Hva bør man se etter ved kjøp av "gammel" Bavaria seilbåt?

[enslagsgjest]

Arne2 skrev 6 minutter siden:

Er det mulig å seile med en halvpart eller en tredjepart av rulle-hoved-seilet ute, i for eksempel dårlig vær, eller må det være helt ute eller helt inne?

Ja. Man kan rulle ut deler av seilet.

[J-Å]

Arne2 skrev for 10 timer siden:

I den videoen som jeg selv linket opp over, så bygger man faktisk om en Hanse seilbåt, i fra "Hanse designprinsipp" til "klassisk Bavaria designprinsipp" i forbindelse med reparasjonen. Ikke dumt å kjenne til disse prinsippene, i alle fall hvis man kjøper an båt som har vært reparert.

 

Det vil jo aldri være en avsporing å bygge opp en god (nok) teknisk forståelse, snarere tvert i mot.

Å endre designprinsipp slik synes jeg ikke noe om. Skrog er designet for å ha en viss fleksing ved grunnstøting. Hvis ett sted forsterkes mye, kan det gi stor belastning et annet sted, Den store forskjellen mellom svenske og tyske båter er tykkelsen på selve skroget ved kjølen. At Bavaria bruker dobbelt så mange kjølbolter tyder vel nettop på manglende stivhet i bunnkonstruksjonen. 

[lr-80]

Arne2 skrev for 3 timer siden:

Er det mulig å seile med en halvpart eller en tredjepart av rulle-hoved-seilet ute, i for eksempel dårlig vær, eller må det være helt ute eller helt inne?

Du har i prinsippet et trinnløst revesystem, og kan seile med et lite lommetørkle om du vil. 
 

Noen begrensinger er det, mest på ytelse men det henger jo delvis sammen med komfort i mye vind:
Et utblåst dakron-seil vil være vanskelig å få til å stå godt på kryss uansett, og verre blir det når det er delvis rullet inn. Du får ikke flatet det ut med uthal og fall, og selv om kreftene reduseres krenger det mye og min båt ble svært logirig. Men det er jo bare å rulle enda mer inn. Et godt seil står bedre, men ikke like bra som tradisjonelt storseil, for selv om du skulle klare å bøye masta med akterstaget, så vil rulleprofilen inni bøye seg mindre og uthal og fall vil heller ikke her flate seilet så godt. 

[Seilars]

J-Å skrev 51 minutter siden:

Den store forskjellen mellom svenske og tyske båter er tykkelsen på selve skroget ved kjølen. At Bavaria bruker dobbelt så mange kjølbolter tyder vel nettop på manglende stivhet i bunnkonstruksjonen. 

 Når jeg ser på Bruce Farr designet til  Bavaria, så ser det for meg ut til å være en veldig kraftig avstivning rundt kjølen.  Kan du vise til en eller flere svenske  modeller som er slik som du mener de skal være? Gjerne med bilder av grid ramme, og tykkelser fra skroget i kjølområdet. Det er litt lettere om du kan vise til en konkret båtmodell som du mener er bra.  Nå har vi jo sett diverse bilder fra Bavaria båter, og det kunne vært artig å sammenligne med grid rammer fra ett svensk verft dersom disse er enda bedre. 

 

 

[J-Å]

Seilars skrev for 5 timer siden:

 Når jeg ser på Bruce Farr designet til  Bavaria, så ser det for meg ut til å være en veldig kraftig avstivning rundt kjølen.

Det var selve skrogtykkelsen jeg kommenterte, ikke avstivninger. Jeg har ikke detaljer, men jeg har montert loggivere mm. på endel båter, og har fått et inntrykk ut fra det. Skrogtykkelse er enkelt å måle, effekten av avstivninger er litt vanskeligere å vurdere. Jeg har sett Bavaria avstivninger sprekke på kryss og tvers. Som nevnt i en annen tråd liker jeg stålrammene til X-yachts, som ikke er innstøpt, men boltet fast ute i skutesidene, hvor en kan lage mye høyere profiler uten å være begrenset av ståhøyde. 

 

Bruce Farr har sikkert forbedret Bavaria, og etterspillet etter at en Bavaria Match mistet kjølen i 2005, har nok også hatt betydning. Men som det sies, "evig eies kun et dårlig rykte". Jeg kan ikke tenke meg å kjøpe en Skoda heller.

[dennrick]

5 hours ago, lr-80 said:

Du har i prinsippet et trinnløst revesystem, og kan seile med et lite lommetørkle om du vil. 

 

Som nybegynner har jeg også tenkt slik. Vi har også rulle storseil. Jeg kom så over denne saken fra 2023 i seilmagasinet. Slik mister du masten i storm

 

Men nå handler jo artikkelen om seiling i storm. Det meste vi har vært ute i er vel 12-13 m/s med noe storseil ute. Etter ekspedisjonen vår ute på Verdens Ende da "Amy" var på topp, så var en takeaway for meg fra den opplevelsen at jeg skal aldri være ute på havet i seilbåten min i slikt vær. Så risikoen for et slikt mastebrekk for turseilere som oss innaskjærs og langs kysten er vel sannsynligvis minimal ? 

[Code0]

dennrick skrev 27 minutter siden:

Så risikoen for et slikt mastebrekk for turseilere som oss innaskjærs og langs kysten er vel sannsynligvis minimal ? 

Noen mister jo riggen i havn https://www.seilmagasinet.no/einar-husby-mastehavari-telemark/mastehavari-pa-brygga/941183

[lr-80]

@dennrick Dette var nyttig info som jeg ikke har vurdert. Heldigvis står det i Seldéns rigmanual at risikoen er minimal med godt tunet rigg og strammet akterstag. Men den er tilstede med storseilet revet til under forstagsfestet, så jeg skal nok frem å sikte opp masta for å sikre at den beholder prebend som satt med riktig tunet vant og diagonaler. 

[dennrick]

Til @Arne2 sitt spørsmål, så har storseilet vårt to revemerker i toppen. Arealet blir ganske markant redusert på rev nr 2.

 

Så ikveld denne "stormvideoen" til "Sailing with Thomas". Noterte meg at han seilte mye med forseilet. Notat nr to er vel at seilbåter tåler en god del. Hvordan han fikser å få sove vet jeg ikke.

 

 

 

[Seilars]

J-Å skrev for 13 timer siden:

Men som det sies, "evig eies kun et dårlig rykte". Jeg kan ikke tenke meg å kjøpe en Skoda heller.

 

Det utsagnet gjelder folk, og da er jeg i mange tilfeller enig. Når det gjelder Skoda, så mener jeg de lager bedre biler i 2025 enn VW, selv om jeg personlig ikke ville kjøpt noen av VAG bilene av tekniske årsaker. Har bare fulgt litt med på utviklingen. Selskaper er enten på vei opp, eller på vei ned. Noen er på vei opp økonomisk, men på vei ned omdømmemessig.  Det jeg ser hos Bavaria er at de tilsynelatende fortsatt er på vei opp kvalitetsmessig og omdømmemessig , selv om det ikke er noen bratt kurve. Av tilsvarende selskaper, så er det flere som har tatt dårlige tekniske valg, men det får folk finne ut av selv.  Jeg hadde håpet på litt mer konkrete eksempler på båtmodeller som vi kunne brukt som fasit for hvordan en båt bør bygges. Personlig så liker jeg veldig mye ved dagens Hallberg Rassy modeller, men det er jo en avsporing i forhold til en tråd som skal handle om hva man bør se etter i en eldre Bavaria.  Jeg er heller ikke så imponert over tanken på å bolte ei stiv stålramme inni skroget på en seilbåt i glassfiber. Det høres perfekt ut i forhold til å spenne opp en rigg, men er ikke nødvendigvis perfekt om man grunnstøter.  Men greia er den, at en god båt er en båt som er god for eieren, og dem som bruker den. Folk har ulike behov.  Jeg kunne definitivt gjerne hatt en X-yacht, men først og fremst fordi det er flotte båter som seiler godt, ikke fordi de er noe bedre om man går på grunn (selv om de sikkert er det). Den beste egenskapen ved grunnstøting er om en båt er reparerbar innen rimelig tid. Ser altfor mange komplekse båter som havner lenge på land  når uhellet skjer. De jeg kjenner som har grunnstøtt med Bavaria har fått rask reparasjon utført uten komplikasjoner eller diskusjoner.  Samlebåndsarbeid med andre ord, og det er mitt ønske for en båt.  I denne tråden diskuteres hva man skal se etter i en Bavaria. Reparerbar etter grunnstøting med godt resultat er en god egenskap for bavaria båtene. Men det er som nevnt tidligere viktig at TS og andre ikke kjøper båter med gamle skader, for det dekkes ikke av forsikringen. 

[Arne2]

On 10/9/2025 at 8:32 PM, J-Å said:

Å endre designprinsipp slik synes jeg ikke noe om. Skrog er designet for å ha en viss fleksing ved grunnstøting. Hvis ett sted forsterkes mye, kan det gi stor belastning et annet sted, Den store forskjellen mellom svenske og tyske båter er tykkelsen på selve skroget ved kjølen.

 

Der er det nok noe litt merkelig ute og går i forhold til EU sitt regelverk omkring krav til klasse A seilbåter. Her vil det jo i utgangspunktet kreves nye EU samsvarserklæring og ny "godkjenning", for hele båten, i regi av ekstern instans for slik godkjenning. Dette er jo i prinsipp en "ny båt" med egenskaper mht sikkerhet, som avviker i fra den opprinnelige båten, før grunnstøting.

 

En mulighet kan for eksempel også være at dette er en godkjent metode for reparasjon som allerede er en del av den opprinnelige klassifiseringen. Ikke godt å si. 

 

Jeg ser ellers at når det gjelder den Bavaria Match 42, som mistet sin kjøl, så viste det seg vel at den hadde gjennomgått en slik reparasjon av kjølstrukturen, som ikke hadde fungert godt nok:

 

https://www.yacht.de/en/yachts/shipyards/t-and-t-news-new-statement-on-the-keel-loss-of-a-bavaria-42match/

 

Men for å snu litt på problemstillingen: Det har aldri skjedd noen gang i verdenshistorien at en Bavaria 30-40, til turbruk har mistet kjølen, uansett grunnstøtinger og vedlikeholdstilstand, selv om det finnes tusenvis av dem på havet. Statistikken med hensyn til antallet båter i bruk er sånn sett god. Rett?!

 

[Seilars]

Arne2 skrev 55 minutter siden:

Men for å snu litt på problemstillingen: Det har aldri skjedd noen gang i verdenshistorien at en Bavaria 30-40, til turbruk har mistet kjølen, uansett grunnstøtinger og vedlikeholdstilstand, selv om det finnes tusenvis av dem på havet. Statistikken med hensyn til antallet båter i bruk er sånn sett god. Rett?!

 

Feil.

 

En Bavaria 39 Cruiser på vei hjem til Oslo grunnstøtte i 8 knop for motor da den var relativt ny.  Båtføreren merket ikke at noe var galt, og fortsatte turen inn til forhandleren i Oslo for kontroll etter den harde grunnstøtingen.  Da de løftet opp båten viste det seg at kjølen manglet.  Det ble regnet på kreftene i kollisjonsøyeblikket, og boltene ble først mistenkt for å være for svake. Men det viste seg at alt ved båten hadde fungert iht. design, og det hadde vært mer enn 140tonn med skjær krefter inne i bildet. Jeg mener det er 11 stk  A4/70 bolter som er brukt på disse båtene. Det ble ikke noen tiltak for andre tilsvarende båter etter denne hendelsen.  Det var mange som trodde at båten var helt uskadet og bare kunne påmontere kjølen igjen, men det var ikke tilfelle, den måtte som så mange andre båter repareres før den kunne få påmontert kjøl igjen. 

 

Men å bruke ordet mistet kjølen blir litt feil, den ble bokstavelig talt kjørt av med voldsom kraft. Men det er slike diskusjoner jeg synest er interessante dersom vi kan holde en tråd på sporet. Hvor mye skal vi forvente, og hvor skal vi ta opp kreftene i en slik kollisjon? 

[Arne2]

21 minutes ago, Seilars said:

En Bavaria 39 Cruiser på vei hjem til Oslo grunnstøtte i 8 knop for motor da den var relativt ny.  Båtføreren merket ikke at noe var galt, og fortsatte turen inn til forhandleren i Oslo for kontroll etter den harde grunnstøtingen.

 

Der var den ja, jeg visste at jeg hadde hørt om en båt som hadde mistet kjølen uten å gå rundt, men jeg visste ikke hvilken.

 

https://www.sailguide.com/forum/viewtopic.php?t=2584

 

Hvis man med "miste kjølen" også skal ta med de tilfellene at båten har gått på grunn og så fått knust eller ødelagt skroget, i forbindelse med grunnstøtingen, da vil man nok finne ganske mange båter og merker som "har mistet kjølen".

 

Moralen ser ut til å være at skal man først gå på grunn, så bør det skje så hurtig, voldsomt og effektivt at man skjærer over kjølboltene, med rent snitt, slik at man kan kjøre videre for motor, med uskadet skrog og lettere båt. Hvis hastigheten øker med en knop, da hr man enten mistet slepejolla eller kjølen. 

[Hulda]

Dett handler mye om å gå på grunn. 

Et av mine sjekkpunkter ville vært sjekkpunkter på lekkasjer ved strukturelle dekksgjennomføringer. Og andre strukturelle gjennomføringer. Det er noe dritt om riggen seiler over bord fordi røstjernene har korrodert inne i båten. Eksempelvis. 

[J-Å]

E

Arne2 skrev for 7 timer siden:

Men for å snu litt på problemstillingen: Det har aldri skjedd noen gang i verdenshistorien at en Bavaria 30-40, til turbruk har mistet kjølen, uansett grunnstøtinger og vedlikeholdstilstand, selv om det finnes tusenvis av dem på havet. Statistikken med hensyn til antallet båter i bruk er sånn sett god. Rett?!

Det er en rimelig god statistikk på det ja, men poenget var først og fremst at den hendelsen med Match båten førte til  mye trøbbel for Bavaria, og de gjorde endel designforbedringer på mange av båttypene  i ettertid. Det skjedde også ting med ledelse og eierskap.

 

I  Sverige var det tidligere vanlig å teste båter med grunnstøting i full fart. Jeg finner bare denne nå:

https://www.seilmagasinet.no/linjett-43-i-grunnsttingstest/241667

[Seilars]

Arne2 skrev 1 time siden:

Moralen ser ut til å være at skal man først gå på grunn, så bør det skje så hurtig, voldsomt og effektivt at man skjærer over kjølboltene, med rent snitt, slik at man kan kjøre videre for motor, med uskadet skrog og lettere båt. Hvis hastigheten øker med en knop, da hr man enten mistet slepejolla eller kjølen. 

 

Det var ikke ett uskadet skrog, det gikk ett rykte den gangen om at båten ellers var uskadet, men den hadde som nevnt skader i følge Sjur K. som var service sjef hos importøren. Heldigvis heiste ikke eieren  seilene innover Oslofjorden, for da hadde denne båten kullseilt. Jeg mener at det var en helt ny båt, og at det var en transport tur hjem. Men jeg kan ta feil på akkurat den lille detaljen. For egen del så ville jeg merket det om kjølen manglet, selv for motor. Det er mye som tyder på at eieren/føreren  var ukjent med båten, og bare ville fort hjem. 

 

Men i forbindelse med kjøp av en brukt Bavaria, så tenker jeg at gamle skader er ok, dersom de er utbedret på ett anerkjent verksted, og man har dokumentasjon på skade og reparasjon. At en båt blir bedre enn ny, eller stivere enn ny bekymrer meg null.  Har aldri hørt om en båt som sprekker andre steder ved normal bruk fordi den ble for godt reparert. Har heller ikke hørt om forsikringer som  har problemer med å dekke nye skader pga. gamle som er fagmessig ok reparert.  Det jeg har hørt om er båter som får skader som ikke blir reparert, og der ny eier går på grunn. Da har det blitt kraftig ekstraregning pga. rep av gammel skade. Forsikringen dekker ikke gamle skader. Det er derfor jeg er så opptatt av at vi nordmenn må slutte å være så naive.  Ved eierskifte bør vi bli flinkere til å ta en banke test. / termografere skrog og ror.  Det man ønsker er jo å avdekke alvorlige feil og mangler. 

[Code0]

Her en artikkel fra Seilmagasinet med omtale av 2003-modellene, som vel er det trådstarter er ute etter. Mulig man må være abonnent, det er slik journalistikk får inntekter for tiden. https://www.seilmagasinet.no/bavaria-test-fra-arkivet/bavaria-bedre-enn-ryktet/725362

[lr-80]

Seilars skrev for 8 timer siden:

En Bavaria 39 Cruiser på vei hjem til Oslo grunnstøtte i 8 knop for motor da den var relativt ny.  Båtføreren merket ikke at noe var galt, og fortsatte turen inn til forhandleren i Oslo.  

Han som reparerte den sa han så at det var noe galt med hvordan den styrte da den kom frem til brygga, men eieren hadde kjørt motor fra Väderöerne uten å merke noen ting. Merkelig at ikke hele innredningen fløt rundt i mye salt vann? 

[Arne2]

7 hours ago, Code0 said:

Her en artikkel fra Seilmagasinet med omtale av 2003-modellene, som vel er det trådstarter er ute etter. Mulig man må være abonnent, det er slik journalistikk får inntekter for tiden. https://www.seilmagasinet.no/bavaria-test-fra-arkivet/bavaria-bedre-enn-ryktet/725362

 

Fantastisk. Den lå utenfor betalingsmur og var tilgjengelig for alle. Takker!!

 

Når det gjelder Bavaria, og så er vel mye av spørsmålet om man vil ha en moderne seilbåt eller ikke, med de fordeler og ulemper som følger. Uansett hvilken båt og båttype man velger, så vil det jo dreie seg om et kompromiss av egenskaper. Her vil jeg mene at modellene i fra Bavaria, framstår som "velkonstruerte", og at man har lært gjennom årene ved å produsere sannsynligvis tusenvis av båter. Det forhold at det finnes veldig mange i drift og i bruk rundt om i verden, det medfører jo at man har et stort erfaringsmateriale å bedømme de fleste problemsillinger ut i fra, ikke minst de som går på sikkerhet.

[Code0]

Arne2 skrev 22 minutter siden:

Når det gjelder Bavaria, og så er vel mye av spørsmålet om man vil ha en moderne seilbåt eller ikke

Det var vel du som startet tråden, hva man skal se etter på en gammel bavaria? Hva du mener med en moderne seilbåt vet jeg ikke, men er det hva du lurer på bør du starte en ny tråd. Moderne seilbåt i 2025 er bygd i karbon, har to ror utenpå hekken, gennaker og planer i 16 kn vind.

Hva mer lurer du på når det gjelder byggemetoder etc på Bavaria i tidlig 2000- tall? 

[Arne2]

45 minutes ago, Code0 said:

Det var vel du som startet tråden, hva man skal se etter på en gammel bavaria? Hva du mener med en moderne seilbåt vet jeg ikke, men er det hva du lurer på bør du starte en ny tråd.

 

Med "moderne seilbåt" så mener jeg det standard byggeprinsipp som de fleste store produsentene har benyttet gjennom de siste ca 25 årene, til forskjell for tidligere tiders langkjølede båter, og båter med "mellomlang" kjøl, slik som den jeg har nå.

 

Noe av "ulempene" til "moderne båt" eller "typiske egenskaper, i forhold til "klasisk seilbåt", det er at det venligvis er brukt en forholdsvis kort og dyp finnkjøl og et spaderor, med de fordeler og ulemper som følger med. På de fleste litt nyere båter så er det også brukt seildrev, også med de fordeler og ulemper som følger med. (Har notert meg at det finnes noen forholdvis nyere franske båter som fortsatt benytter aksling og ikke seildrev.)

 

For min del så er det egentlig to ting som frister og trekker i hver sin retning. Det ene er en gammel men velholdt klassisk langkjølbåt, og det annet er en mer moderne båt med god bokomfort, og de typiske egenskaper som en mer moderne seilbåt vanligvis har. Ettersom jeg jo faktisk er en godværsseiler, som liker meg dårlig når jeg ikke ser land, så blir vel egentlig "langkjølbåt" litt malpassert, slik at det blir en "mer moderne båt" som blir det naturlige valg.

 

Etter å ha sett litt inn på det som for meg er "moderne båter", og som forandre kanskje er "gammel båt", altså ca 20-25 år gammel båt, så vil jeg faktisk si at Bavaria framstår som "godt konstruerte" båter som bør kunne være et godt valg. Egentlig så kunne jeg ikke tenkt meg en noe særlig nyere båt, så merkelig det enn høres ut. Det skal likesom følge med litt "teknisk utfordring."

 

Vi har jo dekket inn det meste, eller i hvert fall ganske mye, litt grundig, med ett untak. Spaderoret har bare blitt nevnt litt i forbifarten. Jeg forstår det slik at dette er produsert i Danmark, og at denne rortypen, med samme produsent brukes på mange forskjellige båter, fra forskjellige produsenter, og at det finnes en del felles problemstillinger rundt disse?

 

Er det dette systemet som brukes? https://www.jefa.com/

    

[J-Å]

Arne2 skrev 18 minutter siden:

Vi har jo dekket inn det meste, eller i hvert fall ganske mye, litt grundig, med ett untak. Spaderoret har bare blitt nevnt litt i forbifarten. Jeg forstår det slik at dette er produsert i Danmark, og at denne rortypen, med samme produsent brukes på mange forskjellige båter, fra forskjellige produsenter, og at det finnes en del felles problemstillinger rundt disse?

Dette kan det være nyttig å lese i den sammenheng. Det brukes altså både aluminium og syrefast stål i rorstammer. Kobberbunnstoff bør ikke komme i kontakt med aluminium rorstamme:

https://jefa.dk/products/rudder-stocks/

https://jefa.dk/rudder-stock-materials/

https://jefa.dk/electrolysis/

 

[Lazyjack]

Arne2 skrev On 9.10.2025 at 12.24:

Er det mulig å seile med en halvpart eller en tredjepart av rulle-hoved-seilet ute, i for eksempel dårlig vær, eller må det være helt ute eller helt inne?

Ja, det kalles å reve 😄👍

[Arne2]

7 hours ago, Lazyjack said:

Ja, det kalles å reve 😄👍

 

Ja, har forsøkt det med forseilet, og trodde i min enfoldighet at man bare kan få til det med hovedseilet (main-sail/storseil/big-sale), hvis man hadde en eller annen form for rulleseil, i mast eller på bom, men det ser ikke ut til å stemme:

 

 

• Video med ltt mer detaljer.

[Arne2]

Og her er det en som har gjort den arfaring at 37 fot blir 7 fot for mye å drasse rundt på, hvis man skal reise langt: