Hva bør man se etter ved kjøp av "gammel" Bavaria seilbåt?

[sunnmøre]

Ver så snill: Storseil....

 

Elles, er på min andre Bavaria. Hatt tre svenske før det. Berre å gi gass. Bavaria er eit rimeleg trygt val. Men - du på kanskje 25 år gamle båtar, då er generell tilstand det som er avgjerande. Du finn rimeleg strøkne båtar, og du kan finne reine oppussingsobjekt, så du må gjere eit val kva du ynskjer.

[enslagsgjest]

Arne2 skrev for 5 timer siden:

Ja, har forsøkt det med forseilet, og trodde i min enfoldighet at man bare kan få til det med hovedseilet (main-sail/storseil/big-sale), hvis man hadde en eller annen form for rulleseil, i mast eller på bom, men det ser ikke ut til å stemme:

Her ser du kjapt hvordan man rever uten rulleseil. 

 

[ohm]

On 10/11/2025 at 9:16 AM, J-Å said:

I  Sverige var det tidligere vanlig å teste båter med grunnstøting i full fart. Jeg finner bare denne nå:

https://www.seilmagasinet.no/linjett-43-i-grunnsttingstest/241667

 

Det finnes også videoer av at båter fra Dehler blir testet ganske brutalt.

 

 

[pipe]

Hva bør man se etter ved kjøp av "gammel" Bavaria? 

Jo...ny Bavaria er svaret på det.

 

[Arne2]

9 hours ago, pipe said:

Jo...ny Bavaria er svaret på det.

 

Hvis man leier inn et firma til å ta vedlikeholdet og et annet firma til å gjennomføre seilturene, så slipper man jo unna alle problemer.

 

Noe av hensikten med en "litt gammel båt", det er jo at det skal finnes litt teknisk utfordring med det, som ikke er dekket av noen garanti, slik at man må finne ut av det og fikse det selv.

 

Hvis man kjøper en ny båt av type Bavaria, eller noe annet merke, så er jo halve hensikten med å ha båt borte, år man ikke har et teknisk opplegg å følge opp.

[Arne2]

On 10/11/2025 at 11:55 PM, J-Å said:

Dette kan det være nyttig å lese i den sammenheng. Det brukes altså både aluminium og syrefast stål i rorstammer. Kobberbunnstoff bør ikke komme i kontakt med aluminium rorstamme:

https://jefa.dk/products/rudder-stocks/

https://jefa.dk/rudder-stock-materials/

https://jefa.dk/electrolysis/

 

Her var det veldig mye interessant, kanskje spesielt om det som går på korrosjon.

 

Det ser ut for meg at ved kjøpt av "gammel bavaria", så er det spesielt 4 ting man bør se litt nærmere på og som kan koste store penger:

 

1. Kjøl og dørkstruktur.

2. Motor.

3. Seildrev.

4. Spaderor.

 

Når det gjelder spaderoret, så ser jeg at dette er en faktor som for eksempel kan komme til å koste like mye penger som et motorbytte.

 

Jeg har ikke helt klart for meg hvordan spaderoret er lagret opp, om det går inne i en "sleeve" (hylse eller rør) slik at et dårlig lager ikke gir vannlekkasje inn i båten, eller om sjøvannet kan lekke inn via et utett lager på spaderoret.

 

Jeg forstår det slik at spaderoret kan sjekkes på denne måten:

 

1. Man dreier rattet helt til babord, til endestopp, og så til styrbord, til endestopp, og sjekker at det er jamn og fin vandring hele veien og en tydelig "stopp".

2. Båten må heises opp for at man skal kunne "rugge og dra" i spaderoret for å sjekke for "aksial play". Skifte av lager er en mulig og overkommelig jobb.

3. Så må man sjekke spesielt for korrosjon på akslingen i det korte området mellom skrog og rorinnfesting. Er det korrosjon her, så kan det bli nødvendig å skifte ut hele spaderoret.

4. Så er det å gjennomføre visuell inspeksjon og "banking" på resten av roret. Eventuelle strukturelle skader kan medføre forholdvis omfattende reparasjoner.

 

Skal tro om dette blir noenlunde rett?

 

Ut if ra det jeg har funnet ut så benytter Bavaria et spaderor med stålaksling på alle modeller. (Rett?!)

[lr-80]

Aluminium her (2011). Ikke så lett å se særlig mye av rorstammen på min før den var tatt ned. 

 

Det er festet med et lager i skroget og et oppunder cockpitdørken. Lagrene er ikke «vanntette», men det nedre er montert i en hylse som går til godt over vannlinjen. På toppen av denne er det en gummimansjett som gir vanntetthet og rom for bevegelse mellom den faste hylsa og rorstammen som roterer.
 
Hvis jeg ikke tar feil, er det vanligere med korrosjon i rorlagerhuset enn selve rorstammen. Dette «sveller» og gjør at roret går tregt. Her med gammelt rorlagerhus (som måtte skjæres ut), og nytt inkludert nytt lager montert i skroget. På det gamle ser du gjenger hvor hylsa (nevnt og avbildet over) er skrudd fast  

[tacan]

En liten avsporing, men hadde vært interessant å vite hvilken erfaring folk sitter på. Hva med de nyere modellene fra 2015 og etter, er det sånn at båtene er dårligere skrudd sammen har tynnere skrog osv. enn de eldre? Leser her og på utenlandske forumer at Bavaria laget de beste båtene sent 90 tallet frem til tidlig 2000 tallet. Andre sier frem til 2009 er bra båter. Og så har man dem så sier at båtene bare blir bedre og bedre jo nyere de er. Hva sier dere som har eiet både eldre og nyere Bavaria båter?

 

[Arne2]

5 hours ago, tacan said:

Hva med de nyere modellene fra 2015 og etter, er det sånn at båtene er dårligere skrudd sammen har tynnere skrog osv. enn de eldre?

 

Synes ikke vi bør spore av tråden over i noe annet, mens vi er midt oppe i de tekniske vurderingene som man kanskje bør gjøre, når man skal kjøpe "gammel" Bavaria. Da er det bedre å opprette en ny tråd for nytt tema.

 

16 hours ago, lr-80 said:

Det er festet med et lager i skroget og et oppunder cockpitdørken. Lagrene er ikke «vanntette», men det nedre er montert i en hylse som går til godt over vannlinjen. På toppen av denne er det en gummimansjett som gir vanntetthet og rom for bevegelse mellom den faste hylsa og rorstammen som roterer.

 

Takker for veldig god og relevant informasjon.

 

Og så er det et tema vi ikke har vært innom. Det er inspeksjon av røstjern eller på engelsk "chain plates".

 

1. Går ut i fra at det må dreie seg om å først ta en sjekk oppe på dekk, der riggen er festet på dekk og så sjekke for eventuelle oppsprekkinger eller deformasjoner.

 

2. Så blir det vel å gå under dekk (?) og sjekke for tilstand der, og innfestinger til skutesiden. (??!). Er det noen problemer eller utfordringer der, eller noe speiselt man skal være oppmerksom på?

 

Nevnt i en bisetning, så er røstjernene på den gamle båten som jeg har bygd inn bak intriøret, slik at man ikke kan se dem, uten å demontere hyller/intreør på babord og styrbord side, så det finnes slike løsninger også. Men på Bavaria så ligger røstjernene åpent tilgjengelig og synlig, kan det stemme?

 

Fant også en interessant artikkel om et litt annet men relevant tema: hva man bår se på, på et seildrev.

[Hulda]

Men ikke hekt deg for mye opp i det som omhandler anoder og korrosjon. Ikke alt som er like korrekt. Uten at jeg gidder å utbrodere.

 

Som skrevet tidligere, røstjern og diverse går gjerne under radaren. Men det er ikke ofte man hører om rigghavari grunnet korrosjon. 

[Seilars]

Arne2 skrev for 22 timer siden:

Men på Bavaria så ligger røstjernene åpent tilgjengelig og synlig, kan det stemme?

 

Ja, det stemmer.  Det meste er enkelt å visuelt inspisere på Bavaria båter, også røstjern innfestingene. Det er også en fordel at alle båtene er bygget veldig likt, slik at kompetansen er god både blant båtverksteder og på nett.  

 

[Arne2]

18 hours ago, Hulda said:

Som skrevet tidligere, røstjern og diverse går gjerne under radaren. Men det er ikke ofte man hører om rigghavari grunnet korrosjon. 

 

Jeg kjenner faktisk to forskjellige seilere som har det til felles at de fortalte at de, to forsjellige steder i verden, kom ut for et litt uventet kraftig uvær, med den følge at "masta brakk". (I Middelhavet og i Nordsjøen.)

 

Men når man ser på hvordan kreftene overføres i masta, så er det jo ikke så mange krefter som "brekker", i form av bøymomnent, det er heller slik at kreftene overføres til wiere i riggen og og videre til røstjern og innfestingspunkter i dekk. Når dette gir etter, så kan man oppleve at "masta brekker". Masta selv opptar jo først og fremst krefter i en retning, og det er "sammentrykning" eller kompresjon. 

 

Defekter eller svikt i riggen, eller i innfestingspunktene til riggen, inklusive røstjern, vil jo ofte skyldes korrosjon i stålwiere, rigg eller røstjern, men ikke nødvendigvis. På eldre seilbåter (for eksempel Oksøy 32), så er røstjernene boltet fast i treplater i intriøret, slik at når treplatene har sugd litt vann og blitt litt dårlige opp gjennom årene, så kan man risikere at "masta brekker".

 

Synes nok absolutt, at en god og grundig inspeksjon av rigg og tilhørende røstjern er et viktig sjekkpunkt uansett hvilken seilbåt av plast, som man vurderer kjøpe.  

 

På den båten som jeg har, så er det stort sett valgt for det meste gode og funksjonelle løsninger, men når det gjelder røstjernene på styrbord og babord side, så er disse bygd inn bak intriøret, slik at de ikke er synlige. Så lenge jeg seiler lokalt og stort sett i godt vær, så kan jeg akseptere det, man skulle jeg noe lengre avgårde, så ville jeg nok demontere det som er nødvendig av interiør for å komme til og gå over røstjernene, på sidene, slik at jeg ikke risikerer at "masta brekker".

 

På en av videoene over, han som seilte rundt jorda i en Bavaria 30, så opplevde man også tap av mast. Det skyldtes ikke at "den brakk" men at innfestingen av forstaget "hoppet ut" av festet, slik at det ikke lengre var noen rigg til å holde og balansere kreftene i kraftretning forover, i fra toppen av masta. ("Nesten toppen" med brøkdelsrigg.) På gamle Moody så har de satt på en ekstra wire parallelt ved siden av forstaget, og jeg lurte på hvorfor, men da jeg så videoen om han som mistet forstaget, da skjønte jeg jo hvorfor. 

 

Vi mene at dersom en seilbåt er bygd med godt synlige og tilgjengelige røstjern, så medfører dette en stor fordel, for det totale sikkerhetsnivået, og jeg forstår det slik at det har Bavaria båtene.

 

Jeg synes ikke at man kan legge det til grunn av "tap av mast på en seilbåt" er noe som aldri skjer, for det er jo faktisk noe man hører om, nå og da.

 

Når det gjelder diskusjoner rundt korrosjon og påregnelige følgeskader, så er det jo slik at en ting er hva som er teoretisk interessant. Noe annet er det som koster 100.000 kroner, når man tar feil. Tap av rigg, defekt seildrev, defekt spaderor, da er man jo raskt over i situasjoner som man med fordel kan fange opp, før man så og si mottar regningen.

 

Det som for meg framstår som noe av Bavariabåtenes sterke side, det er at de er "godt inspiserbare", det ligger godt til rette for å finne de skadene som måtte være der, og de er for det meste også "godt reparerbare", slik at dette er båter som man kan forvente vil ha et langt liv.

 

Nok et eksempel på "mast som knakk". Og ett til .

 

[Hulda]

Det jeg prøvde å formidle var masthavari relatert til korrosjon i røstjern. Den ene videoen du referer til hadde en slik, eller tilsvarende feil:

Og båten over har seilt tur/retur Tromsø over to år med åtte strekkfisker uten låsing. Det behøver ikke å gå i dass. Den andre du referer til oppgis ikke grunn til rigghavari. Men røstjernene på lo side virker intakt. Ryker et mellomvant på en slik rigg, er mastknekk et rimelig resultat. Eller et toppvant.

[Arne2]

1 hour ago, Hulda said:

Det jeg prøvde å formidle var masthavari relatert til korrosjon i røstjern.

 

Jada. Jeg kikket litt grundig på bildet fra det andre eksmeplet også, og der var i alle fall røstjernene på den ene siden, som var synlig, intakt.

 

Men jeg husker også et eksempel på en båt som lå til salgs på finn dått no, der røstjernet på babord side var dratt opp tvers gjennom dekket, slik at det bare var et krater igjen. Selger opplyste at det hadde oppstått et smell når han var ute og seilte og så gikk masta over bord, og så hadde det blitt et hull i dekket, men det mente han skulle være enkelt å tette igjen.

 

På min nåværende båt, så har jeg lett med lys og lykt, bokstavelig talt, etter den bolten eller de boltene som holder masta nede mot dekket. Konlusjonen er at det ikke ser ut til å være noen bolt der i det hele tatt, bare en "grop" som masta står i, slik at den i prinsipp kan svinge fritt i forhold til innfestingen. 100% av kreftene i fra vind og seil overføres nok sånn sett via stående rigg, inklusive røstjern over til skroget. Den eneste kraften som masta kan overføre er som trykk ned mot dekket. Tar man vekk stående rigg, så er det ingen ting som holder masta oppe.

 

Det forhold at det sikkert finnes en hel del eksempeler på at kjølen ikke har falt av, det bør jo ikke være en grunn til at man ikke sjekker skrog og struktur rimelig grundig, der hvor belastningene er størst, som kanskje er rundt innfesting av kjøl, ror og røstjern.

 

Man bør etter mitt syn utarbeide og ha en sjekkliste som beskriver alt som er viktig og releavant, når man gjør en teknisk gjennomgang av en "gammel Bavaria".

 

Noe av hensikten med denne tråden, det var nok å få fram innholdet i denne sjekklisten. (Og blir det eventuelt ikke noen Bavaria på meg, på grunn av gamle Moody, så bør innholdet også kunne brukes av andre.) 

 

[Hulda]

Når riggen strammes er resultanten at masten blir trykket ned. Vanligvis står masten i et spor eller en 'sko'. Litt av hvert blir praktisert. Vanligvis lander kraften fra masten i forkant av kjølen. Jeg har sett konstruksjoner der resultanten fra masten lander foran kjølen, som ikke er heldig. Jeg kjenner til en båt der stresskorrosjon 'klippet' av røstjernet rett under dekket. Båten var 12 timer vest av Kanariøyene da riggen la seg pent i sjøen. Jeg vet om en båt til som oppdaget tæring ved rutinekontroll. Kontrollen gikk på at han hadde masten nede for sjekk. Samtidig trakk han røstjernene fordi han hadde litt lekkasje. Og han fant tildekkingskorrosjon der jernene gikk gjennom dekket. På begge båtene var materialet AISI 316, som er et normalt materialvalg. Som skrevet over, jeg oppfatter slik feil som uvanlig. Jeg vil anta at det er mer vanlig med utmatting på wirer/fester, brudd i strekkfisker (ref Hulda), manglende splinter osv. Seldéns pris på strekkfisker til Hulda er ca SEK 2500/stk. Strekkfisken, som jeg viser over, er del av rigg montert av proff rigger. Han hadde også glemt låsing av salingshorn. Der oppe var bolten som sikrer salingshornet mot masten på vei ut, slik at bolten kilte seg halvveis ute. Da hadde båten seilt fra Bohuslän til Bodø. Det er generelt ting å sjekke ut, ikke spesielt for Bavaria.

[J-Å]

Når det gjelder rigg, så viser vel dine eksempler at det viktigste på en sjekkliste å sikre at alt er sikret mot å skru seg opp eller løsne. At ting ryker er mer sjelden. På moderne rigger kan det være flere former for sikringer. To nylige rigghavarier og en avbrutt seilas på Shetland Race skyldtes etter det jeg forstår feil på vant som per design er sikret med locktite. Det er vanskelig å sjekke. Det som gjerne skjer i hardt vær er gjerne ikke at lo vant ryker, men at le vant løsner, etter at de har blitt stående slakke og utsatt for store bevegelser over lang tid. Så ryker riggen i første slag. 

 

Det eneste som typisk blir overbelastet er storseilskjøtet, som på båter uten lensetakler får store belastninger ved en jibb. Bavaria har ofte skjøtet midt på bommen. Det øker belastningen. Jeg ser endel løyganger som i stedet for endestopp har en pyntedel i plast med en liten skrue i enden. Der det er blokker i enden er de også ofte dårlig sikret mot belastning utover. Jeg legger også merke til at en del båter er rigget med jib preventer. Mens skjøtet gjerne har tre festepunkter i bommen, blir jib-preventer ofte bare festet i ett av disse. I tillegg blir belastningen sideveis. 

[Hulda]

Når man skal kjøpe en gammel båt, bør sjekklisten inneholde inndekking av de punktene jeg nevner over. Som en kuriositet spurte jeg Sourhern Cross hva de skulle ha for 17 meter 10 mm Dyform med påpresset T i ene enden. De skulle gjøre det billig. Jeg visste jo ikke helt sikkert tilstanden på riggen før jeg tok den ned i sommer. Husker ikke helt nøyaktig, men lurer på om de ikke skulle ha 18000 for en slik lengde. Det drar fort på mange kroner. 

[Seilars]

Arne2 skrev for 3 timer siden:

Man bør etter mitt syn utarbeide og ha en sjekkliste som beskriver alt som er viktig og releavant, når man gjør en teknisk gjennomgang av en "gammel Bavaria".

 

20-25 år gamle båter befinner seg stort sett på ulike steder i det tekniske livet. Strukturelt sett så kan de være like, men om du ser på en tilstandsrapport på ett hus, så regnes bygningskroppen som selve huset, og så kommenteres forventet levetid på tak, vinduer, bad, kledning etc. i forhold til forventet levetid. På samme viset bør man vurdere en brukt båt.  Kjøper man en Brukt bavaria /seilbåt fra feks. 2004, så er følgende tekniske installasjoner verdt å ikke bare tilstands vurdere, men også «nedskrive».

 

Forslag til anbefalt nedskrivingstid:

-Autopilot, 20 år ved familie bruk, kortere ved langtur / charter. 

-Multifunksjonsskjermer og elektronikk med data prosessorer, 15 år. 

-Grønn motor, 20-30 år. 

-Bly batterier 5-10 år.

-Turseil om man ikke er så kresen, 15-20 år. Kortere ved langtur/ charter bruk.

-Ankerwinsjer 25 år. 

 

Listen ovenfor kan definitivt diskuteres, og er ingen fasit, men den forteller en kjøper at det er en grunn til at en brukt båt går for 800 000, når en ny tilsvarende båt koster 3,5 millioner. Det kommer perioder i levetiden til en båt der noen hundre tusen må brukes for å komme seg videre. Levetiden på en båt er ikke bare basert på hva verftet gjorde for 30 år siden, men også avhengig av hva som har skjedd etter den tid. Det er ikke ulikt surfing, man må holde båten oppå bølgene, og om det blir for mye feil på en gang, så vil dette gjenspeiles i verdien. Nådestøtet er når eieren ikke ønsker å holde liv i båten lenger.  Oppgraderinger på en 20-25 år gammel Bavaria er midtlivs oppgraderinger. Finner du pene eksemplarer med nyere motor og seil, så kan du surfe videre uten å bekymre deg for den utgiften. Er det eksemplarer som mangler det meste, så bør det gjenspeiles i prisen.  Vi oppgraderer båten vår fra 2003 kontinuerlig, og har bla. byttet motor, seil, all elektronikk, autopilot, dieselvarmer, ankerwinsj akter, salong,madrasser, og sprayhood (3 ganger). Dette i tillegg til oppgraderinger som moderniserer båten i forhold til dagens standard. (5G wifi, Lifepo4, lading, inverter, forward scan, etc).  Vi har derfor hatt ett vesentlig høyere driftsbudsjett på vår båt enn mange tilsvarende båter. Ser at det av og til kommer eksemplarer der tilsvarende tekniske løft delvis er utført, og man kan ikke regne med å få igjen pengene. Men samtidig så kan man jo spørre seg om de eksemplarene som mangler det meste er verdt pengene. 

 

Som du sikkert forstår, så er den tekniske alderen på en båt også avhengig av oppgraderinger og vedlikehold. Det hjelper ikke om skroget holder i 50 år om alt oppi det er utdatert og nedslitt. Kan man leve med en båt som teknisk er 100% 2003 modell? Eller ønsker man at noen av de forventede utgiftene er tatt.  Jeg vil påstå at den tekniske verdien på en Bavaria 38 fra 2003-2005 slik som vår kan skille 500 000 dersom man regner inn at noen av eksemplarene har skjulte skader fra grunnstøtinger som man ikke ser etter ved kjøp.  En grundig kjøpsprosess sammen med en takstmann kan fort være verdt pengene uavhengig av hva slags fabrikat man kjøper av en 20-25 år gammel seilbåt. Samtidig så kan det være lurt å gi litt ekstra for en båt som har fått litt oppgraderinger og stell, for det er garantert ikke lønnsomt å gjøre disse oppgraderingene selv. Skal man investere i båt, så hentes utbyttet hovedsaklig ut i båtglede, det er i hvertfall mitt utgangspunkt.  Investeringer må skrives ned ved at man tar ut utbytte i form av båtglede over flere år.  Vi kan dele kostnaden på vår båt over 23 fantastiske sesonger med ett potensiale for mange flere sesonger i årene som kommer. 

 

[Arne2]

5 minutes ago, Seilars said:

Som du sikkert forstår, så er den tekniske alderen på en båt også avhengig av oppgraderinger og vedlikehold. Det hjelper ikke om skroget holder i 50 år om alt oppi det er utdatert og nedslitt.

 

Jo, det er jeg nok ganske enig i. Det er nok viktig å sjekke både for strukturelle skader, og vedlikeholdsstatus for det øvrige.

 

2 hours ago, J-Å said:

Bavaria har ofte skjøtet midt på bommen.

 

Ja, det har jeg lagt merke til og min første tanke var: Hvordan i all verdens dager kan dette fungere? Uten å ha prøvd det, så skulle man jo tro at det bidrar til å gjøre seilingen litt enklere og litt mer komfortabel. Jeg fant også litt "utdypende info" for slike som meg, som kanskje ikke helt har full kontroll på seilingen. 

 

 

[lr-80]

Arne2 skrev 35 minutter siden:

 

Ja, det har jeg lagt merke til og min første tanke var: Hvordan i all verdens dager kan dette fungere? Uten å ha prøvd det, så skulle man jo tro at det bidrar til å gjøre seilingen litt enklere og litt mer komfortabel. Jeg fant også litt "utdypende info" for slike som meg, som kanskje ikke helt har full kontroll på seilingen. 

 

Kreftene blir større med skjøtet på hyttetak og midt på bommen. Derfor er det spesifisert kraftigere bom og innstøpt stålribber i hyttetaket på Bavaria med denne løsningen. Noen har løygang, nyere ofte to separate skjøtepunkter. 
 

Et 30 m2 storseil i frisk vind (12 m/s) kan utvikle 800-1200 kg trekkraft i skjøtet. Dette er det dimensjonert for. Ved en ufrivillig jibb, hvor man ikke følger på med å gi ut på skjøtet, kan dette øke 3-5 ganger momentant - altså flere tonn kraft kortvarig mot bom og tak. Derfor er det spesielt på denne typen skjøteoppsett anbefalt å bruke preventer (du binder fast bommen mot kryssholt midskips eller forut), eller bombrems. 

En bombrems demper eller kontrollerer bommens bevegelse i lens slik at en ufrivillig jibb skjer rolig og ikke med et farlig “smell”. Den virker ved friksjon: et tau føres gjennom bremsen (eller i S-slynger) fra bommen til dekkfester på hver side, og motstanden kan justeres med føring/antall vendinger. En rimelig «rapell-åtter» kan brukes på samme måte (effektivt og enkelt), men gir grovere justering og mer slitasje på tau enn dedikerte bombremsere.

[Seilars]

lr-80 skrev 1 time siden:

Ved en ufrivillig jibb, hvor man ikke følger på med å gi ut på skjøtet, kan dette øke 3-5 ganger momentant - altså flere tonn kraft kortvarig mot bom og tak.

 

Been there…done that.  Det som røk hos oss var festeringen i skjøtehornet på storseilet. (aktre nedre hjørnet på rullestorseilet).  Har en teori om at Selden, Bavaria, og andre som driver med konstruksjon av slike ting legger inn «weak links». Så når man ser at de har benyttet en litt mindre sjakkel enn det som ser normalt ut, og den likevel holder fint, så har det forhåpentligvis en hensikt.  Ikke ulikt brytepinnene på snøfresen. På vår båt, så var det seilet som røk i ett uoppmerksomt øyeblikk med 2 meter sjø aktenfra. Kjedelig der og da, men noe må av og til ryke når man gjør dumme ting. 

[lr-80]

Seilars skrev 3 minutter siden:

 

Been there…done that.  Det som røk hos oss var festeringen i skjøtehornet på storseilet. (aktre nedre hjørnet på rullestorseilet).  Har en teori om at Selden, Bavaria, og andre som driver med konstruksjon av slike ting legger inn «weak links». Så når man ser at de har benyttet en litt mindre sjakkel enn det som ser normalt ut, og den likevel holder fint, så har det forhåpentligvis en hensikt.  Ikke ulikt brytepinnene på snøfresen. På vår båt, så var det seilet som røk i ett uoppmerksomt øyeblikk med 2 meter sjø aktenfra. Kjedelig der og da, men noe må av og til ryke når man gjør dumme ting. 

Veldig nyttig betraktning. Men vi har jo alle hørt om bøyde og brukne bommer. Satser på å teste ut en rapell-åtter selv til neste sesong, koster noen hundrelapper mot noe du får hos riggeren til prisen av en pent brukt bruktbil. For fast preventer er ikke alltid så hensiktsmessig, og er ofte ikke rigget når den trengs. 

[Hulda]

Det er helt riktig det Seilars skriver om 'aldersfradrag'. Noen bekjente av meg har oppgradert en eldre svensk klassiker for 600.000. Rett og slett fordi de vet hva de driver med. Har seilt verdenshavene i 30 år. En annen kompis ser mot oppgradering for 1 mill. Dette koster vanvittig med kroner å hente inn gamle forsømmelser. Det vet jeg som har teknisk innsikt og oppgraderer kontinuerlig. 

 

Bom med tyskerskjøte: Proctor på Henåen sa: 'Anten handlar du det jag mener du har behov av. Hvis inte vil jag inte selge. Du hör inn blant de store grabbarna'. Så ble det ny bom med fester og dingsen som går mellom bommen og masten, hva det nå enn heter igjen. SEK 60.000. Da svenskekrona var 75 øre. I fjor/forfjor nye Garminer til noen titusner. Nå skal genoaen inn til overhaling. Og så skal det elektriske anlegget få seg en uautorisert oppgradering. Pluss en bøtte andre greier. Og prisen øker med vekt og volum.

[J-Å]

lr-80 skrev for 3 timer siden:

Derfor er det spesielt på denne typen skjøteoppsett anbefalt å bruke preventer (du binder fast bommen mot kryssholt midskips eller forut), eller bombrems. 

En bombrems demper eller kontrollerer bommens bevegelse i lens slik at en ufrivillig jibb skjer rolig og ikke med et farlig “smell”. 

En bombrems kan jeg være enig i, men en preventer som er bundet fast fremme på dekk vil jeg ikke anbefale i hardt vær. For det første kan den gi enda verre belastning på bommen, for det andre kan båten gå i en "kineserbroach" og komme helt ut av kontroll. Så ihvertfall bør en preventer kunne løses ut fra rormannplass. 

[Arne2]

1 hour ago, Hulda said:

Det er helt riktig det Seilars skriver om 'aldersfradrag'. Noen bekjente av meg har oppgradert en eldre svensk klassiker for 600.000. Rett og slett fordi de vet hva de driver med. Har seilt verdenshavene i 30 år. En annen kompis ser mot oppgradering for 1 mill. Dette koster vanvittig med kroner å hente inn gamle forsømmelser.

 

Jeg vil nok mene litt av det motsatte. I det å ha "teknisk innsikt" så ligger det først og fremst å kunne vudere båtens tekniske status opp mot de behov som faktisk finnes. Hvis man oppgraderer for 1 million kroner og gjør klar for en verdensomseiling, på grunn av at man skal seile i fra Stavanger til Sandnes, da finnes det ingen god balanse mellom kostnader mot behov.

 

Det som ser ut til å være er en av Bavariabåtenes sterke side, det er at det dreier seg om et forholdvis enkelt og rubust design, der det ligger forholdsvis godt til rette både for å avdekke feil, og vedlikeholdsstatus, slik at man kan optimalisere et kjøp og en avtalt pris mot de behov som man faktisk har. Sånn sett så vurderer jeg Bavaria til å være et forholdvis "trygt valg" på grunn av at det ligger ganske godt til rette for at man kan vurdere "teknisk tilstand" opp mot "faktiske behov".

 

De oppgraderinger jeg har gjennomført på min egen båt, gjennom de siste 2 årene, det er å skifte ut alle forholdvis dyre originale forbruksdeler med tilsvarende i fra Biltema, som fungerer akkurat like godt, men til en brøkdel av prisen. Det har jo ikke kostet så mye.