklemme så velges båt bort, særlig seilbåt.

Derfor er havnene fulle av gråhårete skrukketroll på min alder.. 

[Indy]

Vi skal jo heller ikke glemme at vi her oppe i nord (Norge og i noe mindre grad også Sverige og Danmark) har hatt en unik posisjon sammenlignet med "vanlige" europeiske land, hvor båt har vært og er eksklusivt og for de få priviligierte som har

- tilgang på kystlinje, og dermed både tradisjon og kunnskap

- midler til båt, båthold og relativt begrensede og dermed dyre havnemuligheter

 

I steinrøysa vår bodde de fleste i nærhet til en kyst, det var flust med både enkle og billige havnemuligheter de fleste steder, folk hadde nærhet til både tradisjonene og kunnskapene. Og mange fikk båtlivet inn av nødvendighet som en del av livet på kysten, også som næringsvei.

 

Nå er vi nordmenn blitt mer som andre - vi bor mer og mer i byer, svært mange har ikke lenger naturlig kontakt med båtmiljøer selv om vi bor relativt kystnært. Og båtlivet er blitt dyrere og mer komplisert, i takt med våre krav til komfort. Og ikke minst - det er utallige andre gjøremål tilgjengelig på fritiden, svært mange av dem fantes ikke før. 

 

Så det er egentlig en naturlig utvikling at båtliv blir for de få spesielt interesserte, og at de gjenlevende av forrige generasjon(er) befolker havnene - med hårfarger i ulike sjatteringer fra grått til hvitt...

 

Det er selvsagt unntak, men 

[Sørlandet2]

hanto1 skrev for 1 time siden:

 Dagens unge må bruke ca 5 millioner på en vanlig bolig, dette i kombinasjon med at ( alt for) mange er tekniske analfabeter (som ikke kan noenting sammenlignet med handyman generasjonen som er noen tiår eldre ) 

Litt uenig at husene har blitt dyrere for "ungdommen". 

Min gamle far sa alltid, et hus koster 10 brutto årslønn er. Det stemmer i dag, og stemte for 50 år siden ca. 

 

Men jeg vil heller si i interiør, alle abonnenter, på tvkanaler, nett, telefoner, trenings-abonnement, ferier og annet drar opp. Men valg og prioriteringer endrer seg. 

[Ingar]

Ut fra hva båtbransjen mener er fremtiden er gubber definitivt ut når det gjelder kjøp av nye båter.
(Gubbe: Snakker om fortiden, at alt var bedre før... )

[hanto1]

Før var det gode avskrivninger for  lån, samt at folks kjøpekraft de siste år har blitt kraftig redusert. Prisene på bolig har jo økt mye mere enn hva lønnen har. Samme med diverse avgifter til det offentlige for  å eie en bolig.

Båtbransjen er jo avhengig at yngre folk kjøper nye båter ellers dør hele greia  ut. Problemet i dag er jo at alt for  få har økonomi til dette. Samme problemet har byggebransjen. Vi har for  få millionærer.

[Vidar F.H.]

Kanskje båtmagasinene bør ta sin del av ansvaret her?

 

Jeg er 47, på jakt etter min første selveide båt (Pappa sin båt var god å ha), ungene begynner å vokse til (7 og 9 år nå). Vi kom litt seint i gang i livet, kan vi vel si - men nå er vi vel kommet der at ting begynner å "gå seg til". Stort hus ble kjøpt i 2019, vi har gode og trygge jobber med gjennomsnittlig lønn.

Altså er vi vel der mange par i 30-årene er i dag (svigersøster følger 10 år etter og er en grei pekepinn sånn sett).

 

Men når jeg åpner båtbladene, er det langt mellom artikler som tar for seg aktuelle båter. Siste skrik til 5-600 tusen og opp til mange millioner, får spalte opp og spalte ned. År om annet kommer det en bruktbåtspesial, men også der ligger fokuset i øvre skikt. Hvermannsens båt blir som regel ikke nevnt engang.

På Båtens Verden ligger det nå en samlefane for "familievennlige turbåter". Her er lista pluss et kjapt google-prissøkt:
Greenline 48 Fly - 7,5 mill

Aquador 400 HT - 6 mill

Princess V40 - 5-7 mill brukt

Marex 440 Gourmet Cruiser - 9 mill

Beneteau Swift Trawler 41 - 5-6 mill brukt

Nimbus 495 Flybridge - 17,5 mill

 

Og sånn går nu dagan.

 

Hva med å fokusere litt mer på båter som er oppnåelige for Støres "folk flest"? Hva med å skrive mer om bruktbåter, om båtliv bestemt av sparekontoen? Selvfølgelig skal vi få lese om drømmeslott og mange tonn med blankpolert gelcoat - interessen skal tross alt fores - men til slutt må vi jo komme ned på den slitte teak-dørken igjen.

 

Jeg må også si at jeg savner info om hva båtlivet egentlig koster. Om jeg kjøper en båt i mitt pris-segment med innenbords motor og aksling, hva kan jeg forvente det vil koste meg i året?

 

Og som andre her har nevnt: tidsklemma tar oss. Vi må prioritere hva vi skal bruke fritiden til, og når både mor og far er i 100% jobb, ungene har aktiviteter (og i vårt tilfelle driver vi Fredagsklubben annahver fredag i Kirka), rekker vi ikke over alt.

 

Men: jeg skal altså kjøpe båt. Det er håp for temaet i denne tråden - selv om det bare er 3 år til ungene synger "Hei Hurra for bamsefar...".
JEG, derimot, er ikke en gubbe. Ikke om 3 år heller. Jeg identifiserer meg nemlig ikke som en! 

[Erik]

Om bord hos oss har i hvert fall gjennomsnittsalderen steget for hvert eneste år som er gått