Max krenging med max fart på seilbåt ?

[`MINA']

Mitt eget råd er å reve før det er nødvendig. For mye seil gir lavere fart, større avdrift og mindre behag så egentlig synes jeg ikke dette er noen vanskelig problemstilling (better safe than sorry)!

Enig her. Vi rever somregel før vinden kommer opp i 10 m/s. Har ofte tatt et rev allerede når vi legger ut fra brygga hvis det ser ut som det blåse friskt ute på fjorden. Lettere å fjerne dette revet enn å reve utpå.

Max krengning vil båten si fra om selv, idet den broacher. Dvs roret slipper vannet, og baugen svinger opp i vindøyet. ................................................................................

................................................................................

..............

Flott innlegg "suprise"

[Krapyl]

Det er i det du går tom for løygang at broachen gjerne kommer...

Da er det å merke seg at "årets beste båtkjøp" ikke har løygang.

[Barsk IV]

En hardt satt kickstrap kan avhjelpe noe, men belastningen ved en pinn-stram kick fører ofte til noe brekkasje på kryss - ved broaching eller plutselige manøvre.

Det kan jeg skrive under på, ved min kraftigste broach (gjentas ikke med glede..!!) så røk sjakkelen til kicken tvers av. Det kan bli en enorm belastning på kicken, husk at den er festet langt inne på bommen, så momentet blir stort. Derfor er en lang løygang sikkert fint og ha, da kan man finne en bedre kraftfordeling mellom kicken og skjøte ?(misunner Krapyl`s løygang!)

 

mvh

 

Barsk II

Redigert 28.Mars.2006 av Barsk II (see edit history)

[NOR_Gandsfjord]

Innlegget mitt over behandler 'basic' storseilstrim. Forseilstrim er noe mer innviklet siden formen på forseilet kan varieres mer enn formen på storseilet.

 

Å finne den gode trimmen for båten sin - 'sporet' som det heter - er absolutt noe som er verdt bryet. Verdt å legge en del arbeid i. Følelsen av å ha båten i 'sporet' rangerer blandt de deiligste føleleser en seiler kan ha....

En kompis mener dette er DEN beste følelsen overhodet. Er ikke sikker på om den rater så høyt, men den rangerer definitivt blandt topp fem for meg og

[Krapyl]

Fint innlegg fra surprise.

Reneste "Dedekam for dummies".

 

Står også litt her.

 

Min forrige båt hadde mastheadrigg med lite storseil og diger genoa. Derfor ble jeg ganske overrasket over mulighetene jeg plutselig fikk med et storseil som var trimbart. Den lange løygangen og akterstaget har mer effekt på å rette opp båten enn jeg hadde trodd på forhånd. Siden jeg ikke er noen ihuga regattaseiler tok det et år før jeg fant ut at Cunningham SKAL monteres.

[Douro]

Max krengning vil båten si fra om selv, idet den broacher. Dvs roret slipper vannet, og baugen svinger opp i vindøyet.

Hmm...

Jeg skjønner at det er mange seilere her som benytter begrepet broach med en helt ulik betydning enn hva man gjør andre steder i landet.

I min verden er broach noe som kan inntreffe under unnavindsseilas. Og konsekvensene er dessverre ofte langt mer dramatiske enn om båten svingte opp i vindøyet.

 

Når båten går opp i vinden, sier vi at den loffer. Det at båten har en tendens til å loffe på kryss når den møter en vindrosse som er litt kraftig i forhold til antall kvadratmeter seil som føres, innebærer at båten er logirig. At seilene er trimmet slik at båten er litt logirig, er sikkerhetsmessig positivt.

[Krapyl]

Broaching så alle kan forstå.

[NOR_Gandsfjord]

Broach kan skje på alle halser. Det betyr at roret slipper, og båten runder opp i vindøyet. Det er alminnelig oppfatning på de ... mer enn 10 ihvertfall .. regattabåtene jeg har seilt aktivt med. På østlandet og vestlandet.

 

Eksempel på broach MED spinnaker:

Redigert 28.Mars.2006 av surprise (see edit history)

[Sjøtummel]

Hmm...

Jeg skjønner at det er mange seilere her som benytter begrepet broach med en helt ulik betydning enn hva man gjør andre steder i landet.

Broaching har flere betydninger. En båt, både motor og seil, kan broache pga bølger som treffer akter. Resultatet er at båten blir liggende på tvers av bølgene. Vinden (eller rettere sagt uheldig seilføring/-trim) kan få seilbåter kan broache både på kryss og lens, og resultatet er båten loffer eller faller av - som regel ukontrollert. Du behøver ikke spinnaker, gennaker eller code zero for å broache, men det pleier å hjelpe.

 

Jeg har fått et inntrykk av at mange seilere stort sett tenker på situasjoner hvor båten faller av når roret slipper når de bruker ordet broach, og det er nok en situasjonen som setter et støkk i mange. (Som bildene til surprise viser kan broaching hvor båten dreier opp mot vinden være dramatisk nok, særlig når man seiler regatta.)

Redigert 28.Mars.2006 av Sjøtummel (see edit history)

[baatsman]

Broach kan skje på alle halser. Det betyr at roret slipper, og båten runder opp i vindøyet. Det er alminnelig oppfatning på de ... mer enn 10 ihvertfall .. regattabåtene jeg har seilt aktivt med. På østlandet og vestlandet.]

 

Det er vel akkurat det samme som jeg har ment.

[Hulda]

Hulda var vitne til en gedigen broach under Færder'n for mange år siden. En seiler fikk broach og dro rett inn i fjellet på Oscarsborg så (plast)flisene føyk.

 

Nå vil jeg hevde at det ikke kun er båtens bredde som er betingelsen for disse ukontrollerte bevegelser, men også rorets dybde og plassering. Jeg seilte engang en Yamaha JOG, roret slapp vannet ved ubetydelig krenging. Båten kunne ikke under noen omstendighet betegnes som "havseiler", nesten "livsfarlig" i frisk bris til liten kuling.

 

Roret til Hulda sitter litt (for) lang forover og stikker i overkant av to meter. Hulda må nærmest kullseile før roret slipper. Man kan si at farten er ofret på sikkerhetens alter.

[Douro]

Broach kan skje på alle halser. Det betyr at roret slipper, og båten runder opp i vindøyet. Det er alminnelig oppfatning på de ... mer enn 10 ihvertfall .. regattabåtene jeg har seilt aktivt med. På østlandet og vestlandet.

 

Eksempel på broach MED spinnaker:

Flotte bilder av frisk unnavindssilas!

De mest spektakulære bildene av båter som broacher, så vi vel senest på VOR baneregattaen i Cape Town.

Igjen - jeg skjønner at begrepene brukes litt om en annen.

Kanskje det ikke har noe med landsdel å gjøre, men heller med i hvor stor grad man tilhører et miljø hvor det er kultur for å benytte god, gammel norsk terminologi - i motsetning til miljøer hvor man av ulike beveggrunner ser seg tjent med å ha en mer ukritisk holdning til å importere utenlandske begreper.

Før jeg selv lærte meg å bruke det engelske begrepet broach når roret slipper på en frisk lens, kalte vi dette for en "kineser".

 

Men det er jo tydelig at også de lærde i den angolsaksiske verden ikke er helt enige i begrepsdefinisjonene. I boka "The handbook of sailing" av Bob Bond, er broach definert som et unnavindsfenomen - noe som også framkommer i den engelske utgaven av wikipedia

[NOR_Gandsfjord]

Kineser bruker vi om en spesielt brutal broach - når masta prøver å peke mot Kina. Dvs at man har salingshorn (og kanskje også mastetoppen) i vannet.

Dette forekommer først og fremst under broach til le med preventer på storseil. Bommen peker da rett til værs etter at båten har 'vælva' og presser masta videre ned mot Kina.....

I en noe overrigget regattabåt blir man da liggende på siden, inntil preventeren (og lensetakler og checkstag og annet mikk-makk) har blitt løst ut sånn at storseilet igjen svinger fritt.

 

Broach til le er den klart skumleste første gang man opplever det. Den kommer ikke av seg selv - kun på heftig spinnakerkjøring - tilnærmet platt lens - masse power og angst i båten på forhånd

[Blanco]

Jeg har fått et inntrykk av at mange seilere stort sett tenker på situasjoner hvor båten faller av når roret slipper når de bruker ordet broach, og det er nok en situasjonen som setter et støkk i mange. (Som bildene til surprise viser kan broaching hvor båten dreier opp mot vinden være dramatisk nok, særlig når man seiler regatta.)

En broach der man faller av eller til le inntil roret slipper, kalles en Kina broach. Skjer når båten girer og spinnakeren overtrimmer. En vanlig broach er når båten skjærer til eller loffer til roret slipper. Har har hatt min kvote av begge. Det går som oftest bra så lenge man har litt klaring til omgivelsene.

[NOR_Gandsfjord]

Siden vi snakket litt om storseilstrim tidligere her, kan jeg jo ta med hvordan spinnakertrimmen foregikk på de tre bildene over her, mest fordi det stod så levende for meg da jeg så bildene igjen (det er undertegnede som trimmer spinnaker på båten nærmest kameraet, rød caps, gul og blå seilervest).

 

Idet de to båtene foran går på trynet gir det en nokså klar beskjed om at dramatiske ting er i anmarsj..

Spinnakertrimmeren (altså den som har spinnaker skjøtet) overtar da 'kommandoen', i og med at den personen først kjenner hvilke krefter som rår og hvordan forskjellige tiltak virker.

 

Gir først beskjed til han som timmer brasen at spinnakerbommen skal slippes (nesten) helt fram til forstaget. Dette gjør at spinnakeren gjemmer seg mer bak storseilet, og kreftene minker.

 

Dette har allerede skjedd på første bilde.

 

Gir beskjed til rormann at han må være klar til å falle av. Når man faller av skjer to ting: Spinnakeren kommer ytterligere i le av storseilet, og relativ vindhastighet over dekk avtar. Begge disse bidrar til mindre kraft i spinnakeren. Det er også en ide å ikke passere for nærme de to båtene som er ute av kontroll. Hvis vi mister kontrollen i det vi passerer dem kan det bli litt av en mølje. På det andre bilde har rormann falt av 10-15 grader.

 

På siste bilde ser vi at de to første tiltakene ikke helt gjorde susen - fortsatt for mye kraft i spinnakeren. Siste åtgjerd er da å slippe på spinnakerskjøtet til spinnakeren blafrer. Det kan den ikke gjøre så mange sekunder før den ryker, så det gjelder å slippe akkurat nok, så nappe litt inn igjen, slippe igjen hvis man fortsatt har for mye kraft, og 'lirke' båten gjennom vindrossa på den måten.

[Krapyl]

Kineser på engelsk. Chinese gybe.

[Barsk IV]

Strålende innlegg Surprise. Nyttig lesestoff for oss "halvtrente" med spinnaker.

 

At spinnakerseiling krever konsentrasjon fra trimmere og rormann er det vel ingen tvil om.

 

Hvis Surprise mangler båt i Færdern, er`n herved invitert med på Barsk II som spinnakertrimmer.

 

 

mvh

 

Barsk II

(som kun har seilt spinnaker noen få sesonger i Lærling 12 og Comfortina 32, med 20 års mellomrom! Førstnevntes deplasement er ca. 100 kg, sistnevntes 4900 kg!)

[Suzuki]

for å spore enda mer av, vi testet genakkeren min ( gammal omsydd spinnaker ) i høstes. Hadde problemer med at den "pendlet" endel. Synes kanskje den var satt rimelig lavt. bør den egentlig trekkes helt til topps, og heller ha mer plass under ?

Forøvrig er 10ms og genakker fra 1900- datid, på kanten. Så stingene i panelene fint, fra cockpiten. Var en periode HELT sikker på at hele dritten sku spjære i filler..

 

Suzuki

[NOR_Gandsfjord]

Hvis Surprise mangler båt i Færdern, er`n herved invitert med på Barsk II som spinnakertrimmer.

Takk for tilliten

Har ingen planer for Færder'n - mange år siden jeg var med. Har bodd i Stavanger siste 12 år.

Skal se jeg fikser en tur til Oslo rundt omkring 9. Juni - sender deg beskjed god tid på forhånd isåfall.

Har seilt regatta på en Comfortina 32 et par sesonger, og på Comfortina 35 i fler sesonger, så har litt styring på trimmen av disse.

[Barsk IV]

Skal se jeg fikser en tur til Oslo rundt omkring 9. Juni - sender deg beskjed god tid på forhånd isåfall.

Hadde vært topp det.

 

Det med Færder mannskap er egentlig en vanskelig nøtt.

Jeg har 20 års erfaring med turseiling, begynte først for 2 år siden med Færdern og litt onsdagsseilinger. Problemet er at vennene ikke har like mye interesse som en selv, sier at de skal være med masse onsdager for å trene osv., også dukker de kun sporadisk opp.

Jeg har faktisk litt ambisjoner om forbedring og legge litt innsats i det, uten særlig større investeringer enn de som allerede er utført for seiling med familien og en noen nesten nye seil hvert 2-3 år(slik at ingen seil blir mer enn 6-7 år/utseilt)

Den gjengen jeg har hatt nå har absolutt kun vært med for turens skyld, de gidder ikke mer etter Drøbaksundet for å si det sånn....Jeg har vært "heldig" å ha med en meget dreven jordomseiler, lært masse av ham, men han gir blaffen i hvilket nummer vi havner på. Også når han som "den store eksperten" setter seg ned i hytta for å drikke kaffe, så dabber de andre av også. I fjor var vi første båt som rundet Slemmestad, og 3. båt ved Filtvedt. Da henger det lite på greip å bli nr. 19 i mål.!!!

I år blir det utskiftning, kall det gjerne for et halvseriøst lag. Dvs. ingen pils før målgang, og at det går an å trimme seilene litt etter Drøbak også!! Målet er premie, dvs. innenfor 7-8 av ca. 35 i klassen.

 

mvh

 

Barsk II

[Krapyl]

Målet er premie, dvs. innenfor 7-8 av ca. 35 i klassen.

DET er skrevet opp.

[ulysses]

Barsk,

høres ut som om du sliter med det samme som de fleste andre.

 

Den som klarer å finne et motivert lag er flink/heldig. Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov til å være med å seile hollenderen to ganger med et godt motivert lag. Begge gangene vant vi klassen, og første gangen var vi beste båt på vår bane, uavhengig av lysklasse. Nå skal skipperen muligens selge båten, så kanskje jeg klarer å lure mannskap og skipper over til meg.

 

Da jeg seilte Express, prøvde vi å kjøre seriøst og uten noen form for åpning av pils før vi var i mål. Erfaringen er at åpning av pils underveis er en uting hvis man har ambisjoner. Da mister man fort "the fighting" spirit og slapper av litt for mye. For ikke å snakke om at det er direkte uansvarlig med beruset mannskap hvis man f.eks skal jibbe en spinnaker i litt sjø. :nono:

 

Pilsen smaker dessuten enda bedre når man kommer lykkelig og sliten i mål.

 

Det som kanskje er viktig for skipperen er å delegere en del trivselsoppgaver som å alltid ha varm kaffe på termos og nok snop, slik at de som sitter på rekka orker å holde ut hele veien.

 

Målet i år er å få båten seilklar til Færdern. Gleder meg allerede til å seile den lange banen med ny båt.

[bliss X]

Drikke pils under Færdern ????

 

Værste jeg har hørt. Skal man ha noen mulighet til å gjøre det bra må alle jobbe mer eller mindre hele tiden. Det er hverfall min erfaring. Tror ikke jeg hadde giddet å seile færdern for turens skyld.

 

[Suzuki]

hmm - kanskje jeg burde få meg en mannskapsplass ?

Jeg kan overhodet ikke seile, men er _veldig_ fin å ha på rekka...

 

Suzuki

[bliss X]

Har bare seilt Færdern to ganger. Første gangen som mannskap, men da brøt vi pga dårlig vind og demotivert mannskap, spesielt det siste. Jeg sto til rors og mannskappet halvsov rundt omkring i båten. Forsøkte flere ganger å motivere til innsats men dårlig reaksjon. Den ene etter den andre lirka seg forbi.

 

Etter flere timer med "halvsoving" starta jeg motoren, og dett var dett.

 

Andre gangen seilte jeg egen båt, og ble nr 2 i klassen, og nr 1 blandt HR312'erne.

 

Da jobba vi som besatt hele tiden, og mannskapet var enten på rekka eller ved vinsjene. Noe av det jeg tror vi tjente mye på var raske slag, og det krever full konsentrasjon, en del trening (rett mann på rett plass) og at alle vet hva de skal gjøre.

 

Da vi ble passert av den båten som jeg antok ville vinne av 312'erne konsentrerte vi oss kun om å komme forbi den båten. Det var det eneste som sto i hue på oss.