Max krenging med max fart på seilbåt ?

[`MINA']

Hvis jeg har forstått dette riktig er det forskjell på seilbåter ang. hva som er det maksimale krengingsvinkel som anbefales for å ikke begynne å miste fart. Dette baserer seg vel på størrelse og fasong ?

 

Har aldri tenkt mye på dette under seilas tidligere, og har derfor ikke praktiske erfaringer her. Hvordan kan jeg vite hva som er den maksimale vinkelen på min båt ?

 

Er det mange av dere som bruker krengingsmåler ?

[Krapyl]

Det står litt om det i siste nummer av Seilmafasinet.

[CB.]

Jeg tipper vinkelen er på ca 30 grader som gir max fart på kryss

[avmønstret5]

Veldig generelt kan en si at økende krenging gir økende avdrift og minskende effektivt seilareal. For "vanlige" skrogformer/kjøl vil det være lite å tjene over 25 grader. Langsmale båter kan vel seile med maksimal fart med noe mer krenging (kryss/bidevind)

[wave]

Ser Seilmagasinet opererer med max 15-20 grader på brede, flatbunnende båter som jo endrer formen på undervannsskroget betraktelig ved mye krenking. Og max 30 grader for de mer langsmale med noe rundere skrogfasong. Er enig at ved en 25 grader er det vanligvis mer å hente på fart ved å reve, samtidig som seilasen blir mer behagelig.

 

Båter med stor bredde akter bør også ta hensyn til rorlengde ved krenging. Det er ikke trivelig når roret slipper sjøen i en vindbyge

[Barsk IV]

Din båt seiler mindre effektivt ved mer enn 20-22 grader krengning. Husk at litt høyere fart på loggen går fort tapt i større avdrift.

 

mvh

 

Barsk II

Redigert 25.Mars.2006 av Barsk II (see edit history)

[Blanco]

Det er bare en måte å finne det ut på. Gå maks høyde, trim seilene og følg med på loggen.

Alt over 15-20 gr. høres mye ut på en moderne seilbåt. Kjølen er en viktig del i det å ta maks høyde og hindre avdrift. Krenging ut over dette gjør at man seiler like mye sidelengs som fram, selv om man kanskje oppleve det som heftig.

[`MINA']

Det står litt om det i siste nummer av Seilmafasinet.

Har ikke hatt tid til å se igjennom det siste Seilmagasinet. Det ligger klart nå med denne reportasjen som første prioritet i kveld !

Ser Seilmagasinet opererer med max 15-20 grader på brede, flatbunnende båter som jo endrer formen på undervannsskroget betraktelig ved mye krenking. Og max 30 grader for de mer langsmale med noe rundere skrogfasong. Er enig at ved en 25 grader er det vanligvis mer å hente på fart ved å reve, samtidig som seilasen blir mer behagelig.

 

Båter med stor bredde akter bør også ta hensyn til rorlengde ved krenging. Det er ikke trivelig når roret slipper sjøen i en vindbyge

Hva kan man klassifisere min Fenix som her da ? Max 30 grader for min ?

Det er bare en måte å finne det ut på. Gå maks høyde, trim seilene og følg med på loggen.

Alt over 15-20 gr. høres mye ut på en moderne seilbåt. Kjølen er en viktig del i det å ta maks høyde og hindre avdrift. Krenging ut over dette gjør at man seiler like mye sidelengs som fram, selv om man kanskje oppleve det som heftig.

Jeg er enda ikke inne med alle seilutrykkene her enda. Hva mener dere med "maks høyde" ?

[Anonym]

Jeg er enda ikke inne med alle seilutrykkene her enda. Hva mener dere med "maks høyde" ?

Maks høyde er når du går så mye opp mot vinden som er mulig.

[Mouche]

Har ikke hatt tid til å se igjennom det siste Seilmagasinet. Det ligger klart nå med denne reportasjen som første prioritet i kveld !

Her er det tydeligvis på tide å gjøre opp status med hensyn til hva som er viktig (viktigst)!

[`MINA']

Her er det tydeligvis på tide å gjøre opp status med hensyn til hva som er viktig (viktigst)!

Må si meg enig der. Men har stresset på med opppussing hjemme, slik at vi kan bli ferdige der og heller kan begynne med båtpussen. Regner det også som viktig ( har vært flere timer i båten i dag. Deilig følelse når sjøsettingen nærmer seg )

[wave]

GeV:

Fenix har vel en ganske moderat rund skrogform, og tåler en del krenging. Men du får teste ut det optimale mht. fart, høyde og avdrift når våren en gang måtte innfinne seg

[Barsk IV]

GeV:

Fenix har vel en ganske moderat rund skrogform, og tåler en del krenging.

Helt uenig.

Rund?? Hva sammenligner du med da fra samme tid?? Banner 28 eller noe sånt? Fenix`n var/er mye flatere under enn de fleste sammenlignbare. Gå gjerne å se på f.eks. en Ballad.

Fenix`n har relativt smal vannlinje og volumiøst akterskip, dette kombinert med ganske høyt fribord, og innovative innredningsløsninger gjorde den veldig romslig under dekk. Den kan ha en tendens til å slippe roret litt ved for mye krengning.

 

mvh

 

Barsk II

[Suzuki]

nå er vel Fenix konstruksjonen, over 15 år yngre enn Balladen. Balladen ble konstruert i 1968, mens Fenixen vel ble lansert godt innpå `80 tallet ? Fenix`en er vel mer å sammenligne med f.eks Alpha & Cummulus fra Albin familien ?

 

Utover det har jeg ingen kommentar. Jo - forresten. Å sammenligne en Ballad og en Fenix, er som å sammenligne en Volvo 240 med en Ford Mondeo.

Ment for samme bruket, men totalt forskjellige. Men - det vet jo du.

 

Suzuki

[wave]

GeV:

Om du vil vite mer om Fenix eller andre kurante seilbåter, er denne svenske siden et flott sted å starte.

Under "Båtfakta" ligger eierenes synspunkter på båtens sterke og svake sider.

 

De fleste mener den er begynnelsesvek, men sluttstiv, og bør reves relativt tidlig.

Akterskipet var sikkert bredt for sin tid, men ser heller ganske moderat ut i forhold til dagens nykonstruksjoner. Fenix ble lansert i 1980.

Sailguide.com

Redigert 26.Mars.2006 av wave (see edit history)

[Arild Iversen]

Gev.

Nå har jeg aldri seilt Fenix så jeg skal være forsiktig å uttale meg der, men med den båten jeg har i dag ( First 35 ) er det lite å hente på krenging over 25 grader.

Den er bred for lengden ( 3,75 ) og når den legger sida godt nedi blir det en heftig kurve i vannlinjen.

Da lønner det seg å ta ett rev i storseilet, krengingen minker, farten øker, høyden øker og alle sjeler gleder seg

 

Her er det vel best å prøve seg fram, men min erfaring er at når en seiler med rekka i vannet og roret på tvers går det ikke særlig bra fremover............

[Mouche]

GeV:

 

Hvi du går inn på http://www.norskmaxiklubb.no/ så finner du en trimguide for Maxi Fenix som burde være til god hjelp!

 

Som Maxi-eier bør du også sjekke:

 

http://www.maxispecialisten.se/

http://www.maximalt.dk/

 

På disse sidene finner du også andre linker til Maxibåter.

 

Mitt eget råd er å reve før det er nødvendig. For mye seil gir lavere fart, større avdrift og mindre behag så egentlig synes jeg ikke dette er noen vanskelig problemstilling (better safe than sorry)!

 

 

Jeg overlater til Knut Frostad (og andre) å plane på kjølen med 45 graders krengning og i 30 knops fart i sydishavet i sterk vind og stor sjø mens snøen pisker deg i ansiktet. Dette er på lens - du store kineser!

[Sjøtummel]

Er det mange av dere som bruker krengingsmåler?

Kan ikke svare for andre, men det er et enkelt og billig instrument. Kjekt å ha når du prøver å finne ut hvordan båten din seiler.

[Krapyl]

Jeg har et sånt inklinometer på kompasset, så jeg har fulgt litegrann med.

25 og 30 grader må være alldeles for meget på den båten.

Har ikke seilt Fenix selv, men vil vel tro at den oppfører seg ganske likt min egen båt. Og der er det skjelden jeg krenger mer enn 15-20 grader. Jeg tar et rev når det blåser 7-8 m/s.

Prøver jeg å presse med for stor seilføring, er det til ville protester fra båten som vil opp i vindøyet hele tiden.

Og det blir det dårlig med fart utav.

[Suzuki]

er vel helst disse svenske Blyantene som er dugandes på ekstrem krenging ? Skjærgårdskryssere av ulike art.. ? 40 fot, og 2,20 m brede...

 

Suzuki

[ulysses]

Og mye av årsaken til at de svenske blyantene seiler bra med mye krenging, er vel at de er designet for å krenge. Da får man max vannlinjelengde som fører til større fartspotensiale. Det ekstreme overhenget i baugen er veldig praktisk når man skal legge til i skjærgården (gruer meg litt til dette når jeg får sjøsatt, selv om min stevn ikke er helt loddrett). Mange av disse båtene er vel også designet rundt måleregler som straffer statisk vannlinjelengde, men ikke vannlinje ved krenging.

 

Ulempen er jo at man ikke får plass til så mange toaletter og dusjer ombord, og så mister man i tillegg surfeegenskapene som mange av dagens bredere konstruksjoner har. Fartsrekorden med gamlebåten, en Albin Express, var 14,7 knop (gps-målt), og det tror jeg hadde vært vanskelig å slå med en like lang, men smalere konstruksjon.

[Nefertiti]

Jeg ville sagt at 30 grader krengning på Fenixen er i overkant...

Uten at jeg helt har tenkt meg om ville jeg sagt rundt 20 grader er nok...

 

Nå er vel ikke Expressen utpreget bred? I utgangspunktet har den vel heller ikke et planende skrog...men noe gjør den da når den passerer 10 knop?

[ulysses]

Expressen er ikke spesielt bred sammenliknet med dagens moderne båter, men den er såpass lett med nok bæring akter, til at den kan plane på slør og lens når det er nok sjø. Jeg får kanskje legge til at det neppe var flatt vann i Kattegatt den dagen. Bølgehøyden var 3-4 meter og det blåste 17 M/S. Det var en heftig, men også litt skummel opplevelse.

 

Poenget mitt var at en smalere og tyngre båt sannsynligvis hadde "satt seg" mer i sjøen. Dog ville det sikkert vært en mindre ekstrem opplevelse. Grensen for gamlebåten tror jeg gikk ved ca 9,5 knop. Over det begynte det å kjennes litt på den utrygge siden.

[Hulda]

Min forrige Sylfiden var en Conqubin 38, heller langsmal. Jeg tror den var 3 meter bred. Den seilte best på kryss ved 20 grader krenging. Maks. fart under surf vi hadde var 14 knop. Med lett båt, ikke full av allslags tral som jeg har lett for å fylle båtene med, var den forholdsvis lett og få opp i surf. Ellers gikk den støtt og godt på mellom 5- og 6 knop over lange distanser, f.eks. Son til Skagen. Med gunstige forhold dro den opp i 8 knop på kryss, men denne farten var det vanskelig å holde over tid.

 

Nåværende Hulda har mye av samme karakteristikken. Total lengde 13 meter, bredde 4 meter og vannlinje drøye 10 meter. Høyden på kryss er ikke på langt nær så god som Sylfiden. Hulda seiler lett opp i 7 knop på kryss. Optimal krenging er ikke over 15 grader, altså vesentlig mindre enn langsmale Sylfiden. Vi har ikke vært ute i slikt vær at vi har oppnådd surfing med denne båten, men jeg har blitt fortalt at det lar seg gjøre. Farten er da slik at man bør holde på korsjetten, ifølge han som fortalte det.

[NOR_Gandsfjord]

Max krengning vil båten si fra om selv, idet den broacher. Dvs roret slipper vannet, og baugen svinger opp i vindøyet. En bred båt broacher tidligere enn en smal båt, idet roret løftes mer ut av vannet ved krengning enn hva som er tilfelle med en smalere båt. Sentrum for oppdrift - eller 'vippepunktet' flytter seg ut mot le ved krengning - den grønne prikken på tegningen. Roret får mindre kraft i vannet pga vinklingen, og som men ser på båt B løftes det også ut av vannet, noe som gir ennå mindre flate å holde i mot med.

 

 

Optimal krengning for fart på kryss oppnås en god stund før broach. Det er imidlertid greit å vite ved hvilken krengning broachen kommer, da dette er en absolutt grense for båten. Broach kommer et sted mellom 30 og 45 grader.

 

En båt har som regel 'minimum' krengning mellom 10 og 15 grader. I lite vind, hvor båten krenger lite av seg selv, lønner det seg å ri den ned i le, inntil man oppnår 10-15 grader krengning. Seilene står bedre i lite vind ved 'tvungen' krengning av båten, idet tyngdekraften hjelper seilene til å få en bedre form enn hva en puslete vind får til av seg selv.

 

Så - hvor er så optimal krengning for fart. Vi ligger mellom 10 og 30 grader for en bred båt og mellom 25 og 45 grader for en smal båt (overforenklet...).

 

Her er det prøving og feiling som gjelder. Krengningsvinkelen er heller ikke et absolutt tall, avhanger av vind, bølger og seiltrim.

 

Et rorutslag på mer enn 5-8 grader for å holde båten på rett kurs er en indikasjon på at storseilet står litt for hardt (skjøte for stramt), eller at det ikke er trimmet flatt nok (for slakt uthal), eller at det lukker for mye i toppen (for slakt akterstag ved brøkdelsrigg).

 

Når du oppnår et rorutslag på ca 5 grader for å holde rett kurs på max kryss med flatt seil (uthal dratt til merket på bommen) og max twist (akterstaget dratt til du ikke tør mer) og sentrert skjøte (løygangen i midtstilling) kan du lese av 'riktig' krengning i den vinden du da seiler i (du må ha 7-10 m/s vind for å oppnå de tingene jeg skriver om her..).

 

Neste trekk for å minke på krengning/rorutslag ved økende vind vil være å slippe ned litt på løygangen.

 

Det er i det du går tom for løygang at broachen gjerne kommer... Du må da begynne å slippe litt på skjøtet, men det fører igjen til et fullere seil som gir mer krengende krefter. En hardt satt kickstrap kan avhjelpe noe, men belastningen ved en pinn-stram kick fører ofte til noe brekkasje på kryss - ved broaching eller plutselige manøvre.