Ballast i en Sjømann 22, hva er riktig?

[ErlendB]

Kjøpte en Sjømann 22 i våres, pen og grei, der det ikke er spart på plasten. Meget godt støpt.

Problemet ligger i at båten krenger mye når vi er ute på "seilas", og det er ikke alltid like morsomt å møte en annen båt som kommer med hekkbølger på en meter. Da må en følge med å krysse bølgene for å ikke få ødelagt alt som ligger i båten.

Jeg har sett litt rundt, og det ser ut som det kun ligger skiferplater pakket inn i plastposer ytterst til babord og styrbord midtskips. For meg så virker dette helt malplassert, og jeg ønsker mye mer stabilitet i båten, og ønsker da å ta ut skiferen, og legge bly i kjølen. Er det noen som vet hvor mye som kan legges i kjølen, eller andre gode tips til denne båttypen? Noen som har en Sjømann 22 og vet hvordan de har løst problemet?

Det er nok skifer til at jeg kan legge en liten koselig stentrapp hjemme...

 

Kjempetakknemmelig for alle svar!!!

 

PS. Dere "gutta" med svææære båtær som lager digre hekkbølger, kan dere være så snill å legge om kursen bare litt når vi med små båter i 5 knops fart er der også? Kan jo nettopp være en slik liten båt som redder deg når du har rast inn på et skjær i fjorden...

Redigert 3.Juli.2006 av Russell (see edit history)

[Luke]

Jeg har hatt en sånn båt. Tidligere eier og båtbygger påsto at det var 700 kg ballast i den. Hans teori var å få vekten lengst ut til sidene. Her var det plassert blybarrer på hver side av motoren ut mot skrogsiden. I hvert fall var båten tung. Kranen i båthavnen viste 2,2 tonn, og båten lå opptil en bordlengde dypere i sjøen enn tilsvarende båter. Men rullet gjorde den...mindre enn andre. Nei, det vet jeg dessverre ikke. Men jeg skal love deg at den fikk juling en gang ved Svenner Fyr og klarte seg meget bra.

[Hank]

Hei,

 

har sendt deg en email med et par sider fra Albin 25 håndboken som omtaler samme emne. Håper noe av det kan være nyttig også for Sjømann 22.

[ErlendB]

Etter det jeg kan forstå, så må det jo være bedre å legge ballasten i kjølen på denne båttypen, istedenfor på sidene? Med ballast på sidene blir kanskje bevegelsene noe tregere, men vektene på hver side nøytraliserer hverandre, eller tar jeg helt feil? Noen som vet hvor det går an å få tak i 500 kg. med blybarrer?

[Dalton]

Etter det jeg kan forstå, så må det jo være bedre å legge ballasten i kjølen på denne båttypen, istedenfor på sidene? Med ballast på sidene blir kanskje bevegelsene noe tregere, men vektene på hver side nøytraliserer hverandre, eller tar jeg helt feil? Noen som vet hvor det går an å få tak i 500 kg. med blybarrer?

Sjekk med noen bilopphuggerier. Volvo 245 varebil har mye bly i fronten i form av plater.

[ivar]

Ballast nede i kjølen vil gjøre båten "stivere" dvs mer motstandsdyktig mot krenging når den ligger stille. Men vil også gjøre at den ruller mer under fart og hvis man f.eks får bølgene inn fra siden.

Ballasten ute i sidene er sikkert lagt slik i et forsøk på å dempe rullingen.

[bare lek(k)er]

Dette emnet er diskutert tidligere. (Men fant ikke tråden i farten) De lokale dekk gutta, har bly fra avbalansering av hjul. Var med en gang å støpte blyballast til en 40 fot Risør skøyte, vi brukte gassbrennere og støpte store mengder bly, og helte i former vi hadde laget. Da fikk vi tilpasset blybarrene slik at de passet nøyaktig. Vi lagde tilog med "ører" slik at de kunne boltes fast!

[index]

Har også sett en oppskrift på bruk av disse balanseringsloddene, støpt inn i en blanding av epoxy og sand direkte på en tykk plastfolie nede i kjølen. Med noen midlertidige forskalingsvegger på sidene kan du få blokkene i den størrelsen du ønsker, slik at de lar seg ta ut igjen.

 

Eventuelt så kan jo også blokkene støpes av betong, etter samme framgangsmåte.

[ErlendB]

Ballast nede i kjølen vil gjøre båten "stivere" dvs mer motstandsdyktig mot krenging når den ligger stille. Men vil også gjøre at den ruller mer under fart og hvis man f.eks får bølgene inn fra siden.

Ballasten ute i sidene er sikkert lagt slik i et forsøk på å dempe rullingen.

Jeg skal ta ut alt av innredning til høsten, og sjekke svinet. Jeg har en liten mistanke om at det befinner seg lite vekt i kjølen, men at det kun er skifer-platene som er ballasten. Det er en Sjømann 22 på samme kaia som jeg ligger på, skal se om jeg får tak i eieren av den for å se om hvilke erfaringer som han/hun har, og hvordan det er lagt ballast der.

Jeg trodde at jo mer ballast man hadde i kjølen, jo "stivere" er båten i vannet, ikke at den rullet mer???

[ivar]

Jeg trodde at jo mer ballast man hadde i kjølen, jo "stivere" er båten i vannet, ikke at den rullet mer???

Ja man skulle tro det var slik som du sier, kan ikke forklare hvorfor, men mulig det blir en pendeleffekt med ballasten montert nede i kjølen.

Noen andre som kan forklare dette?

[Walter_S]

Jeg skal ta ut alt av innredning til høsten, og sjekke svinet.....

Behøver du å ta ut innredningen for å se ned i kjølsvinet?

Regner med at det er helt tomt der nede, i allefall fra motoren og akterover - i motsatt fall vil du ha problemer med lensepumpen............?

Hadde selv en Sjømann_22 for 3 år siden. Den hadde kun ballast i hulrommene på begge sider av motoren, opp til vannlinjen (kanskje litt over....?).

 

Det med ballast er vrient. Allerhelst skulle man ha formstøpte "greier" av noe slag. Samtidig bør man jo ha det "rent" nedi kjølen, p.g.a. lensing, rengjøring, mistete mutter og skruer, o.s.v.

[Snoopy]

He-he... Ballast i Sjømann, ja!

Vi starta med en båt kjøpt med 200 kg i. Det var jernmalm av noe slag, i glassfiberposer, lå i stuerom i cabin.

 

Men vi var ikke fornøyd med stabiliteten i båten, hørte mye rundt, og endte med nærmere 5oo kg ballast.

Noe gamle avbalanseringslodd, pakket i gummislanger, og noe våt sand, pakketi gamle bilslanger.

La ballasten mest mulig utover til sidene av båten, i hele båtens lengde, men mest på midten.

 

Fungerte fint; båten vår var den "roligste" Sjømann jeg har sett til dags dato.

Ellers en flott båt; men familien vår vokste fra den, plassen ble aaaalt for liten.

[Galilee]

Ballast lengre ut til sidene gir båten høyere treghetsmoment i rotasjon langs lengdeaksen og vil derfor forhindre rulling frem og tilbake.

 

For å forhindre rulling, eller 'pendelvirkning' er det ønskelig å ha mest mulig vekt lengst bort fra aksen som båten roterer om når den ruller. For de fleste skrog er lengste avstand ut til sidene og ikke ned i kjølen.

 

Vekt i kjølen vil til en viss grad også øke treghetsmomentet men også gjøre at båten retter seg fortere når den krenger. Dette kan ofte oppfattes som ubehagelig når det blir litt sjø.

[Odd Thomas]

Vår familie er i besittelse av en 81 modell sjømann 22. denne brukte jeg selv i ferier frem til for 3 år siden.

Jeg har hatt regien i denne båten siden jeg var 16 år (faktsik 16 år siden også) og fikk lov av mamsen å reise på helgeturer aleine.

Nok om det.

I min iver etter å optimalisere denne båten, har jeg prøvd meg mye frem med ballast. Plassering av denne avhenger også av hva slags utstyr som er om bord og hvor eventuelt andre tanker etc. er plassert.

Vår båt har 30 liter diesel akter 10hk dieselmotor der motoren skal sitte, hjemmelagde trimflaps på ror.

Sjømann 22 er en båt som skal/må/vil rulle uansett. Det er bare slik det er. Men du kan få den til å gå penere i vannet.

Jeg benyttet 10 kg sekker med stål muttere. Så tømte jeg båten for alt ombord. ikke engang anker og tauvverk og så mye som en kulepenn var ombord. båten fikk full tank, og hjelpemann på brygga.

Så tok jeg en bråvetur i tom båt. båten steielt mye, så jeg la inn ballast fremst i kjølen først. etter dette fylte jeg på bakover etter hver prøvetur, og avsluttet på sidene av motor under styreplassen.

Etter dette var 130 kg fordelt, og båten kjentes bra ut på vannet og vissuelt så det bra ut fra land ( i følge hjelpen)

Vår sjøman går etter dette flatt i vannet og krenger ikke mer enn den må. Det har etter dette aldri vært ubehaglig krenging ombord.

båten veier mellom 15 og 1900 kg i krana, så vidt jeg husker.