Vindstyrker

[Fred]

Jeg lurer på hvordan dere seiler, og om dere seiler i det hele tatt i noen ulike vindstyrker:

 

2-3 s/m

 

5 s/m

 

7-8 s/m

 

10 s/m

 

12 s/m

 

15 s/m

 

18 s/m

 

20-25 s/m

 

30 s/m

[Lars H.]

Kanskje enkelte kjenner seg igjen her?

 

 

Lars H.

[PanPan]

Jeg lurer på hvordan dere seiler, og om dere seiler i det hele tatt i noen ulike vindstyrker:

 

2-3 s/m

Hvis tiden ikke er begrensende, hvis været er varmt og godt - herlig å cruise med gennaker! Varmt, men vinden rundt båten svaler. Kanskje en minneverdig seilas!

5 s/m

 

7-8 s/m

Her er vi i vindregisteret hvor vi tar ut hva vinden kan gi. FIn kryss, uten for mye slit med vinsj etc. Det ideelle vindregisteret, spør du meg!

 

10 s/m

Her har vi flatet storseilet, og går for et forseil av størrelse "kryssfokk". Når kreves det mere muskler på vinsjene, og feil vi gjør straffer seg!

 

12 s/m

12 m/s (ja det heter meter pr. sek, ikke omvendt )

 

Nå bør nybegynnerne holde seg i skinnet! Vi kan fortsatt seile med kryssfokk, men vi tar ett rev i storseilet! Forfriskende seilas når du føler deg trygg på at alt er OK ombord!

 

15 s/m

15 m/s - stiv kuling! Ikke for nybegynnere og amatører! Ikke gå ut hvis du ikke må! Men det fungerer med kryssfokk og dobbeltrevet storseil!

 

18 s/m

De erfarne vet at dette oppsøker man ikke unødig. Nå er det tid for stormfokk og to rev i storseilet

 

20-25 s/m

 

30 s/m

Jeg har sittet til rors til havs i 29 m/s, surret til rors alene, mens resten av besetningen forsøkte å hvile under dekk.

 

Til havs er sjøen harmonisk. Men nå skal du vite i detalj konskvensen av hva du gjør og ikke gjør. Nå kan det være spørsmål om å komme velberget i havn. Dette krevet all din innsikt i hva som skjer hvergang du passerer en bølgetopp. En feil her, og riggen går overbord - eller du seiler båten ned.

 

Hvis du er alene og været blir røfft, kan du gå for motor og dobbeltrevet storseil opp til 20 m/s. Ved høyere vindhastigheter kan du miste balansen i båten. Men en skikkelig havseiler av årgang 1980 takler dette utmerket!

Redigert 22.Mai.2006 av PanPan (see edit history)

[Mulligan]

Tja. Hva skal en svare på slikt.

 

Regatta eller cruising?

 

Selv så gidder jeg ikke lenger å seile når det blåser 2-3 eller mindre. Så får en heller tåle gnålet om "j--- seilbåter som alltid går for motor".

Og jeg har seilt i både 15 og 20 m/s, selv om det siste ikke var tilsiktet. Er en utpå og det blåser opp, så kan man liksom ikke opphøre med å være der. Man seiler videre med to rev og stormfokk.

Svenske 80-tallsbåter tåler dette utmerket. Det er bare å være forsiktig og følge med.

Jeg legger ikke ut i hvis det er utsikter til 15. Trives best mellom 5 og 10.

Skikkelig uvær har jeg vært forskånet for.

[Sydvesten]

Jeg lurer på hvordan dere seiler, og om dere seiler i det hele tatt i noen ulike vindstyrker:

s/m

Hva er s/m ???? er det sekund pr. meter eller det meter pr. sekund det tenkes på, er det siste så skriv det da....... Skal vi engang for alle holde oss til riktige benevnelser.... det er ikke noen vindstyrke som angis som s/m i dag.....

 

Når vi snakker om vindstyke så angis den vanligvis som en hastighet og da skal være meter pr. sekund...... [m/s] eller knop..... Benyttes andre skalaer så henvises det til det...bla. Baufort o.l

 

Jeg har registert at seilere og spesielt de som er "ordentlige" seilere opperer med et begrep som de gjerne uttaler "sekundmeter".... når de snakker om vindstyrke blant annet.... Hva folk sier er en ting, men sett det i allefall ikke på trykk.....

 

s/m er en forkortelse jeg har vært borti blant de som ferdes utenfor A4 området innenfor sex.... kan det være det det snakkes om her mon tro..

Redigert 22.Mai.2006 av sydvesten (see edit history)

[Walter_S]

Ja, her er det begrepsforvirring ute og går. Benevnelsen (i tale) er sekundmeter, men forkortelsen er m/s - altså Meter per Sekund, som jo er det korrekte.

 

Ellers så er vindstyrke opptil 3 m/s ofte betegnet som "tantebris". Fra tidligere seilerdager må jeg inrømme at opptil 7 m/s er forholdsvis behagelig seiling, deretter minker kosen, proporsjonalt med økningen i m/s..........

 

Men, selv 7 m/s kan oppleves som mindre behagelig i f. eks. støm mot vind. Rent psykologisk har også været ellers (sol, skyet, overskyet, helt svarte og lave skyer) mye å si hvordan en gitt vindstyrke oppleves.

[Suzuki]

Men, selv 7 m/s kan oppleves som mindre behagelig i f. eks. støm mot vind. Rent psykologisk har også været ellers (sol, skyet, overskyet, helt svarte og lave skyer) mye å si hvordan en gitt vindstyrke oppleves.

 

 

 

Å jada. Når vi seilte båten min inn til Oslo seint i høst, var det periodevis friskt med vind. I Breiangen hadde vi vel en 10-11ms rett i rumpa. Vi kosa oss ihel, i t-shirt og frisk genakkerslør. De som kom i mot, på bankekryss ut fjorden, var påkledd i full mundur, med seildresser, lue, votter og det hele.

 

Lufttemperaturen var kjølig, men sola varmet en liten lunk. I tillegg var nok sjøen relativt kald.

 

 

 

Suzuki

[Boywonder]

Hva er s/m ???? er det sekund pr. meter eller det meter pr. sekund det tenkes på, er det siste så skriv det da....... Skal vi engang for alle holde oss til riktige benevnelser.... det er ikke noen vindstyrke som angis som s/m i dag.....

Hvis du vet det, hvorfor gidder du å spørre da? Tror nok også alle andre skjønte hva som ble ment her...

[Herman]

Hvis du vet det, hvorfor gidder du å spørre da?

Fordi hvis ingen sier ifra, så blir det stående som en korrekt betegnelse. Når en løgn blir fortalt mange nok ganger, ender den opp som en sannhet. Det kan også bli forvirring når man skal regne om til knop (jeg bruker alltid benevnelsen som kontroll når jeg regner om mellom forskjellige enheter)

 

Jeg skulle ønske at noen hadde gjort det samme, første gang ordet "manifoil" dukket opp. Skal vi si det høyt alle sammen: Det heter MANIFOLD, MANIFOLD, MANIFOLD! (jada, både på norsk og engelsk)

Redigert 22.Mai.2006 av Lars_Herman (see edit history)

[Suzuki]

Sjærp deia Herman !

 

;-))

 

Suzuki

[Herman]

Som sagt, hvis det gjentas mange nok ganger...

[Walter_S]

........Når en løgn blir fortalt mange nok ganger, ender den opp som en sannhet.

 

.... første gang ordet "manifoil" dukket opp. Skal vi si det høyt alle sammen: Det heter MANIFOLD, MANIFOLD, MANIFOLD!

Helt riktig - enig med du, Lars_Herman!

 

Samme med ordet: kløtsj - cløtsj - clutch - klutsj - kløtch - kløttsj - kluttsj (har sett mange varianter av den.......)

 

Har sett (internettside): "Nytt betjeningssystem for kløtsj i store lastebiler gir bedre kjøring, ..."

 

Ifg. Wikipeda: En clutch eller kobling er en mekanisk innretning som gjør at en roterende del kan frikobles fra en annen. ...

--------------------------------------------

 

En liten morsom digresjon - siden tema VINDSTYRKER er utdebattert:

 

Surfer mye på finn.no (drømmer meg bort....) og har lagt merke til at det er mange som har problemer med å stave navnet på dette suverene camping-toalettet som heter Porta Potti. Det gikk litt uhøytidlig sport i det og jeg begynte å samle på varianter fra finn.no's annonser. Resultatet er her:

 

Porta Potti-varianter:

 

Plotti-plotti

Pottiplotti

pottapotti

ports porti

P.porti

Prota potti

Putta potta

potti potti

pottidriter

 

Hvorav den siste varianten er den mest direkte og mest utilslørte.......

[SRA]

Dette var en fin diskusjon rundt båtliv som ble ødelagt av BP-kvelurering

Redigert 22.Mai.2006 av SRA (see edit history)

[Ronald]

...Samme med ordet: kløtsj - cløtsj - clutch - klutsj - kløtch - kløttsj - kluttsj (har sett mange varianter av den.......)

 

Har sett (internettside): "Nytt betjeningssystem for kløtsj i store lastebiler gir bedre kjøring, ..."

Litt usikker på hva Walter_S mener her. Mener du at internettsiden du referer til er på ville veier? Vel, i så fall har du kanskje gått glipp av at den skrivemåten for lengst er godkjent (og anbefalt?) av Norsk Språkråd....

 

Sitat fra Norsk Språkråd: "....At lånord blir tilpasset norsk skrivemåte når de er blitt vanlige i språket, er ikke nytt. Formene ansjos, buljong og føljetong ble for eksempel fastsatt i 1907. ... Teip kom i 1966, skuter i 1976 og ålreit i 1979. Og seinere har vi fått blant annet finisj, kløtsj, sjanger..."

 

Beklager at jeg henger meg på avsporingen, men klarte ikke å la være...

 

Ronald

Redigert 22.Mai.2006 av Ronald (see edit history)

[Suzuki]

Porta Potti-varianter:

 

 

 

Bæsj & carry.

 

 

 

Eller; Drit å dra, som vi sier der jeg kommer fra.

 

 

 

Suzuki

[Hulda]

Beklager at jeg henger meg på avsporingen, men klarte ikke å la være...

 

Ronald

Ikke Hulda heller. Kanskje noen kan fortelle meg hva den meget velkjente betegnelsen "PD" står for?

 

Språkrøret kan muligens være litt progressivt enkelte ganger. Skuter er for meg en dings som flyter på vannet med seil, ubestemt form flertall.

[Herman]

Dette var en fin diskusjon rundt båtliv som ble ødelagt av BP-kvelurering

Siden jeg delvis startet avsporingen skal jeg prøve å bringe tråden tilbake igjen. Håper ikke det er for sent

 

Hvilke vindstyrker jeg seiler i er helt avhengig av hva slags tur jeg er på. Hvis det blåser mindre enn styrke 2 (3,3 m/s) holder det hardt, men hvis solen skinner, og vi ikke har noe bestemt mål vi MÅ komme til kan jeg godt sige avgårde i 1 knop og ha det helt flott.

 

Min skala har et slags øvre skille et sted mellom 20 og 25 m/s, liten storm. Hvis det blåser mer enn dette er det for mitt vedkommende mer snakk om å redde skuta, enn å seile. Jeg ville nok ikke forlatt en trygg havn hvis det var meldt noe særlig mer enn sterk kuling (17,2 -20,7 m/s) Men som Walter_S sier er slikt helt avhengig av vindretning og forholdene forøvrig. 5 knops båtfart den ene eller andre veien kan jo gjøre store utslag i relativ vind. Bølger har også stor betydning. Det er stor forskjell på bølgene i Kattegat/sør i Nordsjøen og bølgene ved samme vindstyrke i Norskerenna.

Redigert 22.Mai.2006 av Lars_Herman (see edit history)

[Ronald]

Hulda,

 

PD = Personlig datamaskin. Mest omtalt som PC i våre dager.

 

Skuter flyter på vannet. Men er også et kjøretøy på to hjul med beskyttende skjermbrett

Redigert 22.Mai.2006 av Ronald (see edit history)

[Hulda]

Hulda,

 

PD = Personlig datamaskin. Mest omtalt som PC i våre dager.

 

Skuter flyter på vannet. Men er også et kjøretøy på to hjul med beskyttende skjermbrett

Hahhh du fiksan, trodde ingen ville ta den. Husket den fra den tiden jeg hjalp min yngste sønn med data. Kan ikke huske hva de hadde for ord på hard disk. Jeg måtte etter hvert gi opp bruken av den boken, det ble for mange norske fremmedord til at jeg greide sammenhengen hele veien. Vi tok dataopplæringen etter naturmetoden. Han ble ingeniør innen faget etter hvert, uten bruk av PD.

 

Men Språkrøret ville ha PD. Det var trolig en fornorsking som ikke var så norsk allikevel.

 

Men det nærmeste vi kommer vannet i denne strengen er skuter.

[Ronald]

Harddisk blir (ble) også omtalt som masselager platelager. I alle fall på 70- og 80-tallet. Kanskje det var ordet du lette etter?

R.

Rettelse 15:31: Husket feil. Masselager er en generell betegnelse som også omhandlet f.eks. tape/teip i tillegg til platelager m.m.. Platelager er altså korrekt norsk betegnelse på harddisk.

Redigert 22.Mai.2006 av Ronald (see edit history)

[Jonette]

Hard Disk også omtalt som platelager i dataens barndom.

[Hallaron]

Ikke Hulda heller. Kanskje noen kan fortelle meg hva den meget velkjente betegnelsen "PD" står for?

 

Språkrøret kan muligens være litt progressivt enkelte ganger. Skuter er for meg en dings som flyter på vannet med seil, ubestemt form flertall.

hmm for meg er forkortelselsen PD avstanden mellom øynene på folk, pupille distanse (gjerne et sted mellom 58 og 68 mm) . Men det er jo litt sært da.... Snakk om avsporing

Redigert 22.Mai.2006 av hallaron (see edit history)

[turøyman]

Det er no ikkje rettskriving som er det viktigste her inne vell.Trudde det var eit forum for å få hjelp til ting man lurte på.Eller er det heilt feil????????

Redigert 22.Mai.2006 av turøyman (see edit history)

[Mulligan]

Kunne ha blitt en fin diskusjon dette her.

Om hva båten, og en selv, tåler. Og annet.

 

Det ser ut til at det går en grense ved 20 m/s mellom det å seile og det å berge båten.

Første gang jeg klarte å rote meg opp i slikt, var med en 26' båt. Med 3'er på kroker og alene i båten.

Ikke skulle jeg langt heller. Kun krysse Ytre Oslofjord. Midtveis blåste det skikkelig opp. Voldsomme bevegelser i båten, og ikke en sjanse for å komme seg på dekk for å berge genoaen. Ifølge ferga, varierte det mellom 17 og 20.

Hver gang seilene "beit", ble jeg blåst paddeflat.

Jeg lærte litt av den turen der.

[Fred]

nå var det jo sydvesten som dro inn sex her da.. kanskje det er lenge siden sist.. Jeg skal ta det til følge.. jeg skrev først sekundmeter, men et eller annet skjedde i hodet eller i fingrene når det skulle forkortes her ser jeg.

 

Mange interessante opplevelser og litt forskjellige erfaringer ute å går når det gjelder vindstyrker og hvordan man seiler her ser jeg.. Jeg mente både regatta og tur egentlig..

 

Skal vi oppsummere slik? På regatta tenker vi m/s og på tur går det mest i s/m ?